Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler?

Presentasjon om: "Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innvandrere i bygdenorge - nye innbyggere eller trekkfugler?
Marit Aure, dr. polit seniorforsker Norut Northern Research Institute, Tromsø

2 Norut – Northern Research Institute
Nasjonalt forskningskonsern med ståsted i Nord-Norge 130 ansatte i Tromsø, Alta, Narvik, Harstad Samfunnsforskning, teknologi og innovasjon Offentlig styring Offentlig og privat innovasjon Flyttemønster og migrasjon Næring; petroleum, fisk, reiseliv mm Klima og miljø Arbeidsmarked, utdanning og kompetanse Kjønn, etnisitet, alder, Kulturelle endringsprosesser ICT og helse/omsorg

3 Studier, migrasjon og integrasjon
Arbeidsmigrasjon Teriberka - Båtsfjord Global Future, innvandrere med høyere utdanning Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien Rekruttering av arbeids kraft, tilflytting til distriktene

4 Hvem er vi og hvordan lever vi? – et majoritetsinkluderende perspektiv
Et familiesentrert hverdagsliv Hjelpevillige… ”væringer og tilflyttere” -

5 Bygdebilder Høyere fruktbarhetstall
Barnebosettingens selvforsterkende spiral Stabil, høy utflytting (jenter) – en aldrende befolkning! Økende tilbakeflytting av jenter Urbanisering – en global trend Men ingen har sett en nettoflytter Utdanningsnivå, drop-outs Helse, levealder, lønn, flere uføre Primærnæringsdominert, ufaglært arbeid Og gode muligheter for interessante jobber Vekst, variert arbeidsmarked

6 Flytte- og bostedsvalg
De samme prosessene? Viktigste flyttemotiv til og fra bygda: arbeid Bo-motiv: sted/miljø Flytting: betinget valg i en strukturert situasjon? Å bo: i mindre grad et aktivt valg Mer pendling, flerstedstilknytning og mobilitet 60% har ikke flyttet siste 7 år Ved 40års alder bor 70% på eget eller partners hjemsted

7 Bolyst - Sted og miljø: Hva gjør at vi bor, blir og trives?
stedstilhørighet, deltakelse, delaktighet

8 Migrasjon er ikke som det engang var
Stor variasjon: empiriske mønster Arbeidsmigrasjon EØS-området, tredjeland, global elite Flyktninger Med ulik status og rettigheter Familiegjenforente – medfølgere, Ekteskapsmigrasjon, avhengige migranter Papirløse og ikke registrerte Ulike utfordringer - glidende overganger - store forskjeller i og mellom grupper kjønn klasse utdanning

9 Trender – hvem er de? Stabilt – og økende: ca 3%, 214 mill i 2010,
Norge 1,3% i 1970, 8,8%-12,2% i 2009 Økt midlertidighet, arbeidskontrakter, innleie, Frem og tilbake, sirkulært Flere nye land og steder komplekst, flerstedlighet, transnasjonale forbindelser Ufaglært, faglært, høykvalifisert Flere kvinner

10 Hvordan opplever de distriktsnorge?
Glad for arbeid og bolig, takknemlig for lønn Forventninger Skal være takknemelig… Den positive stereotypien: dyktig og hardt-arbeidende Rettigheter og lover – fagorganisering, kjøper og pusser opp boliger Negative stereotypier Tar jobbene fra oss Får særfordeler Isolert, langt, dyrt og stille, frisk vakkert og ensomt? Vanskelig å bli kjent

11 Inkludert i arbeidsliv – segregert i resten?
Segregering på arbeidsplass? Lunsjpauser, arbeidsmiljø, Kvalifikasjoner og opprykk, degradering Sosial segregering - Gettoiseringens trygghet og forbannelse Komfortabelt, oppfatninger korrigeres ikke, blir ikke delaktig

12 Hva består bolyst-cocktailen i ?
Blandingen mellom ingrediensene er ulik på ulike steder Hvordan gjør vi det her hos oss? For ulike folk Hvor får en tak i denne cocktailen?

13 Hva trengs for å virke og delta i vårt samfunn?
Sivilsamfunn- medlem - deltaker Steder Fellesskap Stedlige fellesskap Noder i sosiale nettverk som strekker seg geografisk, tidsmessig, preget av sosiale posisjoner, kontroll over mobilitet Sted, geografi Famile- venner gjensidighet Market - bytterelasjoner

14 Integrering til Steder preges av størrelse, beliggenhet, lokale trekk
er sosiale institusjoner Krever lokal kunnskap, kjennskap, relevant språk Sosial kompetanse er (også) kontekstuell Strukturer: kjønn, alder, etnisitet, sted Kontekst: situasjoner, arena Nettverk aktiverer og mobiliserer kunnskap Kunnskap må gjøres for å bli relevant

15 Innganger Språk Lokalkunnskap og tilhørighet
Verktøy i sosiale relasjoner Organisere for kontakt – snakke! Lokalkunnskap og tilhørighet Lese aviser! Hva snakker en med fremmede om? Blir kjent mens en gjør noe, også på arbeidsplass Utviklingsmuligheter i jobb og fritid Livsfaser og kultur, kvinner og menn Ulike behov og interesser, kjønnede strukturer Nettverk Styrken i svake bånd – lager nye forbindelser Overlappende nettverk, bekjente fra ulike arenaer Barn og foreldremøter, organisasjoner - LÆRING

16 Lokal kunnskap, hva trenger en å vite?
Hvem er rett adresse for hva? Hva trengs for å formidle seg selv og sin erfaring? Hvordan får folk jobb? Hva trengs for å utføre en jobb? Hva er kommunens oppgaver? Hvor langt er det til Kongsberg og antall innbyggere i Drammen? Hva er Ringerikspoteter og aktuelle politiske debatter? Hva er viktige næringer i Buskerud, hvilke bedrifter finnes?

17 Å få utenlandske innbyggere til å bli
Globalisering, kommunikasjonsteknologi – flytte til og fra Innbyggere, arbeidstakere, naboer = mennesker som stiller krav til jobben, men Livet er mer enn jobb Hverdagslivsperspektiv Bolig Hushold: individ, med ulik behov Politisk deltakelse; borger Sosial og kulturell deltakelse Nabo, kollega, sjakkspiller, Også for innvandrere! trivsel Arbeid LIV ! familie bolig fritid

18 Innvandrere og vi må svare på:
Hvordan kan vi/de lærer språket? Hvor, fra hvem, hva passer praktisk Hva slags lokal kunnskap trenger og mangler vi/de? Hvor får en det Hva trenger de å vite om det norske samfunnet? Og hvor får en den kunnskapen Hvordan virker kjønn-alder/livsfase inn i liv og arbeidsliv? Hvordan bygge nettverk på hvilke arenaer tar vi imot?

19 Kom som du er, bli som oss?! Å integrere: å inkludere andre og seg selv – flerveis prosess I hvilke roller? På hvilke arena? Majoritets og minoritetsdeltakelse i kartlegging av behov, mulighetsrom, planlegging og iverksetting