Hvorfor er det så mange forskjellige varianter?

Presentasjon om: "Hvorfor er det så mange forskjellige varianter?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor er det så mange forskjellige varianter?
Kosthold og dietter Hvorfor er det så mange forskjellige varianter?

2 Hvorfor oppstår alle diettene?
Mange mennesker er syke Mange er overvektige Forandring er vanskelig Nyhetens interesse Forskjellige behov Ofte en ”ideologisk” tilknytning Slanking er god butikk

3 Hvorfor er det så interessant?
Kosmetiske grunner Det er riktig å være tynn Moten fremmer et tynt utseende Helsemessige grunner 80% av overvektige har diabetes 2 80% av diabetes 2 er overvektige Ved 5% overvekt øker faren for HKS med 30% Ved 30% øker faren med 300% Velvære

4 Andre interessante fakta
Overvekt skaper andre problemer En studie i USA viste at overvektige tjente mindre hadde mindre sjanse til forfremmelse

5 Hvordan er helsetilstanden?

6 Kan maten ha noe å si ? 6-7 millioner år tusen år

7 Gammel art i nytt miljø Genetisk utrustet for “steinalderen”
Ikke tilpasset hurtige endringer i livsstil og miljø Vårt samfunn fører til en “Mismatch” mellom genetiske forutsetninger og vårt moderne liv Selv om jordbruksrevolusjonen var viktig på flere måter, kan for eksempel mange problemer i rygg og knær spores til overgangen fra firbeinthet til tobeinthet for omlag fire millioner år siden. Andre problemer som kreft i kvinners bryster og underliv kan spores tilbake til den demografiske overgangen (overgangen fra store barnekull og høy barnedødelighet til mindre barnekull og lav barnedødelighet), altså lenge etter at mennesket ble bofaste og levde av jordbruk

8 Fem faktorer som er viktige for god helse:

9 Hva ødelegger helsen vår?
Stress

10 Alt som påvirker deg negativt - fysisk og psykisk
Eksempler på stress: Aktiv og passiv røyking Varme/kulde Solbading - UV stråler Hard trening Fysisk arbeid Giftstoffer Arbeidsforhold Familie, økonomi Operasjoner Kroniske infeksjoner Kroniske betennelser Etter hjerteanfall Mentale problemer Medisiner Mat Tilberedning av mat Alt som påvirker deg negativt - fysisk og psykisk

11 Hva med solen i dette bildet

12 D vitamin og solskinn UV-A UV-B UV-C Gir rask brunfarge
Gir ikke-melanom hudkreft UV-B Danner D vitamin Forårsaker solbrenthet Gir langvarig brunfarge UV-C Kraftig brenning Er kreftfremkallende. Stoppes i ozonlaget

13 Hvordan få nok D vitamin fra solen
UV-B strålenes effektivitet er avhengig av vinkel I nordlige og sørlige strøk er de virksomme kun midt på dagen mens UV-A virker hele dagen UV-B stoppes av glass, skyer og tåke Solen vil om morgen og kveld kun gi farge. For å få nok D vitamin må vi sole oss midt på dagen min avhengig av hudtype og farge Nord for 40° (Paris) er det for lite UV-B 6-8 mnd i året I Norge får vi D vit: 4 mnd – 4 timer midt på dagen Professor Moan Radiumhospitalet.

14 Veien mot god helse eller sykdom Tilpasser seg og fører til god ...
35% 65% Dine gener Godt Dårlig Reagerer med SYKDOM Mislykkes og fører til ...

15 Hva kroppen trenger hver dag
2 essensielle fettsyrer – Ω 3 og Ω 6 8-10 aminosyrer 21 Mineraler 13 vitaminer Fiber Lys, oksygen og vann Karbohydrater ?

16 Hvordan skal vi dekke dette?
Hvert år presenteres det en rekke kostholdsprinsipper Alle lover vektreduksjoner og bedre helse De fleste blir borte i løpet av et par år Hva er det rette for deg?

17 Hva er en sunn diett? K P F Vegetarisk/vegan 70-80 10-20 10
Fit for Life Ernæringsrådet Sonen av Barry Sears Lav karbo diett Atkins Blodtypedietten Kwasniewski

18 Utvikling av forholdet K:P:F
Utvikling av kostholdet 2007

19 Dean Ornish/Nathan Pritikin
Kostholdet omfatter Nesten vegetarisk Lavt fettinnhold Fritt for sukker Lite melvarer Noe meieriprodukter med lavt fettinnhold Eggehviter, plommen inneholder for mye fett

20 Kostholdsråd fra California 1987
Deres oppskrift går ut på: Spis frukt frem til lunch Ikke spis frukt sammen med annen mat Ikke bland stivelse og proteiner Baser kosten hovedsakelig på vegetariske kilder

21 Eat Right for Your Type, NY 1996
Populærvitenskapelig forklaring av det teoretiske grunnlaget for å koble blodtype til livsstil/ernæring Pr. mars 2001 er opplaget i Norge

22 Vekt i balanse Fedon Lindberg Indremedisiner
Fant ut at lav GI mat var gunstig for både vekt og helse Kanskje den som har hatt størst betydning for kostholdsdiskusjonen i Norge de siste årene

23 Barry Sears: Sonedietten
Opptatt av balansen mellom insulin og glukagon Anbefaler protein til alle måltider Fordeling i måltidet: Karbohydrater 40% Proteiner 30% Fett 30%

24 Dr. Robert Atkins lav karbo diett
Dr Atkins anbefaler Høyt proteininntak Høyt fettinntak Lite karbohydrater Ingen telling av kalorier Utstrakt bruk av kosttilskudd

25 Loren Cordain PhD Professor Colorado State Universitet
Ekspert på steinalderkosthold Utgitt i 2002 Helt uten korn og melkeprodukter Forholdsvis høyt proteininnhold

26 Jan Kwasniewski Polsk Lege Arbeidet med sitt opplegg siden 60 tallet
Benytter meget høyt fettinnhold Lite karbohydrater Begrenset med protein F : K : P = 2,5 : 0,5 : 1

27 Hvem har rett? Alle rapporterer om gode resultater
- men gjelder det for alle pasientene? Hvorfor stagnerer noen i fremgangen? Hvem snakker om dem som opplever fiasko ? Det er en grunn til at mange kaster seg over den neste ”løsningen” som kommer.

28 Diett og livsstil – vestlige verden:
Realitetene i vår travle, moderne hverdag: Vi spiser mat produsert med hjelp av kunstgjødsel og sprøyting Høy grad av raffinering og bearbeiding Mye bruk av ferdigmat De fleste har et stillesittende liv Er det noen her som ikke alltid har dårlig tid ?

29 Dette fører ofte til: For lavt næringsinnhold i maten
For lavt fiberinnhold Vi drikker for lite rent vann – de vanligste drikkene er vanndrivende Utstrakt bruk av stimulanter Høyt stressnivå Lite mosjon

30 Hvordan er matkvaliteten
Alle er opptatt av pris Ingen spør om annet enn visuell kvalitet Det skal selvfølgelig smake godt = søtt?? Er næringsinnhold noen gang et tema? Hva med helsemessig effekt

31 De fleste føler seg bedre uansett hvilken diett de prøver?
Hvorfor??

32 Dietter- Hva er felles for alle?
mindre bearbeidet og raffinert mat mindre sukker mindre kunstige tilsetningsstoffer mindre hvitt mel mindre transfett mindre forbruk av stimulanter mer rent vann mer mosjon mer avspenning

33 Hva er resultatet av en slik diett?
Mer hel, uraffinert og rå mat kan gi: Høyere innhold av vitaminer Høyere innhold av mineraler Høyere fiberinnhold Høyere innhold av naturlige fettsyrer Flere enzymer Færre allergener i kosten – bevisst eller ubevisst

34 På diett- hva annet skjer med oss?
Øket bevissthet rundt spisingen Tygger grundigere Slapper mer av under måltidet Flytter hovedmåltidet til tidligere om dagen Tilbereder maten uten å ødelegge den Endret fokus på livsstil kan føre til Mer trim Reduksjon av stimulanter

35 Hvordan går det så med oss?
Vi hiver oss på det nye med stor entusiasme men hverdagen kommer snart og tar oss Motivasjon til forandring – ikke enkelt Forandring koster på mange plan Vi er vanedyr – vi vil helst ikke forandre oss

36 Typisk forløp under en diett
Første fase – 1-14 dager avvenning Abstinenser Hodepine Økning av symptomer Mulige nye plager

37 Typisk forløp under en diett 2
Annen fase –1-12 mnd: Avgiftning Reduksjon av symptomer Vektnormalisering Øket energi Generell velbefinnende

38 Hva så?? Bedringen fortsetter – alt er bare velstand. Du har funnet din løsning Greit nok – det er bedre enn før men kunne ha vært bedre Bedringen har ikke bare stagnert, men den generelle følelsen er litt dårligere Etter en kort bedring har det nesten blitt verre enn før.

39 Er det en mulig løsning ? Hva mangler?
I en ”sunn” diett må det være noe som mangler: Næringsstoffene som nettopp din kropp trenger, i riktige forhold, som råstoffer til energi, reparasjon og gjenoppbygging. Næringsstoffene som i resten av ditt liv vil gi nettopp deg optimal helse og vitalitet, og som en tilleggseffekt fører til riktig vekt og en følelse av velvære. Er det en mulig løsning ?

40 Anatomisk individualitet…

41 2000: Skreddersydd ernæring
Ni systemer bestemmer: Autonom type (sym/para) Oksidativ type (rask/sen) Blodtype (ABO) Endokrin type Konstitusjonell type Katabol/anabol balanse Elektrolytt-/væskebalanse Prostaglandin-balansen Syre-/basebalansen

42 Metabolsk typebestemmelse
En teori som gir en forklaring på: hvordan maten påvirker vår fysiologi hvordan denne virkningen avgjør hvilket kosthold som er riktig for hver enkelt av oss hvorfor en og samme matvare kan ha motsatt virkning på to forskjellige personer hvorfor et og samme kosttilskudd kan ha motsatt virkning på to forskjellige personer