Forelesning i Byggteknikk

Presentasjon om: "Forelesning i Byggteknikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning i Byggteknikk
Innemiljø Forelesning i Byggteknikk Liv Torjussen Høgskolelektor Høgskolen i Gjøvik

2 Hvor skal vi ha godt innemiljø?
Overalt hvor mennesker oppholder seg inne: Skoler Barnehager Sykehus Pleiehjem Boliger Arbeidsplasser Forsamlingslokaler Publikumsbygg Se ”HUS OG HELSE”,

3 Ulike faktorer Temperatur Støy og lyd Lys Luft Lukt
Gasser fra materialer Gass fra grunnen

4 Vi vil ha behagelig temperatur
Temperatur registreres ved: Lufttemperatur Strålingstemperatur, varmestråling Luftfuktighet Lufthastighet, trekk Rett valg av type oppvarming: Hvor kommer varmen fra? (Golvvarme, takvarme…) Ulike varmekilder (Elektrisk, vannbåren, vedfyring, varmeveksler…)

5 Lyd, støy og vibrasjoner
Bygg med flere boenheter/for flere brukere Vegg skillekonstruksjon Etasjeskille Hindre støy utenfra Håndbok om Isolering mot utendørs støy Byggforsk Støy fra tekniske installasjoner Uønskede vibrasjoner NGI: ”Mange som bor langs en tungt trafikkert vei eller jernbane tror at de egentlig er plaget av støy, men i virkeligheten kan vibrasjoner som kommer gjennom grunnen være minst like plagsomt. Dette problemet er for øvrig økende, fordi både trafikkmengden, hastighetene og akseltrykket er på vei oppover. Dessuten har høye tomtepriser ført til at både kontorbygg og boligkomplekser i dag bygges nærmere de store trafikkårene. Da blir bygningene også mer utsatt for vibrasjoner.” Isolering mot utendørs støy Beregningsmetode og datasamling Håndboken inneholder en forenklet beregningsmetode for isolering mot utendørs støy og en datasamling for lydisolerende egenskaper i yttervegger, vinduer, ventiler og tak. Ved hjelp av metoden kan man beregne forventet innendørs lydnivå i en prosjekteringssituasjon eller beregne lydisolasjon for delkomponentene ut fra et gitt krav til innendørs lydnivå.

6

7 Lys Dagslys, vindusåpninger
Husets plassering i terrenget Husets plassering i forhold til himmelretningene Skyggevirkning fra veranda, takutstikk, ol. Kunstig lys, hvor mye i forhold til bruksarealet Ulike lyskilder, rør, glødelampe, spot Defust lys eller punktlys Ulik farge Ulik styrke

8 Innelufta påvirkes av Utelufta Matos, mat, matavfall
Avgasser fra materialer, utstyr og prosesser Mugg og sopp Tobakksrøyk Tekstiler, møbler Kroppslukt, parfymeartikler Rengjøringsmidler Støv HVA MER?

9 Materialer Avgassing, partikler og lukt Lavemitterende materialer:
Byggematerialer, overflater Tekstiler Møbler Lavemitterende materialer: Tre, tegl, stein, gips, høytrykkslaminater Maling, sparkel og fugemasser, lim etc. må tørke godt før bygget tas i bruk Be om materialdokumentasjon

10 Midd ”I sengetøyet finnes det midd og organisk støv fra disse. Midd krever stort sett over 45% luftfuktighet. De vil ha vanskeligheter med å overleve i andre deler av boligen enn sengen. Midd krever temperaturer i området 2-45 grader. Husstøvallergi er vanligvis en reaksjon på organisk støv fra midd. Ved å legge hodeputen i fryseren om dagen fjernes mye av middproblemene. Slå også opp dynen fra madrassen.” Fra

11 Hva er viktig i byggeprosessen?
Ryddig byggeplass Ren byggeplass Hindre at byggstøv utvikles og spres Rengjøring av alle flater tilslutt Tørr lagring av materialer Skjerme konstruksjoner mot fukt Sørge for uttørking av byggfukt Hindre at muggsopp utvikles og spres

12 Utelufta Forurensere Ta hensyn til byggets og ventilasjonsanleggets
Biltrafikk (eksos, sot og gatestøv) Industri (ulike gasser) Ta hensyn til byggets og ventilasjonsanleggets Beliggenhet Utforming Rensing av inntakslufta

13 Frisk luft innendørs Hva kan gå galt? Vi må ha
Fuktskader og soppsporer Feil valg av materialer Luftforurensende aktiviteter i egne rom/med avtrekk Vi må ha Utskifting av lufta (et vindu bør kunne åpnes) Nok tilført ren luft Evt. balansert mekanisk ventilasjon

14 Beregning av luftmengde
En person puster 16 ganger i minuttet, 0,5 liter hver gang 16·0,5= 8 liter/minutt Pr. døgn: 8·60·24= liter = 11,5 m³ Et oppholdsrom med takhøyde 2,4m må være større enn: 11,5 m³:2,4 m= 4,8 m², dvs større enn 5 m²/person Luftas spesifikke vekt er 1,3 kg/m³ Et menneske trenger 11,5 m³·1,3 kg/m³= 15 kg/døgn En person produserer 12 – 20 liter CO2 pr. time CO2 mengde i oppholdsrom < 1800mg/m³

15 Ventilasjon Naturlig ventilasjon Mekanisk avtrekksventilasjon
Balansert ventilasjon Forurensninger i systemet Rengjøring og vedlikehold av kanaler Tidligere ble bygningene ventilert ved naturlig ventilasjon. Uteluften kom inn gjennom utettheter i gulv og vegger, og gikk ut gjennom pipen og andre kanaler som var ført over tak. Drivkreftene for naturlig ventilasjon er vind og temperaturdifferansen mellom inne- og uteluft. Når vinden blåser mot en fasade, vil det bli et undertrykk inne i forhold til ute ved denne fasaden og et overtrykk over de tre andre fasadene. Ved en høyere lufttemperatur inne enn ute, vil en luftsøyle inne veie mindre enn en luftsøyle ute med samme høyde. Det blir derfor et undertrykk nederst i bygningen i forhold til ute og et overtrykk øverst. Disse drivkreftene gir i samspill en trykkdifferanse som sammen med bygningens tetthet, antall og størrelse på ventiler og kanaler over tak, bestemmer størrelsen på luftskiftet. Ettersom det ikke alltid er noen hjemme om sommeren og kan åpne dører og vinduer ved behov, trenger naturkreftene av og til hjelp, f.eks. en vifte i avtrekkskanalen. Med moderne, tette hus er det vanskelig å tilfredsstille dagens krav til ventilasjon og energiøkonomisering utelukkende ved å ha naturlig ventilasjon. Det enkleste mekaniske ventilasjonssystemet er et system hvor luften suges ut av bygningen ved hjelp av avtrekksvifter, såkalt mekanisk avtrekksventilasjon. Til å begynne med kom mesteparten av tilluften inn gjennom utettheter i veggene. Med dagens tette konstruksjoner tas uteluften inn gjennom spalter over vinduene eller gjennom egne ytterveggsventiler. Selv med Byggeforskriftens krav til tetthet kommer ca 30 % av uteluften inn ved lekkasje. Samtidig viser det seg at dagens spalte- og veggventiler ofte fører til trekk i rommet. Dette kan muligens løses ved bedre utformede ventiler. Langs trafikkerte gater kan også forurenset luft følge med uteluften inn i bygningen. I slike situasjoner bør ventiler med enkle filtre vurderes. Det forutsettes da at man har et system som sikrer at filtrene blir skiftet ut og vedlikeholdt regelmessig. Fordelen med mekanisk avtrekksventilasjon er at den krever mindre vedlikehold enn mer kompliserte ventilasjonssystemer. Eventuelle krav om gjenvinning av varmen fra avtrekksluften kan ofte løses med en varmepumpe. (til oppvarming av tappevann). Avtrekksventilasjon er akseptabelt i boliger, men vil ikke kunne tilfredsstille de nye forskriftene til luftmengder i offentlige bygg og næringsbygg. Balansert ventilasjon Balansert ventilasjon er i de senere årene blitt mer og mer aktuelt å installere også i bolighus, pga systemets gode muligheter til å gjenvinne varmen fra avtrekksluften og å kontrollere luftkvaliteten. Uteluften kan forvarmes eller avkjøles til en passende temperatur før den føres inn i rommet. Den kan også filtreres for å redusere forurensningene. Systemet gjør det dessuten mulig å forflytte store luftmengder uten å skape komfortproblemer, og er velegnet for store lokaler med mange mennesker eller stor varmebelastning. Hvis tilført luft er lik avtrukket luft, er ventilasjonen balansert. En varmegjenvinner kan redusere kostnadene til oppvarming av tilluft med mer enn 50 %. Balansert ventilasjon krever riktig utforming, nøye vedlikehold og jevnlig rengjøring for å hindre at det spres forurensninger. Det er viktig at man velger ventiler som ikke bidrar til unødig trekk eller støy, og at man innregulerer anlegget med riktige luftmengder. Varme- eller kjøleaggregater i systemet må behandles og vedlikeholdes riktig, ellers kan det føre til energisløsing, feil romtemperatur osv. Et dårlig vedlikeholdt system kan dessuten føre med seg store omkostninger til reparasjoner og skifting av komponenter. Ved valg av ventilasjonssystem bør man også ta hensyn til viftestøy/infralyd. Man vet for lite både om kort- og langtidseffekter, men vi må anta at eventuelle skadelige effekter vil være betydelig større dersom eksponeringen skjer døgnet rundt i en bolig sammenlignet med effekten av eksponering på skole eller arbeidsplass.

16 Beregning av ventilasjonsbehov
A Friskluftsbehov pr. person: 7 l/s = 25 m³/h pr. person B Utskifting av dårlig luft fra boliger: 0,35 l/s pr m² gulvflate Andre bygninger: Lavemitterende overflater: 0,7 l/s pr m² gulvflate Andre dokumenterte materialer: 1,0 l/s pr m² gulvflate Udokumenterte materialer: 2,0 l/s pr m² gulvflate C Prosesser og aktiviteter, eget avtrekk, - regnes ut spesielt

17 Friskluftsbehov i boliger:
Tommelfingerregel: 0,5 luftvekslinger i timen for A og B Frisklufttilførselen: Q=(0,35+0,35·n)·l/s·m² der n = antall personer pr m² Se eks. 1 og 2 og tab. 3.3 side 54 kontroller for minimum luftmengde per person kontroller for avtrekk av våtrom Se eksempel 3 og tab. 3.4 side 55 Husk: litt større avtrekkskapasitet enn innsugningskapasitet Friskluft inn i sove- og oppholdsrom og ut i våtrom Evt. friskluft fra soverom gjennom oppholdsrom til våtrom

18 Varmeveksling Roterende varmegjenvinning

19 Varmegjenvinner med varmepumpe, prinsipp:
1. Kompressor 2. Varmeveksler/batteri i tilluftskanal 3. Trykkreduksjonsventil 4. Varmeveksler/batteri i avtrekksluftskanal

20 Gass fra grunnen Radoninnhold i ulik materiale:
Alunskifer Bq/kg Alunskifrig jord Bq/kg Uranrikt granittisk materiale Bq/kg Tilkjørt masse bør ikke inneholde mer enn 300 Bq/kg

21 Radon, - hva gjør vi? Registrere stedlig radonforekomst
Se PPP ”Vær og klima” Årsgjennomsnitt i oppholdsrom < 200 Bq/m³ Når mer enn 200 Bq/m³ : Tette mot grunnen Forbedret ventilasjon Når mer enn 400 Bq/m³ : Ventilere mot grunnen ”Radon temaveiledning” fra BE:

22 Nordmenn er verdens sykeste
”Norge har verdens høyeste hyppighet av astma, allergi, sukkersyke, beinskjørhet, kroniske tarmbetennelser, psoriasis, lysavhengige depresjoner, og enkelte raskt økende kreftformer. Forekomsten av diffuse plager som hodepine, muskelsmerter, uopplagthet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer er også høy uten at det forligger sammenlignbar statistikk. Helseproblemene følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at  en eller flere miljøfaktorer er årsak, og at innemiljø er viktigere enn utendørs forurensning.” Fra

23 Les mer om innemiljø Læreboka Byggforskserien ”Hus og Helse”,
av BE, Sintef/Byggforsk og Husbanken BE sine sider Ulike nettsteder ellers