Praktisk tilnærming i fremmedspråkundervisningen

Presentasjon om: "Praktisk tilnærming i fremmedspråkundervisningen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Praktisk tilnærming i fremmedspråkundervisningen
Noen betraktninger fra fremmedspråksdidaktikk- og praksisfeltet I mitt innlegg her stiller jeg meg spørsmålet: Hvordan forstå det å ha en praktisk tilnærming til fremmedspråkundervisningen? Min bakgrunn for å forsøke å svare på spørsmålet er at jeg jobber med denne problemstillingen i mitt doktorgradsprosjekt i fremmedspråksdidaktikk ved ILS. Der ser jeg nærmere på hvordan fremmedspråklærere i ungdomsskolen forstår begrepet praktisk tilnærming. Forhåpentligvis vil dette hjelpe dere til å reflektere videre rundt et begrep som har blitt svært viktig for gjennomføringen av fremmedspråkundervisningen etter innføringen av K06. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

2 Plan: Praktisk tilnærming – hva, hvorfor og hvordan?
Refleksjoner med utgangspunkt i: Læreplaner og andre politiske styringsdokumenter Fremmedspråksdidaktisk teori Intervjuer med 6 fransklærere I denne presentasjonen vil jeg forsøke å belyse ulike sider ved begrepet praktisk tilnærming med utgangspunkt i tidligere læreplaner (med eksempler fra L97), den nye læreplanen for fremmedspråk i K06 og andre politiske styringsdokumenter (f.eks. Stortingsmelding 30 ( )) og fremmedspråksdidaktisk teori (f.eks. artikler av Rita Gjørven og Aud Marit Simensen). Til slutt viser jeg også fram noen av resultatene jeg fikk gjennom en intervjuundersøkelse jeg gjorde med 6 fransklærere i ungdomsskolen høsten 2006. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

3 Diskutér: Hvordan forstår du det å ha en praktisk tilnærming i fremmedspråkundervisningen? Men før jeg starter min gjennomgang av temaet tenkte jeg at det kunne være nyttig for dere her i salen å mobilisere litt av deres forkunnskaper rundt temaet. Mange av dere er jo praktiserende lærere i fremmedspråk og har sikkert allerede reflektert mye rundt temaet. Snu deg derfor til sidemannen og diskutér dere imellom i et par minutter hvordan dere forstår det å ha en praktisk tilnærming i fremmedspråkundervisningen. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

4 Praktisk tilnærming i fremmedspråkene
”Opplæringen i fremmedspråk må gis en mer fleksibel og praktisk tilnærming” (St.meld. nr :47). ”[…] økt bruk av elevaktive og praktiske arbeidsmåter” (ibid.). ”[…] praktisk tilnærming og ferdigheter i kommunikasjon av ulik art på ulike nivåer” (ibid.: 48). Man går altså fra å ha en praktisk målsetning (jf. kommunikativ kompetanse i R94) til å ha en praktisk tilnærming i fremmedspråkene. For å komme nærmere inn på temaet praktisk tilnærming, kan vi først kaste et blikk på dette sitatet fra et av forarbeidene til læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet. Det er nemlig her vi for første gang ser at praktisk tilnærming skal være et viktig moment i fremmedspråkundervisningen etter den nye læreplanen. Det fremgår av setningene her at undervisningen i fremmedspråk skal være fleksibel, praktisk og bære preg av elevaktive og praktiske arbeidsmåter samt at det skal legges vekt på ferdigheter i kommunikasjon av ulik art på ulike nivåer. Man går altså fra det å ha en praktisk målsetning i fremmedspråkene, nemlig at elevene skal oppnå kommunikativ kompetanse på fremmedspråket, til det at man også skal ha en praktisk tilnærming i fremmedspråkene, dvs. at elevene skal bruke språket til å kommunisere med mens de lærer det. Imidlertid finner vi ingen beskrivelse ut over disse få ordene mht hvordan denne praktiske tilnærmingen skal legges opp. Og dette skal vi se videre på om litt. Men først skal jeg si litt om bakgrunnen for hvorfor praktisk tilnærming plutselig kom i det politiske fokus. For dette kan indirekte belyse spørsmålet om hva en praktisk tilnærming innebærer og hvordan vi kan gjennomføre en praktisk tilnærming i våre fremmedspråkklasserom. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

5 Hvorfor praktisk tilnærming i fremmedspråkene?
Nødvendig dersom faget skulle bli obligatorisk på ungdomstrinnet. Et politisk grep for å fornye og redde fremmedspråkene i utdanningen. Status quo: fremmedspråk som et av flere (obligatoriske) språklige valgfag - med praktisk tilnærming som del av tilpasset undervisning. Alle fag kan gjøres mer eller mindre teoretiske eller praktiske! P.t. er ikke noe nytt, jf. Johan Storm 1887: ”Hvad det først og fremst gjelder, er at gjøre sprogundervisningen mere praktisk, saa at discipelen virkelig lærer at bruge sproget, ikke blot at kjenne dets regler” (Henriksen 2004: 104). Grunnen til at vi finner disse utsagnene om praktisk tilnærming i Stortingsmelding 30 ( ) er at man mente at dersom fremmedspråk som tysk, fransk og spansk skulle bli obligatoriske på ungdomstrinnet måtte faget bedre tilpasses elevenes forutsetninger og behov. Tidligere hadde mange elever hatt problemer med – og til og med sluttet i faget – fordi det ble oppfattet som for teoretisk og vanskelig. Derfor mente man fra politisk hold at en slik praktisk tilnærming kunne være med på å redde faget fra sitt dårlige rykte. Da faget ble fratatt sin obligatoriske status av Stoltenberg-regjeringen valgte Kunnskapsdepartementet å opprettholde formålet om å ha en praktisk tilnærming i faget. I stedet ble faget gjort om til et slags obligatorisk valgfag ved siden av norsk, samisk og engelsk fordypning, med tellende karakter i forhold til opptak ved videregående skole (se for eksempel strategiplanen Språk åpner dører). P.t. ble sannsynligvis beholdt for å motvirke det dårlige ryktet faget tidligere hadde, nemlig som et svært teoretisk fag for de få, og for fortsette fokuset på at faget fortsatt skal tilpasses alle typer elever. Praktisk tilnærming handler altså om tilrettelegging, og som det også understrekes i Stortingsmelding 30 kan alle fag gjøres mer eller mindre teoretiske eller praktiske. Derfor er det litt urettferdig at man kun overfor fremmedspråk setter et spesifikt krav om praktisk tilnærming. Imidlertid må det understrekes at problemet med at språkfagene ble oppfattet som primært teoretisk fag ikke er nytt. Turid Henriksen forteller i sin doktorgradsavhandling om at professor Storm (professor i engelsk og fransk ved UiO) allerede i 1887 kritiserte fremmedspråkopplæringen for å være for teoretisk. Han fremhever behovet for å fokusere på språkbruk fremfor regelkunnskap i fremmedspråkklasserommet. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

6 Hva innebærer en praktisk tilnærming? Læreplaner o. l.
Læreplan i fremmedspråk i K06: ingen definisjon av p.t., en svært åpen og fleksibel læreplan uten beskrivelse av arbeidsmåter => mye frihet (og ansvar) til lærerne (jf. Framework 2001: 18) Implisitte beskrivelser av praktisk tilnærming => bruk av språket: ”Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakke og skrive i forskjellige sammenhenger” (K06: 101) ”[…] elevene skal kunne bruke språket fra første time. Det er ferdigheter i språket, ikke kunnskaper om det, som skal være det viktigste” (Språk åpner dører 2007: 8). Vi går fra spørsmålet om hvorfor praktisk tilnærming til hva en praktisk tilnærming innebærer. Verken K06 selv eller Stortingsmelding 30 inneholder noen definisjon av hva ”praktisk tilnærming” innebærer. K06 er et rent målstyringsdokument med kompetansemål som skal oppnås etter 3 år og inneholder ingen beskrivelser av arbeidsmåter i faget. Med andre ord gis det svært stor frihet til lærerne til å definere hva som ligger i denne praktiske tilnærmingen til fremmedspråkundervisningen. Men også et stort ansvar… Dette er i samsvar med de signalene Europarådet har gitt gjennom Det europeiske rammeverket der det snakkes om en ”ikke-dogmatisk holdning” undervisningsmetode slik at det er opp til det enkelte medlemsland å ta nærmere beslutninger mht hvilken didaktisk tilnærming som velges (Council of Europe 2001: 18). På tilsvarende måte er det opp til lokalt hold å legge nærmere innhold i læreplanene til K06, noe som i praksis vil si den enkelte kommune, den enkelte skole og den enkelte lærer. Imidlertid finnes det implisitte beskrivelser i K06 i og med at det understrekes at bruk av språket fra første dag er viktig. Dette understrekes også i strategiplanen for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen Språk åpner dører i utgaven av januar 2007. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

7 Fokus på språkbruk i tidligere læreplaner:
- L97: ”Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket.” (L97: 280 og 286. Mine uthevinger.) Dette fokuset på bruk av språket er heller ikke noe nytt, men finnes også klart uttrykt i L97. I tillegg understreker de også der at arbeidet med språket skal være praktisk og at man lærer språket ved å ta det i bruk. Språkbruken – som innebærer både lytte, lese, snakke og skrive – er ikke noe som skal ventes med til alt det teoretiske er gjennomgått. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

8 - R94: ”Elevene skal vise evne til å forstå språket og kunne bruke enkelt språk i dagligdagse situasjoner” og ”kunne bruke språket i ulike kommunikasjonssituasjoner” (R94: 5 og 6. Mine uthevinger.). Selv om R94, som K06, ikke inneholder noen beskrivelse av arbeidsmåter i B- og C-språk, ser man av målene at bruk av språket er sentralt også her. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

9 Praktisk tilnærming, interkulturell kommunikasjon og digitale verktøy:
”Det dreier seg her ikke bare om rene språkferdigheter, men om evne til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller” (L97: 281og 287) ”Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn.” (K06: 101) ”Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner.” (ibid.: 103) I både L97 og K06 knyttes dessuten språkbruken opp mot utvikling av elevenes interkulturell kompetanse og bruk av digitale verktøy. Praktisk tilnærming vil altså ikke si at elevene kun skal lære seg et instrumentelt turistspråk eller overlevelsesspråk. Digitale verktøy virker her som en døråpner både mot målspråkkulturen og det autentiske målspråket. Og jeg kommer litt tilbake til hvordan digitale verktøy kan anvendes i kommunikasjon. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

10 Praktisk tilnærming innebærer både skriftlig og muntlig produksjon og resepsjon:
”Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i fremmedspråk er sentralt i utviklingen av kompetanse i fremmedspråket […] Disse ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk det nye språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale.” (K06: 103) ”Å kunne lese er en del av den praktiske språkkompetansen” (ibid.). Selv om elevene på slutten av 10. trinn kun kan trekkes ut til muntlig – og ikke til skriftlig eksamen – betyr ikke dette at praktisk tilnærming består i at man kun skal jobbe med den muntlige siden av språket. Det skriftlige språket er et viktig grunnlag for å utvikle den muntlige ferdigheten og omvendt. - På mange måter kan man si at K06 til sammen reflekterer ”en bred og praktisk kommunikativ kompetanse”, og på mange måter speiler denne det som i Framework eller Det europeiske rammeverket kalles ”an action-oriented approach” – eller en handlingsorientert tilnærming til fremmedspråkundervisningen. De understreker at fremmedspråkundervisningen skal forberede elevene på å utføre sin rolle som sosiale aktører i samfunnet med behov og interesser også utenfor klasserommets fire vegger. Dette innebærer at elevene må jobbe med kommunikasjonssituasjoner der de får øve seg på å møte den virkelige fransk-, spansk- og tyskspråklige verden der ute. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

11 Læreplan i fremmedspråk (K06) reflekterer ”en bred og praktisk kommunikativ kompetanse” (Gjørven ). Framework: ”an action-oriented approach” – elevene som sosiale aktører i samfunnet (Council of Europe 2001: 9) På mange måter kan man si at K06 til sammen reflekterer ”en bred og praktisk kommunikativ kompetanse”, og på mange måter speiler denne det som i Framework eller Det europeiske rammeverket kalles ”an action-oriented approach” – eller en handlingsorientert tilnærming til fremmedspråkundervisningen. De understreker at fremmedspråkundervisningen skal forberede elevene på å utføre sin rolle som sosiale aktører i samfunnet med behov og interesser også utenfor klasserommets fire vegger. Dette innebærer at elevene må jobbe med kommunikasjonssituasjoner der de får øve seg på å møte den virkelige fransk-, spansk- og tyskspråklige verden der ute. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

12 Praktisk tilnærming i fremmedspråksdidaktisk teori
Praktisk er noe som kan ”brukes eller anvendes”, noe som er ”ervervet/oppnådd gjennom praktisk/aktiv bruk. Og det som kan brukes i praksis, kan vi videre kalle praktisk kunnskap.” (Simensen : 7). Hvordan bruke språket i fremmedspråk 2? Formalisert øving og drill nødvendig pga lite formell og uformell påvirkning (i motsetning til engelsk) =>simulering av autentiske kommunikasjonssituasjoner (ibid.) Det er foreløpig ikke skrevet mye om praktisk tilnærming i fremmedspråkdidaktisk teori. Men i de få artiklene som er skrevet på området praktisk tilnærming – eller tilpasning – til bruk av språket, slik som for eksempel hos Simensen. Simensen fortsetter med at for at elevene skal kunne bruke språk som tysk, fransk og spansk, altså fremmedspråk nr. 2, er det viktig at de får automatisert deler av språket. De er nemlig ikke i samme situasjon som når de lærer engelsk – de andre fremmedspråkene finnes nemlig i svært liten grad i samfunnet rundt elevene som uformell og formell påvirkning. Men samtidig som at elevene får øvd seg og automatisert viktige deler av språket, er det viktig at de får øvd seg på tilnærmet autentiske kommunikasjonssituasjoner. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

13 MEN - en praktisk tilnærming må også inkludere danningsaspektet
MEN - en praktisk tilnærming må også inkludere danningsaspektet! (Gjørven og Trebbi 2004) Samtidig som den praktiske tilnærmingen står som en motpol til det å ha en teoretisk og abstrakt tilnærming til faget, betyr ikke det at elevene utelukkende skal lære seg et turist- eller overlevelsesspråk (turisttysk, fransk på reisen…) slik at de klarer å bestille en cola på målspråket. Man må, ifølge Gjørven og Trebbi, utvide perspektivet for språkopplæringen til også å inkludere danningsaspektet. For språk er også bærere av kultur og målet er jo at elevene skal få utviklet innsikt i egen og andres kultur slik at de kan kommunisere på tvers av lande- og kulturgrenser (Gjørven og Trebbi 2004: 83 ff.) Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

14 Gjørvens 4 hovedutfordringer for praktisk tilnærming i fremmedspråkopplæringen:
Tilpasset opplæring Konkretisering av språket, kommunikasjon Kontekstualisering av språket i forhold til elevenes tidligere språklæringserfaringer Møte med ulike læremidler og arbeidsmåter (Gjørven ) Gjørven utdyper hva som ligger i en praktisk tilnærming i fremmedspråk ytterligere ved å stille opp 4 hovedutfordringer for denne: 1. P.t. er et ledd av tilpasset opplæring, jf. begrunnelsen tidl. Dette vil si at læreren tilbyr faglig input/undervisning av høy kvalitet som elevene kan bruke til læring på sin måte, og at det er rom for samtaler om språklæring, undervisning og bruk av språket. Her kan Den Europeiske Språkpermen være til nytte, for her skal elvene både samle egne tekster og reflektere over spørsmål som har med egen språklæring å gjøre. Dette i motsetning til å komme med et opplegg som treffer majoriteten av elevene mht nivå eller utelukkende lage faget om til noe ”lett, lekende og teorifritt”. 2. Skape læringssituasjoner der elevene får utviklet ko-ko ved at de jobber med konkretisering av språket ved at de får ta språket i bruk fra første stund. Dette i stedet for at man bare snakker om språket og abstraherer det til teoretiske enheter utenfor elevenes rekkevidde. Slik får elevene på en naturlig måte utviklet sitt mellomspråk, samtidig som de får realiserer språklæringen ut ifra egne læringspreferanser. For at elevene skal kunne lære språket gjennom bruk er det viktig at vi lærere fungerer som gode språkmodeller og selv bruker målspråket så mye som mulig i undervisningen. I tillegg er det viktig at elevene får møte språket gjennom ulike typer tekster og ved bruk av IKT da dette også er med på å bringe dannings- eller kulturdimensjonen inn i klasserommet. I tillegg er det viktig at vi plasserer elevene i situasjoner/bruker arbeidsmåter som gjør at elevene føler et behov for å kommunisere. Og – kanskje kunne man kombinere det å lære fremmedspråket med aktiviteter elevene kjenner igjen fra andre fag, for eksempel ved å trekke inn elementer fra heimkunnskap, gym, musikk og historie? Elevene våre har allerede lært i hvert fall norsk/morsmålet og engelsk når de kommer inn i for eksempel tysk-, fransk- og spanskklasserommet, og dette bør vi trekke veksel på som språklærere. Vi har med erfarne språkelever å gjøre som både kan noe om språk og språklæring fra før av. Det er viktig at elevene får relatere læringen av det nye språket til hvordan de tidligere har lært språk, likheter og ulikheter mellom de nye språket og språk de kan fra før av etc. Samtidig må de få utvikle nye læringsstrategier gjennom arbeidet med å lære det nye språket. Og her er det viktig at vi språklærere ikke bare er gode fagpersoner i den forstand at vi selv kjenner målspråket godt, men vi må også være gode veiledere for elevene når de jobber med det å bli bedre som språkelever, for eksempel ved at de må reflektere over hva som er gode læringsstrategier for dem og ikke. 4. For at elevene skal kunne utvikle seg som språkelever og utvikle effektive læringsstrategier, er det viktig at de får møte ulike læremidler og arbeidsmåter i undervisningen. Utvide klasserommet ved å inkludere digitale verktøy i forhold til kommunikasjon, samhandling og læring. Det er viktig at elevene møter språket ”i mange ulike medier og på ulike arenaer”. Det er også viktig at tekster og læremidler er åpne slik at de stimulerer til tolkning, opplevelse og innsikt og fungerer som døråpnere til kulturen og språket og muliggjør kommunikasjon av ulik art og på ulikt nivå. Og det er viktig at elevene også får jobbe med læremidler og bruke arbeidsmåter som er i overensstemmelse med egne interesser og preferanser, da blir de mer motiverte for å bruke språket. Gjørven understreker viktigheten av å jobbe mye med IKT/digitale verktøy og autentiske tekster da læreboka ikke alltid har de beste tekstene og den beste strukturen. Hvor vellykket det er å følge læreverket i undervisningen er dessuten svært avhengig av lærebokforfatterens læringsteoretiske forankring og undervisningserfaring. I stedet burde man kanskje gripe den friheten man har fått mht tilpasningen av undervisningen gjennom K06 og heller selv tenke igjennom hva som ligger i en praktisk tilnærming og hva som passer best for deres elever. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

15 Praktisk tilnærming i praksis
Semi-strukturerte intervjuer med 6 fransklærere ved ungdomsskoler i Oslo og Akershus høsten 2006 Lærere med ulik fartstid og bakgrunn i faget, franskgrupper av svært ulik størrelse (7-28 elever) Skoler med ulik geografisk og sosio-økonomisk tilhørighet Ikke et representativt utvalg, men lærernes tanker viser viktige tendenser mht hva lærere i fremmedspråk legger i praktisk tilnærming (Se mer i Språk og språkundervisning nr og rapport i serien Fokus på språk 2007 (?) ) Men det er ikke nødvendigvis slik at tankene fra fagdidaktisk teori påvirker de som skal sørge for den praktiske tilnærmingen i klasserommet. Derfor blir neste spørsmål jeg stiller meg: Hvordan forstår fremmedspråklærerne praktisk tilnærming? Her baserer jeg meg på intervjuer jeg gjorden høsten 2006 med seks fransklærere ved ulike ungdomsskoler i Oslo og Akershus. Lærerne hadde ulik erfaring og bakgrunn og hadde svært ulik størrelse på franskgruppene sine (7-28 elever). De kan ikke sies å utgjøre noe representativt utvalg, i og med at jeg kom i kontakt med dem delvis ved tilfeldighet/indirekte bekjentskap, delvis via partnerskolene til ILS, men tankene de gjør seg viser likevel viktige tendenser, tror jeg, i forhold til hva fremmedspråklærere generelt legger i praktisk tilnærming. Jeg har skrevet litt om denne intervjuundersøkelsen i en artikkel i Språk og språkundervisning nr og det kommer også i en rapport i serien Fokus på språk utgitt av Fremmedspråksenteret der dere finner mer om denne intervjuundersøkelsen samt praktisk tilnærming sett fra et fremmedspråkdidaktisk synspunkt. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

16 Praktisk tilnærming har å gjøre med tilpasset opplæring:
Lærerne følte at de allerede drev med praktisk tilnærming, at det ikke var mye de trengte å forandre på. Praktisk tilnærming har å gjøre med tilpasset opplæring: ”for at det skal bli mer spiselig for alle, det her språket, så er det lurt å tenke praktisk tilnærming” (”Gro”) ”For meg betyr ikke praktisk noe som er lettere” (”Marie”). ”Men det er en annen form for læring, et annet mål… enn det akademiske. […] I verdi så tror jeg… det er mye større verdi i at mange mennesker kan litt fransk enn at noen kan det veldig godt” (”Anne”). I en praktisk tilnærming er det viktig med variasjon, f.eks. stasjonsundervisning (jf. ”Kari”) De fleste av lærerne følte ikke det var mye de måtte forandre på i forhold til den praktiske tilnærmingen, mao følte de ikke at p.t. var noe nytt for dem. Noe de trodde ville forandre på seg var elevenes holdning til faget – at de ville bli mer seriøse – siden faget nå skal ha tellende karakter. Lærerne mener også at praktisk tilnærming har med tilpasning av undervisningen til elevene å gjøre. Nå skal jo praktisk talt alle elever kunne lære tysk og fransk. Det er viktigere at mange Derfor er det viktig at den teorien elevene lærer støtter opp om deres praktiske bruk av språket. Flere er også opptatt av at p.t. ikke er identisk med nivåsenkning, at faget skal være lettere, men at det å lære et fremmedspråk som elev har et annet mål enn det akademiske (jf. lærer 2). For å få til en god tilpasning gjennom den praktiske tilnærmingen nevnes det også at det er viktig med variert undervisning, for eksempel ved at elevene i løpet av en undervisningsøkt får jobbe med ulike språklige ferdigheter og selv er med på å velge mellom hvilke aktiviteter som er nyttige og viktige for dem i forhold til deres læringspreferanser og læringsbehov, for eksempel gjennom stasjonsundervisning. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

17 Praktisk tilnærming og konkretisering av språket:
Inkludere det taktile, ”gjøringer”, lek og spill (-men ikke bare) P.t. går lenger enn det å lære elevene et turistspråk, men man må også spille på det at elevene reiser mer enn før og har mer bruk for språket: ”Jeg tenker, hva er hensiktsmessig for elevene å lære for at man skal kunne klare seg bedre i Frankrike” (”Lise”)? Og: ”[D]et som jeg vil lære dem er ting som de skal kanskje ha bruk for i et senere liv, som helt vanlige personer som skal bruke fransk” (”Gro”). Lærerne synes å mene at konkretisering av språket er viktig i en praktisk tilnærming, det vil si at den har med nytte og bruk av språket å gjøre, og at elevene skal være aktive, utføre handlinger med språket og gjennom ”gjøringer”, lek og spill. Eksempelvis nevner en lærer at hennes elever pugger og lærer verb mens de hopper tau og sier verbformene høyt eller lager mat på heimkunnskapen etter franske oppskrifter. Men faget skal heller ikke bare være lek og moro En lærer mener man kan dra nytte av turistaspektet ved faget i og med at elevene reiser mer enn før og dermed er mer motivert for å lære språket. Derfor er det viktig å fokusere på hva elevene har bruk for for å kunne klare seg i målspråklandet Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

18 Kommunikasjon/bruk av språket og praktisk tilnærming er nærmest synonymer:
”[H]vordan kan du lære et språk uten å praktisere det?” (”Marion”) ”Bruk av språket er jo den praktiske tilnærminga sånn som jeg ser det. Skal du lære et språk så må du bruke språket.” (”Gro”) Viktig å skape et reelt kommunikasjonsbehov hos elevene (”praksis genererer teori” (Gjørven )): Da blir elevene ”mye mer undersøkende, undrende, fordi de […] har lyst til at den setningen de lager, enten muntlig eller skriftlig […] skal bære en betydning” (”Marie”). Lærerne uttrykker at de synes praktisk tilnærming og kommunikasjon/bruk av språket er tilnærmet synonymer. Fordi man lærer språket gjennom å bruke det mener de p.t. har mye å gjøre med å skape et reelt kommunikasjonsbehov hos elevene. Hvis elevene virkelig ønsker å uttrykke eller forstå noe – og at det de skriver eller sier skal bety noe, blir de også mer motivert til å jobbe med språkets struktur, uttale, vokabular etc. Her er vi inne på det Gjørven mener når hun sier at ”praksis” eller behov ”genererer teori” (Gjørven ). Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

19 Vokabular framfor grammatikk?
Problem: lærer og elever får ikke jobbet nok med å bruke språket (spes. muntlig) Forslag til løsning: å arbeide med lytteforståelse og muntlig (spontan)produksjon. Rollespill, kortale (uttale), dialogtrening, modelltekster, film, snakke fransk i smågrupper for å skape trygghet. Lærers bruk av språket: ”hverdagsspråk”, fortelle historier vha gestikulering og mimikk… Men behovs- og bruksorienteringen gjør også at lærerne mener at vokabular ofte går foran grammatikk. ”Kari” nevner for eksempel at det på ungdomstrinnet kan være viktigere å lære seg vokabular for mat enn å fokusere på riktig bruk av delingsartikkelen. Selv om lærerne synes elevenes og lærerens bruk av språket er viktig for p.t., blir det for lite i praksis. Særlig ønsker de å jobbe mer med muntlig bruk av språket. Muntlig bruk av språket er mer avgjørende enn den skriftlige mht om eleven klarer seg i målspråklandet eller ikke. Derfor mener lærerne at det at elevene får jobbe med lytteforståelse og muntlig (spontan)produksjon er avgjørende. For å øve opp spontankompetansen nevnes det bl.a. at elevene må få jobbe med ekte rollespill. Dvs. at de forbereder seg innenfor et bestemt tema mht grammatikk, vokabular, fraser etc, og først når de skal fremføre får utdelt rollekort. For eksempel etter arbeid med temaet ”ma maison” og preposisjoner kan de ha et rollespill der en er eiendomsmegler og de andre huskjøpere. Men lærerne mener også at kortale kan være nyttig for å trene den muntlige ferdigheten mht uttale, samt det å øve på dialoger (automatisering av fraser) etc. I begynnelsen kan det være nyttig for elevene å ta utgangspunkt i modelltekster når de skal lage dialoger eller ha forberedt muntlig produksjon der de for eksempel skal fortelle om seg selv. I tillegg kan bilder, filmer og illustrasjoner være nyttige utgangspunkt for elevenes tekstproduksjon, samtidig som elevene selv kan filme små sekvenser der de snakker/forteller på målspråket (motiverende) De fleste lærerne synes man burde kunne bruke mye fransk i timene (selv om det ikke alltid er slik i praksis), både til små beskjeder ang. hva elevene skal gjøre, hilsningsfraser etc. Ikke minst mener de det er viktig at lærerne bruker seg selv og forteller for eksempel små historier som inspirerer elevene til å gjette og utvikle lyttestrategier. For at det skal bli lettere å forstå det de sier bruker de fleste kroppsspråk, mimikk, gestikulering etc. En av grunnene til at elevene driver lite med spontanproduksjon og mer med forberedt muntlig produksjon er nok at de mangler ord. Derfor mener flere av lærerne at systematisk arbeid med vokabular er nødvendig i en praktisk tilnærming. Derfor mener de at pugging og gloseprøver ikke lenger bør være et fy-ord! Samtidig understreker de at man kan bruke konkreter når man skal lære ord på konkreter, for eksempel at man leker butikk med ekte frukt. Eller man bruker nettsider med fokus på vokabular innenfor ulike tema, der ordene illustreres med lyd, bilde og skrift. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

20 Praktisk tilnærming og fokus på vokabular:
Arbeid med vokabular er nødvendig for elevenes egenproduksjon: ”Du må ha ordene” for å kunne kommunisere (”Marion”) Pugging, gloseprøver – og arbeid med konkreter og Internett En av grunnene til at elevene driver lite med spontanproduksjon og mer med forberedt muntlig produksjon er nok at de mangler ord. Derfor mener flere av lærerne at systematisk arbeid med vokabular er nødvendig i en praktisk tilnærming. Derfor mener de at pugging og gloseprøver ikke lenger bør være et fy-ord! Samtidig understreker de at man kan bruke konkreter når man skal lære ord på konkreter, for eksempel at man leker butikk med ekte frukt. Eller man bruker nettsider med fokus på vokabular innenfor ulike tema, der ordene illustreres med lyd, bilde og skrift. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

21 Praktisk tilnærming og ”Språklæring” i K06:
Innsikt i læring gjør elevene mer aktive og interessert: ”I det øyeblikket de selv blir klar over hva og hvordan de ønsker å lære og hvorfor det er viktig å gjøre det, så vil de også stille noen krav og spørsmål og involvere seg mer” (”Anne”). ”jeg lærer best når jeg er glad… og jeg er glad når jeg gjør ting jeg er interessert i” (ibid.) Elevenes egenvurdering, valg av arbeidsmåter/strategier (-men de får ikke sette seg egne mål). Bruk av Den europeiske språkpermen. I K06 understrekes det at det er viktig at elevene får god innsikt i egen språklæring. Dette mener lærerne for eksempel kan bety at elevene får bestemme hvilke ord de har behov for å lære. Videre mener de at elevene blir mer til stede i læringssituasjonen dersom de blir mer bevisst på hvordan de lærer språket og får jobbe med ting som er nyttige for dem. Noen lærere konkretiserer språklæringsaspektet ved at elevene får jobbe med egenvurdering (i hvor stor grad har de oppnådd målet de har satt seg), samt vurderer læringsstrategier og arbeidsmåter de har valgt seg. Men de fleste går ikke så langt at elevene også selv får sette seg mål, valgene går mer på arbeidsmåter. To av lærerne nevner at de bruker den Europeiske språkpermen for å jobbe med hovedområdet ”Språklæring” (K06). Dessuten er utvikling av innsikt i egen språklæring, ifølge Rita Gjørven og Svein Johansen, et viktig ledd i det å legge til rette for en praktisk tilnærming. Det at elevene ser på det nye språket de skal lære i forhold til språk de tidligere har lært, eller kontekstualiserer ny språklæring i forhold til tidligere språklæring, og jobber aktivt med å utvikle læringsstrategier som passer akkurat dem, vil lette læringsprosessen og gjøre dem til dyktigere språkbrukere. Som det står under formålet for engelsk og fremmedspråk i K06 ”blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter enklere og mer meningsfylt” dersom man er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære et fremmedspråk, og innsikten i egen læring ”vil kunne øke læringsutbyttet i faget” (K06: 93 og 102) Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

22 Praktisk tilnærming og interkulturell kompetanse:
Høflighet: ”Kommunikasjon handler jo om samhandling, og hvis man skal bli god på det, så er det viktig å kjenne til kulturen. […] Hvordan forventes det at du oppfører deg i dette landet? […] Hvorfor gjør de sånn? Hvorfor takker de ikke for maten? […] Hvorfor sier alle unnskyld når de går forbi deg på gata?” (”Gro”) Motivasjon (film, musikk, mat, ungdomskultur…) Flere av lærerne fremhever at innsikt i kultur - eller danning - er en viktig del av det å kommunisere og derfor må inkluderes i den praktiske tilnærmingen (cf. Gjørven og Trebbi 2004). Eksempelvis nevnes høflighet som en essensiell del av den interkulturelle kompetansen fordi den spiller en mye større rolle for kommunikasjonen i for eksempel tysk-, fransk- og spansktalende land enn i Norge. Følger man ikke høflighetskonvensjonene kan kommunikasjonen stoppe opp. Kulturaspektet ved faget er dessuten det som ofte motiverer eleven til å lære språket. Derfor er musikk, mat, billedkunst og film fra fransktalende land, samt det at elevene får vite noe om franske ungdoms hverdagsliv blant temaer lærerne tar opp i timene (cf. f.eks. ”Lise” og ”Kari”). Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

23 Praktisk tilnærming og digitale hjelpemidler:
Internett ”gir tilgang til landet, på en måte” (”Marie”) Autentiske tekster (muntlige og skriftlige) Vokabular- og grammatikkøvinger med umiddelbar tilbakemelding Film- og lydopptak gjort av elevene MEN – slikt arbeid må forberedes nøye av lærer, som må ”gå opp løypa” (”Gro”). OG læreboka forblir et viktig bidrag til undervisningen Digitale hjelpemidler blir derfor en del av ”blended learning” For å få en mer praktisk tilnærming til kulturbiten i fremmedspråkundervisningen mener alle lærerne det er stor nytte i det å bruke digitale hjelpemidler. Blant annet er det ikke alle elever som har anledning til å reise til målspråklandet, og da kan Internett være det nestbeste. I tillegg er Internett en viktig kilde til autentiske tekster – alt fra værmeldinger og nyhetssnutter på nettbasert tv og radio, til blogger, ungdomssider på målspråket etc. Dessuten finnes det, som nevnt, også massevis av grammatikk- og vokabularoppgaver, og elevene kan gjøre opptak av seg selv når de snakker målspråket for siden å høre på det og vurdere eget nivå. Imidlertid blir ikke tilnærmingen mer praktisk bare ved å sende elevene ut på Internett, arbeidet må forberedes nøye av læreren som ”går opp løypa” på forhånd. Selv om lærerne mener bruk av digitale hjelpemidler er viktige for å få til en praktisk tilnærming, innrømmer flertallet at læreboka er et viktig bidrag til undervisningen. Men dette betyr ikke at de gjennomgår den ”fra perm til perm”, men at de bruker temaer, tekster, bilder og oppgaver som støtte i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Én av lærerne nevner også at hun alltid legger inn digitale lenker til elevene på arbeidsplanen deres slik at de har utgangspunkt for å arbeide med de aktuelle temaene også utenfor læreboka. I fagdidaktikken snakker man gjerne om ”blended learning” når man bruker digitale verktøy som supplement eller alternativ til læreboka. Digitale verktøy gir mao mulighet for stor variasjon mht arbeidsstoff og –måter, gir store valgmuligheter for elever og lærer. Før dere skal få jobbe med noen konkrete eksempler på bruk av digitale verktøy i undervisningen (Internett), skal jeg bare komme med et par kommentarer mht hva som er spesielt ved bruk av digitale verktøy – eller IKT i fremmedspråkundervisningen. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

24 Oppsummering: Praktisk tilnærming kan bidra til at lærerne får et mer bevisst forhold til egen praksis. Praktisk tilnærming som læring av språk gjennom bruk av språket, språkbruk sett fra et nytte-, kultur- og dannelsesperspektiv Utfordringer: bruk av digitale verktøy, samarbeid med kollegaer og videre arbeid med elevenes innsikt i egen språklæring Slik det fremgår av de gjengitte intervjuene ser det altså ut til at lærerne er rede til å påta seg ansvaret den nye læreplanen K06 med forarbeider pålegger dem i forhold til å fylle praktisk tilnærming med innhold. Imidlertid ser de ikke at den praktisk tilnærmingen vil medføre de helt store forandringene i deres undervisningshverdag. Derfor kan man kanskje si at hovedbidraget til det å sette p.t. på dagsordenen er at fremmedspråklærerne får et mer bevisst forhold til egen praksis, ikke det at de endrer sin tilnærming til franskfaget totalt. Videre synes de intervjuede fransklærere og fremmedspråksdidaktikerne å være enige om at man hovedsakelig må forstå praktisk tilnærming som det å lære språket gjennom å bruke det. Videre synes både praktikere og teoretikerne å se på språkbruk fra et nytteperspektiv, slik at klasseromsaktivitetene på realistisk vis skal forberede elevene på å kunne anvende språket i møtet med målspråklandene og -kulturen. I denne forbindelse mener lærerne at automatisering av visse formuleringer og av vokabular ikke lenger bør være ”fy-ord”, men snarere må ses på som en nødvendig del av det å lære et språk. Dessuten krever det at elevene i stadig større grad reiser og treffer på folk fra andre kulturer at kulturkomponenten, inkludert høflighet, må være en viktig del av å lære et nytt språk. Samtidig innrømmer lærerne at selv om de har en del egne ideer for hvordan de kan stimulere elevenes språkbruk og inkludere IKT i undervisningen, har lærebokens opplegg mye å si for hva som faktisk skjer i timene, og dermed for hvordan den praktiske tilnærmingen forstås i praksis. Dette kan muligens skyldes at de samarbeider lite med kollegaene i planlegging av undervisningen og når de skal fortolke hva som ligger i en praktisk tilnærming. Lærerne kan også jobbe ytterligere med å inkludere læreplanens hovedområde ”språklæring” i fremmedspråkene. Selv om elevene blir inkludert i undervisningen i form av temavalg og arbeidsmåter, har ikke lærerne kommet så langt at elevene får være med på hele prosessen fra det å selv sette seg mål og velge seg arbeidsmåter og til slutt vurdere arbeidsprosesser og resultat. Ved å ta tak i disse to utfordringene vil man kunne møte kravene som ligger i en praktisk tilnærming ytterligere. Men her ligger det også et ansvar på det politiske plan om å gjøre den nødvendige etter- og videreutdanningen for språklærere tilgjengelig samtidig som skolene må gjøre kollegasamarbeid mulig både innenfor og på tvers av fag. Dette er viktig både for refleksjoner rundt temaet praktisk tilnærming og for at lærerne gjennom samarbeid får utviklet en bedre kompetanse mht bruk av digitale verktøy i undervisningen. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

25 Litteratur Council of Europe (2001) Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment. Internett : Gjørven, R. og Trebbi, T. (2004) Annet fremmedspråk i grunnskolen – fra stygg andunge til svane? I: Bedre skole, nr : Gjørven, R. (2005-1) 2. fremmedspråk som et obligatorisk fag på ungdomstrinnet – utfordringer og fallgruver. I: Språk og språkundervisning 1/05: Gjørven, R. (2005-2) Hva betyr praktisk tilnærming i praksis? Innlegg EVU-kurs, Romerike, Heimark, G. E. (2007) Hvordan forstå ”praktisk tilnærming” i 2. fremmedspråk? Noen betraktninger fra fagdidaktikk- og praksisfeltet. I: Språk og språkundervisning nr : 8-16 Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

26 Henriksen, T. L. (2004) Begynnerbøker i fransk fra 1896 til 1974. A
Henriksen, T. L. (2004) Begynnerbøker i fransk fra 1896 til A. Trampe Bødtker og Sigurd Høst, Lærebog i fransk for begyndere og dens arvtagere. Innhold, tekststrategier og iscenesettelser. Dr.philos.-avhandling. Det historisk filosofiske fakultet, UiO. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (juli 1999) Læreplan for videregående opplæring. B-/C-språk. Alle studieretninger. Internett : Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1996) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt læremiddelsenter (L97). Kunnskapsdepartementet (juni 2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utgave. Utdanningsdirektoratet: Oslo (K06). Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007

27 Kunnskapsdepartementet (2007) Strategiplan. Språk åpner dører
Kunnskapsdepartementet (2007) Strategiplan. Språk åpner dører. Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen Revidert utgave januar 2007. Simensen, A. M. (2002) To fluer i en smekk: Historie på tysk, heimkunnskap på engelsk, musikk på fransk? I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 1/2002. Simensen, A. M. (2003) Fremmedspråkopplæringen ved et veiskille. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Fag, didaktikk og pedagogikk, 3-4/2003. Universitetsforlaget: Oslo Simensen, A. M. (2005-1) Obligatorisk 2. fremmedspråk: En kjempeutfordring. I: Uniped, årgang 28, 1/2005: 4-9. Simensen, A. M. (2005-2) Fremmedspråklærerens nye rolle: Frigjort og med større faglig og undervisningsmetodisk myndighet ved målstyring? I: Språk og språkundervisning 2/ Utdannings- og forskningsdepartementet ( ) Stortingsmelding nr. 30. ( ) Kultur for læring. Akademika AS: Oslo (UFD). Annet: Transkripsjoner av seks intervjuer med fransklærere ved ungdomsskoler i Oslo og Akershus foretatt høsten 2006. Gunn Elin Heimark, 25. oktober 2007