Forskning i maritime medisin Eilif Dahl, MD, MHA, PhD Professor, Norsk Senter for Maritim Medisin, UiB Overlege, Kirurgisk Klinikk, Rikshospitalet HF,

Presentasjon om: "Forskning i maritime medisin Eilif Dahl, MD, MHA, PhD Professor, Norsk Senter for Maritim Medisin, UiB Overlege, Kirurgisk Klinikk, Rikshospitalet HF,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskning i maritime medisin Eilif Dahl, MD, MHA, PhD Professor, Norsk Senter for Maritim Medisin, UiB Overlege, Kirurgisk Klinikk, Rikshospitalet HF, Oslo Maritime medisin (MM) Forskning Forskningsutfordringer ved NSMM Skandinaviske doktorgrader Eks fra egen MM forskning spes cruise medisin Oppgaver framover Tidsskrifter / Symposier

2 Maritim Medisin – Definisjon
= Alt som har sammenheng med helseforhold til sjøs – særlig forebygging og behandling av skader, sykdom og epidemier Omfatter ikke bare tradisjonelle ’sjøfolk’, men også marine, fiskere, dykkere, loser, offshore arbeidere, passasjerer på ferjer og cruise-skip & familie til dem som er på sjøen Maritim Medisin omfatter alle medisinske disipliner med vinkling: ’til sjøs’! Akutt-medisin uten mulighet for ilandsetting = spesiell utfordring, spes for rådgivere : Akseptable alternativer til sykehusmedisin (appendicitt, ulcus perforans, ekstrauterin graviditet…)?

3 Forskning innen maritim medisin
Farlige forhold til sjøs: de i utgangspunktet friskere sjøfolkene er sykere og dør tidligere: Reduced life expectancy (Brandt et al. Am J Indust Med 1994): Officers: 4 years; other crew: 9 years Hvorfor? Mest registerforskning Deskriptiv epidemiologi Retrospektive us Helst prospektive intervensjonsstudier

4 Skandinaviske doktorgrader i MM
Larsen Ø, Norway 1968: Schiff und Seuche Moen BE, Norway 1991: Morbidity of seamen on Norwegian tankers, with special reference to the nervous system Hansen H, Denmark 1996: Occupation-related morbidity and mortality among merchant seafarers, with particular reference to infectious diseases Nilsson R, Sweden 1998: Cancer in seamen, with special reference to chemical hazards

5 Forskningsutfordringer ved NSMM
Adekvate prosjekter Til nytte for sjøfolk – personer til sjøs Til nytte også for andre, som land-institusjoner Penger! Forskningsmidler Stipendiatlønn Unge, lovende stipendiater = etterfølgere Rekkefølge: Prosjekter -> Protokoller -> Etabler forskningsmodeller -> Resultater -> Forskningsmidler -> Stipendiater

6 Kontrollgruppe er nødvendig for å kunne konkludere slik
Seafarer wives and intermittent husbands - social and psychological impact of Norwegian seafarers’ work practices on their families AJ Ulven, KA Omdal, H Herløv-Nielsen, Å Irgens, & E Dahl International Maritime Health 2007; 58 (1-4); Spørreskjema til 192 havfruer og 45 landfruer Konklusjon– 4-4 eller 6-6 ukers rotasjon på supply-skip hadde ikke uakseptable bivirkninger i de fleste sjømannsfamiliene Kontrollgruppe er nødvendig for å kunne konkludere slik

7 Forskning ved NSMM Losprosjektet Fumigation Synsforskning Fatigue
Under gjennomføring Under planlegging Losprosjektet Kystverket Synsforskning Grieg Foundation Loss of licence Oljearbeidernes Sosiale Ordninger Rederihelsetjeneste Ny Radio Medico HIV+ sjøfolk i cruise Varicella-utbrudd på cruiseskip Fumigation Hamburg - WHO Fatigue Cardiff – WHO Skiftprosjektet Mangler partner Oppfølging etter Sleipner Støttegruppen & Helsedirektoratet Kost-nytte - maritim telekommunikasjon Maritimt forum Bergens rederiforening

8 Forskning innen maritim medisin
Spesielt ved forskning i MM: Migrerende populasjoner Multinasjonale mannskaper Fordel med cruise medisin, spes lange reiser: Lege & sykepleier er om bord - der det skjer Skip = lukket institusjon = epidemiologisk lab Forstått av CDC –> Norovirus-forskning

9 Egen forskning innen maritim medisin
Spesielle problemer med cruise forskning: Dårlige resultater = Dårlig reklame Positive resultater = Lovnad om like gode resultater i fremtiden (juss – malpractice) Må ha støtte / samarbeid rederiene imellom: Cruise Lines International Association CLIA Compliance med CLIA guidelines

10 Passenger Mortalities Aboard Cruise Ships (Dahl, IMH 2001)
25 dødsfall på 2 skip i løpet av 6 år, dvs 2 dødsfall per skip/år Ca 800 gamle og skrøpelige pax /skip Langt bedre enn på land Rederiet måtte anonymiseres

11 Nesten ’alle’ fikk gonorrhea Noen > 7x Kondom: Panser / spindelvev
Eilif Dahl: Kjönnssykdommer blant sjöfolk (Venereal diseases among Norwegian and foreign staff on a Norwegian cruise ship in the Caribbean during 2.5 years of sailing) Tidsskr Nor Laegeforen 1974, 94: 2372‑2374 Nesten ’alle’ fikk gonorrhea Noen > 7x Kondom: Panser / spindelvev 80% fra 1 havn Behandlingstilbud? Razzia i Puerto Rico 57 bøter - Landlovsforbud Incentiv for videre forskning!

12 65% ombord, 4% på tendere, 31% i land Ombord: 20% i lugar, 13% på bad
PASSENGER ACCIDENTS AND INJURIES REPORTED DURING 3 YEARS ON A CRUISE SHIP Eilif Dahl International Maritime Health 2010; 61 (1-4) 663 skader blant 719 pax 65% ombord, 4% på tendere, 31% i land Ombord: 20% i lugar, 13% på bad I land: 30% på gate, 16% på buss Slips/trips/falls: 45% om bord, 69% i land 43% underex, 42% åpne sår Flere sår of brudd i land enn om bord Kun 2% hospitalisert i havn Mye arbeid for helsearbeiderne

13 Dansere har relativt sett flest alvorlige skader
CREW ACCIDENTS REPORTED DURING 3 YEARS ON A CRUISE SHIP Eilif Dahl, Arne Ulven, Alf Magne Horneland, International Maritime Health 2008; 59 (1-4); 19-33 361 skader blant 630 mannskap Skader rapportert til skipshospital ombord var langt hyppigere enn offisiell statistikk vil vise. Bare 1/3 ville blitt rapportert til danske og bare 1/7 til norske sjøfartsmyndigheter Mannskap på dekk og i maskin har færre alvorlige skader enn hotellbesetningen Dansere har relativt sett flest alvorlige skader Filipinere (= 50%) har færre skader enn de øvrige Scenen og kjøkkenet er de farligste stedene ombord (‘Distracted while in a hurry!’) Hender og fingre skades mest Sår krever mest sykemelding Køyesenger bør unngås / sikres bedre

14 Sjøsyke – forebygging og behandling
Transdermal Scopolamine vs oral Meclizine vs placebo – (Dahl et al.1984) : ’Double-blind, in-patient, cross-over study’ Sjøsyke – forebygging og behandling Beste bølgesimulator for å framkalle sjøsyke? Sammenligning av simulatorer og bevegelsestyper Fysiologiske effekter (Hjerte, ventrikkelretensjon) Beste forebyggende middel? Nye midler? Beste behandling? Nye midler? (supp/iv/transderm/press/andre – NB! Graviditet) Bivirkninger? Verdi for andre? (Landtransport, astronauter)

15 Gastroenteritt Håndvask Hvor mange og hvor godt?
Hvordan bedre ’compliance’? Effektive alternativer til håndvask? Desinfeksjon – beste automater? Beste væsker- virus OG bakterier? Bivirkninger (lokale / generelle)? Masker? Isolasjons-alternativer? ’Begrenset’ isolasjon? Nødvendig isolasjonslengde?

16 Gastroenteritt – Ønskeliste fra cruise industrien
En rask og sikker hånddesinfeksjonsmåte – både bakterisid og virusid En effektiv Norovirus-vaksine En behandling som gjør Norovirus pasienter smittefri – helst før symptomene forsvinner En rask og sikker Norovirus-test (’bedside’) for enten å påvise – eller å utelukke – Norovirus, og dermed unngå eller redusere isolasjon?

17 Tidsskrifter International Maritime Health, 1x/år
Medicina Maritima, 2x/år Journal of Royal Naval Services, 3x/år Journal of Travel Medicine, 6x/år Yrkesmedisinske publikasjoner

18 International Maritime Health
Eneste engelskspråklige vitenskaplige tidsskrift om maritim medisin i verden Medline -indexed NSMM samarbeider med IMHA og IIMTM/PSMTM om utgivelse Polsk ’Editor-in-Chief’ Norsk ’Deputy Editor-in-Chief’ Mål: Endret lay-out, Internet-versjon, Bedre kvalitet på innhold, øke fra 1 til 4 #/år 18

19 International Maritime Health
Ønsker å publisere Peer-reviewed original papers on medical and health problems of seafarers, fishermen, divers, dockers, shipyard workers, and other maritime workers, as well as Papers on tropical medicine, travel medicine, epidemiology, and other related topics Review articles are published on specific topics, exposures, preventive interventions, and on the national maritime health services Case reports, particularly of work-related diseases and accidents among maritime workers