UNDOM OG PSYKISK HELSE. Hva ser vi, og hva gjør vi?

Presentasjon om: "UNDOM OG PSYKISK HELSE. Hva ser vi, og hva gjør vi?"— Utskrift av presentasjonen:

1 UNDOM OG PSYKISK HELSE. Hva ser vi, og hva gjør vi?
V/Utekontakten i Tromsø og BUP Marlene Bruun Lauridsen og Geir Eriksen

2 UTEKONTAKTEN Vi jobber sekundærforebyggende. Målgruppe:
Ungdom i sviktsonen mellom 13 og 25 år. Hjelpeapparatet sin forlengede arm.

3 Hva gjør vi? Oppsøkende arbeid. Miljøarbeid – Åpningstid
Individuell oppfølging. Aktiviteter. Prosjekter. Informasjonsarbeid. Rådgivning. Kartlegging. Samarbeid.

4 Viktige prinsipper Menneskesyn: Likeverd Frivillighet Lavterskel
Tilgjengelighet Fleksibilitet Ubyråkratisk

5 Ulike problemstillinger
Skole Arbeid Familie Helse/seksualitet Økonomi Rus Psykisk helse Kriminalitet Hva presenterer ungdommene selv, og hva ser vi som problemer? Aldersavhengig… Avhengig av relasjon og trygghet.

6 ”Å komme for sent så tidlig som mulig…”
Hva med innsatsen der misbruket oppstår?

7 Oppsøke Etablere kontakt Oppfølging Komme i kontakt
så tidlig som mulig Gjøre god kartlegging God kontaktetablering Bygge og opprettholde en relasjon som tåler belastninger Motivasjon, tilbud, gratis aktiviteter oppfølging, formidling og læring Være tilstede i utsatte ungdomsmiljøer (fysisk og psykisk). Frekvens – oversikt – analyse. Kartlegge og rapportere om barn og ungdoms behov. Langsiktighet. Se ungdom som har det vanskelig – før skadene blir for store. Bygge relasjoner og skape tillit. Tåle avvisning. Gjøre ungdommene kjent med Utekontakten; oss som jobber der, hva vi kan hjelpe med og de gratis fritidsaktiviteter vi kan tilby. Se etter og tro på muligheter og ressurser Være tilstede når ungdommene er i krise eller motiverte til å ta imot hjelp.

8 BUP (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
Et tilbud til barn og ungdom mellom 0 og 18 år og deres foreldre/familier. Klinikken ble opprettet 1967 og er et poliklinisk dagtilbud Bup er lokalisert i lokaler tilknyttet UNN Vi samarbeider ofte med viktige personer/instanser utenfor familien, så som PPT/skole/barnehage/skolefritidsordning og nettverk for øvrig, når det er nødvendig. BUPs tilbud er rettet mot befolkningen i Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Balsfjord kommuner.

9 Behandling ved BUP er gratis.
BUP gir tilbud om utredning og/eller behandling av ulike typer problematikk knyttet til barn og ungdom. BUP kan også gi et adferdsterapeutisk tilbud til barn mellom 4-8 år. Dette skjer i samarbeid med Universitetet i Tromsø; ”De utrolige årene” (Webster-Stratton) gruppene. Disse gruppene ledes av utdannede fagkonsulenter. BUP kan også gi tilbud om foreldreveiledning, PMT, knyttet til ungdom med adferdsproblematikk. Veiledningen foretas av PMT-utdannede terapeuter. Behandling ved BUP er gratis. Fagfolk. Ved BUP-Tromsø er det ansatt fagfolk fra følgende fagkategorier: Lege/barnepsykiater, klinisk barne-og ungdomspsykolog, kliniske sosionomer, kliniske pedagoger, miljøterapeuter/fagkonsulenter (adferdstilbud) og kontorfaglig personale. Foreldre/foresatte som må ta fri fra arbeidet for å komme hit, får refundert utgifter av lokalt trygdekontor mot fremvisning av bekreftelse fra BUP. Bekreftelsesskjema fås ved henvendelse resepsjonen.

10 For å bli henvist til BUP, må foreldre kontakte sin fastlege
For å bli henvist til BUP, må foreldre kontakte sin fastlege. Legen henviser til BUP på fastlagt skjema. Ved BUP vil inntaksteamet motta og vurdere henvisningen innen 30 dager og deretter innkalle foreldre/barn/ungdom og aktuelle personer i henvisende instans til en inntakssamtale ved klinikken. Tilbud om utredning vil gis innen max. 6 måneder Ved akutt henvisning vil inntakssamtale ofte bli erstattet med akuttsamtale med videre oppfølging Skoler skal kontakte PPT og sammen med dem og foreldrene drøfte en evt. henvisning til BUP via fastlegen. Ungdom som er fylt 16 år, kan uten foreldres samtykke kontakte sin fastlege for henvisning til BUP. Kommunalt og statlig barnevern kan henvise direkte til BUP. Alle ansatte ved BUP har taushetsplikt, jfr. lov om Helsepersonell.

11 Case Tine 16 år

12 Tine går på videregående skole i Tromsø, hun har mye fravær
Tine går på videregående skole i Tromsø, hun har mye fravær. Hun har fått nye venner som også har det vanskelig hjemme og på skolen. Tine er redd for å være alene og er derfor svært avhengig av at de andre jenter i gjengens anerkjennelse. Da Tine var 10 år ble foreldrene skilt, det var veldig konfliktfylt og moren fikk deretter et alkoholproblem. Tine ble overlat mye til seg selv på dag og nattetid. Tine isolerte seg og mistet de ”gode” venner. Hun fikk også vanskelig ved å følge med i timene og skulket en del. Tine var redd for å miste mor og droppet etter hvert kontakten med far fordi det resulterte i store sinne utbrudd og mer drikking hos mor.

13 Utekontakten kjennskap til/kontakt med Tine:
Tine henger mye i byen på ettermiddager og kveldstid, hun er alltid i lag med en gjeng med jevngamle jenter og eldre gutter 19-20 år som Utekontakten ved eksperimenterer med ulike rusmidler og drikker mye sprit på fest. Tine er tøff og avvisende når Utekontakten kommer gående, Utekontakten legger merke til at Tine sender nysgjerrige blikk og bestemmer seg for å forsøke å ta kontakt med Tine når hun er i en liten gruppe. Strategien kan her være ikke å ta direkte kontakt med Tine, men en av de andre i gruppen.

14 2. trinn: få til en samtale: Tine presenterer
1. trinn: Kontaktetablering, bygge opp en relasjon basert på tillit og frivillighet (prosess som krever tålmodighet) 2. trinn: få til en samtale: Tine presenterer 1) Fravær på skolen – står i farer for å ikke å få karakter i noen fag 2) Mye konflikter hjemme, mamma er aldri fornøyd med Tine og drikker mye. 3) Tine forteller at hun har kontakt med BUP fordi hun kutter seg og tenker på å ta sitt liv - noe som er skjedd når hun var 11 år? 3. trinn: Motivere Tine til samarbeid Bup/ hjem /oppfølging skole. Tine samtykker til at Utekontakten kan samarbeide med Bup og skole. Fravær på skolen: Kople inn ppt? Utekontakten og bup kan ha tett oppfølging av skole? Mye konflikter: Mamma kritiserer Tine for musikk, klær, kropp, venner. Bekymring Skillsmisse, flytting, mobbing, ulykke, tap av nær venn/slektning, overgrep, omsorgssvikt. 3. trinn: Vurdere melding til barnevernet

15 BUP`s kontakt med Tine:
Tine ble akutt henvist til Bup fordi helsesøster i samtaler med Tine har funnet ut av at hun holder på med omfattende selvskading og går med selvmordstanker. Bup er bekymret for den videre utvikling hos Tine. Bup ønsker at utekontakten kan følge opp med de tiltak som er skissert. Videre vil Bup ønske at jenta kan gå til terapi på Bup en gang i uken med fokus på hennes selvskadende atferd og gjøre en suicidal vurdering. Et samarbeide om mestringstrategier ved selvskading og teknikker/øvelser for å stanse denne uønskede atferd. Kom til de første to samtaler, mistanke om eksperimentering med rus og kjennskap til konflikter i familien. Tine uteblir etter de to første samtaler. Bup ønsker at Utekontakten motivere Tine til å komme til samtaler. Alternativ blir bekymringsmelding til barnevernet hvis Tine ikke kommer til samtaler, slik at Bup får gjennomført utredning/behandling. Behandling av selvskading er svært sammensatt og personer som skader seg selv blir ofte møtt med fordømmelse, sinne og uforstand, noe som gjør denne lidelsen verre. Noe som i stor grad skyldes uvitenhet, både blant legfolk, pasienter og behandlingsapparatet. Rus: tøffefaktor, glemme vanskelig livssituasjon Behandling av bakenforliggende traumer. Teknikker for å stoppe den skadelige atferden. Innlæring av og øvelse i andre mestringsstrategier. Samtalebehandling. Terapeuten må drive vanlig traumebearbeiding av tidligere opplevelser, samt forholde seg til følelser og symptomer som oppstår i forbindelse med den selvskadende atferden. Teknikker for å stanse selvskading, Det er ulike teknikker som benyttes for å stanse selvskading, og for å kartlegge av hva som utløser selvskading. Dette gjøres ved øvelser i å identifisere og gjenkjenne følelser og mønstre. For eksempel at redsel trigger selvskading, at skam trigger selvskading, at det å lykkes med noe skaper skyldfølelse som dempes med selvskading osv. Avledende teknikker kan være å påføre seg smerte eller kontakt uten at det er skadelig. For eksempel smelle rundt håndleddet med en strikk, suge på isklumper osv. Andre avledende manøvre kan være å lære å lindre og trøste seg selv ved å ta varme bad, lytte til lydbånd med lindrende lyder, løpe eller springe, trampe i gulvet osv.

16 Utfordringer? Hva skjer videre
ULIKE ROLLER: BUP: Utredning – diagnostisering Tidsavgrenset terapi UTEKONTAKTEN: Langvarig relation Oppfølging over tid Kan ha kontakt til og med 25 år også når det går bra

17 SAMARBEID Det oppsøkende arbeidet blir ikke faglig godt uten solide samarbeidspartnere. Taushetsplikt. Hvordan utnytte hverandre sine beste sider i arbeidet med å hjelpe ungdommene? Privat nettverk som samarbeidspartnere. Kvalitativt god formidling. Taushetsplikten en utfordring i samarbeidet, men kan løses ved å være direkte og konkrete i forhold til ungdommene. Uk i en heldig posisjon i forhold til lav terskel. Eks skole og UK utfylle hverandre i det rusforebyggende arbeidet? Ikke kaste ungdommene og deres foreldre rundt i systemet. Det skal de slippe… Vår erfaring av foreldre opplever det som veldig ok at vi kommer inn.

18 ”Ungdom trenger hjelpere som kan kommunisere og samhandle med omverden; nettopp det mange av disse ungdommene selv strever med å få til.”