Opplæring av minoritetsspråklige elever

Presentasjon om: "Opplæring av minoritetsspråklige elever"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæring av minoritetsspråklige elever
"Vi løfter i flokk" minoritetsspråklige elever Kunnskapsløftet og minoritets-språklige Sammen om eleven Hva kjennetegner en flerkulturell skole. Hvordan få til et godt læringsresultat. Tilpasset lære-plan i norsk/ norsk 2 for Praktiske eks. og metodiske tips fra Kr.sand kommune. Bjørn Kristiansen, Pedagogisk Senter, Kristiansand .

2 Minoritetsspråklige elever er nå på vei til å bli en ordinær del av elevmassen i den norske grunnskolen. Å være lærer i norsk skole betyr at en også må ta ansvar for disse elevene. Jeg vil påstå at opplæringen av denne elevgruppa hører til en av de viktigste men også vanskeligste oppgavene i skolen. Svært store forskjeller mellom min. spr. elever Eks en fra Somalia og en fra Tjetjenia Elevene

3 Viktige grupper innenfor minoritetsspråklige elever
1.Nyankomne elever til landet, spesielt de fra ca. 12 år 2.Barnealfabeter (Over 10 år) 3.Elever med alvorlige traumer 4.Barn i asylsøkerfamilier 5.Elever med lærevansker o.l. 6.Andre

4 Antall minoritetsspråklige elever i noen fylker og to byer
I Kristiansand kommune er det pr. 1/ (GSI) 918(918) elever fra språklige minoriteter som får særskilt norskopplæring Dette er 8,5% av totalt elevtall i kommunen (618)elever har tospråklig fagopplæring I skoleåret 2005/6 er det ingen i kommunen som får morsmålsopplæring. (2004/5:303) Det er flere enn 8,5% minoritetsspråklige i skolen, men det er bare dem som får særskilt norsk som registreres. Det er elever fra over 30 nasjoner med over 40 språk. Skolene har fra noen få elever opp til over 50% elever med annen språklig bakgrunn.

5 Diverse uttrykk fra området
F- elev: ”Fremmedspråklig elev”. Brukes fortsatt. F- timer: Eldre, innarbeidet uttrykk for timer til særskilt norsk M-timer kunne vært et bra alternativ. Særskilt norsk: Overordnet samlebegrep for ekstra norskopplæring for min.spr. elever. Tospråklig fagopplæring: Fag der en bruker både morsmål og norsk Brukes mye i forbindelse med emne/tema/begrepsopplæring. Morsmålsopplæring: Fag der en bruker bare morsmålet. Legges til etter skoletid. ……………………………

6 Vi løfter i flokk Hjelperne Utenom elevene; hva er viktigst i opplæringen av elevene? Deg selv, din personlighet mv kombinert med dine kunnskaper og erfaringer? I samarbeid med andre lærere blir dette et enda kraftigere verktøy! Sammen om eleven

7 Reglene § 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring
………...Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. …  § 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

8 Pengene A. Barn av flyktninger og personer på humanitært grunnlag og alle andre som ikke er asylsøkere: 1. Ordinære overføringer til skole/skoleverk«Storsekken» Elevene nevnt over har sin del her også! 2. Disse elever har i tillegg et ekstra øremerket tilskudd fra staten som skal knyttes til særskilt norsk- og tospråklig fag/morsmålsopplæring. 3. Snitt til særskilt norskopplæring pr. elev: 1,26 uketimer Snitt til morsmålsfagene pr. elev: 1,02 uketimer 4. Kommunen må toppfinansiere timene. B. Barn i asylmottak Fast sats pr. måned fra staten; Ca kr.

9 Tilpasset bruk av pengene
Kommunen tilpasser fordelingen av ressurser til særskilt norsk mellom skolene. Dette gjøres bl.a. for å øke ressursene mot: - elever som trenger det mest - elever som er ”alene” på en skole Men alle som har fått enkeltvedtak, skal ha et tilbud. Tilpasningen gjøres ved hovedtildeling av ressurser i mars/april med justering i juni. Grunnet mye flytting om sommeren, bør noen timer ”lagres sentralt” for utdeling i august/ september! Det samme som over kan gjøres i morsmålsfagene.

10 Krisepenger Tilgjengelig hele skoleåret Nye elever som kommer
 Små og større kriser  Penger fra reserven deles ut som pengebeløp til skolene  Morsmålsfagene har en reservepott ved skolestart

11 Hva er det viktigste verktøyet i opplæringen?

12 Etter som året går

13 Kontroll Timer som faktisk brukes til særskilt norskopplæring og tospråklig fag/morsmålsopplæring skal telles ved alle skoler 1/10. Antall elever (med navn) ved skolene som får slik undervisning skal også telles. Telling av minoritetsspråklige også 2/5!

14 Spesialundervisning Minoritetsspråklige elever kommer som andre elever også under reglene for spesialundervisning.  Det bør være et klart skille (”Et forheng”) mellom «F- timer» og ”S- timer”

15 Nettverk, helhetstenkning og samarbeid
Tverretatlig arbeid! Nettverk, helhetstenkning og samarbeid TPO-gruppa» ved Kosvik skole Spes.ped teamleder Sosiallærer Hver skole har sin Noa- kontakt. Navnet «Noa» kommer av Norsk som andrespråk. Vi møtes til Noa-treff ca. 4 ganger i året. Det har vært egen kursrekke for ”Noa-lærere/morsmålslærere, både i skoleåret 2004/5 og 2005/6. Se katalogen. Det er to ”Fokusskoler” i kommunen; Vågsbygd og Karl J.M. Disse har kontakt med NAFO. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Noa- kontaktlærer har 1- 3 u/t til sitt arbeid. Dette tas fra ordinær overføring til skolen! «TPO-gruppa» ved Kosvik skole Spes.ped teamleder Sosiallærer

16 Punkter som kan være med å gi et godt læringsresultat: 1
Kommunenivå Området prioriteres i alle etater i kommunen Riktige personer velges til å jobbe med feltet Det tverretatlige understrekes Kommunen bruker penger de får fra staten mer innnenfor området B. Skolenivå Sterkt lederskap Skolens ledelse har en effektiv strategi, som gjennomføres i hele skolen

17 Punkter som kan være med å gi et godt læringsresultat: 2
C. Krav til /utvelging av lærere som skal arbeide i fagfeltet De må være interesserte og positive til fagområdet. Lærerne må være godt kvalifiserte. 3. Overskudd, kraft og pågangsmot er viktig. 4. Lærere til denne opplæringen tas senest ut på våren i forbindelse med neste skoleår Ikke i siste liten i august ! Ikke bytte lærere på området hvert år. En må bygge opp en kjerne av lærere på området, skole/kommunenivå. 

18 Punkter som kan være med å gi et godt læringsresultat: 3
C. Elever og foreldre Høye forventninger til elevene fra både lærere og foreldre. Økende medvirkning og deltakelse fra elev etter alder og tid i Norge. Aktivt samarbeid med foreldrene ………..

19 Punkter som kan være med å gi et godt læringsresultat: 4
D.Trekantsamarbeidet mellom klassestyrer, norsklærer og morsmålslærere For å sikre en god opplæring med utgangspunkt i elevens behov og det som klassen/gruppa arbeider med. Viktig ved systematisk begrepsopplæring. 3. ………

20 Punkter som kan være med å gi et godt læringsresultat: 5
E. Effektive opplæringsøkter. Organisering; noe ”ute” og noe ”inne”. God planlegging, kort og lang sikt. Følge didaktiske og metodiske grunnregler. Ta hensyn til det spesielle ved andrespråksopplæring. Trekantsamarbeidet. Systematisk begrepsopplæring. Tilgang på konkreter og andre læremidler. Eget ”Noa- rom”/krok. ……..

21 Fra forskning og kunnskap om området
Man lærer et språk ved å bruke det i naturlige ekte kommunikasjon (Eks. Manne 1990). Språk læres gjennom å bli brukt (Baker 1996). Det er viktig at de minoritetsspråklige elevene samhandler både med jevnaldringer og med voksne.(Hauge 2004) Konsekvenser for organiseringa?

22 Inne eller ute av klassen?
Opplæring i mindre grupper i norsk som andrespråk gir elevene langt større muligheter til språklig aktiv samhandling (Haarklau 1994,1999 ref i Lindberg og Selj 2004) An-Magritt Hauge …Minoritetsspråklige elever med dårlig norskkompetanse trenger imidlertid å få særskilt tilrettelegging i egne grupper i deler av skoletida… (S. 33 Den felleskulturelle skolen, 2004.) Argumenter for inne eller ute: Inne: Ute:

23 Tospråklig opplæring Tospråklig opplæring i minst 4- 5 år med vel kvalifiserte lærere er et viktig tiltak for å forbedre elevenes muligheter til å gjøre skolekarriere. (Cummins 1994, Collier 2001) (Side 15) Anders Bakken (2003) fant at elever som har morsmålsopplæring gjennom hele grunnskolen, fikk bedre karakterer ved avsluttende eksamen på ungdomsskolen enn elever som ikke hadde fått slik opplæring. (Side 45) Konsekvenser for organiseringa?

24 Opplæringen i særskilt norsk må tilrettelegges slik at:
Fra Hauge 2004 Elevene får gode muligheter til å samtale De må få begreps/ordforrådstrening.(Elevene bør ha for å nyttiggjøre seg begynneropplæringen.(Inkl. lese- skriveopplæring) Elevene får uttaletrening Elevene får møte formsiden/grammatiske strukturere Elevene får oppleve språksosiale regler Elevene møter metaforer og bilder. (Stange hodet i veggen) Elevene får mulighet til å utvikle førforståelse før de forventes å kunne forstå innholdet i en tekst. Særskilt norsk

25 Innhold i en time med særskilt norsk

26 Jeg kan sende et samlehefte i posten til dere

27 Tospråklig fagopplæring, særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring
Forrett: Tospråklig fagopplæring Hovedrett: Særskilt norskopplæring Morsmålsopplæring Dessert: En kraftpakke!

28 Treffpunkt for norsklærer/kontaktlærer og morsmålslærere
Noahylle/noakrok /noa-rom eller ”Internasjonalt rom” Tospråklig fagopplæring

29 Digital kommunikasjon/ treffpunkt/baser
E- post Ukeplaner o.l. til morsmålslærere. Skolens/trinnets hjemmeside Års- og ukeplaner o.l. Mal og base for ukeplaner i Exel. Mobiltelefon Tekstmelding mellom morsmålslærer/elev/skole? ………

30 Arbeidsplan 5.trinn Bruk laserpil å peke med
Morsmålslærer har skriftlig kontakt via norsklærer/kontaktlærer via egen hylle. De prøver å veksle noen ord annenhver torsdag. Morsmålsgruppa har 3 elever. 2.De har to timer i uka med tospråklig fagopplæring med morsmålslærer. 3.Hver torsdag ligger neste ukeplan/tema o.l. i hylla til morsmålslærer. Han forbereder seg litt etter timen på torsdag, noe hjemme og resten på tirsdag. 3.Det er egen rubrikk med beskjeder til morsmålslærer. 4.Morsmålslærer gir beskjeder tilbake.

31 Ukeplan 3.kl. Hva skal vi gjøre her?

32 Arbeidsplan for 10. Trinn Navn: Ahmed
Eksempel For Ahmed, norsklærer og morsmålslærer For Ahmed, norsklærer og morsmålslærer Finner du noen holdepunkter her for særskilt norskopplæring Og tospråklig fagopplæring?

33 System og planlegging! Eksempel

34 Arbeidsark Velg emne, og finn bilde på sol.no
Sett bildet øverst på tabellarket. Høst Ord Farger Setninger Eksempel Fortelling

35 Læremidler 1. - 4. årstrinn OK Bruke vanlige læremidler.
årstrinn Brukbart Bruke vanlige, lage litt selv. årstrinn Dårlig for nyankomne Lage mye selv.

36 Den flerkulturelle skolen er synlig som en rød tråd i L-97
Blant annet i ”Generell del” som tas videre med i Kunnskapsløftet

37 Kunnskapsløftet og minoritetsspråklige elever
Det flerkulturelle, de minoritetsspråklige og arbeid for disse er er i Kunnskapsløftet synliggjort bl.a. i : ”Generell del” som er tatt med fra L-97. Ny læreplan for ”Norsk som andrespråk” I ulike andre fagplaner (KRL, samfunnsfag?..) 4. Likeverdig utdanning i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2004–2009 (Under revidering) 5. ……..

38 Viktige punkter fra ny plan for ”Norsk som andrespråk”
Formål med faget Faget norsk som andrespråk skal gi elevene nødvendige ferdigheter for at norsk kan brukes som opplæringsspråk i alle skolefagene. Hensikten er at elevene skal få det samme utbytte av opplæringen som elever med norsk som morsmål. Når dette målet er nådd, skal elevene gå over til læreplanen i norsk. (…..)  (…) De skal støttes i å videreutvikle og holde fast ved sitt eget morsmål og slik utvikle kompetanse og trygg identitet som tospråklige. De skal få hjelp til å utvikle gode læringsstrategier og aktivt utnytte et sammenlignende perspektiv på norsk språk og morsmålet. (…) (…)Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk som andrespråk er et ansvarsområde i faget. Noen elever får den første skriveopplæringen på morsmålet, mens andre elever vil få den grunnleggende skriveopplæringen i norsk som andrespråk. (…)  (…)Å kunne lese i norsk som andrespråk er også et ansvarsområde i faget. Noen elever får den første leseopplæringen på morsmålet, mens andre elever vil få den grunnleggende leseopplæringen i norsk som andrespråk. (…)

39 Felles lokal læreplan i norsk for alle elever
Skoleeier kan avgjøre om min.spr. elever i kommunen skal følge ”Norsk som andrespråk” eller ”vanlig” norskplan. I Oslo har en alt en felles norskplan. I Kristiansand skal antakelig min.spr. elever også følge ”vanlig” norskplan. Viktige punkter fra planen ”Norsk som andrespråk” føyes da sammen med planen for ”vanlig” norsk til en lokal læreplan. Eksempel fra lokal norskplan

40 Hva kjennetegner en flerkulturell skole?
*…………………..

41 Foreldre/hjem/ skole Morsmålslærer er sentral
Uformell kontakt De små kontaktpunkter ved følging/henting av barn m.v. Konferanser, samtaler med foreldrepar Hyppige, med tolk! Møter med alle foreldre i språkgruppa Skole eller kommunenivå Morsmålslærer /elever med. Møter med flere minoritetsspråklige grupper samtidig Skole eller kommunenivå. F.eks.: «4 i hver sin krok» Morsmålslærere med. Ordinært klasse/storforeldremøte på skolen Morsmålslærere med. Skriftlig kommunikasjon Bygge opp en stamme av standardbrev Morsmålslærere er sentrale. Samarbeid i regionen.

42 Viktige utfordringer framover
Utnytte Kunnskapsløftet i arbeidet med området. 2. Nye arbeidsformer mv. i skolen Holdningsarbeid ovenfor ansatte og foreldre. Hva hvis øremerkede penger faller bort? ……. Ta gjerne kontakt med meg. Tlf

43 Noe å tenke på…. Hvis vi så verden som et sted hvor der kun var en landsby med presis 100 mennesker, ville den se ut ca. sånn. Hvis man ser på verden ut fra et slikt kompakt synspunkt, blir behovet for aksept, forståelse og utdannelse plutselig mer tydelig. Der vil være: 57 asiatere 21 europeere 14 fra Amerika, både nord og sør 8 afrikanere 52 kvinner og 48 menn 70 ville være ikke hvite, 30 ville være hvite 70 ville være ikke kristne, 30 ville være kristne 89 ville være heteroseksuelle, 11 vil være homoseksuelle 6 ville ha 59% av verdens rikdom- og alle 6 ville være fra USA 80 ville ikke bo i et hus 70 ville ikke vært i stand til å lese 1 ville være nær inn på døden; 1 ville være nær inn på fødsel. 1 (ja, kun1) ville ha en utdannelse ut over grunnskolen 1 ville eie en PC