Opplæringspakken for barnerepresentantene

Opplæringspakken for barnerepresentantene
Planfaglig opplæring En introduksjon Opplæringspakken for barnerepresentantene

Hva er formålet med arealplanlegging?
Arealplanlegging skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for bruk og vern av våre omgivelser. Gjennom gode planprosesser skal de ulike interesser få komme fram med sine syn. Ved klagemuligheter og bestemmelser om erstatning skal planleggingen også gi rettsikkerhet for den enkelte. Slik er nok plan- og bygningsloven vår viktigste lov når det gjelder miljøvern, uteområder og medvirkning Når det gjelder de overordnete målene for planpolitikken, framhever den siste stortingsmeldingen om planleggingen (St. meld nr. 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk) at følgende hensyn skal ivaretas i planleggingen med sikte på å: sikre samfunnet arealer til utbyggingsformål finne løsninger som sikrer kostnadseffektivitet ivareta hensynet til helse, trivsel og levekår sikre økologisk bærekraftig utvikling ivareta biologisk mangfold redusere behovet for bilbruk i dagliglivet integrere estetiske hensyn, landskaps- og kulturminner legge til rette for rekreasjon og friluftsliv ivareta behovene til grupper med spesielle arealbehov Følgende hensyn er spesielt framhevet: hensynet til biologisk mangfold hensynet til utbyggingspolitikk og transportsystem hensynet til jordvern hensynet til estetikk og landskapsbilde hensynet til funksjonshemmete Siden areal- og naturressursene er begrensede ressurser med grunnleggende samfunnsmessig betydning, er det nødvendig med en langsiktig planlegging og forvaltning av disse. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Vedtatt plan er en forpliktende avtale
Kommunestyret vedtar de fleste arealplanene. De er da å betrakte som omforente avtaler om hvordan vi skal ha det rundt oss. På fagspråket sier vi at de er juridisk bindende. Planene blir oftest kompromisser mellom ulike interesser. Det er likevel alltid noen som ikke er enige i planene. Disse kan innen visse frister påklage regulerings- og bebyggelsesplaner til Fylkesmannen. Kommunen kan i noen tilfeller bruke tvang til å gjennomføre planer om gangveger, barnehager, lekeplasser og andre samfunnsformål. Dette kalles ekspropriasjon. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Kommuneplan Kommunedelplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan
De ulike plantypene Kommuneplan Kommunedelplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan La inn dette som et alternativ til en egen side. Kan det være en mulighet? Hvis ja, må forrige lysbilde slettes. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Kommuneplan Overordnet plan for all virksomhet i kommunen Består av en langsiktig del (minst 12 års horisont) og en kortsiktig del – (4 års handlingsplan) Den langsiktige delen inneholder gjerne en måldel ( ”samfunnsdel”) og en arealdel med kart og bestemmelser Kommunestyret vedtar planen. Langsiktig del revideres (rulleres) vanligvis hvert fjerde år, kortsiktig del hvert år. Kommuneplanens langsiktige del inneholder mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging (samfunnsdelen) og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanens kortsiktige del inneholder samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste årene. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Kommuneplanens arealdel
Skal bidra til å oppfylle måldelen av kommuneplanen Skal se utbygging og vern i et helhetlig perspektiv. Ut fra barns vinkel er det særlig viktig å sikre sammenhengende grøntområder, gang- og sykkelveger og nærarealer til skoler og barnehager Er bindende ved at den enkelte ikke kan ta i bruk eller dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen Kan fravikes gjennom reguleringsplan eller dispensasjon Opplæringspakken for barnerepresentantene

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel
Juridisk bindende Utdyper hva som er tillatt/ikke tillatt Kan sette krav om rekkefølge Kan sette krav til lekearealer Opplistingen i plan- og bygningsloven om formål og bestemmelser for kommuneplanens arealdel er uttømmende. Plankartet med tilhørende bestemmelser må derfor ha referanse til de aktuelle §§ i loven. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Kommunedelplan Utarbeides som arealplan for et geografisk område, f.eks. kommunedelplan for Lillehammer sentrum Kan også være tematisk, f.eks. kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunestyret vedtar planen Kun kommunedelplan som er en del av arealplanen er juridisk bindende Opplæringspakken for barnerepresentantene

Reguleringsplan Detaljplan som viser hvordan arealene i et avgrenset område skal brukes Kommunestyret vedtar planen etter at den har vært til offentlig ettersyn i minst 30 dager Plankart med bestemmelser blir da juridisk bindende NB! Større reguleringsendringer må behandles som ny reguleringsplan. Fylkesmannen kan avgjøre tvist om hva som er en ”større endring”. En reguleringsplan omfatter et kart over et mindre, avgrenset område i kommunen og kartet er oftest supplert med reguleringsbestemmelser. En reguleringsplan er mer detaljert enn kommuneplanens arealdel og kan vise alt fra et veikryss til hvordan nærmiljøet ditt vil komme til å se ut i framtiden. En reguleringsplan blir ikke revidert hvert fjerde år, men er gjeldende inntil en eventuell omregulering vedtas. Dersom en ny kommuneplan er i strid med en gjeldende reguleringsplan, og ikke annet er nevnt, er det kommuneplanens som har rettsvirkning. Imidlertid er det svært vanlig at det står som en bestemmelse i kommuneplanen at gjeldende reguleringsplaner har rettsvirkning foran kommuneplanen. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Reguleringsplan Reguleringsplanen har flere funksjoner: Fysisk modell (framtidsbilde) Avtale mellom parter (”garantidokument”) Tvangsmiddel (grunnlag for ekspropriasjon) Dette krever: Et god planfaglig innhold (”riktige” løsninger) Entydig og klar framstilling (juridisk korrekt) Riktig framgangsmåte (prosess) En reguleringsplan skal være et bilde på ønsket utvikling i et område. Da den utarbeides gjennom en planprosess som skal omfatte de berørte parter, så vil den vedtatte planen fungere som en avtale om hva som kan gjøres og hva som ikke kan gjøres innen planområdet. Det er imidlertid ikke et krav at alle berørte parter skal være enige, før en reguleringsplan kan bli vedtatt, såframt det ikke er fremmet innsigelse til planforslaget. Innsigelse blir omtalt senere. En vedtatt reguleringsplan er et ekspropriasjonsgrunnlag for kommunen og staten, og for visse tiltak også fylket og private, jf. § 35 i PBL. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Bebyggelsesplan Er normalt mer detaljert enn reguleringsplan Utarbeides når det er bestemt i kommune(del)plan eller reguleringsplan. Planen sluttbehandles og vedtas av det faste utvalg for plansaker En bebyggelsesplan er som oftest enda mer detaljert enn en reguleringsplan og viser eksisterende og planlagt bebyggelse. Planen tar utgangspunkt i et område som enten er regulert i en kommuneplan eller en reguleringsplan og hvor bruken av området allerede er bestemt. Bebyggelsesplanen fastlegger i detalj hvordan hus, veger, lekeplasser, butikker osv. skal plasseres innenfor området, og hvordan bygninger og utearealer skal utformes. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Hva består en arealplan av?
De ulike plandokumentene som blir omtalt i det følgende inngår som oftest både i kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Plandokumenter Et planforslag som er ute til høring inneholder mange ulike typer dokumenter. Her blir de tre mest sentrale for barnerepresentanten omtalt: plankart reguleringsbestemmelser planbeskrivelse I tillegg kan saksfremstillingen inneholde viktige merknader fra faglig og politisk hold. Forslag til vurdering – liste over de tre plandokumentene ? Plankart Reg.best Rekkefølgebestemmelser Pluss planbeskrivelsen Hilde: er denne løsningen grei? Rekkefølgebestemmelser er en del av reguleringsbestemmelsene. Jeg skal prøve å presisere det. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Plankartet Juridisk bindende Viser reguleringsformål Har tegnforklaring Både for kommuneplanens arealdel, arealmessige kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner er plankartet juridisk bindende, så framt ikke annet er spesifisert i bestemmelsene for avgrensede områder. Hvilke reguleringsformål som kan benyttes er forskjellig fra kommuneplanens arealdel til bebyggelsesplaner og reguleringsplaner. Plan- og bygningsloven § 20-4 gir en uttømmende liste over reguleringsformål til kommuneplanens arealdel, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Plan- og bygningsloven § 25 angir 8 hovedgrupper av reguleringsformål som kan brukes i en reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Hovedformålene er uttømmende angitt i loven, men kan i stor utstrekning spesifiseres slik at de i praksis dekker de ulike behov og former for bruk. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan og bebyggelsesplan
§3 SPESIALOMRÅDER FRISIKTSONER Omfatter område S l-4. Innenfor frisiktsoner skal det være fri sikt i en høyde på 0,5m over de tilstøtende vegers plan. §4 BYGGEOMRÅDER OMRÅDE F10 I området kan oppføres bygninger for kontor- og forretningsvirksomhet med tilhørende anlegg. Tomteutnyttelsen må ikke overstige 45 %. Derav kan inntil m2 samlet bruttoareal benyttes for detaljhandel. Maksimalt antall etasjer er 3, og gesimshøyden for den enkelte bygning må ikke overstige 10 meter. Ubebygde deler av tomta tillates ikke brukt til lagring i slik grad og av slik art at det virker skjemmende eller er til ulempe for omgivelsene. Juridisk bindende Beskriver mer detaljert utforming og bruk av arealer og bygninger i reguleringsområdet Kan blande bruk Kan angi rekkefølge Skal utdype og fastlegge det som ikke hensiktsmessig kan vises på plankartet. Reguleringsbestemmelser kan si noe om plassering av bygg på tomta, størrelse på og innhold i bygget, forholdet mellom bygg og uteareal, hvordan utearealet skal være, samt alt fra plassering av søppelskur til lekeområde. Reguleringsbestemmelser kan bare ta opp forhold som omfattes av plan- og bygningsloven. Det vil ofte bero på en hensiktsmessighetsvurdering om man skal bruke pbl. § 25 om kartfesting av arealbruken, eller pbl. § 26 om reguleringsbestemmelser, som hjemmel til å fastlegge forhold innenfor reguleringsområdet. Kart og bestemmelser er likeverdige deler av reguleringsplanen, men dersom det skulle være motstrid mellom plankartet og tilhørende bestemmelser, vil det være kartets opplysninger som legges til grunn. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Reguleringsbestemmelser om rekkefølge
Både i kommune- og reguleringsplan kan det gis bestemmelser om rekkefølge og tidsplan for utbygging av ulikeområder. Eksempel på dette er krav om samtidig ferdigstillelse av boliger og anlegg og fellestiltak som skoler, barnehager, lekearealer og gang- og sykkelvei. Dette er et viktig punkt for barnerepresentanten. Det gir også grunnlag for utbyggingsavtaler hvor utbygger forplikter seg til å gjennomføre en del av tiltakene. I denne sammenheng er det viktig å huske at godkjent plan gir en rett til å bruke et område i tråd med planen, men ikke en plikt. Vi kan dermed ikke påby at planer blir helt eller delvis gjennomført. For å sikre at ikke bare enkelte deler av planen blir gjennomført, som for eksempel boligbyggingen, mens resten av planen, som lekeareal og andre fellesområder ikke blir gjennomført, kan rekkefølgebestemmelsene brukes. At et område blir regulert til lekeareal, sikrer ikke opparbeidelse av det. Men man forhindrer annen bruk. Opparbeidelse kan sikres gjennom rekkefølgebestemmelser som ”Lekearealene skal være ferdig opparbeidet før bebyggelsen tas i bruk.” Dette er et viktig punkt for barnerepresentanten, da det kan bidra til å sikre at de planlagte tiltakene for barn og unge blir gjennomført. Hilde: jeg endret overskriften slik at det kommer tydelig fram at dette er en type reguleringsbestemmelse på linje med de andre. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen er ikke juridisk bindende. Planbeskrivelsen bør bl.a. inneholde bakgrunn for planutformingen, viktige forutsetninger, forholdet til kommuneplanen (for regulering- og bebyggelsesplaner), og ikke minst målsettingen med planen. I planbeskrivelsen skal bl.a. konsekvenser for barn og unge vurderes. Planbeskrivelsen sier noen om muligheter i området og utbyggers intensjoner. Innholdet er ikke forpliktende i forhold til opparbeidelse og gjennomføring av de foreslåtte tiltakene og kan ikke forventes å bli realisert, dersom de ikke følges opp på plankartet og/eller utdypes som rekkefølgekrav i planens reguleringsbestemmelser. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Kommuneplanprosessen
En innføring i den kommunale saksgangen Forslag: sett inn ordet kommuneplan på hver presentasjon som omhandler kommuneplan Tilsvarende med reguleringsplan – da er det lettere å bla frem og tilbake og vite hva det er snakk om – Nå er det gjort i hver overskrift for kommuneplan Opplæringspakken for barnerepresentantene

Viktig å komme tidlig med i kommuneplanprosessen
Utarbeiding av en plan kan ta lang tid fra det første kontakten med kommunen skjer til endelig planvedtak. Muligheten til å påvirke planen minker imidlertid jo lengre planprosessen har kommet. Derfor er det viktig at barnerepresentanten kommer tidlig med i planprosessen. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Hovedfaser i en kommuneplanprosess
Avklaring av rammer og forutsetninger for planarbeidet Utarbeiding av planprogram Aktuelle spørsmål gjøres kjent + høring og offentlig ettersyn av planprogram i 6 uker Fastsetting av planprogram Utarbeiding av planutkast med evt. konsekvensutredning 1. gangs behandling i politisk utvalg Høring og offentlig ettersyn Bearbeiding med bakgrunn i høringsuttalelser 2. gangs behandling i politisk utvalg Evt. mekling Vedtak eller eventuelt godkjenning Kunngjøring av vedtak Avklaring av rammer og forutsetninger for planarbeidet med lovhenvisninger (ble for mye informasjon i presentasjonen) Utarbeiding av planprogram, forskrift § 5 Aktuelle spørsmål gjøres kjent pbl § høring og offentlig ettersyn av planprogram i 6 uker pbl § 33-2/forskrift § 6 Fastsetting av planprogram, forskrift § 6 Utarbeiding av planutkast med evt. konsekvensutredning Behandling i politisk utvalg Høring og offentlig ettersyn pbl § ledd Bearbeiding med bakgrunn i høringsuttalelser Evt. mekling Vedtak § 20-5 eller eventuelt godkjenning Kunngjøring av vedtak § ledd Med forskrift menes Forskrift om konsekvensutredninger av Forøvrige henvises det til plan- og bygningsloven. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Avklaring av rammer og forutsetninger for kommuneplanarbeidet
Kommunen bør innledningsvis avklare målsettingen med planarbeidet, spesielle satsningsområder både tematisk og geografisk, samt kunnskapsbehov om viktige miljø- og samfunnshensyn. I denne fasen skal kommunen sørge for å orientere barnerepresentanten slik at han eller hun kan påpeke barnas arealinteresser Opplæringspakken for barnerepresentantene

Utarbeiding av planprogram for kommuneplanens arealdel, KU-forskrift § 5 Kommuneplanens arealdel omfattes av forskrift om konsekvensutredninger og det må derfor utarbeides et forslag til planprogram. Planprogrammet er en viktig arena for tidlig samhandling, og barnerepresentanten bør vurdere å komme med innspill i denne fasen, f.eks. stille krav om at gode lekearealer er et kriterium for lokalisering av nye byggeområder for boliger eller at barns lekearealer skal kartlegges. Planprogrammet er et verktøy for å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Arbeidet med planprogrammet vil være en viktig arena for å avklare planbehov og viktige problemstillinger i planarbeidet. Gjennom planprogrammet kan det gjøres viktige avgrensninger slik at planarbeidet kan tilpasses behovene. Gjennom politisk behandling kan planprogrammet gi grunnlag for klargjøring av politiske rammer og legge viktige premisser for planarbeidet. Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og skal tilpasses den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Det er planmyndigheten som bestemmer innholdet, forskriften gir kun rammer for innhold og prosess. I tillegg til å avklare eventuelle utredningsbehov, vil programarbeidet være et verktøy for å gjøre oversiktsplanleggingen målrettet og forutsigbar, og bidra til å styrke medvirkningen i de tidlige fasene av planarbeidet. Forslag til planprogram skal ligge til grunn for det videre planarbeidet og i nødvendig grad klargjøre; • Forhold som en tar sikte på å belyse i planforslaget med konsekvensutredning • Hvilke alternativer som skal vurderes • Behovet for nødvendige utredninger • Informasjons- og medvirkningstiltak, herunder særlige tiltak overfor spesielt berørte grupper I planprogrammet for kommuneplanens arealdel vil det ofte være tilstrekkelig å klargjøre hva som er antatte hovedspørsmål som skal belyses og utredes, herunder viktige ressurs-, miljø- og samfunnshensyn som planarbeidet krever kunnskap om, og at det som en del av planforslaget vil bli redegjort for overordnete konsekvenser av foreslåtte arealendringer. Kommunene bør i planprogrammet for eksempel uttale seg om hvilke kriterier de vil legge til grunn for lokalisering av utbyggingsområder, og om hva som er forventet behov i planperioden for henholdsvis boliger, fritidsbebyggelse og næringslokaler. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Aktuelle spørsmål gjøres kjent + offentlig ettersyn av planprogram for kommuneplanens arealdel Kommunen gjør gjennom kunngjøringer i aviser og på annet vis kjent at arbeidet med kommuneplanens areadel har startet og at det er mulig å komme med innspill til planen. Samtidig legges planprogrammet ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Lag, organisasjoner, skoler og andre som representerer barn og unge, kan komme med innspill. Barnerepresentanten kan være bindeledd mellom kommunen og barn og unge. Varsling og kunngjøring av planoppstart skal normalt skje samtidig med kunngjøring og høring av forslag til planprogram. Forslaget til planprogram vil da være grunnlaget for informasjon til og medvirkning fra berørte myndigheter og interesserte. Her kan de komme med synspunkt på planarbeidet og utrykke behov for utredninger og dokumentasjon knyttet til planarbeidet. Dersom barnerepresentanten ikke medvirket i utforming av planprogrammet eller på annet vis kom med innspill til planprogrammet, kan barnerepresentanten melde inn barn og unges arealinteresser når planprogrammet ligger ute til høring. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Fastsetting av planprogram for kommuneplanens arealdel
Når planprogrammet har vært på høring, vil kommunen på bakgrunn av høringskommentarene fastsette planprogrammet. Planprogram for kommuneplanens arealdel bør fastsettes av kommunestyret eller det faste utvalg for plansaker. Planprogrammet gir premisser for det videre arbeidet med planen og hvilke forhold som må konsekvensutredes. KU-forskriften stiller ikke krav om politisk fastsetting av planprogrammet. Da oversiktplaner ofte inneholder problemstillinger som bør avklares politisk tidlig i planprosessen, er det imidlertid vanlig at planprogram, spesielt for kommuneplanens arealdel, behandles av kommunestyret eller det faste utvalg for plansaker. Ved fastsetting av planprogram kan det gis premisser for arbeidet med planforslaget, herunder vurderinger av alternative utforminger av planen. Videre skal det klargjøres hvilke forhold som skal redegjøres nærmere for i konsekvensutredningen, herunder hvilke undersøkelser som anses nødvendige for å klargjøre mulige virkninger av planforslaget. Det understrekes at en så langt mulig skal basere seg på foreliggende kunnskap og at det er viktig å begrense innhenting av ny kunnskap til spørsmål som er relevant i forhold til behandlingen av planen. Planprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt ti uker fra fristen for høring. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Utarbeiding av utkast til kommuneplan med evt. konsekvensutredning
Kommunen utarbeider kommuneplanens arealdel ut fra de føringer som ligger i planprogrammet. Barnerepresentanten bør arbeide for at kommunen sikrer medvirkning fra barn og unge. Barnerepresentanten formidler barn og unges arealinteresser til de som utarbeider planforslaget og konsekvensutredningen. Når planprogrammet er fastsatt, skal selve planforslaget utarbeides. Dersom forslaget til kommuneplanens arealdel setter rammer for utbygging som medfører endring i forhold til gjeldende plan, må det utarbeides konsekvensutredning for disse områdene. I denne fasen bør barnerepresentanten være aktiv, da det er nå påvirkningsmuligheten er størst. Metoder for å sikre barn og unges medvirkning blir gjennomgått i modul 3. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Aktuelle tema for kommuneplanen og i konsekvensutredningen
Registrere barnetråkk Endringer i tilgjengelighet til lekearealer og grøntområder Trygg skolevei og gang- og sykkelveier God plassering av barnehager og skoler Opplæringspakken for barnerepresentantene

gangs behandling av kommuneplanens arealdel i politisk utvalg
Kommunen avgjør hvilket politisk organ som skal ta planforslaget opp til 1. gangs behandling før planen legges ut til offentlig ettersyn. Dersom det er det faste utvalg for plansaker som behandler planforslaget, har barnerepresentanten som møtepliktig medlem en mulighet til å komme med merknader og forslag til endringer før planen legges ut til høring Jf. pbl § 20-2 står kommunen nogenlunde fritt til å organisere kommuneplanprosessen i forhold til kommunale organer. Bl.a. kan kommunen bestemme at det enten er formannskapet eller det faste utvalg for plansaker, som ofte er samme organ, eller kommunestyret som foretar 1. gangs og 2. gangs behandling av planforslaget. Eventuelt kan kommunen opprette et eget kommuneplanutvalg. Barnerepresentanten har møteplikt og talerett i det faste utvalg for plansaker, og har dermed størst påvirkningsmulighet hvis det er dette utvalget som behandler planene. Imidlertid har kommunen et selvstendig ansvar for å ivareta barn og unges interesser, uavhengig av organisering. Dermed skal barnerepresentanten være en selvfølgelig samarbeidspartner i planarbeidet. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Høring og offentlig ettersyn av forslag til kommuneplanens arealdel
Alle parter som er berørt av planen har rett til å uttale seg. Barnerepresentanten bør sjekke at skoler, lag og organisasjoner for barn og unge står på høringslista. Barnerepresentanten sender nå sin høringsuttalelse til planforslaget. Gi barnefaglige vurderinger og innspill til foreslåtte tiltak som berører barn og unge. Husk å se nøye på planbestemmelsene. Det er viktig at barn og unge, for eksempel gjennom elevråd, og de som representerer barn og unge gjennom skole, lag og organisasjoner får mulighet til å uttale seg dersom planen berører deres interesser. Det er ikke bestandig like tydelig på kommuneplannivå hvilke direkte konsekvenser planforslaget vil få for barn og unge. Dersom barnerepresentanten gjennom sin deltakelse i planprosessen har sett at spesielle områder peker seg ut, bør hun eller han sørge for at de som berøres blir oppmerksomme på dette. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Bearbeiding av utkastet til kommuneplanens arealdel
Etter endt høring skal planforslaget bearbeides. Kommunen vurderer hvilke endringer som skal gjøres med bakgrunn i høringsuttalelsene. Barnerepresentanten bør drøfte med saksbehandlerne de forhold som i berører barn og unges behov og interesser. Opplæringspakken for barnerepresentantene

2. gangs behandling av kommuneplanforslaget
Barnerepresentanten bør før 2. gangs behandling: • Lese plansaken nøye. Sjekk hvordan innkomne uttalelser og merknader er drøftet og løst. Er det behov for å sikre tiltakene ved bruk av rekkefølgebestemmelser • Ta kontakt og diskuter manglende oppfølging med saksbehandler/planetaten – i god tid før møtet. Vurder om det er nødvendig å informere politikere om saker i forkant av møtet. Dersom det er det faste utvalg for plansaker som foretar 2. gangs behandling, så kan barnerepresentantens fremme forslag til vedtak når hensynet til barn og unge tilsier det. Vurder også nødvendigheten av å be om protokolltilførsel. Barnerepresentanten bør holde seg unna problemstillinger og forhold som ikke angår barn og unge. Blir det ved 2. gangs behandling foretatt større endringer i planforslaget må planen må legges ut på ny til offentlig ettersyn. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Vedtak av kommuneplanens arealdel i kommunestyret
Dersom det ikke foreligger innsigelser til planen som kommunen ikke vil ta til følge, kan kommunestyret gjøre endelig planvedtak med rettsvirkning. Også om det har vært gjennomført mekling og enighet oppnådd, kan kommunestyret fatte vedtak, eventuelt etter nytt offentlig ettersyn pga endringer som følge av meklingen. Barnerepresentanten deltar sjelden i denne siste fasen av planprosessen. Dersom det er fremmet innsigelse med bakgrunn i RPR for barn og unge, så kan det være naturlig at barnerepresentanten blir gitt mulighet til å kommentere innsigelsene. FORSLAG: DETTE GJELDER KOMMUNEPLANEN – er det en ide å bruke det ordet på den siste siden – ”kommuneplanen er dermed vedtatt” eller noe sånt. OK – se overskrift Hilde: Når det gjelder det du skrev sjekkes på, så er det i samsvar med MDs veiledere hvor det står følgende: Kommunen kan gjøre endelig planvedtak med rettsvirkning når Det ikke foreligger innsigelse til planen etter høring. Eventuell innsigelse er trukket tilbake av det organ som har fremmet den. Kommunen etter mekling har tatt eventuell innsigelse til følge og foretatt mindre endring i planforslaget i samsvar med dette uten ny utleggelse til offentlig ettersyn. Kommunen etter mekling har tatt innsigelsen til følge, endret planforslaget vesentlig og foretatt ny utleggelse til offentlig ettersyn. Når innsigelsen knytter seg til klart avgrensede områder og disse er skilt ut for videre behandling. Den øvrige delen av planen kan vedtas med rettsvirkning etter avklaring med den aktuelle fagmyndighet, jf. bestemmelsene i pbl. § 20‑6 andre ledd. Kommunen kan ikke gjøre endelig planvedtak dersom Det foreligger innsigelse til planen og kommunen ikke vil ta den til følge. Hva som ligger i begrepet innsigelse blir omtalt under temaet Planfaglige begreper Opplæringspakken for barnerepresentantene

Reguleringsplanprosessen
FORSALG_ Sett inn ordet reguleringsplan på hver side det handler om reguleringsplan.. Så vet man hele tiden at det er det det snakkes som i bunnteksten for eksempel Reguleringsplan tatt inn i alle overskrifter. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Hovedfaser i en reguleringsplanprosess
Avklaring av rammer og utfordringer Evt. utarbeiding av planprogram Kunngjøring av planoppstart og eventuelt høring av planprogram Fastsetting av planprogram Utarbeiding av planutkast med eventuell konsekvensutredning 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Høring og offentlig ettersyn Bearbeiding med bakgrunn i høringsuttalelser 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Evt. mekling Vedtak eller eventuelt godkjenning Kunngjøring av vedtak Hovedfaser i reguleringsprosess med henvisning til lov Avklaring av rammer og utfordringer Evt. Utarbeiding av planprogram, forskrift § 5 Kunngjøring av planoppstart § 27-1 nr. 1 og eventuelt høring av planprogram, forskrift § 6 Fastsetting av planprogram, forskrift § 6 Utarbeiding av planutkast med eventuell konsekvensutredning 1. gangs behandling i det faste utvalg fo9r plansaker Høring og offentlig ettersyn § 27-1 nr. 2 Bearbeiding med bakgrunn i høringsuttalelser 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Evt. mekling Vedtak § 20-5 eller eventuelt godkjenning Kunngjøring av vedtak § ledd Med forskrift menes Forskrift om konsekvensutredninger av Forøvrige henvises det til plan- og bygningsloven. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Avklaring av rammer og forutsetninger for reguleringsplanprosessen
I denne tidlige fasen skal kommunen sørge for å orientere barnerepresentanten om igangsatt planprosess slik at han/hun kan påpeke barnas arealinteresser. Er det et privat utbygger som starter en planprosess er det vanlig at kommunen holder oppstartsmøte med utbygger. I saker som angår barn og unge bør barnerepresentanten inviteres til dette møtet. Regulerings- og bebyggelsesplaner kan fremmes både av kommunen og av private utbyggere. I begge tilfeller er kommunen ansvarlig for å informere barnerepresentanten så snart kommunen blir delaktig i planprosessen. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Utarbeiding av planprogram for reguleringsplanen
For reguleringsplaner som omfattes av forskrift om konsekvensutredninger skal forslagsstiller (privat utbygger/kommunen) utarbeide et forslag til planprogram som skal ligge til grunn for det videre planarbeidet. Barnerepresentanten bør allerede i denne fasen komme med innspill dersom det er behov for utredninger i forhold til barn og unges arealinteresser. Dersom det er en privat utbygger som har tatt initiativ til planprosessen, så kan barnerepresentanten ha en direkte dialog med utbygger for fremme barn og unges interesser. Dersom kommunen som starter en planprosess, bør det være naturlig at barnerepresentanten blir involvert, selv om det ikke bestandig skjer. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Kunngjøring av oppstart for reguleringsplanprosessen og eventuelt høring av planprogram Kommunen eller utbygger gjør gjennom kunngjøringer i aviser og på annet vis kjent at arbeidet med reguleringsplanen har startet og at det er mulig å komme med innspill til planen. Samtidig legges planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Lag, skoler og andre som representerer barn og unge, kan komme med innspill. Barnerepresentanten kan peke på utredningsbehov eller mulige konflikter knyttet til barn og unges arealinteresser Opplæringspakken for barnerepresentantene

Fastsetting av planprogram for reguleringsplanen
Kommunen eller utbygger bearbeider planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelsene. Kommunen fastsetter planprogrammet. Planprogrammet gir premisser for det videre arbeidet med planforslaget og klargjør hvilke forhold som det skal redegjøres for i konsekvensutredningen. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Utarbeiding av utkast til reguleringsplan med eventuell konsekvensutredning Kommunen/utbygger utarbeider et forslag til reguleringsplan. For lag og organisasjoner som har interesser i området er det viktig å komme med synspunkt slik at disse kan bli vurdert tidlig i planprosessen. Barnerepresentanten bør vurdere om planforslaget medfører store konflikter i forhold til barns interesser og eventuelt gå i dialog med saksbehandler i hos utbygger/kommune. Minn om RPR for barn og unge. Opplæringspakken for barnerepresentantene

1.gangs behandling av reguleringsplanen i det faste utvalg for plansaker Før møtet: Sjekk hvordan tidligere innkomne merknader, som berører barn, er drøftet og løst i planforslaget som fremmes. Ta kontakt med saksbehandler før møtet, for å avklare og diskutere forhold som angår barna og som ikke er vurdert eller er tillagt liten vekt. Se etter om det er utarbeidet en egen beskrivelsen som gjør rede for konsekvensene for barn og unge - i tråd med punkt 4a i RPR-BU Opplæringspakken for barnerepresentantene

1.gangs behandling av reguleringsplanen i det faste utvalg for plansaker I planutvalgets møte: Vurder behovet for å bringe barnefaglige problemstillinger inn i den politiske debatten. Saksframstillingens innhold vil være avgjørende. I helt spesielle tilfeller vil det være nødvendig å fremme tilleggsforslag eller ta i bruk protokolltilførsel i forbindelse med at planforslaget blir vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Gjør oppmerksom på for dårlig eller manglende beskrivelse av forhold som angår barn og unge. Frem forslag til vedtak. Planforslaget legges fram for kommunens faste utvalg for plansaker, hvor barnerepresentanten har møteplikt, tale- og forslagsrett. Dersom utvalget godkjenner planen, sendes den ut til offentlig ettersyn. Er det utydelig hvorvidt barn og unges interesser er ivaretatt bør barnerepresentanten stille spørsmål om hvordan barn og unges interesser er innarbeidet og omtalt i planen. Er ikke prosesskravene i punkt 4 i RPR for barn og unge overholdt, kan dette gi grunnlag for å påberope feil saksbehandling. Lag, organisasjoner og skoler som ønsker å komme med innspill i denne fasen, kan ta kontakt med barnerepresentanten som kan formidle synspunktene til planutvalget. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplanen
Det er kommunen som legger ut planforslaget til offentlig ettersyn. Alle parter som er berørt av planen har rett til å uttale seg. Barnerepresentanten bør sjekke at skoler, lag og organisasjoner for barn og unge står på høringslista. Barnerepresentanten sender nå sin høringsuttalelse til planforslaget. Gi barnefaglige vurderinger og innspill til foreslåtte tiltak som berører barn og unge. Husk å se nøye på planbestemmelsene. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Bearbeiding av forslag til reguleringsplan
Etter endt høring skal planforslaget bearbeides. Kommunen vurderer hvilke endringer som skal gjøres med bakgrunn i høringsuttalelsene. Barnerepresentanten bør drøfte med saksbehandlerne de forhold som i berører barn og unges behov og interesser. Opplæringspakken for barnerepresentantene

2. gangs behandling av reguleringsplanen i det faste utvalget for plansaker Barnerepresentanten bør før 2. gangs behandling: • Lese plansaken nøye. Sjekk hvordan innkomne uttalelser og merknader er drøftet og løst. Er det behov for å sikre tiltakene ved bruk av rekkefølgebestemmelser • Ta kontakt og diskuter manglende oppfølging med saksbehandler/planetaten – i god tid før møtet. Vurder om det er nødvendig å informere politikere om saker i forkant av møtet. Som medlem av det faste utvalget for plansaker (planutvalget) har barnerepresentanten mulighet til å påvirke 2. gangs behandling av planforslaget. Det er viktig av barnerepresentanten fokuserer på det som er sentralt for barn og unges behov og interesser, og ikke går inn i større diskusjoner om tema som ligger utenfor barnerepresentantens mandat. Blir det ved 2. gangs behandling foretatt større endringer i planforslaget må planen må legges ut på ny til offentlig ettersyn. Opplæringspakken for barnerepresentantene

2. gangs behandling av reguleringsplanen i det faste utvalget for plansaker I møtet: Vurder behovet for å bringe barnefaglige problemstillinger inn i den politiske debatten. Frem forslag til vedtak når hensynet til barn og unge tilsier det – f.eks. krav om rekkefølgebestemmelser Barnerepresentanten kan kreve protokolltilførsel dersom hun/han mener det er nødvendig for å sikre barn og unges interesser. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Vedtak av reguleringsplanen i kommunestyret
Dersom det ikke foreligger innsigelser til planen som kommunen ikke vil ta til følge, så kan kommunestyret gjøre endelig planvedtak med rettsvirkning. Også om det har vært gjennomført mekling og enighet oppnådd, kan kommunestyret fatte vedtak, eventuelt etter nytt offentlig ettersyn pga endringer som følge av meklingen. Når planforslaget er ferdigbehandlet av det faste utvalg for plansaker, legges det fram til kommunestyret for vedtak, eventuelt i flere alternativer. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling, da med retningslinjer om det videre arbeidet. Her også si at” nå er reguleringsplanen vedtatt”. Her brukes den sammen ordlyden som i kommuneplanvedtaket – kan virke litt forvirrende OK, tatt inn i overskriften. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Mye brukte begrep i planprosesser
Opplæringspakken for barnerepresentantene

Innspill Forslag og meninger om hva en plan bør inneholde og hvordan den bør utformes. Aktuelt i oppstarten av planarbeidet, men også under planprosessen dersom den ikke er kommet for langt. Kan fremmes av alle, uansett om en er part eller ikke. Mottaker er kommunen eller privat planforslagsstiller Forplikter verken sender eller mottaker juridisk. Spørsmål – hvem er adressat for innspill? Se endring. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Merknad Protest eller synspunkt til planforslag. Aktuelt når planen sendes på høring eller ligger til offentlig ettersyn. Kan fremmes av alle, uansett om en er part eller ikke. Mottaker er kommunen Forplikter verken sender eller mottaker juridisk, men i neste saksfremlegg for politisk behandling bør merknadene være kommentert fra administrasjonens side. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Innsigelse HVA: Protest mot et planforslag, sterkere enn faglig merknad. MOT HVA: Kan bare brukes overfor: kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. HVEM: Kan bare fremmes av nabokommune, fylkeskommune eller statlig fagmyndighet som får sitt fagområde berørt (for eksempel fylkesmannen). Må være presisert i uttalelsen (se etter begrepet innsigelse eller motsegn). Gjør at kommunestyret ikke selv kan egengodkjenne planen. Bare innsigelse har denne virkningen. Saken kan gå til mekling hos fylkesmannen og sendes Miljøverndepartementet dersom partene ikke blir enige. Toril - har foreslått stikkord i teksten – for bedre lesbarhet/oversikt – se på det…. Torils svar -Jeg synes at på innsigelse og klage så blir det for mye tekst og inntrykket blir noe rotete. Synes det var bedre før. Du får velge. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Klage HVA: Kommunens vedtak i plan- og byggesaker kan påklages. PÅ HVA: Kan bare brukes mot reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, dispensasjoner og byggetillatelser - ikke mot fylkesplan eller kommuneplan. AV HVEM: Kan fremmes av de som er parter i saken: privatpersoner, fylkeskommune og statlig organ (jf. forvaltningsloven om hvem som er parter). Barnerepresentanten kan ikke selv fremsette klage. TIL HVEM: Klagen fremsettes for kommunen, som får anledning til å omgjøre sitt vedtak. Nytt vedtak kan også påklages. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, sendes den fylkesmannen til avgjørelse. Fylkesmannens vedtak er endelig. Toril – her også noen ord for oversikten - vurder det… Kanskje si et par ord om hva det vil si at kommunen ikke tar det til følge .. Noe sånt som at. ”Ikke pålegger forslagstiller å endre planen slik klager sier, ” Hilde – i denne fasen er det kommunen som ”eier” planen og eventuelt skal endre den. Likevel er situasjonen ofte slik at forslagsstiller, hvis privat, fortsatt gjør denne jobben for kommunen. Jeg synes at på innsigelse og klage så blir det for mye tekst og inntrykket blir noe rotete. Synes det var bedre før. Du får velge. ”Å ta til følge” betyr at kommunen fatter et nytt vedtak som tar hensyn til de forhold som klagen retter seg mot, og klager får det som han/hun vil. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, betyr det at kommunen ikke endrer sitt vedtak. Da har ikke kommunen funnet grunn til å ta hensyn til de forhold klagen retter seg mot, eller kommunen mener de forholdene allerede er tilfredsstillende ivaretatt. Kommunen kan motta klager fra flere hold med til dels motstridende innhold. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Mekling Foreligger det innsigelse som kommunen ikke vil ta til følge, bør det gjennomføres mekling. Mekling foretas av fylkesmannen med nødvendig planfaglig bistand fra fylkeskommunen. Dersom mekling ikke fører til enighet skal hele planen etter vedtak i kommunestyret sendes til fylkesmannen som skal skrive en tilråding før planen sendes videre til Miljøverndepartementet for stadfesting. Mekling er ikke lovpålagt. Det vil ikke være en formell feil om det ikke er foretatt mekling. Fylkesmannen leder meklingen også når en av Fylkesmannens fagavdelinger har fremmet innsigelsen. TORIL: HVA BETYR STADFESTING? De vedtak Miljøverndepartementet kan gjøre er som følger: Kommunestyrets vedtak stadfestes – innsigelsen tas ikke til følge Innsigelses tas helt ut til følge Kommunestyrets vedtak stadfestes med visse endringer. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Fylkesmannen og fylkeskommunens rolle
Fylkesmannen og fylkeskommunen omtales ofte som regionale sektormyndigheter. Begge har støttefunksjon ovenfor barnerepresentanten og har et ansvar for barn og unge. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Litt om fylkesmannens rolle
Fylkesmannen er statens representant i fylket og skal bidra til at nasjonale målsettinger ivaretas i kommune- og fylkesplanleggingen. Fylkesmannen skal melde tilbake til statlige myndigheter om hvordan den statlige politikken fungerer. Fylkesmannen er tillagt ansvaret med å påse at alle kommunene til enhver tid har oppnevnt barnerepresentant. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Litt om fylkeskommunens rolle
Fylkeskommunen har som regionalpolitisk organ ansvar for å ivareta nasjonale målsettinger i sin fylkesplanlegging. Plan- og bygningsloven pålegger fylkeskommunen et planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene. RPR BU utdyper dette veiledningsansvaret til også å gjelde veiledning i forhold til barnerepresentantordningen. RPR BU – rikspolitiske retningslinjer for å styre barn og unges interesser i planleggingen. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Ansvar gjennom RPR BU Både fylkesmannen og fylkeskommunen har ansvar for å påse at barn og unges interesser ivaretas i de kommunale planprosessene. RPR BU gir begge anledning til å fremme innsigelse til planer som ikke oppfyller kravene til fysisk utforming gitt i retningslinjenes punkt 5. Fylkesmannen skal ved utøvelse av sin virksomhet etter plan- og bygningsloven påse at kravene til behandling i punkt 4 i RPR BU er ivaretatt og kan påberope saksbehandlingsfeil dersom dette ikke skjer. RPR BU – rikspolitiske retningslinjer for å styre barn og unges interesser i planleggingen. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Kartforståelse, sentrale arealbrukskategorier og reguleringsformål
Vise/fortelle skillet mellom areal – og reguleringsformål: Arealmål i kommuneplaner, reguleringsformål i reguleringsplaner Hilde – jeg har endret de påfølgende lysbildene for å få forklart forskjellen og for å sikre rett bruk i selve lysbildene. En introduksjon Opplæringspakken for barnerepresentantene

Kartforståelse er viktig
Plankartet er viktig for det viser planlagt bruk av et område, og hvordan ulike areal- og reguleringsformål (bolig, industri, trafikkområder, lekeareal) er plassert i forhold til hverandre. Be om hjelp i starten, dersom du synes det er vanskelig å forstå plankartet. Saksbehandler i kommunen kan hjelpe deg. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Hva er arealbrukskategorier og hva er reguleringsformål?
Arealbrukskategorier/arealbruksformål er de formål et areal kan avsettes til i kommuneplanens arealdel, jf. pbl § 20-4. Reguleringsformål er de formål et areal kan disponeres til i regulerings- og bebyggelsesplan, jf. pbl § 25 I Miljøverndepartementets planveiledere brukes begge benevnelsene, arealbrukskategorier og arealbruksformål i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Hvordan fremstilles de ulike arealbruks- og reguleringsformål
De forskjellige arealbruksformålene og reguleringsformålene skilles fra hverandre med fargebruk og skravur, samt ulike linjer (stiplede, tykke og tynne linjer, ulike farger). Miljøverndepartementets veiledere anbefaler en standardisert fremstilling av plankart, SOSI-standard, men det vil være stor variasjon i de plankartene som kommer inn til kommunen. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Hva er viktig for barnerepresentanten
Sjekk at det er samsvar mellom selve plankartet, tegnforklaring og reguleringsbestemmelser. Gjør deg kjent med hva de ulike arealbrukskategoriene og reguleringsformålene egentlig betyr (se Miljøverndepartementet planveileder). Spør eventuelt saksbehandler eller utbygger. I Miljøverndepartementets planveileder som er tilgjengelig på internett, beskrives innholdet i de ulike formålene både for kommuneplannivå og for regulerings- og bebyggelsesplaner. Veilederen inneholder norm for framstilling av de ulike planene i forhold til farge- og linjebruk. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Sentrale arealbruks- og reguleringsformål for barn og unge
Som barnerepresentant vil fokuset ofte være på såkalt ”grønne” arealbruks- og reguleringsformålene som gir mulighet for lek og andre aktiviteter for barn og unge. Imidlertid er det viktig å kjenne forskjellen på de grønne arealbruks- og reguleringsformålene. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF-områder)
Arealkategorien LNF brukes kun på kommuneplan- og kommunedelplannivå. I utgangspunktet er all ny bebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring forbudt. Enkelte LNF-områder kan imidlertid ha åpning for bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Da må det i reguleringsbestemmelsene være sagt noe konkret om omfang og lokalisering. I kommuneplanens arealdel skal områder for landbruk, herunder jord- og skogbruk, reindrift, utmarksnæring, fiske som ledd i stedbunden næring og annen primærnæring legges ut sammen med natur- og friluftsområde i bunden kombinasjon. Det innebærer at forholdet mellom de ulike formål innenfor denne kategorien styres av annet lovverk som landbrukslovgivningen, naturvern og friluftslovgivningen o. a. I områder der en av interessene er dominerende, kan reguleringsplan brukes til å sikre denne interessen, jf. pbl. § 25 siste ledd. Med ervervsbebyggelse menes næringsbebyggelse. Med stedbunden næring menes………. Med stedbunden næring menes bygninger og anlegg som det av hensyn til driften av primærnæring er nødvendig å plassere på stedet. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Øvrige aktiviteter som f.eks jakt, fiske, bærplukking og lignende som har preg av frilufts- eller fritidsaktiviteter, eller som utgjør et naturaltilskudd til egen husholdning, vil falle utenfor begrepet stedbunden næring. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Mer om LNF-områder LNF-områder er ofte store områder med spredt bebyggelse, dyrket mark, skog og fjellområder. LNF er et ”grønt” arealbruksformål, men ikke alt arealet er tilgjengelig, bl.a. dyrket mark, plantefelt og annen innmark. Med en skravur kan kommunen markere hvilket av formålene landbruk, natur eller friluftsliv som skal vektlegges mest i dette området. Skravuren har ingen juridisk virkning. I lov om friluftsliv er innmark definert som følger: 1a. (Hva som forstås med innmark og utmark.) Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Kommunen kan lage retningslinjer som støtter opp under skravuren, og som sier noe om hvilke hensyn som skal vektlegges i området. Opplæringspakken for barnerepresentantene

På reguleringsplannivå
På reguleringsplannivå er de grønne reguleringsformålene mer spesifisert: Landbruksområder med underformål Friområder med flere underformål som bl.a. park, turveg, skiløype, lekeplass Spesialområde med underformål friluftsområder Fellesområder – lekeplass og grøntanlegg Landbruksområder blir ikke mer omtalt her, men det finnes mer informasjon i MDs planveiledere. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Friområde Friområder er avgrensede og gjerne mindre områder for allmennhetens rekreasjon og opphold. Områdene skal erverves, opparbeides og vedlikeholdes av kommunen. Friområder er derfor offentlige områder, ved at kommunen skal ha full kontroll med dem. Friområder kan for eksempel være offentlig tilgjengelige parker og lekeplasser, badeplasser, idrettsbaner og idrettshaller åpne for alminnelig bruk, bryggeanlegg i forbindelse med friområde på land, badeplasser, offentlige plasser opparbeidet for rasting og leirslagning, lysløyper og turveger, båtplasser og brygger for alminnelig bruk m.v. Arealformålet friområde kan også brukes på kommuneplannivå, da som byggeområde friområde. Vanlig underformål er da idrettsanlegg, park/turveg og skiløype. Selv om områdene og anleggene kan brukes av alle, kan det likevel tas betaling av brukerne, for å dekke inn noe av kommunens kostnader. Eksempler på dette kan være idrettsbaner, idrettshaller, svømmehaller mv med tilhørende parkeringsplasser. Områder som forutsettes å ha begrenset tilgjengelighet for allmennheten, for eksempel ved at adgang og bruk krever medlemskap i en forening, bør ikke reguleres til friområde. Spesialområde kan i så fall være bedre egnet reguleringsformål, eksempelvis campingplass, idrettsanlegg som ikke er offentlig tilgjengelig mv. (erverves= kjøpes) Opplæringspakken for barnerepresentantene

Friluftsområde Friluftsområde er større sammenhengende naturområder utenfor byer og tettsteder. Områdene er brukt eller skal brukes av allmennheten til friluftsliv. Friluftsinteressene vil være mer tungtveiende enn f.eks. skogbruk. Slike områder kan oftest nyttes som vanlig i landbruksøyemed av grunneieren, men bruken må underordnes friluftsinteressene. Friluftsområder skal vanligvis ikke erverves eller opparbeides i større omfang av kommunen. Unntatt fra dette er enkel tilrettelegging og vedlikehold for friluftsliv, som for eksempel stier, skiløyper, klopper, broer og leir- og rasteplasser mv. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Fellesområder - lekeareal og grøntanlegg
Reguleringsformålet felles lekeareal for barn eller felles grøntanlegg brukes oftest om arealer i et boligområde. NB! Fellesområdene er ikke felles for alle!!! Fellesområdene er felles for et boligfelt eller et antall eiendommer som er spesifikt nevnt i reguleringsbestemmelsene. Det er viktig å tenke på at et fellesareal er for et begrenset antall eiendommer. Når et område skal bygges ut, spørres det om hvor nærmeste lekeareal for barn er. Da kan det ikke vises til et fellesområde som er forbeholdt andre eiendommer. Sjekk samtidig at det er rekkefølgebestemmelser som sikrer at lekearealene er opparbeidet før boligene ferdigstilles. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Trafikkområder Se om det er planlagt tilfredsstillende løsninger for gående og syklende. Er det sammenhengende fortau eller gang- og sykkelvei mellom det nye boligfeltet og barneskolen? Må barna krysse trafikkert vei uten lysregulering for å komme til balløkka? Er det tilfredsstillende parkeringsareal slik at ikke barnas lekeplasser blir benyttet til parkering? Sjekk samtidig at det er rekkefølgebestemmelser som sikrer at gang- og sykkelveien er opparbeidet før boligene ferdigstilles. Parkering- noen tanker rundt det? Opplæringspakken for barnerepresentantene

Sjekk målestokk Målestokken sier noe om forholdet mellom et areals utstrekning på kartet og den virkelige størrelsen. 1:5000 betyr at én cm på kartet tilsvarer 5000 cm eller 50 m i virkeligheten. Hvor bredt er egentlig grøntdraget mellom boligfeltene som skal sikre atkomsten til det store friområdet? Kommer man fram med barnevogn eller rullestol? Opplæringspakken for barnerepresentantene

Tekniske detaljer På selve plankartet eller i reguleringsbestemmelsene står det opplysninger om tillatt høyde på bygninger og hvor stor del av tomta som kan bygges ut. Sjekk høyden på bebyggelsen – hva betyr det for sol og skygge på lekeplassen og uteområdene. Blir det igjen noe uteareal hvis bygningen får maxstørrelse? Ofte har kommunen vedtekter eller retningslinjer som stiller krav til størrelse på utearealer. Vær oppmerksom på at verandaer, balkonger og annet avgrenset areal kan være inkludert i utearealberegningene. Er det på plankartet skrevet at et område skal fungere som snøoppsamlingsplass? Hva betyr det for snøen måkes og samles opp i en grønn passasje/gangstien mellom to lekearealer? Opplæringspakken for barnerepresentantene

Hva plankartet ikke sier noe om
Du kan sjelden lese ut av et kart hvordan kvaliteten er på et område avsatt til lekeareal. Er det støy, sol, varierende vegetasjon, høydeforskjeller o.l. Det kan være beskrevet i planbeskrivelsen, men oftest må man ut i terrenget på befaring for å få det rette inntrykket. Ta med sjekkliste. En grønn lekeplass på kartet kan være en asfaltert, åpen plass med et slitent klatrestativ. Sjekklister er det eksempel på i eksempelpakken. RPR BU stiller følgende krav til fysisk utforming av lekeareal: Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Dersom det i plankartet er inntegnet en lekeplass som i virkeligheten ikke er det (gjengrodd eller omgjort til blomsterbed), vil vurderingen som ligger til grunn for uttalelser om behovet for flere lekeplasser ikke holde mål. Befaring er derfor viktig. Opplæringspakken for barnerepresentantene

Utfordringer ved fortetting
Fortetting med kvalitet stiller krav til gode løsninger på barn og unges behov. Lekeplass på hustak og over parkeringshus blir et stadig mer vanlig løsningsforslag. Still spørsmål ved om løsningen tilfredsstiller krav til tilgjengelighet, varierte aktiviteter, støy, støv og annen forurensning. Blir eksisterende parker, lekeområder, friområder etc. brukt som argument for at utbygger ikke trenger å legge lekeområder/fellesområde, lekeplasser i sitt planområde? Sjekk belastning på eksisterende friområde med de nye beboerne, er det tilgjengelig, eller er det for eksempel fellesområde? Opplæringspakken for barnerepresentantene

Opplæringspakken for barnerepresentantene

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Opplæringspakken for barnerepresentantene"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Opplæringspakken for barnerepresentantene

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Opplæringspakken for barnerepresentantene"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding