Program undervisning N

Presentasjon om: "Program undervisning N"— Utskrift av presentasjonen:

1 Program undervisning N2 28.04.10
09.00 Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team Lunsj Fakta om PEDI,GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål for trening og stimulering (for fagfolk) Anvendelse av testresultater i revidering av mål/nye mål (veksling mellom arbeid TS- team og dialog i plenum) 15.00 Oppsummering av dagen 15.30 Avslutning gruppe N

2 Program intensivert habilitering
gruppe N

3 Mål, tiltak og evaluering
Målrettethet og fokusering skal gjennomsyre hele programtilbudet. Få kunnskap om og praktisk klinisk erfaring i målformulering, finne frem til tiltak og evaluering bla av treningseffekten, benytte hjelpeverktøy Metoden / systematikken kan også benyttes for å konkretisere planene for barn som allerede har fått utarbeidet IP (Individuell Plan) og IOP (Individuell Opplæringsplan). gruppe N

4 Mål med et kortsiktig tidsperspektiv
Tema for samlingen Mål med et kortsiktig tidsperspektiv gruppe N

5 CP og motorikk gruppe N

6 gruppe N

7 Oppbygning, gruppe N

8 Hjernen utvikles ved bruk – nevroplastisitet
Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å nydanne og trekke tilbake kontakter mellom hjernecellene avtar etter hvert som barnet blir større. gruppe N

9 Funksjonelle ferdigheter Forebygge feilstillinger
Hovedmål Bevegelsesglede Funksjonelle ferdigheter Forebygge feilstillinger gruppe N

10 Hva ser vi hos barnet? (Kroppsfunksjoner)
Endringer i muskeltonus Muskulaturen får for mye eller for lite impulser For høy muskeltonus ”hypertoni” For lav musketonus ” hypotoni” Muskeltonus kan endre seg over tid Barnet kan være hypoton i tidlig spedbarnsalder og tiltakende spastisk med økende alder gruppe N

11 Hva ser vi hos barnet (Kroppsstrukturer)
Endringer i leddenes bevegelighet Kroppen formes av bruk De anatomiske muligheter i kapsler og sener som ikke brukes blir borte Muskler som ikke brukes i sin fulle lengde blir forkortet Knokler formes av den belastning de utsettes for gjennom tyndekraften, drag fra muskler, sener og omliggende vev. Ulik muskelstyrke i de muskelgrupper som beveger leddet Kontrakturer=feilstillinger som ikke lar seg korrigere gruppe N

12 Hva ser vi hos barnet? (kroppsfunksjoner)
Redusert muskelstyrke Musklene klarer ikke å generere nok kraft fordi impulsene som får muskelen til å trekke seg sammen ikke er optimale Barnet har vansker med å koordinere bevegelsene. De riktige musklene får ikke ”beskjed til riktig tid” gruppe N

13 Hva ser vi hos barnet? (aktiviteter)
Forsinket eller en annen type motorisk utvikling Mindre variasjon i motoriske aktivitet Bruker lengre tid på å sette i gang og gjennomføre en aktivitet gruppe N

14 Hva er det viktig å passe på!!
bevegeligheten i leddene for å opprettholde symmetrien i kroppen. styrke men ikke overbelaste svak muskulatur. legge til rette for så mye variasjon i motorisk aktivitet som mulig gruppe N

15 Hva er det viktig å passe på
Barn med CP eller CP-liknende diagnose bruker mer energi enn andre barn på å bevege seg. Det er derfor viktig å legge inn rom for hvile og avspenning(rolig aktivitet) som en naturlig del av hverdagen. Forebygge ”terapi trøtthet” gruppe N

16 Munnmotorikk gruppe N

17 Hvilke muskler er involvert i talen
gruppe N

18 Holdning, nakken og tungebenet
Ha med om sittestilling og hode/nakke kontroll. Samt hake i stabilt leie. gruppe N

19 Pust gruppe N

20 Tydelig tale – generelle prinsipper
Stabilitet og balanse, bol og nakke Presise bevegelser Økt tempo Repetisjoner Lekpregede aktiviteter Øvelser for lepper Øvelser for tunge Pusteøvelser Språklydøvelser Viktig: Alt må foregå i leksform. Begynne tidlig: barnet har enda ikke oppfattet at det snakker annerledes/er noe det ikke får til – lettere å få til å gjøre øvelsene. Ang. språklydøvelser: På ark er nevnt artikulasjonstrening. Noen barn har dette (mange med CP), men andre har fonologiske vansker dvs. de hører ikke at de sier feil (tror de sier riktig). Norsk Fonemtest samt språklydskartlegging kan være til hjelp for å finne ut om barnet har fonologiske- eller artikulasjonsvansker. Ved fonologiske vansker jobbes ofte med en annen metode enn overnevnte (lyttetrening?). Hyppig trening med munnmotorikk og språklyder er viktig. ”En gang i uka” –trening anbefales ikke. Best fremgang fås ved å trene jevnlig i løpet av uken. Man kan også trene hyppig en periode for å nå et bestemt mål og når målet er nådd kan man ta en pause for å trene noe annet, men komme tilbake til det hvis det var mer å jobbe med munnmotorikk eller språklyder. gruppe N

21 Egenledelsespåfyll Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering) Organisering Initiering Fleksibilitet Selv-monitorering Inhibisjon Arbeidshukommelse Planlegging Barnets utvikling ift egenledelse er svært påvirkbart av omgivelsene. Dette krever at vi er bevisst hva vi gjør, hvordan vi tilrettelegger og hjelper. HVORDAN HJELPE BARNET TIL UTVIKLING/LÆRING IFT EGENLEDELSE (og alle andre områder) Våre 4 læringsprinsipper fra 1. samling: Tilrettelagt nivå Tilrettelagte omgivelser Tilrettelagt hjelp Repetisjon Vi snakker nå om de 3 første Teori: Vicki Anderson (2001), Peter Anderson (2002), Ylvisaker/Feeney (2002) gruppe N

22 Tilpasset nivå – tilpasset hjelp
ZPD: nærmeste utviklingssone (Vygotsky) Tilpasset nivå – tilpasset hjelp Hva er av interesse? Hvor er barnet ift utvikling? Hva klarer barnet alene (ev. med noe hjelp som kompenserer for CP)? Hva klarer barnet med litt hjelp? ZPD = Zone of Proximal Development. Vygotsky. ”The distance between what a child can do with assistance and what the child can accomplish without assistance.” = Avstanden mellom hva barnet kan gjøre med assistanse/hjelp og hva barnet kan gjøre uten assistanse/hjelp. During the learning process, a child begins by basically copying an adult’s example; the child is initially unable to achieve a given task without assistance. However the child is, at that time, capable of achieving more complex tasks with adult assistance. The difference between these two accomplishments is called the Zone of Proximal Development. A child’s ZPD is constantly changing as he or she masters increasingly challenging tasks with time. In education, consideration of the concept of ZPD is useful because it reminds teachers of how children can be stretched to reach higher level learning goals with adult guidance and support. Tilpasset nivå: refererer til både hva barnet kan klare og hva barnet er interessert i å klare. For å få maksimal læring: barnet må også være interessert. Leksform. Barnet må være aktivt. Å få en forståelse av relasjonen mellom å lære og å utvikle seg. Relasjonen mellom å lære og å utvikle seg

23 Tilpasset hjelp – bruk av stillas
”Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein” D. Leong, 17 jan. 2008 Handler om å gi akkurat nok hjelp Være ”den gode hjelper” Kontrollspørsmål: ”Ga jeg for mye hjelp? Ga jeg for lite hjelp?” Barnet skal ikke oppleve mer enn 2-3 ganger uten suksess. Hvis barnet ikke klarer oppgaven etter 2 forsøk, må oppgaven endres. Tilpasset hjelp Tilrettelagte omgivelser Wood, Bruner, Ross (1976, 1983) gruppe N

24 Samarbeidsklima i TS-teamet
Er teammedlemmene støttende overfor hverandre? Gis det rom for både ros og ris? Er det lov å være uenig? Er det lov å si at dette får jeg ikke til? gruppe N

25 GAS Goal Attainment Scaling
Et verktøy for å gradere måloppnåelse gruppe N

26 GAS er en individualisert måle metode
Kan brukes på alle typer målsettinger Motoriske mål for barnet Kommunikasjon Sosial fungeringering etc gruppe N

27 Hvordan ser en GAS skala ut?
-2 Baseline: Hva har vi sett at barnet gjør nå? -1 Mindre enn forventet resultat 0 Kortsiktig mål: Forventet resultat +1 Mer enn forventet resultat +2 Mye mer enn forventet resultat gruppe N

28 Viktige momenter å være obs på
Like stor avstand mellom hvert nivå Tydelige elementer i hvert nivå Endre en faktor av gangen mellom hvert nivå. gruppe N

29 GMFM Målgruppe/validering
Testen er basert på normal motorisk utvikling men, Testleddene er valgt ut for å være sensitive for å fange opp motorisk endring hos barn med CP Validert for CP(uten og med ortoser/ganghelpemidler) og Down syndrom gruppe N

30 OPPBYGNING AV GMFM TESTEN
Dimensjoner Lying and rolling Sitting Crawling and kneeling Standing Walking runding and Jumping Totalt gruppe N

31 ADMINISTRERING AV TESTEN
Utgangstilling er beskrevet Oppgaven kan utføres spontant, etter imitasjon, i lek, barnet kan ledes Ikke nødvendig med bestemt rekkefølge av testledd Tre forsøk inklusive den spontane gruppe N

32 1 = initiates(<10% av oppgaven) 2 = partially completes(10-100%)
SKÅRING AV ITEMS Gradert skala 0 = does not initiate 1 = initiates(<10% av oppgaven) 2 = partially completes(10-100%) 3 = completes(100%) gruppe N

33 UTREGNING TOTAL SKÅRE 88-66
GMFM-88 totalskår regnes om til prosent(kan gjøres manuelt) GMFM-66 transformert skår(må bruke GMAE; Grossmotor ability estimator) gruppe N

34 Sammenheng GMFM og GMFCS(Gross Motor Function Classification System)
Klassifisering i GMFCS nivå 1-5 kan si noe om fremtidig grovmotorisk funksjon. gruppe N

35 PEDI PEDI kartlegger funksjonelle ferdigheter innen egenomsorg, forflytning og sosial fungering og sier noe om barnets behov for hjelp og tilrettelegging. Testresultatet kan si noe om funksjonsnivå i forhold til alder og evaluere fremgang( i forhold til barnet selv) gruppe N

36 Bruk av testresultatet i valg av mål og tiltak
Mulighet for å bruke items som ligger nær opptil i vanskelighetsgrad som mål for trening og stimulering. ( må vurderes i forhold til barnet) gruppe N