Milepelsevaluering av Innherred samkommune

Presentasjon om: "Milepelsevaluering av Innherred samkommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Milepelsevaluering av Innherred samkommune
Ambisjon om å bidra med kritiske og konstruktive innspill som kan bidra til å kvalitetssikre og forbedre arbeidet med å realisere Innherred samkommune. mest opptatt av løsningene, de kloke grepene og de gode eksemplene men også av å synliggjøre, reflektere over og bidra til at en lærer av erfaringer

2 Evalueringsfokus ”Politikkområder” politiske prosesser og politisk ledelse, A, B eller C-lag? forholdet mellom samkommune/samkommunestyre og lokal kommune/kommunestyre håndtering av felles saker og lokale saker demokrati lokaliseringsspørsmål; intern/ekstern tjenesteyting, næring, utbygging osv. næringsutvikling regional rolle samarbeid med aktører utenfor samkommunen, kommuner, fylkeskommune, stat, interkommunale selskap osv.

3 Evalueringsfokus forts.
informasjon og kommunikasjon, intern/ekstern ledelsesstrategier, policy og utvikling av Samkommunen som virksomhet arbeidsmiljø og medvirkningsprosesser konflikthåndtering kompetansesituasjon og –utvikling nyskaping, løsninger intern/ekstern tjenestekvalitet egenevaluering

4 Historie Hvorfor ville en forsøke Innherred samkommune
som kommunal samhandlingsform? økonomiske utfordringer i kommunene, behov for å spare penger behov for å finne felles og rasjonelle løsninger behov for å samordne og utnytte felles kompetanse ønske om god tjenestekvalitet innenfor begrensede økonomiske rammer ønske om å styrke lokaldemokratiet behov for en styrket næringspolitikk ønske om en rolle i regional utvikling nasjonale føringer i forhold til kommuneøkonomi, kommunestruktur og kommunale oppgaver trussel om framtidig kommunesammenslåing – et alternativ

5 Hva mente en/ønsket en mht prosesser og medvirkning
I forhold til: Folkevalgte i mor- og/eller samkommune Ansatte i mor- og/eller samkommune Innbyggerne Svar: Åpne og inkluderende prosesser Stor grad av medvirkning fra de ansatte

6 Hva så og opplevde vi mht samarbeidet mellom kommunene?
Frosta, Levanger, Verdal ble til Levanger og Verdal. målkonflikter problematisk kommunikasjon interessemotsetninger kulturforskjeller maktforhold tillit/mistillit førdommer sentrum/periferi. samhandling, ”rettferdig” fordeling mellom kommunene organisering av forsøket politisk administrasjon interne tjenester Fra harmoni til disharmoni….til harmoni….til……

7 Utfordringer vi pekte på i desember 2003
Demokrati Oppgavefordeling Medbestemmelse Arbeidsmiljø Informasjon kommunikasjon

8 Oppsummering juni 2004 Fokus 1) erfaringer med Innherred samkommune så langt 2) synspunkter på prosesser som er gjennomført 3) forbedringsområder. Vår tilnærming har så langt i stor grad vært kvalitativ: deltakelse på møter dokumentstudier samtaler og intervju

9 Oppstart av enheter 1. februar 2004, hhv. 1. april 2004.
Generelt Oppstart av enheter 1. februar 2004, hhv. 1. april 2004. For kort tid til å kunne se effekter av organisering av tjenester, tjenestekvalitet og økonomi i forsøket. For kort tid er gått til at vi kan vurdere forholdet mellom, effekter av forsøket i forhold til morkommunene og samkommunen, enten det gjelder det administrative eller det politiske nivå. Ansatte og tillitsvalgte gir uttrykk for at de opplever at det er et uforholdsmessig stort fokus på samkommunen og at en lett kan komme til å ”glemme” de tunge tjenesteområdene i morkommunene. Politisk nivå oppleves å ha lite kontakt med/være lite synlig opptatt av situasjonen i enhetene og hos de ansatte.

10 Organisering – herunder bl.a. lokalisering, personale, ledelsesstrukturer og handlingsrom for ledelse, arbeidsmiljø Mange stiller spørsmål ved grunnlaget for de base-/lokaliseringsvalg som er foretatt – mer spørsmål ved mangel på innledende prosesser enn ved ”realitetene”. Dette har gått for fort og vært preget av top-down – ikke av medvirkning. Flere savner vurdering av kostnader, effektivitetstap og/eller gevinster. Det må være rom for ulike løsninger ut fra vurdering av og aksept for likheter/ulikheter ved de enkelte enhetene. Viktig å fokusere på gode kommunikasjonslinjer. Det reises spørsmål ved om ledelsesstrukturen er hensiktsmessig, men samtidig blir det sagt at en må la den få en sjanse. Vi har observert noen faresignaler i arbeidsmiljøet. Dette bør følges opp med systematisk ”overvåking” av arbeidsmiljøet.

11 Medvirkning i gjennomføringen
Internt i enhetene har det vært breie medvirkningsprosesser. Tillitsvalgte er ikke fornøyd med medvirkning i forhold til rådmannsgruppa - de kommer for seint med i prosessene. Ledelsen bør ta en grundig drøfting av medvirkningsprosesser. Samhandling innen samkommunen Enhetslederne har felles møter. Hver enhetsleder har sin ”overordnede” i rådmannsgruppa. Dette er en ordning som bør evalueres. Enhetslederne opplever slit i forhold til og konkurranse mellom å få samkommunen og egen enhet på plass og opprettholde daglig drift Forholdet til morkommunene Vær oppmerksom på mulige konsekvenser av tidsklemma!! Samkommunen har 8 ulikeartede enheter både mht. overgripende oppgaver, antall ansatte, faglig bredde og utfordringer. IKT, Lønn/personal, Økonomi, Kemner Barne- og familie, Helse og rehabilitering, Plan/byggesak/oppmåling/miljø, Landbruk/naturforvaltning

12 Forholdet til den øvrige virksomheten i kommunene – i ”morkommunene”
For kort tid til at en kan evaluere tiltak, praksis og effekter. Det stilles spørsmål om virkning for ansatte i både mor- og samkommune i forbindelse med både fraflytting og tilflytting. Spørsmål om internt og ekstern tjenesteyting (og publikumstilgjengelighet) og tjenestekvalitet som følge av samordning og flyttinger. Ressurssituasjonen – herunder økonomiske rammevilkår; personalsituasjon, tilgjengelig kompetanse Budsjett har ikke vært på plass fra starten av (enhetene) – utilfredsstillende for enhetslederne. ”Innsparinger mens vi etablerer enheter – en stor utfordring, skaper støy og lite forutsigbarhet”.

13 NB! Oppgaver, organisering, samhandling med samkommune og morkommune.
Utfordringer Avklaring av tjenestekvalitet (politisk ansvar) Servicetorgene vil være morkommunenes og Samkommunens viktigste førstelinje! NB! Oppgaver, organisering, samhandling med samkommune og morkommune. Fokus på forbedringsarbeid i organisasjonen Ansatte, enheter, ledelse Medvirkning Kommunikasjon Arbeidsmiljø Ledelse – roller og lederkompetanse/ handlingsrom Samhandling Effekt på Kvalitet på organisatoriske løsninger Tjenestekvalitet Nærværskvalitet Sykefravær Økonomi - effektivitet

14 Vi vil ha et fokus på utviklingen innenfor ulike ”politikkområder”
politiske prosesser og politisk ledelse forholdet mellom samkommune/samkommunestyre og lokal kommune/kommunestyre håndtering av felles saker og lokale saker demokratiske prosesser håndtering av lokaliseringsspørsmål; intern/ekstern tjenesteyting, næring, utbygging osv. næringsutvikling og organisering av næringsarbeidet Samkommunen og regional rolle, herunder samarbeid og samhandling med aktører utenfor samkommunen, kommuner, fylkeskommune, stat, interkommunale selskap osv. Dokumentstudier, deltakelse på ulike møteplasser, spørreskjema, samtaler og intervju