Nettnøytralitet Et minikurs

Presentasjon om: "Nettnøytralitet Et minikurs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nettnøytralitet Et minikurs
Frode Sørensen Seniorrådgiver Post- og teletilsynet Forum Rettsinformatikk 23. mai 2013, Sandefjord September 2009 Network Neutrality – the Norwegian Approach

2 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Innhold «Oppvarming» Nettnøytralitet – Hva er det? Og hvorfor er det viktig? Hoveddel 1 Regulatoriske aspekter ved nettnøytralitet og det åpne Internett Hoveddel 2 Over-the-top-aktørene og Internetts økosystem 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

3 Nettnøytralitet – Hva er det? Og hvorfor er det viktig?
«Oppvarming» Nettnøytralitet – Hva er det? Og hvorfor er det viktig? 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

4 Innovasjon på Internett
Ville disse applikasjonene sett dagen lys i tradisjonelle telenett (PSTN) eller i kabel-TV-nett? 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

5 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Internetts åpenhet Internet har alltid vært «infinite play» PSTN fra telefoni til «triple play» Internett alt inkludert én felles plattform alle-til-alle-kommunikasjon Kabel-TV velg deg en «pakke» 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

6 Hva er nettnøytralitet?
Nettnøytralitet er prinsippet om at all elektronisk kommunikasjon som passerer gjennom et nettverk håndteres likt. Det vil si at all kommunikasjon håndteres likt uavhengig av innhold, applikasjon, tjeneste, utstyr, sender og mottaker. Sender og mottaker betyr at håndteringen er uavhengig av sluttbruker samt innholds- og applikasjonstilbyder. Enkelt sagt betyr nettnøytralitet at ”Internett skal fungere likt for alle”. 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

7 Nettnøytralitet «for dummies»
“Over-the-top” Innholds- og applikasjons- laget Nettverkslaget ISP B ISP A Internett Nettnøytraliteten hører til nettverkslaget Innhold/applikasjoner er frikoblet fra nettverkslaget 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

8 Tidslinje for nettnøytralitet
FCC Policy Statement Report and Order Notice of Proposed Rulemaking USA “Net neutrality” coined by Tim Wu Norge Rapport Retningslinjer for nettnøytralitet Oppfølging PTs forstudie BEREC Net Neutrality Revidering av telekom-pakken EC Consultation + Communication Europa 1st reading 2nd 2004 2005 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2002 2012 2013 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

9 Regulatoriske aspekter ved nettnøytralitet og det åpne Internett
Del 1 Regulatoriske aspekter ved nettnøytralitet og det åpne Internett 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

10 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Den norske metoden Målsetning: Bevare Internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon Samregulering, en form for selvregulering hvor PT fungerer som tilrettelegger og drivkraft Deltakelse fra internettilbydere, innholds- og applikasjonstilbydere og forbrukerorganisasjonene Norske retningslinjer for nettnøytralitet lansert 2009 Retningslinjene anerkjennes av bransjens aktører, synes også å disiplinere ikke-signerende tilbydere Har så langt fungert som et tiltak som har gjort det uaktuelt å vurdere å lovfeste nettnøytraliteten 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

11 De norske retningslinjene
Prinsipp 1: Internettbrukerne har rett til en internett-tilknytning med spesifisert kapasitet og kvalitet. Dette skal være klart og tydelig spesifisert Spesialiserte tjenester (managed services) Prinsipp 2: Internettbrukerne har rett til en internett-tilknytning som gir adgang til å hente og levere innhold etter eget ønske å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske. Prinsipp 3: Internettbrukerne har rett til en internettilknytning fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker. 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

12 Den europeiske metoden
Telekompakken I. Konkurranse II. Transparens To hovedpilarer Mange tilbydere å velge mellom Bytte tilbyder ved behov Tilbyderne ter seg nettnøytralt 1) Likeverdig alternativ? 2) Bindinger / bundling? 3) Den andre enden? 4) Kundetreghet? Hva om “alle” tilbydere gradvis blir mer og mer ikke-nøytrale? 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

13 Telekompakken og NN Article 8(4)(g) Framework Directive
The NRAs shall promote the interests of the citizens of the EU by inter alia: (g) promoting the ability of end-users to access and distribute information or run applications and services of their choice; Article 8(4)(g) Framework Directive Regulatory principle - any restrictions imposed by the provider on the use of terminal equipment supplied; - information on any other conditions limiting access to and/or use of services and applications… (c) inform subscribers of any change to conditions limiting access to and/or use of services and applications… - information on any procedures put in place by the undertaking to measure and shape traffic… (d) provide information on any procedures put in place by the provider to measure and shape traffic so as to avoid filling or overfilling a network link… - minimum service quality levels offered… In order to prevent the degradation of service and the hindering or slowing down of traffic over networks, Member States shall ensure that NRAs are able to set minimum quality of service requirements… Article 20(1)(b) Universal Service Contracts Article 21(3)(c)(d) Universal Service Transparency Article 22(3) Universal Service Quality of service 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

14 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
BERECs anbefaling (1) Sikre at markedskreftene virker Transparens er nødvendig for at konkurransen skal disiplinere aktørene. Brukerne må ha tilgang til informasjon om tilgjengelige tjenestetilbud slik at de enkelt kan velge. Effektiv konkurranse forutsetter også at brukerne enkelt kan skifte tilbyder. (2) Kvalitetsovervåkning Regulatørene bør kontinuerlig overvåke kvaliteten på internett-tilknytningstjenestene på markedet for å kunne oppdage degradering av tjenesten («degradation of service»). (3) Sette kvalitetskrav om nødvendig Minimumskrav for kvaliteten til tjenesten kan være minimums-verdier for statistiske måleparametere (hvis internettilkytnings-tjenesten som helhet er degradert) og/eller krav om at blokkering/ struping fjernes (hvis spesifikke applikasjoner er degradert). 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

15 De fire vurderingskriteriene
Kriterier for regulatorisk vurdering av hvorvidt eventuelle restriksjoner for bruk av internettjenesten er rimelige («reasonable traffic management»): Hvorvidt praksisen diskriminerer utvalgte innholds- og applikasjonstilbydere Hvorvidt praksisen anvendes på forespørsel fra og kan kontrolleres av sluttbrukeren Hvorvidt praksisen står i forhold til formålet (hvorvidt det er den minst inngripende eller minst omfattende, f.eks. i hyppighet og rekkevidde) Hvorvidt praksisen er applikasjonsagnostisk 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

16 «The two lanes approach»
Internettilknytning gir brukerne mulighet til å kommunisere over det åpne Internett med «best effort» kvalitet ~ over-the-top Spesialiserte tjenester baserer seg typisk på omfattende trafikkstyring for å kunne tilby garantert tjenestekvalitet, f.eks. IPTV. ~ vertikal integrasjon Gir mulighet for ulike forretningsmodeller samtidig som det åpne Internett bevares Hvilken tjenestekategori vil brukerne foretrekke? Hvilken tjenestekategori har brukerne foretrukket så langt? Svar: Sjekk Internetts enorme suksess! 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

17 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Nettverkseffekten Nytteverdien til en tjeneste avhenger av hvor mange andre som bruker den. Transparens som virkemiddel? Internettbrukere som har nøytral tilknytning vil også hemmes av antallet internettbrukere som ikke har nøytral tilknytning – dvs. den første gruppen forhindres fra å bruke den aktuelle applikasjonen til å kommunisere med den andre gruppen. Fragmentering av Internet Internettilknytningstjenester som defineres for spesifikk bruk, som for eksempel Facebook, YouTube og Skype, vil føre til at Internett ikke fungerer som en felles plattform. (Jf. kabel-tv-nett og satellitt-tv) 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

18 Over-the-top-aktørene og Internetts økosystem
Del 2 Over-the-top-aktørene og Internetts økosystem 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

19 Innholds- & applikasjons- tilbydere
De tre aktørgruppene Myndighetene (Post- og teletilsynet etc.) Sikre innbyggernes rettigheter Samfunnsutviklingen sosialt/økonomisk/politisk Internett Internett- tilbydere Internett- brukere Innholds- & applikasjons- tilbydere Applikasjonenes ulike krav (noen applikasjoner kan ha strenge krav) Aktørgruppene Finansiering av utbygging og vedlikehold av nettene Behovet for å kommunisere Web 2.0 «Prosumers» 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

20 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
«Hvem kjemper imot?» Vi er midt oppi overgangen fra tradisjonell telekommunikasjon til internettkommunikasjon ISPene agerer noe ulikt avhengig av hvordan de forstår (eller liker?) «den nye økonomiske verdensorden», dvs. Internetts økosystem Ulike reaksjonsmønstre: (a) tilløp til skremselsuttalelser om trafikkvekst/inntektssvikt, eller (b) tilpasning til og utnyttelse av de nye mulighetene som byr seg Bør tenke både kortsiktig og langsiktig! 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

21 To eksempler Eksempel 1 A. T. Kearney, A Viable Future Model for the Internet Deutche Telekom, France Telecom, Telecom Italia and Telefónica Pressures on the Internet + alternate pricing schemes Robert Kenny: A review of the AT Kearney paper Are traffic charges needed to avert a coming capex catastrophe? Eksempel 2 ETNO 2012 WCIT Contribution End-to-end quality of service + sending party network pays BERECs kommentar: “Put simply, ETNO is trying to extract additional revenues from its existing network assets, in a bid to reassert control over a changing communications ecosystem.” About sending party network pays: “ISP providing access could exploit the physical bottleneck for traffic exchange and derive monopoly profits, requiring regulatory intervention.” WCIT = World Conference on International Telecommunications 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

22 Trafikkvekst – en god mulighet
Internettrafikken har alltid vokst raskt => Dette er kjennetegnet på Internetts suksess! Tilgangen til innhold og applikasjoner er grunnen til at folk ønsker å knytte seg til Internett Kapasitetskrevende innhold og applikasjoner => brukernes villighet til å betale for tilknytning (f.eks. oppgradere til høyere kapasitet) Trafikkveksten gir gode inntektsmuligheter for ISPene Lav vekst i internettrafikken samtidig med kontinuerlige teknologiforbedringer => markedsverdien reduseres 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

23 Teknologiutviklingen
Generelt Enhetskosten for nettverksutstyr synker Overføringskapasiteten til utstyret øker Mobil internettaksess (2G – 3G – 4G) Økt spektrumeffektivitet / tilleggsspektrum Trafikkavlastning over Wi-Fi og femtoceller Internettarkitekturen Økende bruk av mellomlagring (CDN) Metningskontroll i endepunktene Mediekodingen Forbedret og adaptiv komprimering 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

24 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen
Hva med taksering? Innholds- og applikasjonstilbydere sender ikke trafikk uoppfordret. Det er ISPens egne kunder som etterspør nedlastingen. Trafikkbelastningen avhenger av datavolumet men ikke typen innhold – jf. nettnøytraliteten BEREC uttaler: (1) If “bill & keep” were to be replaced by “sending party network pays", then the ISP providing access could exploit the physical bottleneck for traffic exchange and derive monopoly profits, requiring regulatory intervention. (1) BEREC’s comments on the ETNO proposal for ITU/WCIT or similar initiatives along these lines, November 2012 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

25 Over-the-top-aktørene
“Content providers already pay a reasonable price for their Internet connectivity, and always have.“ (WIK-Consult) “Existing short-term measures – typically blocking or charging a premium for third-party VoIP services – fail to address the issue in a sustainable manner… Operators control both voice and data tariffs and can therefore minimise cannibalisation from OTT services.“ (The future of mobile voice, Analysys Mason) “Application providers do not free ride but invest in infrastructure, purchase network services and have developed bandwidth efficient applications.” (Plum Consulting) Innovation without permission “In this [Internet] architecture, it doesn’t cost a lot to develop new applications…This greatly increases the number and type of people who can develop new applications.” (van Schewick) 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen

26 Proaktiv samregulatorisk tilnærming til nettnøytralitet
Konklusjon Proaktiv samregulatorisk tilnærming til nettnøytralitet 1) Det åpne Internett legger til rette for innovasjon av innhold og applikasjoner 2) Overflod av innhold og applikasjoner som driver for høykapasitets internettilknytning 3) 2013 Nettnøytralitet – et minikurs v/Frode Sørensen