Arbeidstid i kommunale barnehager

Presentasjon om: "Arbeidstid i kommunale barnehager"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidstid i kommunale barnehager
Jeg skal nå gjennomgå bakgrunnen for dere – Litt om bruddet i forhandlingene mellom KS og arbeidstaker org, litt om partenes krav inn i forhandlingene, og til slutt hva kjennelsen fra nemnda innebærer. Først går vi til hvordan arbeidstida vår er organisert i dag: Endringer i SFS 2201 fra 1. august 2012

2 Arbeidstid Nåværende innhold i avtalen:
Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke, hvorav 33,5 timer pr uke skal være lagt til institusjonen. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. Når foreldremøter og andre møter pålegges utenom arbeidstid, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. Dersom denne kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. Dette er kjent for oss. Det er slik vi har arbeidet i barnehager som har tariffavtaler siden 1972. Vi hadde en arbeidsrettsak mellom UDF og KS i 2003, der det ble fastslått at førskolelærere hadde råderett over hvordan de planla innholdet i de 4 timene som var lagt til plan, for- og etterab – arbgiver hadde ikke styringsrett over disse 4 timene. I forhandlingene som startet opp høsten 2010, krevde KS at dette skulle endres. De ville ha dette bestemt på den enkelte arbeidsplass i den enkelte kommune. Bedre tilpassing til lokale forhold og behov var noen av argumentene. UDF krevde en prolongering av avtalen, i påvente av at bhg.lovutvalget skulle levere sin innstilling til stortinget høsten Vi mener de signalene om endringer i lovverket vil gi indikasjoner på forventninger til vår yrkesgruppe – og dermed til hva vi trenger av tid og hvordan vi må organisere dette. Dette fikk vi ikke medhold i behandling i nemnd. Reidun Hansen, Utdanningsforbundet Østfold

3 Arbeidstid Leder av nemnda, Dag Nafstad, hadde disse bemerkningene å komme med: Barnehagesektoren har i de senere år vært i stor vekst og omstilling. Denne utviklingen stiller krav til muligheter for omstillinger. Det bør være samarbeidsprosesser mellom partene om all disponibel arbeidstid. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

4 Arbeidstid Ingen av partene mener at snittiden på nåværende 4 t/uke til planleggingsaktiviteter m.m kan reduseres, og tiden bør heller ikke begrenses til 4 timer. Nemndas leder forutsetter at endringene er å betrakte som en forsøksordning. Forsøksordningen tas opp til evaluering og fornyet evaluering ved neste revisjon av SFS 2201. Det opprettes et partssammensatt utvalg i denne forbindelse. Med dette som bakteppe la nemndas leder fram denne avtaleteksten: (neste bilde) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

5 Arbeidstid Fra Pedagogisk personale i barnehager Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

6 Hva nå da? Organisering av arbeidstid skal drøftes mellom styrer og tillitsvalgt i UDF på arbeidsplassen. Alle arbeidsoppgaver skal løses innenfor rammen av 37,5 timer pr uke. Det skal avsettes minimum 4 timer til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og lignende. Den største endringen ligger i hovedsak i at arbeidsgiver nå har styringsrett over den totale arbeidstiden på 37,5 timer. I den styringsretten ligger og et ansvar for å legge til rette for at førskolelærere og pedagogiske leder får organisert tiden de trenger til å gjøre sin jobb på en god måte. Det skal avsettes tilstrekkelig tid til arbeidet i barnegruppa, for- og etterarbeid, planlegging, faglig oppdatering, foreldresamarbeid, samarbeid med andre pedagoger, forberedelse til møter med samarbeidende instanser osv. Ser noen hva som taler til vår felles fordel med dette?!? Vi kan ikke lenger ”privatisere” den tiden vi bruker til for- og etterarbeid osv. Vi får også rett på vertidsgodtgjøring når vi jobber mer enn 37,5 t/u. Det er arbeidsgivers rett, men også ansvar at det legges til rette og settes av tid i planer – vi har drøftingsrett og medvirkningsrett. Vi snakker ikke lenger om ”ubundet” tid etter Vi må sammen sette andre og mer passende ord og betegnelser på de ulike tidsordningene vi kommer fram til. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

7 Samarbeid om arbeidstid.
Endringene er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste. Endringene er ikke ment å bidra til økonomisk innsparing for barnehageeier. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

8 Mål for arbeidet med arbeidstid for førskolelærere.
Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet med høy kvalitet ved Å gi førskolelærere individuelt og kollektivt handlingsrom Å legge til rette for gode samarbeidsarenaer for personalet Å klargjøre grenser mellom styrers faglige og administrative oppgaver og faglige oppgaver som ligger til pedagogisk leder. Det er viktig for oss som fagforening å vise at vi er villige til endring – bare ved å vise dette kan vi ivareta vår selvbestemmelse og vårt handlingsrom. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

9 Mandatet – barnehagens kvalitetskontrakt.
Barnehagen er gitt et mandat – som beskriver hvilke mål man skal arbeide mot – og hva barnehagen skal gi til barn. Mandatets rammer er gitt gjennom barnehageloven og rammeplan for barnehagen – og er underlagt demokratiske prosesser. Bare demokratiske prosesser kan oppheve dette mandatet. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

10 Perspektiv Det er viktig at vi har to ulike tidsperspektiv i tankene når vi planlegger arbeidstiden vår: Kortsiktig: Knyttet til de hendelser vi står overfor og verktøy vi har nå eller vil utvikle Langsiktig: Hva slags utvikling ønsker vi for førskolelæreryrket Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

11 Mandatet er ikke til for førskolelærerne – men for barna
Barnehagens mandat er gitt for å sikre barn et likeverdig barnehagetilbud -Barn har rettigheter -Barn har krav på beskyttelse Førskolelærere har et særskilt ansvar for å sørge for barns rettigheter og beskyttelse

12 Profesjonelt ansvar Ingen andre grupper har dette ansvaret
-Førskolelærerne er gjennom lov/ forskrift gitt ansvaret for å sørge for at utdanningens mandat blir virkeliggjort til beste for barn -Loven gir en minstestandard for pedagogisk ledelse – og den gir også avgrensing av pedagogisk leders arbeidsoppgaver (veiledning om fortolkning av forskrift for pedagognorm) Loven slår fast at det skal være en styrer – og at dette skal være en førskolelærer Ingen andre grupper har dette ansvaret

13 Rammeplanen 1.7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet
”Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig avsvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver”

14 Å ta utgangspunkt i profesjonen betyr ikke…
… å stå med lua i hånda og be om å få gjøre jobben vår Men at vi er sterke talspersoner for barn og for barnehage Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

15 For å ivareta sitt ansvar må førskolelærere…
Fortolke rammeplan og lov - rammeplanen kan ikke iverksettes uten bearbeiding – må tilpasses enkeltbarn og barnegruppe Formidle -i veiledningen av personalet -i samarbeid med foreldre -i møtet med andre samarbeidsparter (for eksempel skolen)

16 …og iverksette mandatet
Planlegge, gjennomføre og vurdere barnehagens innhold Sørge for å være faglig oppdatert gjennom individuell og felles faglig utvikling

17 Arbeidstid og arbeidsoppgaver
Fortolkning og bearbeiding av rammeplanen: Faglig oppdatering – hva er faglig status på de ulike fagområdene, fortolkning av barns medvirkning, barns læring osv Utarbeiding av lokale planer – fortolkning og tilpasning til enkeltbarn og barnegruppe Egentid – fellestid førskolelærere – samarbeidstid alle?