Bruker den “ gode lærer “ IKT ?

Presentasjon om: "Bruker den “ gode lærer “ IKT ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruker den “ gode lærer “ IKT ?
Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund I will just give you the rational for yet another study about ICT and Learning. It has been many studies the last years. The literature about this topic is overwhelming..

2 “Den Gode lærer” Brukte du IKT ?
Tror du de digitale verktøyene var medvirkende årsak til det gode resultatet? Hva har etter din mening mest betydning for læringsresultatet?

3 Ulike digitale hjelpemidler
Databasert treningsprogram (CAI) Databasert veiledningsprogram (ITS) Pedagogiske verktøy (MindTools) Sammensatte (multimodale) læremidler Kommunikasjonssystemer Samarbeid/ Veiledning Instruksjon Aut.Veiledning Ped. verktøy Hypermedier Robert Gagne John S. Brown Seymour Papert V. Bush Timothy Koschman

4

5 Facbook, Twitter, SecondLife, Windows Live Messenger

6 Men så kom DIGITAL DANNELSE
“Digital skole hver dag” “Digital i alle fag” ” Den femte grunn kompetanse”

7 2004 Lars Vavik HSH

8 Mange innovative forsøk med ny teknologi
Lars Vavik HSH

9 ..og vi ble best!!! De norske elevene skiller seg ut fra de andre nordiske landene og fra OECD-gjennomsnittet ved at de bruker Internett og programvare relativt mye. De rapporterer også om en svært høy grad av selvtillit, både i forhold til grunnleggende bruk av Internett og mer avansert IKT-bruk. Resultatet er svært høyt i internasjonal sammenheng. Selvtilliten på området er også i absolutt forstand svært høy. Mer enn 80 prosent av de norske elevene rapporterer at de vil mestre disse grunnleggende ferdighetene. Marit Kjærnsli UIO Prosjektleder Prof. Svein Lie Lars Vavik HSH

10 Situasjonen i Norge: Norge er på verdenstoppen når det gjelder teknologitetthet I skolene. *) Elevenes selvrapporterte kompetanse når det gjelder bruk av teknologien er eksepsjonelt høy*) Some of the earlier studies mention three very obvious factors which prevent the teacher from using the technology : Availability an infrastructure for ICT service LES Student confidence of using ICT. LES The Teachers confidence of using ICT. In the study we will present 70 % of the teachers in secondary schools are quit confident in using it 4. I also have to mention : In Norway DIGITAL Competences is been addressed highly in the curriculum as the fifth basic competences - together with writing and reading IF ALL THESE FACTORS ARE VERY HIGH : WHAT ARE THE RATIONAL FOR some teachers NOT USE IT At ALL for some to USE IT A LOT OECD gjennomsnitt *) Kjærnsli, Lie, 2008 ,”Tid for tunge løft”, Universitetsforlaget

11 ..Ikke den beste skolen i faglig kunnskap
”Resultatene i fagene er så dårlige at de bør tas opp på alle foreldremøter, i alle råd og utvalg, på alle lærerværelser og i alle skolemiljøer.” (Horisont nr Kunnskap og kompetanse) @Lars Vavik HSH

12 Endring i matematikk: ”Forandring og sammenheng” 2000 - 2003
@Lars Vavik HSH 12

13 ..det vi vant på ”gungan ”tapte vi på karusellen?
”Det er for oss et tankekors at undervisningsmetoder som anbefales sterkt for tiden (prosjektarbeid, gruppearbeid og bruk av IKT) ser ut til å henge sammen med svake resultater i matematikk” Vi ser altså at omfattende bruk av IKT henger sammen med lavere skåre i både norsk, naturfag og matematikk. Kanskje dette kan lede til en debatt om den sterke troen på IKT i norsk skole? Kanskje er gode lærere og gode lærebøker viktigere? Prof. Svein Lie Prof. Svein Sjøberg @Lars Vavik HSH

14 Digital dannelse ? Studentenes allmenndanning ?
”Den digitale revolusjonen, med Internett og såkalla sosiale medier ser ut til å føre til ein drastisk reduksjon i kunnskap om litteratur og kulturhistorie blant studentane, ei innsnevring av kulturell smak - og gjev tydelegare klasseskilje.” Prof Gripsrud UIB

15 HVA LÆRERNE MENER OM EFFEKTEN AV IKT I VIDEREGÅENDE SKOLE
NTNU-STUDIE 2007 Klasseromsledelse: Motivasjon: Variert undervisning: Kreativitet: Vanskelig stoff: Kommunikasjon: 75 % synes klasseromsledelsen er mer krevende fordi elevene bruker mer tid på ikke faglige aktiviteter 25% mener elevene blir mer motivert 30 % mener elevene blir ikke mer motivert 30 % mer variert undervisning 25 % ikke mer variert undervisning 30 % utvikler kreativitet 25 % utvikler neppe kreativitet 30 % lettere å tilegne seg vanskelig stoff 20% ikke lettere å tilegne seg vanskelig stoff 40 % er nyttig kommunikasjonstrening 20 % ikke nyttig i kommunikasjonstrening

16 Angela McFarlane 2004

17 Digital kompetanse og resultat på nasjonale prøver
Høy Nasjonale prøver Høy Digitale ferdighet Egeberg &Pettersen 2007 Lars Vavik HSH

18 PC støttet skriveopplæring
28,00 26,00 Skriving 24,00 Lesing Kvalitet 22,00 20,00 18,00 1,00 2,00 3,00 4,00 PC intensitet

19 Lærerkvalitet Skrivekvalitet 28,00 26,00 24,00 22,00 20,00 18,00 1,00
3,00 Lærerkvalitet

20 Utdanning, Skolefag og Teknologi
Per Fadnes Høgskolelektor Samfunnsfag Prof. Gavriel Salomon Læringsteori Prof. Sigmund Ongstad Per Fadnes Førsteamanuensis Naturfag Kjetil Sømoe Høgskolelektor Norsk Kjetil Sømoe Høgskolelektor Kunstfag Gry Tuset Høgskolelektor Matematikk UNDERSØKELSEN om IKT i skolefag Prof. Magne Espeland Musikk Trond Egil Arnesen Høgskolelektor Kroppsøving Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen Informatikk Thomas Arnesen Høgskolelektor Engelsk Førsteamanuensis Lars Vavik Prosjektleder Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat Musikk Prof. Svein Lie Prof. Svein Sjøberg 20

21 Forskningsplan Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving a) Nasjonal Survey (2008) v -Tverrfaglig analyse b)Best praksis studier (2010) V This Tables show the research plan. We have running a National Survey as the first part in 8 different disciplines The Best Practice studies are next in line: LES Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye I motsetningen til de som har en begrenset IKT bruk? Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater?

22 Problemstillinger Hvilke former for IKT brukes, og hva slags erfaringer og kompetanse er det lærerne har som kan knyttes til relativt utstrakt bruk av IKT? Hvilke pedagogiske praksiser vil det være mulig å beskrive og hvordan brukes IKT i disse praksisene? Vil utdanning og praksiserfaring ha betydning for hvordan lærerne vurderer nytten av de digitale verktøy for å oppnå et godt læringsresultat? Vil lærernes bruksmåter og holdninger til IKT som pedagogisk hjelpemiddel være knyttet til bestemte fag eller emner?

23 Skolefagundersøkelsen
Spørreundersøkelsen Et sett spørsmål for hvert fag– både generelle og fagspesifikke spørsmål Strukturen Omkring 220 enkelt spørsmål gruppert i 11 kategorier . En faktoranalyse gir oss muligheten for en gruppering noen samlebegreper (construct) Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag Utvalg 1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger. Spørsmål til lærerne: Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse Lærernes bruksområder for IKT Lærernes mening om IKT i forhold til elevenes læringsresultat Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler Lærernes prioritering av undervisningsmål Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter The National Survey has LES So let us have some of the result from the different disciplines

24

25 Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor”
It is not any surprise that teachers who prefer Problem Based instruction, have a constructivistic way of learning and in addition positive beliefs in ICT are those who have high general usages of ICT (like“ Internet for searching for information, PowerPoint for presentation, and word processor for written reports) Model r 1.Problem Basert Læring 0.51 3.Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor I elevenes læringsmiljø 0.48 2.Formell eller uformell IKT kompetanse 0.40

26 IKT og lærernes praksisteori
Tabell 5.5 Konstrukt: Utforsking av egne ideer Furthermore a positive correlation between Problem based Instruction and Internet Usages and Usages of general ICT tools Internet bruk Generelle IKT verktøy Trening i grunnleggende ferdigheter N= 876 .010 .108 Problembasert læring N= 879 .410** .493**

27 Lærernes faglige kompetanse og bruk av IKT
Internet Bruk Generelle IKT verktøy Høy utdanning N= 912 -.011 .008 Furthermore a positive correlation between Problem based Instruction and Internet Usages and Usages of general ICT tools

28 Tro på IKT

29 Sammenheng mellom IKT bruk og skolefagsprøvene i matematikk
Nasjonale prøver It is a matter of fact that it is a large differences between schools when it comes to achievement-test scores. It is also a large differences in ICT-usages between schools. In the case of mathematics these to factors don’t go together. The first set of data gave us a Negative correlations But It has been argued :What is measured by PISA is NOT what is learned trough project based approach , working in team and using a large ranges of tools . We asked yourself: IS IT possible to identify classes who have an outstanding performance in mathematics - not only in achievement test but also on a PROJECT BASED approach? Skoler Schools Negativ sammenheng mellom IKT bruk og resultater på skolefagsprøvene

30 Eleven har ansvaret…. Det er høy musikk, lastet ned fra nettet. Noen har kobla seg opp til hverandre og spiller fotballspill. En fører inn leksa. To stykker er opptatt med å finne en gratis server på nettet. To jenter holder på med prøving og feiling for å få ned klipp fra nye filmer. En gutt legger kabal. En annen surfer, mens naboen chatter…….. (Erstad 2000) Lars Vavik HSH

31 Eleven har ansvaret…. Det er altså en klar tendens til at en sterk vektlegging av elevenes utforsking av egne ideer henger sammen med lave prestasjoner. Dette budskapet er nokså entydig, selv om disse resultatene på mange kanskje kommer uventet. Slike resultater innebærer i hvert fall en kraftig tankevekker for dem som har argumentert for viktigheten av flest mulig «frihetsgrader» i praktisk arbeid. (Lie, 2008)

32 Eksempler på bruk av IKT I skolefag
SITES rapporten (2008) gir en oversikt over “de beste prosjektene som er beskrevet fra de ulike deltakerlanda. Fra Norge er det beskrevet ett eksempel: Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport. (Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228) To give you an example from the newest , most positive and promoting report of using ICT . The SITES reports give us a collection of best praxis in mathematic and science form Around the World I just pick one examples presented by Norwegian team: LES However is seems to me that we have to look at these so called good examples from a wider perspectives .. It might be useful to remind us about the question Klafki asked in the seventies: Pedagogy and ICT Use in Schools Around the World (Ed. By Law, Pelgrun, P lomp, Springer 2008)

33 Kategorial dannelse Didaktikk med utgangspunkt i kategorial dannelse legger vekt på tre sentrale utvalgsprinsipper: Det eksemplariske, det elementære og det typiske, (Klafki, 1975): 1.Det eksemplariske går ut i fra at det er mulig, og pedagogisk sett praktisk og fornuftig, å velge et innhold som kan stå som gode eksempler og som har overføringsverdi til flere områder. En avviser med andre ord å legge vekt på alt på en ukritisk og ureflektert måte. 2. Det elementære søker inn til et ”kjernestoff” som både representerer noe elementært og enkelt og som inneholder fundamentale ”byggesteiner” i et fag eller et tema. 3. Det typiske søker å ta utgangspunkt i det som er tidstypisk og aktuelt fremfor vekt på det tradisjonelle. Det typiske kan også ses på som et sett kvalifikasjoner ut fra dagens samfunns- og arbeidsliv.

34 Analyser av elevenes læringsutbytte
Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever

35 Activator or Facilitator ?
35

36 Lærernes praksisteori
Praksisbeskrivelse I Praksisbeskrivelse II Lie, S 1998 Undervisning 1: vil si arbeid med prosjektmetoder, gruppearbeid, bruk av IKT Undervisning 2: Tradisjonelt lærerstyrte undervisningsmetoder SITES 2008 Lærere for det 20.århundrede: Gruppearbeid. Samarbeidslæring og problembasert læring. Elevene har en aktiv rolle i å identifisere problemstillingene, samt måten man skal løse oppgavene på. Læreren tar typisk rollen som tilrettelegger i læringsprosessene Lærere for det 19.århundrede: Orientering mot faglig kunnskap og prestasjoner målt med tradisjonelle midler (prøver, eksamener). Læreren tar typisk rollen som instruktør og evaluator. Elevene følger instruksjoner og jobber med tildelte oppgaver. Hettie, 2008 Fasilitator: Problembasert læring, prosjektmetoder, Internett støttet undervisning, data spill og simulering. Aktivator: Lærestyrte undervisningsmetoder. Læreren deltar aktivt i undervisningen, gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd.

37 Utdanning, Skolefag og Teknologi
Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving a) Nasjonal Survey (2008) v -Tverrfaglig analyse b)Best praksis studier (2010) V This Tables show the research plan. We have running a National Survey as the first part in 8 different disciplines The Best Practice studies are next in line: LES Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø?

38 IKT bruk i klasser med høyt læringsresultat
KappAbel konkurransen Matematikk konkurranse for de nordiske land 20 % av skolene i Norge deltar Basert på teamarbeid der hele klassen deltar. Prosjektarbeide .: “Matematikk og musikk”, “Matematikk og kunstfag” “ “Matematikk og energi”…….. In the case of Mathematic it was possible to identify some outstanding examples. The classes presented the very best project work in a mathematical contest called CAPABLE LES

39 Låg prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38
Mean=4.09 Std.Dev=0.83 N=643 Mean=4.05 Std.Dev=1.03 N=647 Ingen forskjell Høge resultat på skolefagsprøver Høgt resultat på skolefagsprøver Mean=50.10 Std.Dev=5.01 N=38 classes Mean=68,97 Std.Dev=6.81 N=38 classes Stor forskjell WE selected 38 teachers which have the ability to bring their classes to the very top level several times the last 5 years. 38 teachers in schools with the same SE background and with high achievement test scores were selected as a control group LES Prosjekt evaluering (KappAbel) Prosjekt evaluering (KappAbel) Låg prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38

40 Egenskaper ved lærere med et høyt læringsresultat
Model r 1.Høg utdanning 0.55 2.Bruker et utvalg av fagspesifikke IKT verktøy 0.29

41 Prosjektskårer i matematikk
Lærerhøgskole Universitets bachlers Universitets master Lærernes utdanning

42 Lærerprofiler Lærere med “Høg IKT Faktor”
Stor tro på at eleven må ha frihet til utforsking av egne ideer Høy formell eller uformell IKT kompetanse Liten faglig formell utdanning Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor Lav skåre på nasjonale prøver Lærere med høg skåre på nasjonale prøver. Tradisjonell undervisning Liten formell eller uformell IKT kompetanse Høy skåre på nasjonale prøver Lærere med høg skåre på tester og prosjektarbeider. Meget høy formell utdanning Bruker fagspesifikke IKT verktøy Veksling mellom tradisjonell og problem basert Høg skåre på standariserte prøver Based on the samples we are working on :There are some evidence to present three teachers profiles in mathematics: LES In one item we asked: “What do you consider to be the most important factor in teaching The most frequent answer from the High performance group of teachers answered: First : My knowledge about mathematics Secondly :My Ability to inspired the students

43 Forskning på effekten av IKT : Antall studier: 4.875
1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 0.00 Relasjonen mellom elev og lærer Tilbakemelding til elevene Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende Lærerens evne til å lede klasser Utvikling av elevenes læringsstrategier Forskning på effekten av IKT : Antall studier: 4.875 Antall deltakere: Kilde, Hattie,2008, Visible learning

44 Lærerutdanningen Læreryrket er et høystatusyrke i Finland
Lærerutdanningen Læreryrket er et høystatusyrke i Finland. Grunnskolelærerutdanningen siden 1974 har vært en 5-årig utdanning. Rundt 15 prosent av søkerne kommer inn på grunnskolelærerutdanningen. Lærere på ungdomsskolenivå har hovedfag/mastergrad i sitt undervisningsfag (finsk, svensk, engelsk, tysk, fransk, matematikk, fysikk, kjemi, idrett, musikk, kunstfag, historie eller samfunnsfag) Resultatet er ikke knyttet til teknologi. I Finland er det få elever som svarer at de bruker datamaskin på skolen bare 3 prosent. Lars Vavik HSH 44

45 Verdens beste utdanning!!!
Bård Vegard Solhjell Sari Sarkomaa