Nasjonal evaluering av fysisk aktivitet og måltider i skolen

Presentasjon om: "Nasjonal evaluering av fysisk aktivitet og måltider i skolen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonal evaluering av fysisk aktivitet og måltider i skolen
Oddrun Samdal HEMIL-senteret Innlegg på nettverk for fysisk aktivitet i skolen Gardermoen

2 Hvordan kan skolen øke fysisk aktivitet og bedre skolemåltidet?

3

4 Krav til skolene i deres arbeid
Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetanseopp-bygging Pedagogisk virkemiddel Samarbeidsparter Konsensus og forankring Organisering av skoledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk

5 Krav til skolene i deres arbeid
Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetanseopp-bygging Pedagogisk virkemiddel Samarbeidsparter Konsensus og forankring Organisering av skoledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk MÅ

6 Krav til skolene i deres arbeid
Spesifikke målgrupper Pedagogisk kompetanseopp-bygging Pedagogisk virkemiddel Samarbeidsparter Konsensus og forankring Organisering av skuledagen Tilrettelegging av ute- og innemiljø Ressursbruk VELG

7 Utvalg og design Vår -04 Juni -04 Sept. -04 Juni.-06 Juni -07

8 Metode Spørreskjema til skoleledelsen (baseline):
Rammefaktorer for fysisk aktivitet før intervensjonen uteområde bruk av gymsal/idrettshall midttimeordning uteskole, bruk av fysisk aktivitet i undervisningen opplevde organisatoriske og fysiske hindringer Organisering av prosjektet del av handlingsplan prosjektgruppe grad av elev/foreldreinvolvering samarbeidspartnere skoledagen: tid/ressursbruk hoeudansvarlig

9 Fokusområder

10 Skolemåltid/Fysisk aktivitet: Handlingsplan
Generelt indikerer nåværende resultater at det har vært en oppgang i integrering av disse områdene i handlingsplan, med mellom 5 og 10%.

11 Prosjektgruppe Små endringer.. Mulig noe færre??

12 Prosjektgruppe Små endringer

13 Fysisk Aktivitet: Ansvar

14 Fysisk aktivitet: involvering

15 Fysisk aktivitet: Elevinvolvering

16 Fysisk aktivitet: Tid

17 Fysisk Aktivitet: Organisering

18 Fysisk aktivitet: Organisering

19 Fysisk Aktivitet: Midttime

20 Fysisk aktivitet: Hindringer

21 Betydning av fysisk miljø
% Figur 6: Fordeling av elever på skoler gruppert ut fra grad av tilgjengelige fysiske fasiliteter (gr.1= færrest fasiliteter)

22 Betydningen av fysiske og organisatoriske rammer
Skoler som har mer variert utemiljø har større aktivitet blant alle aldre og begge kjønn Skoler som tilbyr voksenorganisert/-initiert aktivitet har større aktivitet blant elevene

23 Erfarte effekter av prosjektet
Over 90% av skoleledelsen mener prosjektet i svært liten eller liten grad har gått utover elevenes faglige læring. Bare 3 % sier det har gjort det i stor eller svært stor grad

24 Opplevd effekt ”Vi har gjennomført en brukerundersøkelse hos elever og foreldre. Resultatet er meget positivt i begge grupper. Det er et stort ønske om at dette prosjektet fortsetter og mange ser en sammenheng mellom fysak/måltid og elevens læringssituasjon - "holder" lenger, mer konsentrert og klart bedre form. Prosjektet er integrert i våre handlingsplaner på en slik måte at vi nå ikke er avhengig av prosjektmidler for å fortsette. Dette er det første prosjektet i skolen hvor jeg kan si at det har gitt klare, målbare resultater!!!”

25 Ideer ”Det eneste lærergruppen gjør annerledes er at inspeksjonstiden er mer igangsetter-orientert enn før. Vakten tar med seg et hoppetau eller inviterer til konkurranse i hinderløypa. Slik øker aktivitetene uten at lærerne føler at de er pålagt merarbeid” ”Vi dekker bord og alle ansatte spiser lunsj sammen med barna, foreldre betaler til selvkost”

26 Bekymringer knyttet til Kunnskapsløftet
”Etter kunnskapsløftet blir innført vil det bli vanskeligere å ta tid fra andre fag til fysisk aktivitet. I alle fall dersom fokus skal være fysisk aktivitet. Da må en i tilfelle kombinere fag med aktiviteter.”

27 Bekymringer knyttet til Kunnskapsløftet
” Vi klarer ikke å nå målet om 60 minutter FA fordi det ikke er gitt rom for det i den nye læreplanen.” ”…utfordringene ligger i hvilken tid som skal settes av til FA, og dilemma er større jo eldre elever. Dette gjelder både måla i lærerplanene og elevenes motivasjon…”

28 Bekymringer knyttet til Kunnskapsløftet
”Virker som det er lite samsvar mellom "Kunnskapsløftet" og diverse satsinger. Med "Kunnskapsløftet" er et tilbud som praktisk prosjektarbeid tatt vekk. Dette gir åpenbart en mer teoretisert skolehverdag som byr på utfordringer for elever med andre behov… Når mulighetene er strammet inn for veksling av årstimer til annet innhold i skolen,… gir dette utfordringer.”

29 Oppsummering Identifisere viktige målsettinger/-arbeidsprinsipp i skolenes arbeid Når skoler arbeider systematisk, får de til endring Behov for lokal tilpasning Variasjon i utemiljø/aktivitetstilbud viktig Skoler som organiserer aktivitet, har høyere aktivitetsnivå blant elevene Behov for kompetanseheving

30 Evalueringen - videre steg
Oppfølgingsstudie -spørreskjema (Mai 07) Hvilke fysiske og organisatoriske endringer har skjedd? Hvilke tiltak har skolene satt i gang? Direkte observasjon og kvalitative intervju Prosessrelatert fokus på: Rektors rolle i implementeringen av prosjektet Lærernes involvering og engasjement i forhold til implementering av prosjektet Elevenes vurdering av tiltakene Hvilke strukturelle forhold blir opplevd å være viktigst for å kunne gjennomføre intervensjonen både på skolenivå og elevnivå Validiteten og reliabiliteten av spørreskjemaet Evaluering av prosjektskoler i videregående skole – elektronisk spørreskjema til ledelse og elever

31 Utfordringer ved daglig FA
Organisatorisk krevende – har fått mye fokus på skolene Aktivitetstilbudet er tilfeldig Preget av tilgjengelig kompetanse og motivasjon blant lærerne Tilgjengelig utstyr og tid: De aktive blir mer aktive De passive trenger variert organisert aktivitet

32 “ Konkrete FA-intervensjonsprogram
Paul Rosengard

33 FA/KRØV intervensjon Basiskomponenter
Konkrete aktiviteter med instruksjonshåndbok Kompetanseutvikling etterutdanning Konsultasjon/veiledning Utstyr

34 What’s Wrong With This Picture?

35 Tilnærming The Three I’s: Infrastructure Implementation
Institutionalization

36 SPARK Resultater Økning i moderat og høyintensitets FA Fysisk form
Ferdigheter Glede ved FA Lærerinstruksjon – kvalitet og kvantitet Akademiske prestasjoner

37 M-SPAN PE: Effects on Student MVPA Minutes
MVPA Min Per Lesson N=24 Schools; 214 Teachers; 1847 Lessons

38 Barrierer Kvantitet (For få minutter til å få effekt) Kvalitet
Prioritet på kommunenivå Prioritet på skolenivå Kvalitet Hvem underviser/organiserer? Kompetanse trengs! Maksimere tid til FA (moderat-intensitet) Innhold/Instruksjon Få til aktivitet! Livslang bevegelse må fokuseres

39

40 Utfordring til høgskolene
Utvikle konkret intervensjons/tiltaks-program for daglig fysisk aktivitet i skolen Hel skoletilnærming Tiltak for allmennlærere Evalueres Implementeres nasjonalt Mulig å bygge på SPARK og M-SPAN stilles kostnadsfritt tilgjengelig for tilpasning!