Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven

Presentasjon om: "Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven
Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

2 Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg
Veileder til Teknisk forskrift anbefaler at 5-10 % av parkeringsplassene er handikapplasser, men forutsetter minst 1 ved hvert bygg. Vi regner med dette er i orden her? (sies med glimt i øyet)

3 Av/påstigning skjer da ofte midt i gaten, som er utrygt og trafikkfarlig. Dersom man i tillegg har med små barn er det vanskelig å ha kontroll med disse når man selv er midt i gata. Som man ser er det i tillegg langt til nærmeste nedsenkede fortau.

4 Byggeforskriftens heisparagraf kan ikke tolkes isolert §10-41
NHF mener det alltid skal være heis i bygg med forbindelse mellom etasjene Byggeforskriftens heisparagraf kan ikke tolkes isolert §10-41 Arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer, (…) skal ha heis.

5 Teknisk forskrift 3. Atkomst i byggverk
I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter § skal atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket (..)      arbeidsplass, herunder pauserom og sanitærrom m.v., egnet for orienterings- og bevegelseshemmede        .

6 § punkt 3 Dersom bygningen har flere atkomster og disse er forbundet med innvendig kommunikasjonsvei, skal denne være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede.

7 Butikk/kontor  inngang Butikk/kontor inngang 

8 Når bygg skifter funksjon
Lager Utsalg

9 NHF mener trappeheiser kun er akseptabelt i gamle bygg uten andre alternativ
Kan ikke brukes av alle (rullator) Stigmatiserende Tungvinte

10 Statens bygningstekniske etat:
Heis med påholden knapp er lite tilfredsstillende løsning

11

12

13 2009: Leser innlegg Avisa Tromsø av Rådmann Svenn Ole Wiik, der han svarer på NHFs kritikk om trappeheis i rådhuset. Dette gjør det svært kostbart og byggteknisk vanskelig å få bygget en heis. Nå må det sies at selv om Mercedes kanskje er å foretrekke som personlig transportmiddel, så er det fortsatt både lovlig og faglig forsvarlig å la seg transportere andre og mindre kostbare transportmidler. Så også ved valg av handikaptilgang til rådhuset. Vi kan ikke alltid velge Mercedes løsningen. (..) Etter rapporter fra hovedstaden, så bør kanskje Handikapforbundet omprioritere sin innsats til der de fleste brukerne bor og problemene er størst.

14 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
Ot.prp.44 (07/08) – Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov NHF har arbeidet for å 13 år. Fornøyd over endelig å ha fått. Fra vårt ståsted – veldig mye bra, største unnlatelsessynd – ingen tidsfrister i loven.

15 Lovens formål § 1 Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Ikke selvstendig materielt innhold – betydning ved tolkning av loven. Lovens øvrige bestemmelser må lese i lys av formålet. Pedagogisk betydning. Begrepet likestilling – favner videre enn likebehandling. Menes at ulike grupper skal ha like muligheter. Likeverd: Full deltakelse i samfunnet er sentralt. I et likestilt samfunn er alle lie mye verdt. POSITIVE, AKTIVE OG FORPLIKTENDE TILTAK ER VIKTIG FOR Å FRMME FORMÅLET. 2. ledd: Henviser til at tilgjengelighet er viktig for å oppnå likeverd, deltakelse og fravær av diskriminering.

16 Aktivitetsplikt § 3 - Aktivitetsplikt
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål. Aktivitetsplikt også i § 9. Offentlige myndigheter: Statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer som utøver offentlig myndighet. Offentlige foretak etc. omfattes ikke av aktivitetsplikt i 1. ledd. 2. ledd: Gjelder arbeidsgivere 3. ledd: Virksomheter som er pålagt å levere inn årsberetning.

17 Lovforarbeidene sier at kommunene har en plikt til å finne ut om det man gjør, eller har planer om å gjøre, får ulike virkninger for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med personer som ikke omfattes av denne gruppen. Det refereres også helt konkret til at regelverk og forvaltningsvedtak må være i samsvar med formålet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

18 Forbud mot diskriminering
§ 4 Direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av funksjonsevne er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt, eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Sentralt: At handlinger eller unnlatelser har en diskriminerende virkning. Er ikke nødvendig med diskriminerende hensikt eller motiv for å rammes av lovens forbud mot diskriminering. Omfatter ikke ytringer. Krenkende ytringer mot enkeltpersoner rammes av paragrafen om trakassering. Diskriminerende annonsering rammes av forbudet. Nedsatt funksjonsevne: Fysiske, psykiske og kognitive( redusert evne til mentale prosesser som hukommelse, språk, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og ervervelse av kunnskap og erfaring )funksjoner Ikke oppstilt krav til varighet eller alvorlighetsgrad, men forutsettes avgrensning mot forbigående og/eller bagatellmessige forhold som ikke påvirker funksjonsevnen i nevneverdig grad. Formål ikke å avgrense hvilke personer som omfattes av lovens vern, men å fastlegge hvilken form for diskriminering som er regulert i loven. Virkning at en person behandles dårligere – sammenligning kan gjøres en med faktisk eller hypotetisk person. EKS: INDIREKTE DISKRIMINERING: Blind person med førerhund som stenges ute – fordi hund er forbud Eks. på indir. Diskr.: Bedrifts formelle rutiner ved kundebehandling, et borettslags vedtekter om krav til deltakelse i fellesaktiviteter, bruk av fellesarealer og lignende, kvalifikasjonskrav ved ansettelser, også mer utformelle krav og rutiner. Krav om årsakssammenheng mellom diskrimineringsgrunnlaget nedsatt funksjonsevne og den aktuelle handling eller unnlatelse. 18 18

19 Forbud mot diskriminering forts.
Forts. § 4 – Forbud mot diskriminering Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av funksjonsevne som er nedsatt, antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, samt diskriminering av en person på grunn av dennes forhold til en person med nedsatt funksjonsevne. Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her. Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging e uttømmende regulert i §§ 9 og 12. USA og England – eksempel på at diagnose ble en sak i saken. Kommer mange ganger ikke frem til å vurdere selve diskrimineringen. Eksempel: foreldre til funk barn kan få vanskelig med å få jobb fordi arb giver tror vedkommende blir mye borte fra jobb. 19 19

20 § 5 - § 8 § 6 Forbud mot trakassering § 7 Forbud mot instruks
§ 5 - § 8 § 5 Positiv særbehandling § 6 Forbud mot trakassering § 7 Forbud mot instruks § 8 Forbud mot gjengjeldelse Åpner for særskilte ordninger som gir bestemte grupper eller enkeltindivider fordeler i enkelte sammenhenger. Særbehandling skal ha saklig og rimelig grunn. Særbehandling tillatt dersom formål er å fremme likestilling og likeverd. Formålet er ikke å gi den diskriminerte gruppen reelt sett bedre muligheter enn andre grupper i samfunnet. 20 20

21 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)
§ 9 : Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Virksomheter må kunne vise til konkret arbeid for å kartlegge situasjonen i virksomhet, samt til konkrete tiltak som er planlagt eller iverksatt for å sikre best mulig tilgjengelighet for alle (på en likeverdig og ikke stigmatiserende måte). Bestemmelsen om aktivitetsplikt supplerer den generelle bestemmelsen om aktivitetsplikt i § 3. Fokus for plikten – forhindre diskriminering og sikre tilgjengelighet på likeverdige premisser for flest mulig. Aktivitetsplikt – intensjon å bevisstgjøre virksomheter i målrettet arbeid. Aktivitetsplikt – omfatter ikke krav om å etablere formelle/ og eller skriftlige rutiner. Kan imidlertid være hensiktsmessig for å oppfylle lovens krav. Vil ha noe å si for uforholdmessighetsvurdering. Mer til å gjøre gjeldende at tiltak er for kostnadskrevende dersom man ikke en gang har lagt et løp og startet et arbeid for å komme i mål. Brudd på aktivitetsplikt gir ikke grunnlag for individuelle rettskrav og utløser heller igjen konkrete reaksjoner.

22 Forts. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Tilgjengelighet gjennom hovedløsning. Individuell tilpasning eller kompensatoriske tiltak – ikke i tråd med idégrunnlag om UU. Utformingen må ta utgangspunkt i personer med funksjonsevne sine brukerforutsetninger. Bestemmelsen – proaktiv karakter, ……….Skal ikke vente til noen har behov. Legaldef. Av UU – ”En overordnet og fleksibel rettslig standard der innholdet i plikten endres, og skjerpes, over tid i takt med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Kjernen i plikten: Virksomhetene er ansvarlige for å tilrettelegge og tilpasse de fysiske omgivelsene slik at flest mulig brukerforutsetninger ivaretas uten særløsninger, og samtidig bedre tilgjengeligheten på viktige fellesskapsarenaer. Plikten retter seg mot det menneskeskapte miljøet. Fysiske forhold som er en grunnleggende forutsetning for å ta i bruk en tjeneste omfattes, for eks. en holdeplass eller en billettautomat, men ikke selve tjenesten. Informasjon og kommunikasjonsuttrykk som er en forutsetning for tilgang til fysiske forhold er også omfattet – eks. informasjon om stoppesteder under transport, manøverknapper i heiser og skilting av nødutganger. HOVEDLØSNING: (dvs. ikke gjennom særløsninger eller individuelle hjelpetiltak. En tilgjengelig spesialinngang – eks. baksiden, ikke i tråd med plikten til UU. Plikt til UU bortfaller ikke selv om hovedløsning ikke kan tilrettelegges. Alminnelige funksjon: Plikten omfatter den delen av virksomheten som er rettet mot allmennheten – klesbutikk: lokalene for klær, prøverom, der man betaler. – ikke pauserom, lager kontor etc. FLEST MULIG: Er det mulig ved fysisk tilrettelegging å imøtekomme aktuelle brukerforutsetninger. Teknologisk utvikling kan bidra til at flere brukerforutsetninger kan imøtekommes.

23 Forts. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming)
Offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvor vidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. VIRKSOMHET ER ANSVARLIG FOR Å TILRETTELEGGE, KAN IKKE LEGGE ANSVARET PÅ UTLEIER: Nødvendige kostnader ved tilrettelegging Virksomhetens ressurser Pålegger ikke kostnader som fører til nedleggelse, men ligger ikke så lavt at tilrettelegging som er nyttig for store grupper mennesker, og er rimelige faller utenfor av rene fortjenestehensyn. Kostnader som dekkes av offentlige støtteordninger regnes ikke som kostnad. Tilretteleggingens effekt nedbygge funksjonshemmende barrierer Er virksomhetens alminnelige funksjon av offentlig art Sikkerhetsmessige hensyn Vernehensyn

24 Plikt til universell utforming av bygg og anlegg mv.
§ 10 For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Henvisningsbestemmelse – innskrenker ikke virkeområdet for innhold i § 9.

25 Plikt til individuell tilrettelegging
§ 12 Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Supplerer krav om generell tilrettelegging i § 9 Tar over der § 9 ikke strekker til Gjelder tilrettelegging for enkeltindivider Arbeidsgiver Skole- og utdanningsinstitusjon

26 Forts. Plikt til individuell tilrettelegging.
Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetilbud for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser og tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter første til femte ledd regnes som diskriminering. KOMMUNEN: Understreker kommunens plikt til å tilby tjenester tilpasset den enkeltes behov, også når dette krever individuell tilrettelegging. Skal sikre at funksjonshemmede får et tilbud som er likeverdig med andre. Endrer ikke kommunens plikter etter helse- og sosiallovgivningen. Uforholdmessighetsvurdering: En sikkerhetsventil og må ikke tolkes for Varighet av relasjon pliktsubjekt og individ Fns varighet og grad Arenaens betydning for den aktuelle personen Kostnadsvurdering relevant. Store har større forpliktelser enn små (foretak og kommuner)

27 § 16 Håndheving Likestillings- og diskrimineringsombudet Uttalelse Likestillings- og diskrimineringsnemnda Gi pålegg - mulkt (dagsbøter) Domstolene § 10 – PBL systemet § 11 – Eget organ § 17 – Alminnelige domstoler. Ombudet: Avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser under ombudets virkeområde, gi råd og veiledning om regelverket. Ldnemnda: Kan gi pålegg – begrenset i to tilfeller: Kan ikke oppheve eller endre vedtak truffet av andre forvaltningsorganer. Kan ikke gi pålegg om hvordan slik vedtaksmyndighet skal utøves for å være i overensstemmelse med diskrimineringslovgivningen. KAN GI UTTALELSE. Begrenset i forhold til tariffavtaler – der har Arbeidsretten eksklusiv rett til å treffe avgjørelser om avtalenes gyldighet, forståelse og beståen.

28 Hva mer? Ny Plan- og bygningslov Nye byggeforskrifter
Forskrift for oppgradering av eksisterende bygg (tidsfrister) Norsk Standard for Universell Utforming

29 Ny Plan- og bygningslov
Universell utforming i formålsparagrafen Kommunen skal kunne gi pålegg om retting og utbedring i fem år etter ferdigattest Kommunene får mulighet til å gi overtredelsesgebyr ved mindre brudd

30 Ny Plan- og bygningslov
Loven innfører krav om uavhengig kontroll og skjerper kommunens tilsynsplikt Strengere dispensasjonsparagraf Kan ikke dispensere dersom formålsparagrafen blir vesentlig tilsidesatt

31 Innstilling til bygningsdelen
Krav om universell utforming skal også gjelde arbeidslokaler Merknad i innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen sier at regjeringen i løpet av 2010 skal komme med en plan over når eksisterende publikumsbygg skal være universelt utformet.