FREMDRIFT- OG RESSURSPLANLEGGING

Presentasjon om: "FREMDRIFT- OG RESSURSPLANLEGGING"— Utskrift av presentasjonen:

1 FREMDRIFT- OG RESSURSPLANLEGGING

2 MILEPELER Delresultat eller en tilstand i prosjektet
Igangsettingstillatelse/byggetillatelse Grunnarbeider ferdig Fundamenter ferdig Lukket bygg Innredning ferdig Overlevert byggverk Milepælsplan Prosjektet kan brytes ned på milepæler i en milepælsplan. Denne kjennetegnes av å være en samling av måldatoer og unntaksvis også av noen aktiviteter. Aktivitetene er da gjerne av helt overordnet betydning og/eller eksterne faktorer (faseinndelinger, administrative prosesser, etc).

3 AKTIVITETER - DELAKTIVITETER
Bringer oss fra milepel til milepel Grove hovedposter – HOVEDAKTIVITERER Aktiviteter Delaktiviteter Tre hovedproblemer i aktivitetsdefinering Finne/beskrive alt arbeidet som vil være nødvendig for å komme til målet Dele opp arbeidet på en god måte Velge en passe detaljeringsgrad

4 KOMPLETT LISTE OVER AKTIVITEER
Hjelpemidler Anbudet/kalkylen Bygningsdelstabell NS 3420 Erfaringsdata NS 3451 (3. utgave) Bygningsdelstabell Standarden fastlegger inndeling i bygnings- og installasjonsdeler for systematisering, klassifisering, koding m.m. av informasjon som omfatter de fysiske delene av bygningen og de tilhørende utvendige anlegg.

5 PROSJEKTNEDBRYTINGSSTRUKTUR PNS-WBS
Prosjektets ”Hovedplan” viser hovedaktiviteter og milepæler (5 – 20) og inngår ofte som en juridisk forpliktende plan i kontrakten mellom prosjekteier og hovedleverandør. Kontraktspakker, entrepriser og lignende. Første skritt i prosjektplanlegging er etablering av en prosjektstruktur. Dette er en metode som skal bidra til å beskrive prosjektets innhold. Man starter med lite informasjon og bryter prosjektet ned i målbare enheter etter hvert som informasjon fremskaffes i planleggingsprosessen. Prosjektstrukturen er også et nyttig virkemiddel til å avgrense innholdet, noe som i mange prosjekter er en stor utfordring. Arbeidspakker, aktiviteter og lignende.

6 EKSEMPEL

7 Hva skal en fremdriftsplan inneholde?
Hvem skal gjøre hva, hvor, når og i hvilken rekkefølge Avhengigheter mellom ulike aktiviteter Koordinering av egne lag, underentreprenører og adm. sideentreprenører Behovet for arbeidskraft, maskiner og utstyr gjennom hele bygge- og anleggsperioden Tidspunkt for materialbestillinger

8 Hva skal fremdriftsplanen brukes til?
Fornuftig disponering av ressurser Oversikt over fremdrift Hjelp til materialbestillinger og leveringsdatoer Som dokumentasjon av beslutninger Som informasjon Fremdriftsfront Oppsetting av budsjetter

9 GANTT SKJEMA Representerer en fri planleggingsform
Gir god visuell inntrykk av planens innhold, utstrekning og aktivitetenes beliggenhet i forhold til hverandre Velegnet til bruk i gruppediskusjoner om planer Godt presentasjonsverktøy Enkelt i bruk, lett å oppfatte

10

11 Vi har fått jobben – sett i gang
Produksjonskalkyle - budsjett Pris Timeverk Tilrigging  40.000 100 Etasjeskillere 55.000  60 Opprydding  15.000 30 Nedrigging 40.000  Innvendinge vegger inkl. isolasjon 75 Grunnarbeider 50.000  80 Fundamenter 45.000  50 Bad 40 Kjøkken Råbygg   125 Tak   Utv Vegger 60.000  65 Vinduer 65.000  UE-EL-RØR Drift (Anleggsleder, regnes ikke inn i bemanning) 20.000  Dører 30.000 25 Listverk 20.000 Totale kalkulerte timeverk   1.030

12 Lag fremdriftsplan

13 Forslag

14 Ressursplanlegging Ressurs er innsatsfaktor for å gjennomføre en aktivitet Ressursplanlegging = Riktig ressurs til riktig tid Kontinuerlig prosess Begrenses av: Tekniske eller logiske begrensinger Ressursbegrensinger Fysiske begrensninger Ressursplanlegging Ressurser er innsatsfaktorer som brukes for å gjennomføre en aktivitet og som kan være mennesker, materiell, maskiner o.l., og som er begrenset i mengde planlegging for optimal bruk. Ressursplanlegging har til formål å ha de riktige ressursene tilgjengelig til riktig tid. Mangler man ressurser, har dårlig eller feil type, kan konsekvensene fort bli kostbare forsinkelser i prosjektet. Ressursplanlegging er en kontinuerlig prosess som inngår i alle faser i prosjektets levetid. Ressurstilgangen begrenses av: • Tekniske eller logiske begrensninger omfatter den rekkefølgen aktivitetene må gjennomføres i • Ressursbegrensninger dreier seg om knapphet på selve innsatsfaktorene • Fysiske begrensninger kan være aktiviteter som egentlig kunne vært gjennomført parallelt, men på grunn av begrensninger i areal, kontraktsbetingelser eller miljømessige restriksjoner ol, må disse utføres etter hverandre.

15 Belastningsdiagram/ressursprofil
Hvis et prosjekt har tilstrekkelig ressurser, men behovet er varierende gjennom prosjektet, kan det være fornuftig å foreta en ressursutjevning. Dette gjøres ved å forskyve ikke-kritiske aktiviteter i tid innenfor tilgjengelig flyt. Ressursutjevning reduserer prosjektets flyt og gjør det mindre fleksibelt, men normalt mer kostnadsoptimalt. Ressursutjevning kan resultere i flere kritiske aktiviteter, noe som gjør det risikofylt inntil man har fått en tilnærmet optimal ressursprofil.

16 FREMDRIFTSPLAN m/RESSURSPLAN

17 Innkjøpsplan

18 SIKKER-JOBB-ANALYSE (SJA)

19 Trimmet bygging Bedre styring Mindre avbrudd Færre misforståelser

20 Aktiviteter på 4 nivå Hovedtidsplan Prosessplan Periodeplaner
Ukeplaner Hovedtidsplan Prosessplan Periodeplaner Ukeplaner Hovedtidsplan Dette er totalentreprenørens avtale med byggeherren, og er en del av kontrakten. Hovedplanen skal ikke være detaljert. Den skal kun angi tidsrom for hovedaktiviteter og hoved-milepæler Prosessplan Prosessplanen angir byggeprosessen med hensyn til rekkefølge og tidsforbruk innen de rammer som er gitt av hovedtidsplanen. Prosessplanen utarbeides i samråd mellom de enkelte entreprenører som skal delta i prosjektet. Prosessplanen utarbeides før man starter utførelsesfasen. Den utarbeides fasedelt, men skal samtidig vise hovedforløpet av hele byggeprosessen fram til overlevering. Hovedhensikten er å vise en god fordeling av den totale tid man har til rådighet. Hovedfokus er god koordinering mellom fag. Periodeplaner Periodeplaner har til formål å styre logistikken. Dvs, sørge for at operasjoner kan utføres når de skal utføres. For å få dette til, bryter man ned prosessplanen i konkrete, definerte og håndterlige oppgaver. Periodeplanene er entreprenørenes felles verktøy for å sikre rasjonelle aktiviteter innen rammen av prosess- og hovedplan. Periodeplanene er rullerende planer. Hver uke ser man 4-6 uker fram i tid. Det sjekkes om de aktiviteter som skal utførers om 4-6 uker kan utføres rasjonelt og sikkert. Evt., hva skal til for at dette skjer? Dette betyr at status på tegningsleveranser sjekkes, innkjøpsplan og –status sjekkes. Ressurser i form av mannskap og utstyr reserveres eller skaffes. Periodeplanene gjennomgås og justeres i byggemøter eller evt. i egne produksjonsmøter. Her finner man status, finner årsaker til forsinkelser og bestemmer nødvendige tiltak for å ta inn forsinkelser. Periodeplaner er meget viktige, og erfaring viser at det er på dette nivået det ofte svikter når en byggesak ikke fungerer som den skal. Å overholde de avtaler som gjøres på dette nivå er helt avgjørende for en rasjonell og god byggeprosess. Ukeplaner Ukeplanen skal sikre at alle fag har forutsetninger for rasjonell produksjon, og er det egentlige verktøyet for styring av produksjonen. I trimmet byggeri lages ukeplaner av lagbasene i fellesskap. Prosjektet er delt inn i hensiktsmessige ansvarsområder, f. eks. en etasje. Basene for dette ansvarsområdet utarbeider en plan for en uke i gangen for sitt ansvarsområde. Samtidig skal de også se inn i uken deretter for å signalisere hva som må til for rasjonell produksjon. Vi snakker om 7 forutsetninger som skal være oppfylt for at arbeidene kan starte: - Forutgående arbeider skal være avsluttet - Det må være plass til å utføre arbeidet - Tegninger og annen informasjon skal foreligge - Det må være mannskap til å utføre arbeidet - Materialer skal være levert på plassen - Materiellet skal være på plass og i orden - Andre yter forhold skal være i orden Er disse forutsetninger ikke på plass, skal basen varsle sine anleggsledere eller formenn. Aktivitetene skal ikke starte dersom forutsetningene ikke er oppfylt. Før basene går i ukeplanmøte, skal de lage seg en liste over hva de skal utføre neste uke.

21 Procesplanen Først udarbejdes procesplanen med udgangspunkt i et grundigt kendskab til projektmaterialet. Fagene på byggesagen aftaler indbyrdes, hvilke aktiviteter, der skal gennemføres og i hvilken rækkefølge. Der sættes tider på aktiviteterne og periodeplanen er derefter udgangspunktet for den tidsplan, der arbejdes efter.

22

23 Periodeplanen Periodeplanen er en "rullende" arbejdsplan, der indeholder de aktiviteter, der ligger inden for de næste 6 uger. På byggeprojektet gennemgår håndværkerne og byggeledelsen de kommende aktiviteter og sørger for at fjerne forhindringer. Aktiviteterne analyseres i forhold til de 7 strømme. Når alle strømme er opfyldt, er aktiviteten "sund" og kan gennemføres uden problemer. Denne klargøring af arbejdsoperationerne gør, at byggearbejdet flyder gnid-ningsløst på pladsen. Ugeplanen Ugeplanen udarbejdes på et ugentligt møde med en formand fra hvert håndværker-sjak. På mødet koordinerer og aftaler sjak-kene, hvad de hver især skal lave i den efterfølgende uge. Med så kort tidshorisont kan aktiviteterne planlægges, så der er stor chance for at de kan gennemføres uden problemer. Det er kun "sunde" aktiviteter fra periodeplanen, der kan overføres til ugeplanen. Håndværkerne binder sig over for hinanden til ugeplanen og disse aftaler øger planens pålidelighed.