Kollektivene, historie, ideologi, hverdag og virkninger

Presentasjon om: "Kollektivene, historie, ideologi, hverdag og virkninger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kollektivene, historie, ideologi, hverdag og virkninger
Øyvind Hansen, Solliakollektivet

2 Rusbehandling i kollektiver Hvorfor?
I årene 1965 – 1970 var utbredelsen av illegale rusmidler i spesielle ungdomsgrupper økende, nærmest eksplosiv. Og mange unge rusmisbrukere fikk hjelpebehov Eneste behandlingstilbud var psykiatrisk institusjon/klinikk Det oppstod behov for alternative behandlingsformer Øyvind Hansen, Solliakollektivet

3 Rusbehandling i kollektiver Hvorfor?
Alternativer dukker opp Behandlerne ved SKN beskrev situasjonen som følger: ”Vi opplever her ved klinikken at det er et nærmest desperat behandlingsbehov blant unge narkomane. Dette behovet kan vi bare dekke delvis tilstrekkelig her ved klinikken. En av hovedvanskelighetene er at pasientene ved utskrivning ofte vender tilbake til sitt tidligere miljø med tilbakefall som følge.” SSBU ser begrensningene i tilbudet til unge rusmisbrukere og starter kollektiv på Frognøya Øyvind Hansen, Solliakollektivet

4 Rusbehandling i kollektiver Hvorfor?
I psykiatrisk klinikk ble rusavhengighet forklart som sykdom eller avvik Var pasientrollen passiviserende Ble innholdet opplevd som lite meningsfullt og lite ansvarliggjørende Ble behovet for trygge, stabile relasjoner over tid dårlig ivaretatt Ble hovedfokus lagt på psykisk helse og medisinering La en mindre vekt på sosialpedagogiske virkemidler Oppstod problemer med rusbruk på institusjonen Ble behandlingsresultatene ofte svake Øyvind Hansen, Solliakollektivet

5 Rusbehandling i kollektiver
Uavhengig av hverandre søker Sollia v/SKN og Frognøya v/ SSBU, høsten 1969 om statlig økonomisk støtte til oppstart av hver sine kollektiv. ”Kritikken mot institusjonene gjorde det nødvendig å søke etter alternativer som skapte livsbetingelser for å motvirke problemskapende forhold” (Waal / Andresen 1978 Behandlingskollektiv alternativ til institusjon S. 7) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

6 Rusbehandling i kollektiver
Andresen / Waal skriver i 1978 at ”institusjonene er et resultat av at man i forrige århundre betraktet menneskelige avviksformer og lidelser som sykdom, vi kan si at behandlerne tidlig trodde at pasienten var et individ med hjernesykdom eller medfødt defekt”. ”institusjonene har en egen dynamikk og krever at pasientene tilpasser seg en kunstig tilværelse” ”Vi er derfor opptatt av institusjonenes antiterapeutiske virkninger”. Behandlingskollektiv? S. 7. Øyvind Hansen, Solliakollektivet

7 Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Menneskesyn Likeverdige medlemmer av fellesskapet På Sollia er alle like verdifulle uavhengig av historie, hudfarge, religion, seksuell legning eller funksjonsevne. Vi skal vise respekt for hverandre. Ingen er håpløse, alle har iboende ressurser og mulighet til å endre sin livssituasjon. (I dag: Tilfriskning) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

8 De første kollektivenes ideologiske forankring
Rusbehandling i kollektiver De første kollektivenes ideologiske forankring Et nytt innhold i livet som gir lyst til å leve et liv uten rus. Kompetanse, styrke og mot til å klare det. En forståelse av individets grunnleggende behov for sosial trygghet og tilhørighet i et fellesskap med andre mennesker. I et tett og forpliktende rusfritt bo- og arbeidsfellesskap legge forholdene til rette for personlig endring og utvikling . En demokratisk modell der alle inkluderes, deltar i prosessen, og medvirker på likeverdig grunnlag. Tidlig i menneskenes historie var det nødvendig å samarbeide i grupper for å klare å overleve som individ. Disse gruppene ga en livsviktig sosial trygghet og tilhørighet. Øyvind og Reidun Hansen 2010

9 De første kollektivenes ideologiske forankring
Frivillig deltagelse. Ungdommenes egen vilje og kampkraft er sentral i endringsprosessen. Årsakene til misbruket er sammensatte Samfunnsmessige forhold, rustilgang, aksept, lovverk Sårbarhet som skyldes problematisk oppvekstmiljø, rotløshet, omsorgssvikt, tapsopplevelser, utstøting, mangel på tilhørighet med mer. Sårbarhet som skyldes personlige forhold. (tilpasningsvanskeligheter som følge av psykiske plager, personlighet, arv, osv) Øyvind og Reidun Hansen 2010

10 Innhold og organisering i kollektivene
Liten gruppe der alle er synlige Medlemmene (ansatte og elever) bor og samhandler på stedet Medbestemmelse. Allmøte tar demokratiske beslutninger i saker som gjelder dagliglivet Meningsfullt og nødvendig produktivt arbeid Fritid med mye samvær og felles aktiviteter Sosiale spilleregler og krav om absolutt rusavhold på stedet Klare rammer og grenser for dagliglivet Øyvind og Reidun Hansen 2010

11 Øyvind Hansen, Solliakollektivet

12 Øyvind Hansen, Solliakollektivet

13 Det sosiale fellesskapet
Et aktivt levefellesskap gir grunnlag for personlig vekst og utvikling Mennesket er et grunnleggende sosialt vesen. (stammetilhørighet har vært livsviktig i utviklingshistorien) Per Fugelli: «Det å tilhøre flokken er det viktigste for et menneskes livskvalitet og helse» Gir trygghet og tilhørighet Alle skal inkluderes og etter beste evne bidra til et godt levemiljø på kollektivet Det sosiale fellesskapet gir verdifull erfaring og læring Øyvind Hansen, Solliakollektivet

14 Viktige endringsverktøy på Sollia
Fokus på ressurser og funksjonsevne Trygghet i et tett og nært forpliktende levefellesskap En hverdag med meningsfylt innhold Et levende demokrati og ansvarliggjøring i hverdagen Arena for utvikling av sosiale ferdigheter Arena for utvikling av praktiske ferdigheter Arena for personlig utvikling og økt selvinnsikt Arena for endring av holdninger og selvbilde Gradvis tilbakeføring til deltagelse i samfunnet Øyvind Hansen, Solliakollektivet

15 Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Rusavhold 0 – toleranse til rus Kollektivet må holdes rusfritt. Gjelder alle rusmidler også alkohol Rusfritt miljø = trygghet Alle må passe på at stedet er rusfritt Rus på kollektivet ødelegger for alle Den som velger å ruse seg på stedet saboterer og undergraver formålet og må forlate kollektivet. (hensynet til gruppa viktigst) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

16 1970 – 80 alternativ, idealisme og anerkjennelse.
1970 – 73 forsøksprosjekt adminstrert av SKN 1973 – 78 Løsrivelse og idealisme 1978 Finansiert med prosjektmidler og godkjent som rehabiliterings/attføringstiltak under KAD 1979 «Behandlingskollektiv? alternativ til psykiatrisk klinikk» (Waal, Andresen 1979) Behandlingskollektiv, hverdag og virkninger (Waal, Andresen,Kaada 1981) 67% har en tilfredstillende russituasjon etter opphold på Sollia/Frognøya. Øyvind Hansen, Solliakollektivet

17 Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005
Waal et al 1981: etter- undersøkelse av 35 personer som hadde opphold over 1 mnd på Sollia i perioden – 76, gjennomsnittsalder 18,3 år Tilstand ved etter- undersøkelsen (DTES) Skalatype tilfredsstillende uavklart Ikke tilfredsstillende Rusmiddelbruk (67) (46) (25) (17) (8) (37) Sosial funksjon (71) (49) (17) (11) (13) (49) Sosial tilhørighet (54) (37) (38) (26) (8) (37) Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

18 Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005
Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal, Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn: Tidligere har jeg vært ensom, mye institusjoner. Fellesskapet var noe å bygge videre på Solidariteten, vennskapet, trygghet, ærlighet og arbeidsfellesskap. Sjansen til fellesskap, det å bo med andre unge. Samholdet i gruppa. Det var kontakt og samliv Man kunne ikke skjule seg, for gruppa utfordret deg til å delta. Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

19 Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005
Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal, Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn: Jeg fikk noe å sette istedenfor stoffer Jeg ble mer optimistisk Jeg slutta å flykte fra problemene Det å kjenne at jeg var nyttig, det å få ros Oppleve engasjementet i gruppa Det å lage vårt sted, å jobbe med mening Det å oppleve samarbeid og samhold i gruppa Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

20 Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005
Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal, Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn: Jeg betydde noe, følte meg respektert Det ble forventet noe av meg På Sollia er en person og menneske, ikke pasient Alle ville hjelpe meg på Frognøya På Sollia var det kjærlighet og samhørighet Jeg fikk interesser og meninger Jeg fikk selvtillit Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

21 1980 – 90 Hasselamodellen: tvang i solidaritet med ofrene
Anton Makarenko, kjent russisk pedagog. (Gorkikolonien, Veien til livet, Pedagogisk poem) «Vi står ikke rolig å ser på at et menneske drukner, vi redder det på land» «Et menneske som er i ferd med å drukne roper på hjelp og trenger ikke tvinges opp» «Først tilbud til alle som ber om det» «Vi har ikke råd til å vente, unge mennesker går til grunne foran øynene våre» Øyvind Hansen, Solliakollektivet

22 Felles trekk ved «Hassela-kollektivene»
Tett på – levefellesskap (ledergruppa jobber 4-1 eller 6-2) Gruppeinntak Innkjøringsleir Grundig oppgjør med ruskulturen Inkluderende men konfronterende Utdanning – menneskekunnskap Ingen skulle slippe unna Øyvind Hansen, Solliakollektivet

23 Øyvind Hansen, Solliakollektivet
1980 – 90 tallet. En ny generasjon kollektiver dukker opp. Alle finansiert gjennom direkte tilskudd fra KAD/ Sos.Dep. Klokkergården Tyrilikollektivet Renåvangen (ble senere TS) Hiimsmoen Lamokollektivet Fossumkollektivet Skjerfheimkollektivet Svalestuen Selbukollektivet Sørlandskollektivet Storbuankollektivet Lofotkollektivet Flonikollektivet Finnmarkskollektivet Langørjan Gård Kvamsgrindkollektivet Øyvind Hansen, Solliakollektivet

24 Kamp for oppfølging/ettervern
På 80 – tallet ble vi i stigende grad klar over et stort udekket behov for etteroppfølging. Alle som er tilknyttet rusfeltet så behovet men lite ble gjort. Hverken stat eller fylkeskommune ville bidra. Kollektivene og TS’ne organiserte selv slike tilbud, og inngikk avtaler som forpliktet henvisningskommunene til å finansiere dette.

25 Omorganisering og reformer
1970 Administrert og drevet som avdelinger under SKN og SSBU. Rusmisbruk er definert som sykdom. 1978 Prosjektstøtte fra KAD. Rusmisbruk er definert som Yrkesmessig og sosial funksjonshemning. 1980 Ideelle stiftelser 1984 Direkte støtte fra Sosialdep. Definert som sosialt eller atferdsmessig problem 1988 Fylkeskommunene overtar ansvaret. Ny LOST. 2002 Sykehusreformen – rusreform 1 2004 Rusreform 2. Ansvaret over til staten v/ RHF’ene. (Rusmisbruk er på nytt definert som sykdom) Ansvaret over til BUF etat (ungdom under 18 år) Anbudssirkuset begynner Øyvind Hansen, Solliakollektivet

26 Fra 2014: Løpende avtale m. HSØ rhf 24 døgnplasser
Øyvind Hansen, Solliakollektivet

27 Øyvind Hansen, Solliakollektivet
T.V: Behandlingskollektiver inntatt på fylkeskommunale planer. T.H: Behandlingskollektiver som har avtale med et RHF Tallene er hentet fra NIDaR rapport 1/2000 Navn: plasser: Fossumkollektivet Arken 8 Tyrilistiftelsen 45 Solliakollektivet 15 Kimerud 12 Finnerud 10 Våks - Våle 10 Hiimsmoen 18 Veiviseren a s 40 Flonikollektivet 18 Kalfarkollektivet 9 Langørjan 15 Kvamsgrind 20 Finnmarkskollektivet 6 14 enheter plasser Tallene er hentet fra hjemmesidene 2014 Navn: enheter: plasser: Tyrilistiftelsen Fossumkollektivet Solliakollektivet Kvamsgrindkollektivet Arken Finnmarkskollektivet (Utgår) ( 11) Langørjan Gård (utgår) ( 10) Floen (Helse Bergen) Totalt plasser Øyvind Hansen, Solliakollektivet

28 Hvem kommer til kollektivene?
Tidlig rusdebut Lang ruskarriere Flere psykiske plager Lærevansker Lavt utdanningsnivå Relasjonsskader Ubearbeidede traumer Øyvind Hansen, Solliakollektivet

29 Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Alder ved første gangs rusbruk, Alle elever innskrevet N=52 (Fauske 2004) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

30 Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Antall år med problemfylt rusbruk, alle elever innskrevet N=52 (Fauske 2004) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

31 Psykisk helse før inntak, alle elever 1997-2002 N=52 (Fauske 2004)
Øyvind Hansen, Solliakollektivet

32 Mest brukte rusmiddel N=52 (Fauske 2004)
Øyvind Hansen, Solliakollektivet

33 Andel rusfrie beregnet ut fra ulike utvalgsstørrelser etter antall år etter utskriving. Prosent., 52 av 52 (samtlige) elever inntatt på Solliakollektivet i perioden (Fauske 2004) Antall år etter utskriving fra kollektivet Spørreskjema Spørreskjema og ufullstendige opplysninger Spørreskjema, ufullstendige opplysninger og døde Alle 1 - 2 år 60 56 45 3 - 4 år 78 80 73 67 5 - 6 år 88 58 39 35 Andel totalt 72 63 53 46 N 32 38 52 Øyvind Hansen, Solliakollektivet

34 Hvem har bistått med oppfølging?
Russituasjon etter hvem som har stått for oppfølging elever ved Solliakollektivet 97-02, (Fauske 2004) Russituasjon Hvem har bistått med oppfølging? Kollektivet Hjemkommunen Andre Ubesvart Total Rusfri 13 4 1 19 Lettere rusmisbruk Tyngre rusmisbruk  N 5 2 21 Øyvind Hansen, Solliakollektivet

35 Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Behandlingskollektiv & virkninger Selbukollektivets ungdommer 5 år etter endt tilmålt tid. (Gro Lie 1999) 76% lever en tilværelse som ikke er preget av rus 72% bodde i egen bolig 68% hadde fått nytt sosialt nettverk 48% lever av eget arbeid/studielån + annen støtte Særtrekk ved Selbu: Liten gruppe, tett på, lang tilmålt tid, oppfølging, et ”hjem” å vende tilbake til ved behov. Øyvind Hansen, Solliakollektivet

36 Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Flere resultater Hiimsmoen: 53% er ute av misbruk (Lone 2003) Frankmo: 56,8% er rusfrie 5 år etter (Rokkan, Brandsberg-Dahl 2003) Skjerfheim: 15 av 22 ungdommer 68%, innskrevet fra 1997 – 2001 er rusfrie 1 – 5 år etter. Dette på tross av manglende oppfølging. (Rønningen, Øygard, HENÆR –rapport nr 7 / 2003 ) Tyrili: 45% er rusfrie 5 år etter (Tjersland 1995) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

37 Ny oppfølgingsundersøkelse
Halvor Fauske Professor Høgskolen i Lillehammer Oppfølgingsundersøkelse av elever ved Solliakollektivet utskrevet i perioden 2006 – 2009

38 Oppfølgingsundersøkelse (Fauske 2010)
Hvor fornøyd er du med oppholdet ditt på Sollia? Fullført eller ikke fullført opplegget Fullført Ikke fullført Total Jeg er svært fornøyd 10 8 18 Jeg er fornøyd 2 Jeg er verken fornøyd eller misfornøyd Jeg er misfornøyd 1 Jeg er svært misfornøyd Vet ikke N 14 32 Øyvind Hansen, Solliakollektivet

39 Oppfølgingsundersøkelse (Fauske 2010)
Øyvind Hansen, Solliakollektivet

40 Figur 3: Vurdering av ulike sider ved stedet 6 mnd etter inntak
Figur 3: Vurdering av ulike sider ved stedet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller misfornøyd, 4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. Svar 72%

41 Figur 4: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak
Figur 4: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller misfornøyd, 4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. svar 72%

42 Figur 5: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak
Figur 5: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller misfornøyd, 4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. svar 72%

43 Rusfri, totalt avholdene 3 5 11 28 Rusfri, sjelden alkohol 14 7 24 62
Tabell 7: Russituasjon 6 måneder etter utskriving. Absolutte tall og prosent totalt Oppholdets varighet absolutte tall. Hvordan er din misbrukssituasjon nå? Under 1 år 1-2 år 2-3 år Alle Total i prosent Rusfri, totalt avholdene 3 5 11 28 Rusfri, sjelden alkohol 14 7 24 62 I legemiddelassistert rehabilitering 1 Lettere misbruk/sprekkpreget misbruk i kortere perioder 2 4 Regelmessig/periodepreget misbruk Omfattende misbruk Total (N) 9 19 39 100(39)

44 Tabell 8: Russituasjon 6 måneder etter utskriving fra kollektivet
Tabell 8: Russituasjon 6 måneder etter utskriving fra kollektivet. Absolutte tall. Brukes ikke Sjeldnere enn 1 ganger pr. måned 1 – 3 ganger pr. måned Ukentlig Daglig Ubesvart Sum Alkohol 12 5 15 4 3 39 Cannabis 36 2 1 Beroligende/vanedannende medikamenter Sentralstimulerende midler 38 Hallusinogener opiater løsemidler

45 Kollektivene’s plass i TSB
Jobben og hjemmet vårt på anbud Noen kollektiv har de seneste 10 år blitt institusjons lignende med ulike turnusordninger eller dagarbeidere. I anbudene vektlegges antall helsepersonell, medisinhåndtering, journalrutiner, behandlingstid og pris i større grad enn sosialfaglig innhold, etteroppfølgingstilbud og resultat. Fra lang tid til kort tid, fra sosialfag til medisinering Effektivitet, pasientflyt, liggetid, diagnoser, medisinering, Vanskelig å rekruttere helsefaglige medarbeidere til levefellesskap. Fokus på funksjonsevne og personlig utvikling endres til fokus på diagnose og medisinering.

46 Fra sosialpedagogikk til diagnoser og medisinering
I løpet av de siste 10 årene har rusfeltet blitt berørt av en rekke statlige reformer. Alle disse har i hovedsak bidratt til å innsnevre perspektivet på behandling av rusmiddelavhengighet til å dreie seg om diagnostisering og medisinering. Vårtt anliggende er at pendelen nå må gis anledning til å svinge tilbake. Tiltak som baserer sitt arbeid på en helhetlig forståelse av mennesket og den kontekst vi lever i har derfor en stor og påtrengende utfordring i forhold til å sikre sin rettmessige posisjon i det norske rusfeltet. (Arne S. Andresen 2011)

47 Solliakollektivet 43 år med levefelleskap
Øyvind Hansen, Solliakollektivet