Hva sier forskningen om effektive tiltak

Presentasjon om: "Hva sier forskningen om effektive tiltak"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva sier forskningen om effektive tiltak
Unge voksne og arbeid Hva sier forskningen om effektive tiltak

2 Innhold Statistikk på psykisk helse og arbeidsdeltakelse
Modeller for sammenhengen mellom arbeidsliv og nedsatt psykisk helse Er arbeidslivet brutalisert? Arbeidsledighet og psykisk helse Metoder for arbeidsinkludering (hva sier evidensen)

3 Psykisk helse og arbeidsdeltakelse
Omtrent prosent av de med svært alvorlige og stabile psykiske tilstander (f eks schizofreni) antas å være uten arbeid. (Marwaha & Johnson2004; Ruesch et al. 2004). For lettere psykiske lidelser, som angstlidelser, har man anslått at mellom 20 og 35 prosent er uten arbeid (Cook2006; Crowther et al. 2001b; Stuart 2006). Samtidig er det mange med psykiske lidelser som på tross av sine problemer har en tilknytning til arbeidslivet. En tverrsnittsundersøkelse i psykisk helsevern i 2003/2004 viste at overhalvparten av pasientene ved poliklinikkene var tilknyttet arbeidslivet i løpet av siste år (Gråweet al. 2005). Blant pasientene som mottok døgntilbud hadde 13 prosent eget arbeid eller sykepenger som hovedinntektskilde (Hagen &Ruud 2004).

4 Psykiske lidelser gir større risiko for uføretrygding blant unge enn annen sykdom
Unge med psykiske lidelser har større risiko for uføretrygding enn eldre. Dette har vi vist i studier som bruker HUNT i kobling med FD-trygd 4

5 Psykisk lidelse  tidlig arbeidsufør?
Hvordan er dagens situasjon I Norge mht. Fravær som skyldes redusert arbeidsevne?? Nye mottakere av uføreytelse med lettere psykiske lidelser øker, særlig i aldersgruppen år. Andelen på passive ytelser, herunder uføreytelser har økt betydelig (nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse) Uføretrygd tildelt for psykiske lidelser har økt de siste tiårene og gjennomsnittsalder for tildeling er lavere enn for andre grupper (fordi psykiske lidelser ofte oppstår tidlig.) Ser av kurven at først ved 50års alder går muskel og skjelett forbi psyk lidelser (dvs fra 18 til 50 år er det flest som blir ufør grunnet psykiske lidelser) Uføretrygd tildelt for psykiske lidelser har økt de siste tiårene. Totalt uføre I Norge ved utgang 2009 Aftenposten I går: nye data fra NAV-undersøkelse få uføre vil tilbake I jobb; når man har vært ute I noen år er det vanskeligere å motivere seg for å komme tilbake (mange tror heller ikke det er mulig, fordi de føler de har”prøvd alt”; vært I behandling, mange attføringstiltak etc uten bedret arbeidsevne.. MEN har behandling og tiltak vært tilpasset helseplager og kommet til rett tid?? Systemet med og opprettholder vanskene fremfor å redusere dem.. Hovedfokus bør være på å forebygge langtidsfravær! 5 5 5

6 Psykisk Muskel- og skjelett
Psykiske lidelser medfører flere tapte arbeidsår ved uførepensjon enn noen annen sykdomsgruppe. Dette er fordi uførepensjon for psykiske lidelser innvilges gjennomsnittlig ved 9 års yngre alder enn uførepensjon for somatiske sykdommer. 6 6 6

7 Øker forekomst av psykiske lidelser?
NEI, forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN; Endring i samfunnets måte å forholde seg til disse på: Økende andel av de med jobbfravær har psykiske lidelser 7 7

8 Er arbeidslivet brutalisert?
8 8

9 Tre sentrale modeller for studiet av arbeidslivet og psykisk helse
KRAV / KONTROLL modellen Innsats – belønning ubalanse Job-fit hypotesen match mellom arbeidets art og individets egenskaper

10 Sosial støtte (Karasek &Theorell)
Utbrenthetsfeltet er karakterisert ved en mangel på et overordnet teoretisk rammeverk (Schaufeli & Enzmann, 1998). De refererer i sin oversikt over teorifeltet til 19 forskjellige modeller, som forklarer utbrenthet ut fra individuelle, interpersonlige og organisasjonsmessige faktorer. Mer generelle forklaringsmodeller finnes imidlertid innen arbeidspsykologien og stressforskningen, og blant de som har vært brukt til å forklare utbrenthet er Karasek og Theorells (1990) job demand – control modell Karasek og Theorell 1990 Kontroll; Decision latitude Frihet til å bestemme over egen arbeidssituasjon Autonomi Mulighet til å anvende intellektuelt skjønn (intellektual discretion) ved arbeidsutførelse Kontroll – Kontroll også knyttes til personlighet og indre og ytre kontrollplassering (rotter, 1966) Indre kontrollplassering; med utgangspunkt i egne handlingerkan man oppnå ønskede resultater Ytre kontrollplassering; det er omgivelsnesom er årsaken til situasojnen

11 Er arbeid helseskadelig?
Arbeid helsefremmende for de aller fleste Tap av arbeid kan ha betydelig negativ helseeffekt Retur til arbeid kan forbedre helse Aronsson og Gustafsson (2005): Waddell and Burton (2006); Is work good for your health and well-being? London: Department of work and pensions 11 11

12 Tilrettelegging for sykenærvær
Individuell tilrettelegging for sykenærvær. Personer med depresjon rapporterte at i forhold til arbeidsfunksjon opplevde man størst utfordringer i forhold til mental/interpersonlig funksjonsevne (konsentrasjon og teamarbeid). Burton, Pransky, Conti, Chen og Edington (2004) Ansatte med ulike lidelser trenger ulik tilrettelegging for å kunne fungere i sitt arbeid og være sykenærværende. Graden av individuell tilrettelegging er en nøkkelfaktor for muligheten de med redusert arbeidskapasitet har til å arbeide. Johansson og Lundberg (2004) 12

13 Arbeidsledighet og psykisk helse
Ledighet fører til økning i psykiske plager Ledige som er aktive jobbsøkere får ofte økte plager Alternative mestringsstrategier gir symptomlette (men ikke jobb) McKee-Ryan et al 2005 metaanalyse

14 ARBEIDSSØKERE OG ARBEIDSTAKERE – BARRIERER OG UTSTØTING
Individuelle barrierer åpenhet omkring at man har en psykisk lidelse (Boyce et al. 2008;Marwaha & Johnson 2005). Frykt for å bli syk(ere) ikke tåle prestasjonskravene, egne ambisjoner, selvtillit Samfunnsbarierer Stigma/holdninger hos arb. Giver og kolleger

15 Hjelpeapparatet Problemer med brukere med sammensatte bistandsbehov og som trenger parallell bistand og langvarig oppfølging Anerkjenner ofte ikke det ordinære arbeidslivet som en mulighet for ‘recovery’: Får mange i ”aktivitet”, men ikke i ordinært arbeid De som kommer i arbeid, ramler fort ut igjen De svakeste får ofte ikke tilbud Innsatsen legges før jobb, ikke nært eller innenfor arbeidslivet Det brukes mer tid med brukere skjermet enn ute på arbeidsplasser Svake samarbeidsrelasjoner mellom tiltak, bedrift og resten av støttesystemet Uklar finansiering og uklare insentiver Svak bestillerkompetanse Kilde: Spjelkavik

16 Arbeidsretta tilbud til utsatte grupper
Skjermet: Utenfor det ordinære arbeidslivet vernet/skjermet sysselsetting, aktivitet Kvalifisering: Overgang til ordinært arbeidsliv kvalifisering, økt kompetanse arbeidsforberedende trening, avklaring Integrert: I det ordinære arbeidslivet kontakt, praksis, opplæring jobb på spesielle vilkår ordinær jobb, ev med kompens støtteordninger Kilde: Spjelkavik 16 16

17 Skjermet Skjermet sysselsetting, beskyttet, alternativ eller aktiv og harmonisk vekst Få overganger til vanlige jobber (men forsøk på å flytte beskyttet til det ordinære) “the typical sheltered workshop staff lacked knowledge of what skills should be taught, how best to teach these skills, and how best to structure their programs to facilitate movement toward non-sheltered, competitive employment” (Gold 1975, Rusch 1990) 17 17

18 Kvalifisering Fokus på klargjøring for arbeid, opprustning, kvalifisering, bestemte ferdigheter som skal på plass før en kan delta i arbeidslivet (GAP- modellen) Ansvaret legges til en ’rehabiliteringsindustri’ (bestiller – utførermodellen) Brukere er ”for svake” for arbeidslivet og må rustes opp Finansiering av innsats/oppfølging før jobb: Kurs, kjeding, skjermet Skaper insentiver til å bruke mer tid og ressurser på brukere skjermet enn ute på arbeidsplasser “(the flow through model) has not worked as few people actually make it through the model” (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al 2007, Storey 2000) Innlåsning, men høy brukertilfredshet 18 18

19 Integrert Innsats og ansvar legges til ordinære virksomheter
Først jobb, deretter trening: Læring og utvikling skjer best på arbeidsplassen og i det arbeidsmiljøet hvor jobben skal utføres Arbeidsplassbasert opplæring (i vid betydning) Tilrettelegging (i vid betydning) = inkluderingskompetanse Integrerte tilnærminger øker ansettelsesgraden mer enn gradvise tilnærminger til arbeidslivet (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al 2007) Arbeidsfokus tidlig i behandling fremmer tilfriskning. Vanlig hverdagsliv og jobb fremmer tilfriskning (Borg 2007, Borg & Topor 2007; Mykletun, Knudsen et al. 2009; Schafft 2009; Steihaug & Harsvik 2009). 19 19

20 Attføringsmetodikk - to hovedmodeller
Prevocational training Individual placement and support (IPS) Train and place Place and train Trinnvis prosess. Person tas ut av arbeidskonteksten og behandles, veiledes, avklares, kvalifiseres. Tilbakeføres når fungeringsnivå er forenelig med krav i arbeidslivet. Personen blir i/går ut i ordinært arbeidsmiljø og mottar behandling, veiledning, kvalifisering samtidig.

21 Supported Employment Den modellen som AB (Arbeid med bistand) bygger på Utviklet først i USA for personer med alvorlige lærevansker Etter hvert utviklet som mer generell modell for alle med redusert arbeidsevne Europeisk modell EUSE (Europeisk Union of Supported Employment)

22 Tre elementer som må være til stedet (ansees grunnleggende)
Betalt arbeid På det åpne arbeidsmarkedet Kontinuerlig og individuelt tilpasset støtte på/til arbeidsplassen

23 Individual placement and support (IPS) I
begynnelsen av 1990-tallet Alvorlige psykiske lidelser faget psykiatrisk rehabilitering behandling ikke nok jobb sentralt Sentrale navn: Gary R. Bond, Indiana University, Deborah R. Becker & Robert E. Drake , New Hampshire Psychiatric research senter 23 23

24 IPS II IPS er en Spesialvariant av SE metodikk tilpasset målgruppen psykiske lidelser Publiseringer siden 1996 Aksjonsforskning Evidensbasert praksis

25 Resultater fra EQOLISE-studien
IPS-deltakere hadde dobbelt så stor sjanse til å få arbeid (55 % v. 28 %) som de som hadde gejnnomgått tradisjonell yrkesrettet attføring. IPS-deltakerne beholdt jobben lenger og tjente mer enn de som fikk hjelp via de beste lokale yrkesrettede attføringsprogrammene. De beste resultatene kom ved å iverksette IPS-prinsippene i sin helhet. Samarbeidet mellom helsearbeider og arbeidsliv var en avgjørende suksessfaktor. Det er spesielt viktig å ha løsninger som integrerer yrkesrettet og klinisk støtte. Resultatet av sysselsettingstiltakene ble påvirket av den lokale sysselsettingsandel/trygdenivåer, men IPS-tjenestene var likevel mer vellykket enn standardtiltakene. Folks psykiske helse ble ikke verre ved at de begynte å arbeide. En del av IPS-deltakerne forblir umotivert eller ute av stand til å opprettholde ordinær sysselsetting, men det er ikke mulig å identifisere disse menneskene i starten av et program. Dette viser at nulleksklusjon er svært viktig (Kilde Centre for mental health:Tilpasset etter Burns et al., 2007) 25

26 Oppsummert Psykiske lidelser er i økende grad årsak til sykefravær og uføre for yngre mennesker Underkapasitet i behandlingsapparatet for lettere psykiske lidelser De mest vellykkede tiltakene tilbyr behandling integrert med tiltak for å komme i eller beholde jobben