Barn og unge med Asperger syndrom

Presentasjon om: "Barn og unge med Asperger syndrom"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barn og unge med Asperger syndrom
20. Mai 2011 Marit Skrabberud Møllehagen skolesenter UTVEI

2 Dagen i dag: Hva er Asperger syndrom? Symptomene
Forekomst/ Årsaksforhold Prognose På hvilke av livets områder har disse elevene utfordringer? Pedagogisk tilnærming Tilrettelegging av hverdagen Hva kjennetegner Asperger syndrom? Forekomst /årsaksforhold Utfordringer i hverdagen ) hjemme, barnehage, skole Pedagogisk tilnærming Tilrettelegging av hverdagen

3 Hva er Asperger syndrom?
Innenfor gruppen av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Svekkelse av kommunikasjon og sosiale ferdigheter Stereotyp interesser og atferd Alle livets arenaer Ingen forsinkelse i språk før etter 3 års alder Motoriske kan være forsinket Kvalitative avvik i gjensidig sosialt samspill ; øyekontakt, ansiktsutrykk, vansker med venneforhold avvikende i forhold til andre menneskers følelser, deler ikke spontan glede Begrensende gjentatte og stereotype atferdsmønstre, ritualer, rutiner Utredning Anamnese forhold knyttet til fødsel språk - kommunikasjon motorikk av- og påkledning søvn konsentrasjon utholdenhet lek interesser interesse for andre personer venner familieforhold stabilitet i familien omsorgsevne lignende vansker hos far/mor – andre i nær slekt

4 Har du sett et barn/ungdom har du sett ET
Vi er alle forskjellige og må ha tilpasninger til egne behov Samarbeid viktig- alle må dra i samme retning (skole/BH, foresatte,behandl,fritid) Lurer du på om dette barnet trenger noe ekstra: ta en prat med foresatte Respekt for at foresatte synes det er mange å forholde seg til Individuell annerledeshet

5 Kjennetegn på Asperger syndrom
Begrenset evne til sosial omgang Problemer med å oppfatte sosiale regler og forventninger Vansker med kommunikasjon og forståelse Stereotype eller begrensede interesser Motorisk klossethet Problemer med å takle endringer i omgivelser og rutiner Asperger syndrom er en funksjonshemming hos personer som i utgangspunktet er normalt begavet, men kan ha følgende funksjonsvansker: Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende. Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger. Spesielle og begrensede interresser. Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner. Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk. Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret. Aspergers syndrom beskrives ofte som autisme hos normalt begavede mennesker Kan ha lærevansker Begrenset evne til sosial omgang Spesielle og begrensede interesser. Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker Ujevn evneprofil Første systematiske diagnosekriteriene ble oppstilt ved en internatjonal kongress og asperger syndrom i london i 1988 av carina og Christopher Gillberg. De ble publisert i 1989 og videreutviklet i 1991 Bygger på beskriveser som Asperger gjorde. Spesial interesser og klossethet kom her fram. Så sent som i 1994 kom diagnose kriterier i usa.

6 Hvorfor kalles det Asperger syndrom?
Hans Asperger, østerisk 1944 Lorna Wing, amerikansk 1981 Selvstendig diagnose 1990 Utredes bredt gjennom intervju, anamnese, pedagogisk, psykologisk og medisinsk Hvorfor kalles det Aspergers syndrom Østerrikske barnelegen Hans Asperger allerede i 1944 Lorna Wing, en kjent engelsk barnepsykiater, introduserte Aspergers arbeide i artikkel i 1981 Aspergers syndrom beskrives ofte som autisme hos normalt begavede mennesker Til sammenligning med autisme har Aspergers syndrom i alminnelighet en bedre prognose. Den østerrikske barnelegen Hans Asperger publiserte i 1944 undersøkelser av en rekke barn med «autistiske» personlighetstrekk. Lorna Wing, en kjent engelsk barnepsykiater, introduserte Aspergers arbeide i en banebrytende artikkel i 1981 og brukte da begrepet Asperger's syndrome. Aspergers syndrom beskrives ofte som autisme hos normalt begavede mennesker - iblant også som en autismelignende tilstand. Til sammenligning med autisme har Aspergers syndrom i alminnelighet en bedre prognose. Historikk om Asperger Punkter fra Hans Aspergers egen, opprinnelige definisjon: • Særinteresser • Intellektualisering av følelser • Liten empati og evne til å oppfatte sosiale signaler • Klossete • Merkelige fakter • Svak håndskrift • Svake i lagsport • Egosentriske og lett i konflikt med andre Historikk ellers: • På og 80-tallet ble det gjort framsteg for autismediagnosen. • Langt mindre forskning på Asperger enn på autisme. • Liten interesse fram til Lorna Wings artikkel i 1981. • Etter 1981 fulgte en periode med ulike forslag til kriterier. • Asperger-diagnosen er fortsatt tentativ og trenger fortsatt empirisk støtte. • Fremdeles uklart om Asperger forsvarer status som egen diagnose. • Den rommer i usedvanlig grad personer med forskjellig fungering

7 Autismespekter forstyrrelse
Asperger Klassisk Autisme Kjerneproblematikk: Sosialt( likegyldig- hva og hvorfor vanskelig) Empati( theory of mind) Kommunikasjon(vansker med blikk, prosedi, metaforer i språket) Snevre interesser TREKK VED DIAGNOSEN -Personer med asperger ofte høye skårer på tester som måler intellektuell kapasitet -Tempoproblemer ved skriving/klønete – motoriske vansker - Vansker med sammenhenger - Ser ikke andres «mind» - mentale tilstander - får ikke til denne helheten. - Opptatt/bundet av detaljer - Dersom man viser dem en del av en hatt og spør hva dette er, svarer de med navnet på delen. Veldig fokusert på noe/spesialinteresser Prosodi = suprasegmental fonologi , trykk tone og kvantitet(lengde)

8 Forekomst og årsak Viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet. Hjernefunksjonsforstyrrelse i bestemte områder av hjernen (pannelapp, tinningslapp og amygdala) Vansker med å se sammenhenger Vansker med planlegging og organisering Vansker med empati, innlevelse i hvordan andre har det Forskningen sier 5-7 pr 1000. Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter. (4:1) Psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker. Forekomsten av Asperger syndrom synes å ha økt de siste årene. Problemene viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet. Forskningen viser at minst 3-5 per 1000 inbyggere kan ha diagnose innen autismespekteret. Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter. Årsaken er ikke klarlagt, men arvelige faktorer synes å være av betydning. Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker Asperger syndrom. Forekomsten av Asperger syndrom synes å ha økt de siste årene, og flere enn tidligere har fått diagnosen. Årsakene til økningen er ikke kjent, men kan skyldes flere forhold, for eksempel påvirkning fra miljøgifter. Andre forklaringer er at hjelpeapparatet er mer oppmerksom på problemet og lettere oppdager tilstanden nå enn før. Samfunnet og skolen har også blitt mer krevende i forhold til sosiale ferdigheter. Andre hevder at kjønnsmarkedet er større og at par der begge har aspergske trekk lettere finner hverandre og får barn som arver syndromet. Aspergers syndrom forekommer tre til ti ganger hyppigere hos gutter enn hos jenter. Aspergers syndrom har blitt en populær diagnose og den raskest stigende. Vi kjenner imidlertid ikke til den faktiske prevalensen. Årsaken til dette er forvirring i forhold til diagnostiske kriterier (Ghaziuddin, 2005). Aspergers syndrom forekommer oftere hos gutter enn hos jenter. Studiene varierer fra forekomst 8:1 til 4:1. Når usikre tilfeller blir inkludert kan disse tallene synke til 2,3:1 (Ghaziuddin, 2005). Prevalensstudier autismespekterforstyrrelser: Fombonne, E. (1999): Psykol. Med, 29: : Meta-analyse av 23 undersøkelser fra Fant prevalens på 0,5 pr. 1000 Rapin, I., & Tuchman, R. (2008): Whats new in autism? Current Opinion of Neurology, 21:143-9 Fant 6,6 pr (1 pr. 150)

9 Prognose En tidlig diagnose Informasjon til berørte
Tilpassede krav og hjelp viktig Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan. Riktig hjelp i oppveksten minsker faren for depresjon Sammenlignet med autisme har Aspergers syndrom i alminnelighet en bedre prognose. Prognosen varierer sterkt Familiene sterkt preget av asperger barnet Typiske problemer i barne- ungdomsår Kan være velfungerende som voksne Jenter en hver 5 gutt De med best kognetive evner klarer seg best. Avhengig av at de har jobb innenfor sitt særområde. Lite kunnskap om hvor stor andel som klarer seg som voksne

10 Spesielle evner Kombinasjon av: Et annerledes syn på verden
Stor følsomhet Intelligens Evnen til konsentrasjon og fokusering Preget av uvanlig arbeidskapasitet Originalitet og kreativitet. Kjente personer innen kunst og vitenskap Spesielle evner Kombinasjonen av et annerledes syn på verden, stor følsomhet, intelligens og ikke minst evne til kosentrasjon og fokusering kan også gi særlige begavelser, ofte preget av uvanlig arbeidskapasitet, originalitet og kreativitet. I flere tilfeller kan derfor Aspergers syndrom betraktes som en fordel, og en lang rekke kjente personer, særlig innen kunst og vitenskap, antas å ha eller å ha hatt syndromet eller sterke trekk av det. Det gjelder, blant svært mange andre, berømtheter som Michelangelo, Karl XII, Isaac Newton, H. C. Andersen, Arne Garborg, Ludwig Wittgenstein, Albert Einstein, Glenn Gould, Stanley Kubrick, Steven Spielberg og Bill Gates.

11 Misforståtte personer
Skiller seg ikke utseendemessig fra andre De har vansker med å sortere, organisere og prioritere Oppfattet som uhøflige eller uoppdragne, ser lite sammenhenger Vansker med å oppfatte andres perspektiv. Fører til kontaktproblemer med andre mennesker Sårbare for stress, mas og kritikk. Sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner Misforståtte personer Personer med Aspergers syndrom skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De har vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder: Evne til å oppfatte andres perspektiv. Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt. Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser. Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til store generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk. Barn og ungdom med Aspergers syndrom kan utvise sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner, virke gammelkloke og forsiktige. De finner det ofte lettere og mer behagelig å være sammen med voksne enn jevnaldrende. Vansker med å ta andres perspektiv kan være et trekk ved Aspergers syndrom. Når mennesker med Aspergers syndrom forstår, det vil si klarer å ta andres perspektiv, vil de bry seg om og kjenne empati. Mange kan ha vansker med å kjenne igjen ansikter. Til tross for at elever med Aspergers syndrom er normalbegavede har mange lærevansker, for eksempel lese- og skrivevasker og matematikkvansker. Fordi mange tenker temmelig konkret, får de som skoleelever faglige problemer først når de har gått noen år på skolen. Perseptuelle problemer kan være et problem for mennesker med Aspergers syndrom. Noen er overfølsomme for lyder. Det er ofte lettere å forstå skriftlige instruksjoner enn muntlige. På grunn av sosial tilkortkomming, smale interesser og noen ganger originalt væresett, vil elever med Aspergers syndrom være særlig utsatt for mobbing. Noen utøver stereotyp atferd som kan bli gjenstand for latterliggjøring av medelever. Det kan være en myte at elever med Aspergers syndrom ikke er interessert i sosial omgang. Mange vil gjerne ha sosial kontakt, men de får det ikke helt til. Prat om løst og fast kan være vanskelig, selv om de kan ha lett for å snakke om noe de er spesielt interessert i. Denne sosiale tilkortkommingen kan føre til at barn med Aspergers syndrom etter hvert velger å trekke seg unna fordi de ikke våger å ta kontakt.

12 Mentaliseringsevne En manglende forestillingsevne
Vansker med å være med i en rollelek Vansker med å forstå dobbelhet eller nyanser Vansker med å lese andre menneskers signaler Viktigt å skape forståelse og mening Det kan være vanskelig for barnet å være med i en lek der se har rollespill eller leken har ulike partier. Eks cowboy og indianer eller politi og røver. Han kan ikke forstå og leke hvordan en cowboy er og synes heller ikke det er noe morsomt å være med i en slik lek. Forstår ikke dobbeltheten i en lek eks ikke fanget som røver men samtidig spennende å bli fanget. Også det at det kan være dobbelhet i setninger er vanskelig å forstå etter som hvor trykket i en setning er. Eks Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine( definitivt ikke) Jeg sa ikke at hun stjal pengene dine.(men underforstått at noen andre gjorde det) Theory of mind,- evnen til å tenke om noe Tilskriver seg selv og en annen person såkalt mentale tilstander.Vi har en oppfatning av hva de andre tenker å føler og hvordan de sannsynlig kommer til å handle. De mangler evnen til å sette seg inn i andres situasjon (ta en annen persons perspektiv), mangler evnen til å; bruke blikket til sosialt samspill, til å ta del i tidlig sosial lek og de har en avvikende utvikling av hengivenhet i forhold til foreldrene Barnet har ofte nedsatt evne til å leve seg inn i og forstå andre menneskers tanker, følelser og handlinger. Dette fører til svake empatiske ferdigheter og gjør det vanskeligt for barnet å forstå hva andre mennerrsker er i ferd med å foreta seg. De kan tro at andre mennesker vet og tenker det sammen som dem selv.

13 Tenker helt konkret og bokstavelig Perseptuelle problemer
Noen er overfølsomme for lyder. Det er ofte lettere å forstå skriftlige instruksjoner enn muntlige. Stereotyp atferd som kan bli gjenstand for mobbing Vil ha sosial kontakt, men de får det ikke helt til. Persepsjonsforstyrrelser, sanseforstyrrelser vansker med å tolke

14 Oppfattelslesevne Har brukt for et strukturert miljø
Har en annerledes måte å tenke på Har en annerledes måte å oppfatte på En oversiktelig og forutsigbart miljø gjør hverdagen bedre. Barnet bruker mindre energi på å orientere seg når miljøet er strukturert Barnet forstår kanskje ikke de sosiale reglene og kommer derfor til å si og gjøre ting som andre synes er annerledes. Dette kan føre til misforståelser og det kan forveksles med uhøflighet. Barnet vil gjøre de riktige tingene men mangler helt strategier. Unngå ord med overført betydning ” nå må vi ta beina på nakken”, ” hvis du spiser mer så eksploderer du”. De fleste meget konkrete i sin tankegang og forståelse Kan være overfølsomt for lyd, lys, lukt og berøring.- annen sansekvalitet hos disse barna Kan bli meget opptatt av det som glitrer el for eksempel en solstråle

15 Tidsbegrensninger Tidsbegrepet med på å skape overblikk
Vansker med å forstå tidsbegrepet Unngå å si noe om ; det skal vi gjøre om litt, jeg kommer om to sekunder, det skal vi snart. Viktig å visualisere med klokke for å vise hva du mener.

16 I EN ANNEN VERDEN (Fra ) Nikolai (14) fra Vardø og Andreas Martin (10) fra Sortland har begge Aspergers syndrom. Det betyr at de har omfattende problemer med å forstå omgivelsene. Nikolai er altoppslukende interessert i hunder. Andreas Martin i data.

17 Hvilke områder av livet kan være utfordrende for en med asperger syndrom?

18 Christopher Gillberg Barn, ungdom og voksne med Asperger syndrom 1998 s.120

19 Kommunikasjon Mangelfull kommunikasjonsevne
Kommuniserer for å dekke eget behov Kan ha dårlig nonverbal kommunikasjon Dårlig på ”small talk” eller det å innlede en samtale Snakker kun og egne interessefelt Noen barn kommuniserer kun for å gi et inntrykk av egne behov, andre har dårlig kommunikasjonsevne, dårlig øyekontakt, gestikulering, minikk og kroppsspråk. Barnet kan ha et godt språk men uten en sosial bevissthet. Barnet kan være ute av stand til å innelede en samtale eller holde den drivende framover.Til tider kan barnet kun snakke om egne interesser. Lytter ikke til andre og tar for gikk at hadre vet hva de tenker. Kan begynne å snakke midt i en sammenheng uten å forklare hvor eller hva han snakker om. Kan bli veldig irritert når noen prøver å stille oppklarende spørsmål

20

21 Sosiale vansker Gjensidig sosial interaksjon Omgås jevnaldrende
Egoistiske Nedsatt - ingen lyst til å omgås kamerater. Oppfatter ikke sosiale situasjoner Sosial og emosjonell upassende adferd. - Naive - barnslige. Altoppslukende spesialinteresser Vansker med gjensidig sosial interaksjon -Vansker med å omgås jevnaldrende, kan ha kontakt, men kontakten blir ikke bra. De er ekstremt egoistiske - selvsentrerte. Nedsatt - ingen lyst til å omgås kamerater. (Kan likevel si at de vil ha venner: « men behøver jeg å treffe dem?» De orker ikke å lytte til vennene dersom de har andre interesser). - Oppfatter ikke sosiale situasjoner, blikk, står for nære, tolker ikke ansiktsuttrykk. - Sosial og emosjonell upassende adferd. (Kommer ikke med hvite løgner, sanningen skal fram, selv om det skader en selv og andre). - Naive - barnslige. - Altoppslukende spesialinteresser (utelukker andre aktiviteter).

22 Sosiale ferdigheter Et sett av ferdigheter, kunnskaper, holdninger, motiver og evner som trengs for å mestre det sosiale miljøet, samtidig som deres trivsel og utvikling fremmes. (Garbarino 1985:80)

23 Jobbe med sentrale sosiale dimensjoner
Samarbeidsferdigheter Empati Positiv selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet Lek, glede og humor (Gresham og Elliot,-90) Prososial atferd må ligge til grunn for å nå alle disse dimensjonene. Disse områdene dekker de viktigste gruppene av sosiale ferdigheter som mennesker benytter i samhandling med hverandre. Sosial kompetanse innebærer både selvrealisering og en tilpasning til sosiale miljøer. Sosial kompetanse kan være situasjons- og kulturspesifikk eller være generell og universell. Prososial atferd: Frivillig handling som kommer andre til gode. Positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg. Det understreker at barna må utvide sin etiske horisont ved å lære allmenngyldige og felles normer for atferd. Handlingsaspektet ved empati fokuseres. Samarbeidsferdigheter: Kunne dele med andre Kunne hjelpe andre Kunne følge regler Kunne ta imot beskjed Øve på å overse andres forstyrrelser Empati; Vise forståelse for andres synspunkt og meninger Øve seg på å sette seg inn i en annens situasjon Svare på en respektfull måte Si hyggelige ting til andre Kunne dele opplevelser og le sammen Positiv selvhevdelse Kunne be om informasjon på en egnet måte Kunne hevde egne meninger og rettigheter Kunne ta initiativ Si positive ting om seg selv og andre Si ifra hvis du føler deg urettferdig behandlet Tørre å delta i nye aktiviteter Eks hvis barnet har seg for seg at en lek skal foregå på en bestemt måte, og tar det for gitt at de andre forstår og vil de sammen. Kan bli veldig sint når leken ikke går slik de vil. Selvkontroll; Kunne vente på tur Kunne inngå kompromiss Kunne reagere egnet på erting Akseptere andres ulikhet Stole på egne meninger Øve på å mestre eget og andres sinne Kunne ta imot veiledning fra andre Ansvarlighet; Kunne ta og opprettholde kontakt Kunne ha respekt for andres eiendom Kunne holde avtaler og forpliktelser Kunne be om hjelp Øve på turtaking og å lytte til andre Lek glede og humor; Defineres som evne til å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro. Å kunne tre inn og ut av lekerammen, forstå lekesignaler, følge lekens skjulte regler om enighet, gjensidighet og turtaking og å involvere seg fullt og helt i lek.

24 Sosial kompetanse Svak sosial kompetanse fører ofte til store vansker på følgende områder: Empati og rolletaking: Ofte misforståelser p.g.a. manglende evne til å forstå andres følelser, ønsker, og behov. Prososial atferd: Fravær av frivillige handlinger som har til hensikt å være til nytte for andre. Selvkontroll: Liten evne til å utsette egne behov og vurdere egen atferd. Selvhevdelse: Manglende positiv selvoppfatning i forhold til de handlinger man tar initiativ til.” Det nytter ikke likevel.” Lek, glede og humor: Manglende evne til å føle glede og til å kunne slappe av.

25 Tenker helt konkret og bokstavelig Noen er overfølsomme for lyder.
Det er ofte lettere å forstå skriftlige instruksjoner enn muntlige. Stereotyp atferd som kan bli gjenstand for mobbing Vil ha sosial kontakt, men de får det ikke helt til. Persepsjonsforstyrrelser, sanseforstyrrelser vansker med å tolke

26 Repetetiv atferd Rigid tankegang Ritualer Stereotyp atferd
særinteresser Barnet kan ha manglede evne til å tilpasse seg en situasjon, eller imøtekomme et annet menneske eller å se en sak fra to sider. Barnet har helt bestemte måter å gjøre ting på.feks skolearbeide, måten å gå gjennoom en dør på, måten å avslutte en aktivitet på. Bannet kan gjenta en atferd igjen og igjen. Stereotyp atferd hoppe opp og ned, Kan ha særineresser som barnet ofte ønsker å gjøre. Kan egentlig være hva som helst men har ofte sett at det er tabeller, elektronikk, tog, buss, data. God ide å ta utgangspunkt i særinteressene og bruke dette i undervisning. Hvis særinterssen er uhensiktsmessig/farlig da er det viktig å hjelpe barnet til å endre disse. Viktig å kompensere for det som blir tatt vekk.

27 Det å ha Asperger syndrom
Det å ha Asperger syndrom innebærer for mange også å ha begavelser og evner og personlige ressurser som følger med på lasset og som kan brukes til glede og nytte for seg selv og samfunnet. Sier forfatteren og lyrikeren Gro Dahle i dette foredraget. Hun og to av barna hennes har selv fått diagnosen Asperger syndrom. Dahle, Gro f. 15. mai 1962 i Oslo, oppvokst i USA. Forfatter av diktsamlinger, kortprosa og barnebøker. Dahle blir gjerne karakterisert som en naivistisk forfatter. Debuterte i 1987 med diktsamlingen "Audiens".

28 Tilnærming til undervisnings-situasjoner
Ofte store problemer med skolegangen. Synes det er den voksnes feil hvis de ikke lykkes. Vansker med gruppearbeid Halvparten kommer seg nokså greit igjennom skolegangen Krever at undervisningsplassen har høy toleranse for individuell annerledeshet Det er ofte store problemer med skolegangen. Tenåringer med Asperger syndrom synes noen ganger ikke å innse betydningen av å gjøre en helhjertet innsats på skolen og synes at det er lærerenes feil hvis de ikke lykkes. Elever med Asperger vil ofte få problemer med gruppearbeid sammen med andre elever, det går som regel rett og slett ikke. I enkelte tilfeller kan de selv ta kommandoen, og gjøre hele gruppearbeidet alene. Det er ofte positivt mottatt fra de andre elevene, da de slipper å gjøre noe selv. Omtrent halvparten av de som har Asperger kommer seg nokså greit igjennom skolegangen, men det kreves at skolen har høy toleranse for avvikere. De trenger også i følge Wing (1992), lærere med personlige kvalifikasjoner som tålmodighet, empati og en god porsjon humor. God forståelse hos læreren om hva Asperger syndrom er, er en forutsetning for at elev skal kunne få et best mulig opplæringstilbud (Knivsberg, A-M, 2000).

29 Ingen standard, men vanlig å..
Forsøke å mildne symptomer Bedre sosiale evner og opptrening av disse Redusere forekomsten av altoppslukende monotone interesser og gjentakende rutiner Fremme fysisk trening for å bedre dårlig kroppskontroll og koordinasjonsevner Ha kommunikasjonstrening Veiledning av foreldrene i øvelser med sikte på bedre personens væremåte Gi medikamenter til de med tilleggsdiagnoser som depresjon og angst Det finnes ingen standardbehandling for Aspergers syndrom, men vanligst er å forsøke å mildne symptomer og bedre sosiale evner gjennom atferdsterapi. Et typisk behandlingsprogram inkluderer: - opptrening av sosiale ferdigheter - redusere forekomsten av altoppslukende monotone interesser og gjentakende rutiner - fysisk trening for å bedre dårlig kroppskontroll og koordinasjonsevner - kommunikasjonstrening - veiledning av foreldrene i øvelser med sikte på bedre personens væremåte Medikamenter kan være nødvendig for personer med tilleggsdiagnoser som depresjon og angst

30 Tilnærming Trening i å takle hverdagslige problemer
Sosial trening for å takle situasjoner bedre. Hjelp fra medisiner. Akseptere deres egne synspunkter og handlinger Oppdage den unges sterke sider og stimulere den unge videre Hvis høytfungerende ungdom bør gå i en gruppe med vanlig ungdommer. Mindre begavede i gruppe sammen med andre ungdommer om trenger spesiellle behov. Voksne med personlige kvalifikasjoner som tålmodighet, empati og en god porsjon humor. (Wing 1992) Forståelse hos den voksne om hva Asperger syndrom er (Knivsberg, A-M, 2000). Behandling og prognose En tidlig diagnose, informasjon til alle berørte, tilpassede krav og hjelp utgjør grunnpilarene i det langsiktige habiliteringsarbeidet. Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan. Med riktig hjelp i oppveksten kan mange etter hvert lære seg å fungere godt og ha et godt liv. En tidlig og målrettet hjelp kan redusere faren for at ungdommer og voksne med Asperger syndrom utvikler depresjoner og andre psykiske problemer som en reaksjon på omverdenen og dens krav. Trening er foreløpig sett på som det beste tiltaket for å bedre livssituasjonene til personer med Asberger, selv om det i den seinere tid har kommet håp om hjelp fra medisiner. Det er fra ung alder viktig å trene opp aspergerbarn til å takle hverdagslige problemer. Siden det er de sosial egenskapene som skaper størst problemer, vil det være naturlig å tro at det sosial er det viktigste å trene på. Sosial trening kan fungere til en viss grad, men det er viktig å opprettholde en balansegang, slik at de ikke føler seg krenket. Treningen gjøres ikke for å helbrede syndromet, men for å gjøre dagliglivet enklere å takle. Den svenske psykiateren Christopher Gillberg skriver i sin bok Barn, undom og voksne med Asperger syndrom at det i treningen av ungdom og voksne er absolutt nødvendig å respektere deres egne synspunkter og handlinger. Det er vesentlig at sosial trening ikke settes foran annen trening, og utvikling av andre talenter. Sosial trening gir en viss effekt på det sosiale, men trening innenfor andre områder er nødvendig for positive resultater i disse henseendene. Det er ofte gjennom spesielle talenter at Asperger-elever kan få best kontakt med andre, og utvikle sine sosiale egenskaper. Det er derfor viktig å gjøre alt for å oppdage barnets sterke sider og stimulere barnet til å utnytte dem best mulig. Gillberg sier videre at elever med asperger som er høyt begavet, bør gå i en klasse med vanlig elever. Et tett samarbeid mellom lærer og familien er viktig for at elevens skolesituasjon skal bli så bra som overhode mulig. Mindre begavede bør samles i mindre undervisningsgrupper sammen med elever med liknende problemer (for eksempel ADHD og dysleksi). Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen. Spesielt må nye og ukjente situasjoner forberedes nøye: Forklar hva som skal skje, gjerne ved visuelle hjelpemidler. Bruk konkret språk og unngå billedlig tale. Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles. Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag. Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interesser og sterke sider. Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. Omformuler beskjeder heller enn å mase.

31 Struktur i hverdagen START- tilstedeværelse-rutiner-struktur
PLASSERING – den enkelte voksnes roller-hva gjelder FOKUS – pedagogiske tegn-spesielle virkemidler(tiltak) BESKJEDER – foreskrivende-en av gangen-tydelige-ikke stilt som spørsmål-positivt formulert og med positiv forventning til barnet/ungdommen PROSESS – aktivitetsfokus-kontinum(flyt) OVERGANGER – r utiner-tydelige forventninger AVSLUTNING – positiv tilbakemelding og bekreftelse-selvevaluering Eks: Beskjeder som legger premisser: Nå jobber dere en og en, ta opp hånden dersom dere trenger hjelp. Noen begynner å snakke og hva gjør du??? Blikk skal holde (stirr i noen sekunder, og flytt blikket ditt rundt etterpå.)

32 Ukjente situasjoner forberedes:
Forklare hva som skal skje på forhånd Bruk gjerne visuelle hjelpemidler Snakke tydelig og klart Unngå billedlig tale Forberede barnet på endringene Gå gjennom hvordan endringer kan takles

33 Skifte av aktivitet Vansker med å skifte mellom aktiviteter
Vansker med å klare forandringer eller endringer Vansker med å generalisere Vanskelig å oppfatte helheter Det er viktitgt at den voksne i god tid informerer om et skrifte, tydelig markering med billeder, tekst og lignende. Ungdommen kan ha behov for hyppige skrifter. Dette kan være motiverende samt medvirke til å bevare oppmerksomheten. Noen synes det er greit å gjøre det samme om igjen gang på gang. Felles er at materialet/aktiviteten må være motiverende, konkret og overkommerlig. Det er viktig å være klar over hvor vanskelig asperger unge synes det er med endringer. Informere og forberede barnet når det gjelder forandringer som er på vei. Det går bedre når barnet får innstille seg på at noe nytts skal skje. Viktig også å snakke om hva som skal skje i de tilfellene som uforutsette ting skjer og hva barnet kan gjøre da. Vansker med å overføre viten fordi det ikke drar meg seg erfaringer fra tidligere viten. Hvis noen skal i svømmehallen og det er snakket om en rekkefølge på hvordan ting skal gjøres så overfører ikke barnet dette automatisk. Det er ikke mangel på vilje men mangel på evnen til å generalisere. Er mest opptatt av detaljer og retter oppmerksomheten mot disse frem for å forsøke å forstå helheter. Fokuserer på hjulene til en bil og ikke hele bilen.

34 Sosialt samspill Vanskelig å bli den del av et fellesskap
Vanskelig med venner Vansker med å oppfatte andres signaler og invitasjon til sosialt samspill Nonverbale signaler i en samtale oppfattes dårlig Voksne kan hjelpe eleven i gang med et godt sosialt samspill Barnet kan ha problemer med å bli en del av et fellesskap og hva vansker med å få venner og holde på venner. De kan gjerne ønske å være sammen med noen, men trenger hjelp til å få det til. Kan ha vansker med å oppfatte andres signaler og invitasjon til sosialt samspill. Når barnet inngår i en sosial samtale,- som er en forutsetning for gjensidighet, det å ha noe sammen. Er det ikke alltid det forstår de non verbale singalene som blir sendt. Det å velge hva man skal gjøre i en sosial setting kan være vanskelig. Barnet kan virke veslevoksen eller snakke meget korrekt slik at det ikke blir noen naturlig samtale. Det kan være vanskelig å avgjøre hvor barnet skal stå i forhold til andre i sosiale settinger når det vil ha kontakt med andre. Timingen på det barnet sier kan bli helt feil i forhold til settingen.

35 Bruk av visuell støtte Visuell støtte hjelper ungdommen til å bli mer selvstendig Klarhet i hva som skal skje Viser hvilke handlingsmuligheter ungdommen har Har ofte gode visuelle ferdigheter

36 Boardmaker 6.0 programvare som gjør det lett å lage kommunikasjonstavler med symboler og tekst I Boardmaker kan du selv velge hvilke kategorier du ønsker å bruke. og vise ditt valg i symbol oversikten! WOW!

37 Termometer I forhold til situasjoner du føler deg sint
Når jeg ikke får koblet meg til internett Når noen ler av meg

38 Forsterk ønsket atferd med å påpeke, snakke om og fremheve det som var bra.
Finn ut hva som virker forsterkende på eleven, blikk, oppmuntring, berøring, skjema eller ulike typer belønning. Avspaseringstid til selvvalgt aktivitet, eller oppsparing til ”et gode” Observer deg selv som lærer og bli bevisst på hvilken atferd du belønner og forsterker. De mest ensomme barna har tidlig erfart at selv negativ respons er bedre enn ingen respons.  

39 Tilrettelegging av hverdagen

40 Fem tiltaksprinsipper
Det er spesielt fem tiltaksprinsipper som er aktuelt for å bedre livssituasjonen og fremme positiv utvikling. Tilføre kunnskap om Asperger syndrom til familien, skolen og etter hvert nærmiljøet. Informere om og øke kunnskapen om diagnosen hos den som har fått diagnosen. Omorganisering av personens nære omgivelser. Endring av personens væremåte/personlighet. Vurdering av behovet for medisinering.

41 Tiltak Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen.
Bruk konkret språk og unngå billedlig tale. Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles. Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interesser og sterke sider. Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. Omformuler beskjeder heller enn å mase.

42 Teacch- kommunikasjonsverktøy (Treatment and education of autistic and communication handicapped children) Eric Schopler USA Mest innflytelsesrike spesial pedagogiske program Strukturert opplæring Benytter visuell styring Strukturering av undervisningsrom Skape forutsigbarhet og kommunikasjon. Omfattende; kommunikasjon, sosialt, imitasjon, motorikk og sansing m.m. Eric Schopler (1966 – USA) Mest innflytelsesrike spesial pedagogiske program over hele verden. Strukturert opplæring; fokus på å etablere selvstendighet Benytter visuell styring; strukturering av klasserom, skape forutsigbarhet og kommunikasjon. Pensum er omfattende; kommunikasjon, sosialt, akademisk, imitasjon, motorikk og sansing m.m.

43 Teacch

44 Selvforståelse Fordi Asperger syndrom er forbundet med nedsatt evne til selvrefleksjon, anbefales tiltak for å sikre kunnskap om egne vansker og et mer realistisk selvbilde. Hensikten er å lære om og forstå hva Asperger syndrom er, forstå hvilke følger vanskene har for egen funksjon og eget liv Identifisere hensiktsmessige mestringsstrategier som kan brukes til å takle vanskelige situasjoner

45 Sosiale historier Velg en situasjon som får deg til å være utfordrende, så kan vi skrive en sosial historie som kan hjelpe deg til å forstå situasjonen og hvordan du kan føle deg bedre. Sosiale historier Sosiale historier, utviklet av Gray (1994), er en annen mye brukt metode for å fremme sosial forståelse og bedre samspillferdigheter for personer med autismespekterforstyrrelser. Det å konkretisere hensiktsmessig atferd og utforme eksplisitte skriftlige regler kan være virksomt for å få til atferdsendring (Quirmbach, Lincoln, Feinberg‐Gizzo, Intersoll & Andrews, 2009). Metoden går ut på at man lager historier med utgangspunkt i situasjoner som kan by på utfordringer for barnet/ungdommen. Historiene inneholder tydelige beskrivelser av hensiktsmessige strategier for å takle situasjonen, samt forklaring på andres reaksjon på atferd og utsagn i ulike sammenhenger. Historiene presenteres for barnet/ungdommen som tekst (kan også inneholde billedstøtte), og skal skrives på en rett fram måte fra barnets perspektiv. En ungdom som ikke tålte forandringer og ble veldig sint. Benyttes med stor hell der ungdommer voksne har sosiale forståelsesvansker En sosial historie er et pedagogisk verktøy som skal øke sosial forståelse. Metoden er utviklet av den amerikanske psykologen Carol Gray, spesielt med tanke på barn og unge med autismespekterforstyrrelser. Den egner seg også for andre med lignende forståelsesvansker. En sosial historie er et visuelt hjelpemiddel. Bruk av bilder som illustrerer teksten kan være til hjelp. Den enkleste varianten kan være en visuell forklaring hvor bildene gir historiens hovedinnhold. Historien skal gi forklaringer og tips om hvordan man kan takle bestemte situasjoner på en mer hensiktsmessig måte. Tema for en sosial historie kan være vanskelige situasjoner forandring i rutiner oppklaring av misforståelser å gi ros og anerkjennelse til noe eleven mestrer En sosial historie skal ·        forklare hvordan andre tenker, ·        forklare hvordan egne handlinger virker på andre ·        foreslå en alternativ handling eller strategi for barnet Før historien skrives må vi samle informasjon. Vi må analysere hva som skjer og hvorfor det skjer.  Vi må sette oss inn i hvordan et barn forstår en situasjon og ta utgangspunkt i barnets egen forståelse og utviklingstrinn. Vi beskriver, forklarer og begrunner det vi ønsker eleven skal gjøre, hele tiden med positivt fokus. Historien må skrives av en som kjenner eleven godt, gjerne i samarbeid med andre. Den skrives i jeg-form, uten moralisering og leses i forkant av situasjonen historien beskriver.

46 Når jeg kommer på skolen om morgenen
Jeg heter Per.Jeg har min egen arbeidskrok.Der har jeg en knagg til sekken min også. Det er fint.   Når jeg kommer på skolen henger jeg sekken på knaggen og tar opp meldingsboka. Den gir jeg til en voksen eller legger den i den gule kurven. Det synes de er fint.     De andre i klassen har også fått knagg til sekken sin. De henter også fram meldingsboka si.      Alle blir glade når vi sier ”hei” til dem om morgenen. Da  sier  de ”hei” til oss også!

47

48

49 Agression Replacement Training (ART)
(Goldstein, Glick & Gibbs, 1998) er et multimodalt treningsprogram i styrking av sosial kompetanse. Programmet innebærer opplæring i sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moralsk resonering. ART baserer seg på arbeid i grupper, fra fire til åtte barn/ungdommer, og det benyttes i stor grad rollespill. Det trenes sosiale ferdigheter en dag i uka, sinnekontroll en dag i uka og moralsk resonnering en dag i uka. Hver treningssesjon varer omkring 40‐45 minutter, og hele programmet tar 12‐14 uker.

50 Jobbe med følelser Nå skal vi se på forskjellige situasjoner som kan vise hvor glad du føler deg Fra ikke glad til veldig glad. Hvor skal du stå når: Du har en dag fri du kan gjøre hva du vil Du blir invitert til en kompis Fordele lapper Skriv en glad følelse på den lapp Du får 100 kr av en i familien Din mor sier hun er glad i deg

51 Munter Spent Lykkelig Jublende glad Kjærlig Henrykt Fornøyd
Tauleken Glad Stolt Håpefull Munter Spent Lykkelig Jublende glad Kjærlig Henrykt Fornøyd Tilfreds Ivrig Tau med litt glad, mye glad i enden. Sette ned ord for glad her er noen forslag fra en gjeng med ungdommer. Skrive ned ordene på separate lapper. Sett ordene som står for forskjellige følelser for glede på tauet slik at det passer med hvor sterk følelsen er. Diskuter hvis dere er uenig i hvordan plasseringen blir. Skriv

52 Sinnemestring 32

53 Tegneseriesamtaler (Comic strip conversations)
Tegneseriesamtaler er et lignende verktøy som kan brukes til å hjelpe barnet/ungdommen å forstå tankene, antakelsene, kunnskapen og intensjonene til deltakere i en gitt situasjon. Teknikken går ut på å tegne en hendelse eller sekvens av hendelser tilsvarende som i tegneseriestriper, med strekfigurer som representerer hver deltaker og snakke-/tenkebobler som representerer deres ord og tanker. Tegneseriesamtaler ble utviklet av Gray (1998), og har blitt tilrettelagt av henne som en viktig del av kognitiv atferdsterapi for personer med Asperger syndrom.

54 Biomedisinske behandlingsformer
Det finnes ingen autismespesifikk medikasjon. Ulike biomedisinske behandlingsformer og eksklusjonsdietter vil noen ha effekt mener noen Fagpersoner i skolen bør kunne bistå foreldrene i å vurdere pålitelighet av det som presenteres, dvs. risiko, inkludert potensiell skadelig bieffekt, og eventuelle andre ulemper/belastninger.

55 Mestring av stress Pausekort : Dette var et enkelt kort der det sto skrevet PAUSE og en rød sirkel var avbildet. Kortet ble prøvd under en skolekonsert, som er noe gutten aldri har klart å delta på. Det fungerte kjempegodt. Han satt med kortet klart, og fikk forlate konserten med en gang han ville. Dette skjedde stille og rolig uten de vanlige rop og skrik. Resultatet etter en tids bruk ble at gutten nå har vært med på hele konserter der han har holdt i kortet og dette tydeligvis har vært en så stor trygghet i seg selv, at han har klart å være tilstede under hele forestillingen, og også hatt det morsom. Kortet blir nå også brukt både i klasseroms sammenheng og på fritiden.

56 Kognitiv Affektiv Trening (KAT)
KAT-kassen er en pedagogisk metode utviklet for å hjelpe barn og unge med autismespekterforstyrrelser til å snakke om følelser, tanker og atferd. Materiellet (som foreligger i en enkel perm, ikke en kasse) består av en rekke visuelle hjelpemidler for å konkretisere samtalene om abstrakte tema. KAT-kassen kan brukes både for å bearbeide hendelser og for å forberede nye aktiviteter. En underviser trinn for trinn i aspekter relatert til følelser, sosiale relasjoner og bedre mestring. Manualen (Attwood, Callesen & Nielsen, 2009) er også oversatt til norsk. KAT-kassen kan brukes på barn ned i førskolealder.

57 Samtaler eksempel IVAS
et informasjons –og kommunikasjonsverktøy tilpasset personer med Asperger Syndrom Bakgrunn for IVAS Kunnskap om elever med Asperger syndrom Fokus på suksessfaktorer for mestring Fokus på å lytte til hva elevene selv forteller Bygger på elevens sterke sider og tar hensyn til deres vansker Intervjuguidens innhold graderingsmuligheter fra 1 - 6 Guiden har 8 kategorier : 1 Skoleaktiviteter 2 Arbeidsmåter 3 Lærestil 4 Organisering, struktur og forutsigbarhet 5 Stressfaktorer 6 Kommunikasjon og sosial forståelse 7 Selvstendighet 8 Asperger syndrom

58 Bruksområde Et verktøy for rådgivere i møte med eleven
for å bli kjent med elevens læringsstil og trivsel Et verktøy tilpasset lærere for at de skal få kunnskap om eleven slik at de kan tilrettelegge skolehverdagen for den enkelte Forutsetning : God kunnskap om AS

59 «Holdning er viktigere enn holding»
Kommunikasjon Unngå fraser som «Ikke gjør det!» eller «Nei, det får du ikke lov til». Tenk positivt. Si heller hva barnet/ungdommen kan gjøre.

60 Litteratur Martinsen, Tetzchner(2007): Perspektiver på språk, kognisjon, sosial kompetanse og tilpasning, Gyldendal Martinsen, Nærland, Steindal og Tetzhner(2006); Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbud, Gyldendal Gillberg(1998); Barn,ungdom og voksne med Asperger syndrom, Gyldendal Attwood: Asperger syndrom- En håndbok for foreldre og fagfolk Ervik: Pedanten og eksentrikeren læring hos ungdom med Asperger syndrom. En analyse av læringsprosessen Kaland(2003) Asperger syndrom, "Historier fra hverdagslivet” en metaliseringstest, Gyldendal Carolyn Webster-Stratton(2005), Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Gyldendal Lise Olvik, Anne Marit Valle(2000), Språksprell, Metodiske språkleker for 4-6-åringer, Gyldendal Spiss forlag; mange hefter om Aperger og tiltak Gjesti, E. & Fjæran, T. (2003). Sosiale historier og visuelle forklaringer. Nordvoll skole og autismesenter: Dokumentsamling, hefte nr. 4 Wing, L. (1991). The relationship between Asperger’s syndrome and Kanner’s autism. I U. Frith (Ed.), Autism and Asperger syndrome (ss ). Cambridge: Cambridge University Press WHO (1999). ICD-10. Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Gyldendal Akademisk Bolme Britt (1998): Sosiale historier som metode for læring av sosiale ferdigheter. Eksakt 2/98. Attwood, T. (2009). Asperger syndrom, Høytfungerende autisme og beslektede vansker. Å utforske følelser. Kognitiv atferdsterapi for sinnemestring. Hertervig forlag. Anderson, S., & Morris, J. (2006). Cognitive Behaviour Therapy for People with Asperger Syndrome. Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 34, 293‐303.