Folkehelsearbeidet i Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune

Presentasjon om: "Folkehelsearbeidet i Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Folkehelsearbeidet i Nordland fylkeskommune og Vefsn kommune
Nettverkssamling Tromsø 10. – Helse i plan Magnar Bakksjø

2 Innhold Bakgrunnen for folkehelsearbeidet Hva er folkehelsearbeid
Hva er gjort i Nordland - Folkehelsesatsingen - Samordningsprosjektet/Kommuneplansatsinga Hva er gjort i Vefsn kommune - Kommneplansystemet i Vefsn (samordn.prosj.) - Helse i plan i Vefsn

3 Bakgrunn for folkehelsearbeidet
Nasjonale politikk Lover og forskrifter St.meldinger og NOU Nasjonal helseplan Styrings-/oppdrags-/bestillings- dokumenter fra dept. og direktorat til FM og RHF Noen bilder som taler for seg selv:

4

5

6 Alle er på plass første skoledag
Galleri Nordland, Avisa Nordland 23. August 2006 Foto: Tom Melby

7 Hva er folkehelsearbeid
Folkehelsearbeidet er definert i i NOU 1998:18 som: ”samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon”

8 Hva er folkehelsearbeid
St.meld. nr. 16 ( ) „Resept for et sunnere Norge” To overordnede målsettinger - flere leveår med god helse for befolkningen - redusere helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Fire strategier for å nå de overordnede målene - gjøre det enklere for individet å ta ansvar for egen helse - etablere brede allianser for folkehelsearbeidet - stimulere helsetj. til å forebygge mer og behandle mindre - utvikle kunnskapsbaserte tiltak og praksis

9 Hva er folkehelsearbeid
St.meld. nr. 16 ( ) „Resept for et sunnere Norge” retter mest oppmerksomhet mot temaene: kost røyk mosjon rus mental helse Fysisk inaktivitet regnes i dag som den største utfordringen for folkehelsearbeidet i den vestlige verden (WHO) Tiltak mot inaktivitet knytter seg også nært til tobakksforebyggende arbeid og ernæring

10 Hva er folkehelsearbeid
Det sies at: Minst 40 % av sykdomsbyrden som vi påføres gjennom de kroniske, ikke-smittsomme sykdommer kan forebygges gjennom ”bedre kontroll” med livstilsfaktorene

11 Hva er folkehelsearbeid
Folkehelsearbeid er å hindre at folk blir syke, uansett hvem som står for arbeidet og består i: helsefremmende tiltak, forebyggende tiltak Aktører: Offentlig sektor Privat sektor Frivillig sektor

12 Hva er folkehelsearbeid
Noen ”problematiske” særtrekk ved helsefremmende og forebyggende arbeid Det tar ofte lang tid fra man iverksetter et tiltak og til resultatene kommer. Resultatene er ”usynlig” pga at sykdom, skade eller lyte ikke inntreffer – hvordan dokumentere ?

13 Hva er folkehelsearbeid ?
Kan man rett og slett si at folkehelsearbeid er samfunnsutvikling eller det gode liv.

14 Hva er gjort i Nordland Fokus friluftsliv og satsing på fysisk aktivitet over mange år, rettet mot kommunene Departementets ”anleggsplankrav” har i veiledningen fra fylkeskommunen vært ”vridd” over mot aktivitetsplanlegging – Kommunedelplaner for fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser, hvor anleggplanlegging er et av flere viktige elementer Fylkesplanen 2004 – Ny ”vridning” - Folkehelse blir et gjennomgående perspektiv Handlingsplan for folkehelse

15 Hva er gjort i Nordland Politisk forankring av folkehelsesatsingen – Fylkestinget har (sak 62/07) sagt ”Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid – vårt største helsepotensial” Fylkesplan 2008 – 2011 Folkehelse er et gjennomgående perspektiv, samt at det er fokusert på helse i arealpolitiske retningslinjer Handlingsplan for folkehelse 2008 – 2011 Økonomiplanen 2008 – 2011 – pluss 4 mill. i 2008 og 1 mill. påfølgende år, 7 mill. i perioden Økt kapasitet og kompetanse i organisasjonen

16 Hva er gjort i Nordland

17 Hva er gjort i Nordland Handlingsplanen - Strategier for 2006-2007:
- Ivareta folkehelseperspektivet i planlegging - Bygge allianser og etablere nettverk i folkehelsearbeidet - Inngå avtaler med kommuner med interesse for folkehelsearbeidet om samarbeid - Samle nødvendig kunnskap om status og utvikling i folkehelsa i fylket og viktige indikatorer for helseutviklingen - Basere handling på dokumentert kunnskap - Informasjon og holdningsskapende arbeid - Folkehelsearbeid basert på bred tilnærming - Bygge videre på det vi er gode på

18 Handlingsplanen Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, koordinator og pådriver Partner og tilrettelegger (”ikke gjøre det, men gjøre det mulig”) Bred, helhetlig tilnærming De sunne valg må bli de enkle og naturlige valg Målrettet, resultatstyrt handling

19 Handlingsplanen 2008 – 2011 12 resultatområder
Allianser og partnerskap Kommunal/lokal mobilisering Kunnskapsgrunnlaget Informasjon

20 Handlingsplanen 2008 – 2011 12 resultatområder forts.
Prioriterte arenaer skole og barnehage arbeidsplassen bomiljø og nærmiljø

21 Handlingsplanen 2008 – 2011 12 resultatområder forts.
Tema fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser, idrett og anlegg kost og ernæring overvekt og fedme tobakk alkohol og andre rusmidler

22 Handlingsplanen 2008 – 2011 andre prioriterte arbeidsområder
Mental helse Tannhelse Ung helse Miljøfylket Nordland Ulykkesforebyggende arbeid

23 Handlingsplanen 2008 – 2011 gjennomgående perspektiv
Universell utforming/tilgjengelighet for alle Sosial ulikhet i helse Barn og unge Samiske forhold

24 Handlingsplanen 2008 – 2011 Trinnvis utvikling – aktuelle tiltak i 4-årsperiode. Utvidet analyse av helsestatus og risikifaktorer Beregning av kostnader og inntjeningspotensiale Informasjon og holdningsskapende arbeid Flere kommuner med – oppfølging av disse Økt fokus på kosthold, røyking, alkohol/rus og psykisk helse Videreføring av FYSAK

25 Handlingsplanen 2008 – 2011 Trinnvis utvikling – aktuelle tiltak i 4-årsperioden Økt satsing på friluftsliv Helsefremmende skoler Arbeidsplassen som arena Økt tilrettelegging for å gå og sykle Støtte oppbygging av kapasitet og kompetanse ved høgskolene

26 Organisering av folkehelsearbeidet
Enhet for fysisk aktivitet og folkehelse Rådgiver for folkehelse Folkehelseteam Samarbeid og partnerskap med - kommuner - regionale aktører - andre, frivillige organisasjoner mv.

27 Status pr. desember 2007 Samarbeid og avtaler med
- 13 kommuner, flere på vei (mål 15 innen utg. av 2007, 22 innen utg. av 2008) - regionale aktører (fylkesmannen, statskog, Helse Nord RHF, Helse- og Miljøtilsyn Salten …………. Tiltaksmidler Helse i plan (4 kommuner) Hepro (2 kommuner + fylkeskommunen) Utdanningstilbud ved HiBo (fra vår 2007)

28 Kommuner med samarbeidsavtale
Bindal, Brønnøy, Alstahaug, Vefsn, Hattfjelldal, Rana, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Vestvågøy, Sortland, Bodø Kommer: Narvik, Saltdal ?? Nye avtaler fra 2008

29 Regionale samarbeidspartnere
Fylkesmannen Statskog Helse Nord RHF (Helseforetak) (Høgskolene) (NAV) (VHSS) Helse- og Miljøtilsyn Salten

30 Fysak og Fysak-sentraler
Fysak: 38 kommuner - alle minus Andøy, Sørfold, Ballangen, Lurøy, Dønna, Træna Fysak-sentral: Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Hattfjelldal, Vefsn, Hamarøy, Narvik, Bø, Vestvågøy Kommer Fysak-sentral: sannsynligvis Fauske og Rana

31 Forutsetninger for å lykkes
Bevisstgjøring om helsestatus og årsakene til helse- og sykdomsutvikling må ut til strategiske målgrupper. Det samme må kostnadsbilder og inntjeningspotensialer. Forebyggende og helsefremmende strategier fortsatt lavt prioritert i den norske helsedebatten/helsepolitikk Mer og bedre kunnskap om helsestatus og utvikling av risikofaktorer og sykdom over tid (jfr, HEPRO-undersøkelsene. Noe har vi (f.eks røyking), men mye mangler (f.eks overvekt/fedme Prioritering av arbeidsområder til de dominerende livsstilsrelaterte risikofaktorer for uhelse: røyking, fysisk inaktivitet, dårlig kost (overvekt/fedme) og for høyt alkoholforbruk/andre rusmidler. I tillegg prykisk helse. Prioritering av areanaer. Folk må nås i dagliglivet – der de bor, arbeider, lærer og leker: skolen/barnehagen, arbeidsplassen, bolig med nærområder, media, matbutikken, skole- og arbeidsveg

32 Forutsetninger for å lykkes
Alliansebygging - folkehelsealliansen Nordland ? - samarbeidsavtaler med kommunene (etter hvert alle) og regionale instanser - Helse Nord - Høgskoler/Universitet - NAV - Veg-/trafikkmyndigheter - Næringslivet/NHO - Frivillig sektor - Andre

33 Forutsetninger for å lykkes
Konkretisering av mål - forutsetter kunnskap om nå-verdier - vil gi et mer forpliktende og resultatorientert arbeid - grunnlag for evaluering av ressursbruk, effekter og resultat Kunnskapsbasert arbeid - dokumentert kunnskap legges til grunn for strategier og tiltak sammen med erfaringer fra eget arbeid - kompetanse Samfunnsplanlegging Planforankring og organisering av arbeidet (politisk og admin.) Trinnvis oppbygging av virksomhet og budsjett

34 Helse i plan i Nordland Folkehelsearbeid = samfunnsutvikling innebærer at: helseperspektivet må inn i samfunnsplanlegginga i kommunene det samme gjelder tilgjengelighet, barn og unge, kriminalitetsforebyggende planlegging, mv, ”to sider av samme sak”

35 Helse i plan i Nordland 4 kommuner del av folkehelsesatsingen
del av kommuneplansatsing/planveiledningen fylkeskommunen bidrar med noe midler overføringsverdi til andre kommuner

36 Helse i plan i Nordland Mål med prosjektet:
Forankre folkehelsearbeidet i det ordinære kommuneplansystemet Bygge opp plan- og prosesskompetanse i helsesektoren

37 Samordningsprosjektet
Samordningsprosjektet i Nordland - 6 kommuner (Vefsn var med) - regionale særlovsmyndigheter - 6 departement kommunene var best på samordning begrepet helhetlig kommuneplan

38 Planuniverset Reform 97 Handlingsplan miljørettet
helsevern i barnehager og skoler Handlingsplan for alkoholpolitikken Barnehageplan Plan for fys. aktivitet og friluftsliv Aksjonsprogram barn og helse Helse- og sosialplan Plan for forebyggende tiltak i barnevernet Havneplan Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeid Landbruksplan Kommuneplanen PU-reformen Avfallsplan Hovedplan avløp Hovedplan vann Næringsplan Handlingsplan for eldre Trafikksikkerhetsplan Handlingsplan kvalitetsutv. i helsetjenesten Handlingsplan for sosialtjenesten Risiko- og sårbarhets- analyse Økonomiplan Plan for krisehåndtering Fastlegereformen

39 Kommuneplansatsingen
Lav kommuneplanstatus i Nordland - satsing i fylkesplanen - det fulgte midler med Erfaringene fra Samordningsprosjektet ble lagt til grunn for satsingen Helhetlig kommuneplan og ”nok er nok”planlegging

40 Helhetlig kommuneplan Flere planprosesser
Samfunndelen Kommuneplanens arealdelen sjø og land Kommunedelplaner - areal Kommunedelplaner – tema Handlingsplan (økonomiplan)

41 Hvorfor helhetlig planlegging
god ”styringshjelp”, oversikt og forutsigbarhet ”en rød tråd” fra visjoner og mål, strategier, satsinger, bruk og vern av arealer til tiltak i handlingsplanen grunnlag for prioriteringer og behandling av planer og enkeltsaker god økonomisk oversikt grunnlag for forenklinger (nok er nok planlegging) grunnlag for å beholde oversikten når det må foretas endringer og omprioriteringer - en dynamisk plan. en ”døråpner”

42 Kommuneplanlegging Samfunnsplanlegging
Plan- og bygningslovens § 20-1 sier: - kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innefor sine områder. - hver kommune skal utarbeide en kommuneplan med en langsiktig og en kortsiktig del (kommunen som samfunn)

43 Kommuneplanlegging Samfunnsplanlegging
Ny planlov - kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel (økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen) - samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon

44 Kommuneplanlegging Samfunnsplanlegging
Ny planlov - oppgaver og hensyn i planleggingen: - sikre jordressursene - sikre naturgrunnlaget - legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling - legge til rette for forming av bygde miljøer ….. - fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet - ta klimahensyn ….. - fremme samfunnsikkerhet …..

45 PBL som samordningsverktøy
Lovfestet samarbeidsplikt for offentlige organer i fylkeskommunal og kommunal planlegging Kommunen og fylkeskommunen har lovfestet samarbeidsplikt med offentlige organer Stat, fylke og kommune skal drive en aktiv opplysningsvirksomhet ovenfor offentligheten Planer med vesentlig virkning for miljø, naturressurser og samfunn skal konsekvensutredes (KU-forskriften er hjemlet i PBL)

46 PBL som samordningsverktøy
Kommunen som planmyndighet vedtar kommuneplan Nasjonale og regionale myndigheter har samarbeidsplikt og skal i vareta sine særlover gjennom å delta i kommunale planprosesser Særlovsinteresser kan stå mot hverandre Fylkesmannen har samordningsansvaret Kommunen kan vedta på tvers av hva en særlovsmyndighet mener

47 Organisering av planarbeidet
Politisk forankring Planen må forankres i kommunestyret Formannskap/Planutvalg må være styringsgruppe Ordføreren og politikerne må ”fronte” planarbeidet Administrativ forankring Rådmannen må ha det administrative ansvaret Det må settes av ressurser (personell, økonomi) Det må skapes ”rom” i etatene/avdelingene

48 God medvirkning forutsetter
Søke samarbeid tidligst mulig med myndigheter, organisasjoner mv. som har særlige interesser i planen Gjøre kjent de mest aktuelle problemstillinger slik at disse blir gjenstand for offentlig debatt Klarhet i innflytelsesmuligheter og vilkår for deltakelse Aktiv deltakelse skaper forventninger om oppfølging Ambisjonsnivået må tilpasses kommunens ressurser/behov Må ikke slite ut deltakerne

49 Ny KU-forskrift Formålsparagrafen
”Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø, naturresurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.”

50 Hva er nytt i forskriften
Planer og tiltak som gir vesentlige virkninger for miljø, naturnaturressurser og samfunn skal også vurderes i forhold til helse når planen/tiltaket: - gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning eller støy, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann og sedimenter, eller medfører risiko for alvorlige ulykker, stråling og ras- og flomsituasjoner - kan få konsekvenser for befolkningens helse som følge av vesentlige endringer i befolknings-sammensetning, boligmarked,boligbehov eller behov for tjenestetilbud - kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester Dette er ikke en gjennomgang av den nye Kuen. Det jeg presenterer her er de elementene og verktøyene vi ser et potensial i ifht forenklingsarbeidet. Fokus plan! Nå skal KU vurderes også for planer på overordnet nivå - der det angis retningslinjer for utbygging, og områder for utbyggingsformål. Fylkes-planer Fylkes-del-planer Kommuneplanens arealdel Kommune-del-planer

51 Kommuneplansystemet i Vefsn
I Samordningsprosjektet tok kommunen en gjennomgang av sine planer, fant et 50-talls planer med et investeringsbehov langt ut over økonomiske evne. Planene hadde ulikt ”opphav” - statlige plankrav - gulrotplaner - politisk initierte planer - administrativt initierte planer

52 Kommuneplansystemet i Vefsn
Kommunen innførte et plansystem bestående av: - Samfunnsdelen - Arealdelen m/delplaner - Delplaner for satsingsområdene m/handlinsdel - Handlingsprogram/Økonomiplan Bare politikerne og rådmannen kan initiere planprosesser som skal legge til grunn mål og strategier i samfunnsdelen

53 Kommuneplansystemet i Vefsn
Politisk styrte prosesser Rød tråd fra visjon gjennom mål og strategier til gjennomføring av tiltak Forenkling og gjenkjenning 2. versjon vedtatt 2006,bedre enn 1. versjon Fortsatt et forbedringspotensiale, linken mellom samfunnsdelen og arealdelen - arealpolitiske retningslinjer, smalere satsing m.v

54 Helse i Plan i Vefsn Vefsn kom inn i Helse i Plan prosjektet etter at samfunnsdelen og arealdelen var rullert Helseperspektivet var ”innarbeidet” i Kommunedelplanen for satsingsområdene - omsorg - oppvekst - næring og arealdelen uten at dette hadde vært bevist

55 Helse i Plan i Vefsn I løpet av 2008 blir det utarbeide og vedtatt:
- Arealpolitiske retningslinjer - Retningslinjer for folkehelsesatsing

56

57

58

59