NAV vs. samhandlingsreformen Bjørn Gudbjørgsrud,

Presentasjon om: "NAV vs. samhandlingsreformen Bjørn Gudbjørgsrud,"— Utskrift av presentasjonen:

1 NAV vs. samhandlingsreformen Bjørn Gudbjørgsrud, 23.05.2011

2 Om reformene… NAV: Et organisasjonsoptimistisk prosjekt
Samhandlingsreformen: Et lokaloptimistisk prosjekt Generelt har vi stor tro på organisasjonsendringer – i praksis krever det (alltid) mer enn antatt av kultur, kompetanse, implementering og økonomi (pukkel) Ikke minst når vi skal samhandle på tvers av forvaltningsgrenser

3 Likheter og forskjeller
Mer samhandling, men ikke en dør og felles styring Mer samarbeid, men ikke delegasjon Bedre ledelse, men ikke to-delt ledelse Nye oppgaver, ikke bare nye måter og virkemidler Store, men kanskje noe mer edruelige ambisjoner Fra bør til må ha mer interkommunalt samarbeid

4 Om dimensjoner og balansekunst
ansatte To styringslinjer for NAV-kontorene Nesten 60 ulike ytelser som utgjør ca. 1/3 av statsbudsjettet Betaler ut kr per sekund eller nesten 860 millioner kroner pr dag. Krever både (svært store) evner til sentral styring, kontroll og spesialisering på den ene siden, og lokal fleksibilitet i utviklingen av felles NAV kontor (med to eiere) på den andre siden Dette er en krevende balansegang

5 Hvorfor samhandlingsreform?
Svikt i dagens tilbud Endringer i sykdomsbilde ”Eldrebølge” Tilgang til personell og kompetanse Sosiale helseforskjeller Folkehelseutfordringer Økende gap mellom forventninger og tilbud

6 Viktigste samhandlingspunkter
Inkluderende arbeidsliv Sykefraværsoppfølging Arbeid og psykisk helse Kvalifisering og rekruttering Rehabilitering Fravær i videregående opplæring Fastlegene

7 Stortingsbehandlingen
Flertallet vil understreke at habilitering og rehabilitering må få en tydelig plass både i 1. og 2. linje i den helsemodellen reformen legger opp til Komiteen ser behovet for å styrke samhandlingen mellom NAV og helsevesenet for å styrke arbeidsrettet rehabilitering Hvordan gjør vi det best i praksis?

8 Viktige forbedringsområder for NAV
Enda mer fokus på arbeid (og aktivitet) i brukermøtene Likere forståelse og bruk av ”oppfølgingsmodellen” – en tydelig og god ”standard”. Bedre kvaliteten i behovs- og arbeidsevnevurderingene Bruke arbeidsevnevurderingene som virkemiddel for arbeid, og ikke som vilkårsvurdering for ytelser Styrke kunnskapen om, og kontakten med, næringsliv, leger og utdanning Tidligere inn og tettere på i sykefraværsarbeidet Generelt høyere trykk på disse områdene – i alle ledd

9 IA: Det gamle bildet (fra FAFO)
Arbeidslivet skaper problemer Velferdsstaten var sikkerhetsnett Forsker Eivind Falkum forklarer modellen slik: Tidligere har man hatt et system der problemer som oppstod i arbeidslivet - i form av sykdom, skader, redusert funksjonsevne og sosiale, psykososiale og kulturelle fordelingsmekanismer – er blitt eksportert ut av arbeidslivet og inn i velferdstiltak av ulik art. For arbeidstakerne har dette fungert som utstøtingsmekanismer. For arbeidsgiverne har det skapt bemannings- og kapasitetsproblemer. Med inkluderende arbeidsliv har det vokst fram et annet bilde. Problemer som oppstår i arbeidslivet skal ikke lenger automatisk lempes over i velferdsstatlige sikkerhetsnett, men løses i arbeidslivet. Vi skal med andre ord utstøtingen fra arbeidslivet til livs.

10 Den nye modellen for samarbeid med arbeidslivet
Problemer som oppstår i arbeidslivet skal løses på arbeidsplassen NAV (Arbeids-livssenter mm) NAV og virkemidler Arbeidslivsentrene blir en bro mellom arbeidslivet og velferdstiltakene: De bringer velferdsproduksjonen inn i arbeidslivet når det er mulig, slik at arbeidsgivere og arbeidstakere så langt det lar seg gjøre finner løsningene på problemene selv, - og de bidrar til å finner rette velferdstiltak når problemene ikke kan løses i arbeidslivet.

11 Tradisjonell modell sykefravær
Jobb Objektiv diagnose Helse- problemer Mestrings- problemer Fravær Løsning: Bedre ansattes helse og tilrettelegging

12 Utfyllende modell sykefravær
Jobb Nye oppgaver Ny sjef Nyskilt Mestrings- problemer Mangelfull kompetanse Tidsklemma Subjektiv diagnose Omstilling Helse- problemer Økt tempo Nytt IT-system Nye krav Fravær Konflikt med kolleger Løsning: Bedre ansattes mestringsevne kollektivt og individuelt

13 Fra 1. juli: tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte

14 Muligheter og utfordringer i partnerskapet
Godt integrerte kontorer gir best resultater Gode (NAV) resultater påvirker kommunale budsjetter, levekår og omdømme (og motsatt) ”Alt avhenger av alt”: Strukturelle og økonomiske statlige grep irriterer Ulik kommunal kompetanse, interesse og engasjement Styring i to linjer: Lederoppmerksomhet og oppfølging

15 NAVs resultater er viktig for kommunens resultater, og godt integrerte kontorer gir best resultater for brukerne Tilgang på arbeidskraft Reduserte sosialhjelpsutbetalinger Oppfølging av ungdom Bedre oppfølging av sykemeldte og AAP brukere (inkluderende arbeidsliv) Påvirker budsjetter, levekår og omdømme – og forutsetningene for å lykkes med samhandlingsreformen Godt integrerte kontorer gir bedre resultater for brukerne

16 Nøkkeltall for arbeids- og velferdssektoren (Estimat på ”tapte årsverk” i 2009 og 2010)
Tapte årsverker er estimert med utgangspunkt i tall for individdata i 3. kvartal 2009 og 3. kvartal Det betyr at vi implisitt forutsetter at 3. kvartal er representativt for hele året.( Vi arbeider med å estimere tapte årsverk med utgangspunkt i data for alle kvartal i 2009 og 2010). Hensikten med å lage tall for tapte årsverk er å korrigere for at mange mottar flere graderte stønader fra NAV samtidig, og at mange kombinerer gradert stønad med arbeid. Det er også mange som helt eller delvis er arbeidsledige uten å motta stønader fra NAV. Ved kun å telle antall personer i hver ordning og summere disse vil en få et alt for høyt anslag på antall personer som er utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller arbeidsledighet. Figuren viser at tapte årsverk i sum økte med i underkant av 14 000 årsverk (eller 2,1 %), fra i underkant av 644 000 tapte årsverk i 2009 til i overkant 657 000 tapte årsverk i Om lag 2 300 flere årsverk( 2,7 %) gikk tapt på grunn av mangel på ordinært arbeid (summen av tapte årsverk for helt - og delvis arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere). Årsaken er en økning i arbeidsledigheten fra 3 kvartal 2009 til 3. kvartal 2010. Tapte årsverk på grunn av dårlig helse (uførepensjon, sykefravær og personer med nedsatt arbeidsevne, for 2009 også personer med tidsbegrenset uførestønad og personer med rehabiliteringspenger) har økt med om lag 11 000, eller 2,1 pst. fra 2009 til 2010. Tapte årsverk på grunn av uførhet har økt med i underkant av 1,6 pst. fra 2009 til Økningen skyldes først og fremst demografiske forhold, i samme periode har befolkningen i aldersgruppen 18 – 67 år økt med 1,6 prosent. Personer gruppert i NAV som personer med nedsatt arbeidsevne utgjorde i underkant av 179 000 tapte årsverk i Når vi sammenligner denne gruppen med de som i hadde tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger eller var gruppert hos NAV som personer med nedsatt arbeidsevne, er det en økning på 14,7 pst. Tapte årsverk på grunn av sykefravær viste en nedgang på 13, 3 pst, eller om lag 16 000 årsverk, i perioden.

17 Nøkkeltall for arbeids- og velferdssektoren (svært høy yrkesdeltaking i Norge)
Antallet yrkesaktive i prosent av befolkningen Kilde: OECD Norge er også blant landene med høyest yrkesdeltakelse i Europa. Ser vi på andelen av befolkningen mellom 15 og 64 år som er med i arbeidsstyrken, gjaldt dette 79,0 prosent i Norge i Kun Island, Danmark og Sveits hadde høyere yrkesdeltakelse i En viktig årsak til den høye yrkesdeltakelsen er at kvinner og eldre i langt større grad er sysselsatte i Norge enn det som er tilfellet i de fleste andre europeiske land. Sysselsettingsratene, og dermed yrkesdeltakelsen, påvirkes blant annet av mange ulike politikkområder. For eksempel vil kvinners deltakelse i arbeidslivet være sterkt påvirket av familiepolitikken i landet, som f. eks. fødselspermisjonsordninger, barnehagedekning og barnehagepriser, samt i hvor stor grad eldreomsorgen er et privat eller offentlig anliggende. I tillegg spiller selvsagt næringsstruktur og etterspørselen etter arbeidskraft en stor rolle. I Norge har vi i perioder hatt stor mangel på arbeidskraft, mens land som Tyskland og Sverige har hatt høy arbeidsledighet. Hvilken effekt uføreordninger har på sysselsettingen er mer uklart. De mest sjenerøse uføreordningene finner vi i de nordiske landene og Sveits (OECD), samtidig er dette landene som har den høyeste sysselsettingen.

18 Begge reformene skal på mange måter møte samme utfordringer:
Store demografiske endringer i årene som kommer Behov for å få flere til å stå lengre i jobb Behov for å kvalifisere flere ukvalifiserte for arbeidsmarkedet Dette er nødvendig for å sikre rekrutteringen til og finansieringen av velfredssamfunnet Ett kjernespørsmål blir da: Hvordan organiserer vi oss og samhandler for å løse disse oppgavene? (Må løses mellom HoD/NAV/KS/Kommunene – reformen gir ikke så mange svar…)

19 Utvikling av NAV og samhandlingsreformen
Påvirker samhandlingsreformen den kommunale oppgaveporteføljen i NAV? Gjør samhandlingsreformen det naturlig å arbeidsrette (også de kommunale tjenestene i) NAV kontorene mer? Hvordan samarbeider vi best om rehabilitering – yrkesrettet og helsemessig?, rus og psykiatri… Kan interkommunale helseløsninger stimulere til interkommunale NAV-løsninger? Dette er temaer som det er fornuftig å diskutere i partnerskapet

20 Hva kan vi lære fra NAV reformen?
Samhandling kommer ikke av seg selv – og det koster ekstra på kort sikt Organisering, struktur og teknikk gir muligheter, men er langt fra nok… Tålmodighet – å endre hoder er ikke gjort i en fei Kompetanse, kompetanse, kompetanse (og ikke så rent lite kulturbygging) Jo flere eiere, interessenter, aktører – jo større er muligheten for at brukeren kommer i andre rekke

21 Oppsummert Organisering er viktig, men det er sannelig kompetanse, kultur, gjennomføringsevne og økonomi også NAV-reformen og samhandlingsreformen er ulike reformer, men skal løse noen av de samme utfordringene Samhandlingsreformen gir behov for å rydde i oppgavene, og reetablere grensesnitt og samhandlingsarenaer… Kan samhandlingsreformen stimulere til mer interkommunalt velferdssamarbeid ? I samme båt – gjensidig avhengighet…