Medietrening Arbeiderpartiet Gardermoen 4.november

Presentasjon om: "Medietrening Arbeiderpartiet Gardermoen 4.november"— Utskrift av presentasjonen:

1 Medietrening Arbeiderpartiet Gardermoen 4.november
Henrik Nielsen Christine Viland Petter Halvorsen Cia Dunstrøm

2 Agenda Medienes arbeidsmetoder og verktøy for kommunikasjon Gruppearbeid tv, radio, tv: opptak, evaluering av case Gruppearbeid tv, radio, tv: opptak, evaluering av case Lunsj Gruppearbeid tv, radio, tv: opptak, evaluering av case Gruppearbeid tv, radio, tv: opptak, evaluering av case Kaffepause Hva er en sak – og hvordan presentere den for lokal- og regionalsaviser Gruppearbeid: Utvikle saker og presentere dem for desken Oppsummering og avslutning

3

4 Forutsetninger for vellykket mediekontakt
Fagkunnskap Medieforståelse Rolleforståelse Språk Intervjuteknikk Samt grundig forberedelse og en åpen, offensiv holdning, om mulig krydret med erfaring og talent

5 Hvor skal dere? «If you don’t know where you’re going – you will probably not wind up there…»

6

7 Hva er en nyhet? KVISA-kriteriene Konflikt
Motsetninger, temperatur, bevegelse i storyen, dilemmaer utløsende faktor Vesentlighet Konsekvenser, overordnet betydning, historiske begivenheter. Interesse Det majoriteten er opptatt av. Sensasjon Først, størst, nytt, uventet, usannsynlig. Aktualitet Det som skjer nå. Tariffoppgjør, påske, jul, statsbudsjett

8 KVISA 1. KONFLIKT

9 KVISA 2. VESENTLIGHET Store konsekvenser for mange mennesker
Historiske hendelser Hendelser som vil gi konsekvenser både på kort og lang sikt Typiske eksempler; krig, katastrofe, regjeringsskifte, global finanskrise

10 KVISA 3. IDENTITET Allmenn interesse, omfatter mange mennesker
Knyttet til aktuelle hendelser, el. saker som har versert en stund Stor gjenkjennelsesverdi Typiske eksempler; forbrukerstoff, helsestoff (røyking og slanking), skoler og barnehage, trafikkaos på Østlandet

11 KVISA 4. SENSASJON Først Størst Nytt Uventet Usannsynlig
Typiske eksempler; Fortellinger om vanlige mennesker med uvanlige egenskaper, medisinske gjennombrudd, overlevelseshistorier, idrettsprestasjoner

12 KVISA 5. AKTUALITET Det som skjer nå; Hendelser Sesonger
Stoff som ikke skrives utenom sesong, eller ville blitt skrevet uten en bestemt hendelse Været, påske, jul, statsbudsjett. Typiske eksempler; ”slik blir sommerværet”, ”dette betyr statsbudsjettet for deg”, ”Hagen kan bli ditt paradis”. ”Silkeføre i Marka”,

13 Veien fram mot reportasje
Intervju Utskrift Artikkel/Reportasje

14 Veien fram mot reportasje
Andre kilder Redigering Faktasjekk Ny info Tips/idé Intervju Utskrift Artikkel/Reportasje Intervju Intervju Redigering Opplegg/vinkel Andre medier Opplegg/ vinkel 09.00 11.00

15 Nettet og den nye mediehverdagen
Nyhetsdøgnet foregår 24/7 Bloggere Nettaviser Web-tv Kontinuerlige nyhetssendinger

16 Radio og TV nyheter og begreper
Sak Varighet ca. 1:00 - 1:30. Levende lyd og bilder. Kommentar fra reporter. Studiokommentar/VB Komm Varighet ca. 20 sekunder. Tekst leses fra studio, bilder legges ut samtidig, eventuelt med reallyd. Studiokommentar + synk Varighet ca sekunder. Etter studiokommentar legges det ut et kort intervjustrekk med bilde og lyd. I et innslag på TV har man ikke mange sekundene i rampelyset. Tenk på at et nyhetsinnslag på Dagsrevyen maksimalt varer i halvannet minutt. På den tiden skal reporteren ha sin tilmålte tid, og det er ofte mer enn ett intervjuobjekt som medvirker. Det er viktig å være klar over når man stiller til intervju. Et godt råd – ikke ha for mye å si. Vi skal trene på dette når vi kommer til de praktiske øvelsene. Korte taletider – klare poenger

17 Radio og TV nyheter og begreper
Melding Varighet sekunder. Leses fra studio, som regel med Korte taletider – klare poenger bilde/illustrasjon. Head Varighet 7-12 sekunder. Setning + bilder i åpningen av sending Intro Varighet sekunder. Tekst som leses fra studio før saken sendes I et innslag på TV har man ikke mange sekundene i rampelyset. Tenk på at et nyhetsinnslag på Dagsrevyen maksimalt varer i halvannet minutt. På den tiden skal reporteren ha sin tilmålte tid, og det er ofte mer enn ett intervjuobjekt som medvirker. Det er viktig å være klar over når man stiller til intervju. Et godt råd – ikke ha for mye å si. Vi skal trene på dette når vi kommer til de praktiske øvelsene. Korte taletider – klare poenger

18 Retorikk i intervju-situasjoner
Din holdning i intervjusituasjonen avgjør om media opplever at du gir lite eller mye’ Medias inntrykk av om du gir lite eller mye, har betydning for din troverdighet

19 Den typiske reaktive kilden
Gir inntrykk av å være ubekvem i intervjusituasjonen Setter grenser for journalistens spørsmål Fremhever hva de ikke vet Fremhever hva de ikke har myndighet til å si Forsterker inntrykket av at man sitter i en viktig posisjon og ikke kan dele sensitiv informasjon Nøytral og byråkartisk i ordbruken

20 Den typiske reaktive kilden
Skaper mistenksomhet Gir journalistens følelsen av å være i nærheten av en avsløring Gir inntrykk av hemmelighold Gir journalisten blod på tann og media et mandat til å grave Gir inntrykk av kaos Fremstår kald i forhold til saken

21 Din logikk Taushetsplikt Hemmeligheter Størst og best Rasjonell Saklig Fakta Positiv Abstrakt

22 Medienes logikk Spennende Mer spennende Skeptisk Emosjonell Personlig Forenkling Kritisk Konkret

23 Verdien av en god historie
”President Ronald Reagan, the storyteller, instinctively realized that America was a story, not a theory. Theories rarely bring peace, since they inspire divisions based on right and wrong and invite argument that leads to conflict. Stories are shared, theories are debated” James H. Billington, Library of Congress

24 ”She's the one who taught me about hard work
”She's the one who taught me about hard work. She's the one who put off buying a new car or a new dress for herself so that I could have a better life. She poured everything she had into me. And although she can no longer travel, I know that she's watching tonight and that tonight is her night, as well.”

25 Hva er et intervju? Et intervju er en mulighet til å fortelle en historie for et publikum. Et intervju er ikke en intellektuell øvelse, en debatt, undervisning eller en vennlig prat. Du og journalisten har hver deres jobb når intervjuet pågår. Journalisten skal innhente, avdekke eller skape en historie. Din jobb er å gi journalisten din historie.

26 GK Hjulet

27 ROLLEGUIDEN Rolle Formål Fortelleren trenger en historie som:
Ved formidling av historien må fortelleren: Kommunikasjonsmål: Utfordreren fremstår offensiv, utålmodig, kan oppfattes som underdog, utfordrer de store. Inspirerer til forandring for å forrykke maktstrukturen til egen favør. Beskriver hvordan vellykket endringer andre steder er blitt gjennomført, men lar lytterne forestille seg hvordan ønsket forandring kan fungere i deres situasjon. Unngå detaljer som tar oppmerksomheten fra de store linjene Å stå som regissør og eier av debatten. Å vinne gehør for budskapet hos viktige premisseleverandører. Markant mer mediedekning enn konkurrenter Helten overvinner forventninger, er handlingsorientert, kan oppfattes ordknapp og sky. Rendyrker posisjonen for å motivere gjennom eksemplets makt. Beskriver heltens fortreffelighet gjennom andres vitnesbyrd. Inkludere relevante detaljer, men forsikre seg om at lytteren har tid og interesse av historien Å fremstå som attraktiv lyttepost i debatter basert på andres initiativ. Positiv mediedekning. Monsteret er dominant, fremstår som grådig. Merkevaren taper terreng ift andre. Renvasker seg for å beholde troverdighet, og ikke miste makt. Behandler ryktene/beskyldningene og dokumentere at disse er usanne eller lite sannsynlige Unngå fristelsen til å bli nedlatende, aggressiv. Vær sikker på at dokumentasjonen er holder vann. Endre debatten ved nye nyanser Skift i valørbildet i mediedekningen. Ekspert har kunnskap andre lytter til. Deler læring og kunnskap for å forsterke sin posisjon. Fokuserer på feiltrinn og vise hvordan situasjonen ble rettet med en forklaring på hvorfor løsningen fungerte Belyse alternativer og mulig bedre løsninger Benyttet som tungen på vektskålen i sakskomplekset Viktig premisseleverandør i kritiske saker Offeret innfrir ikke forventninger, ofres for andre, kan bare reddes av andre. Appellerer for å få sympatireaksjon til favør av offeret Spiller på dramatiske konsekvenser ved utfallet. Dokumentere i detalj hva som er gjort og hvordan problemet kan løses. Ønsket sympatireaksjoner hos premisseleverandører

28 Grunnleggende og god kommunikasjon viser:

29 Det muliges kunst

30 Grunnleggende og god kommunikasjon viser:

31 Språk

32 Å få sagt noe De ti bud 297 ord Bush’ 9/11-tale 204 ord Fader vår 67 ord D.O.I 300 ord EU-direktiv ord

33 Når journalisten ringer
Ikke begynn og bable Finn ut hva som er problemstillingen og din rolle Gjør et forhåndsintervju av journalsiten Si at du må komme tilbake Henvis journalisten til rett person dersom du ikke er det Bestem deg for budskapet ditt Overhold avtaler du lager. Gjør egne notater Be om å få se reportasjen – krev å få se sitatene.

34 Journalistiske knep Hvordan får de deg til å snakke?
Hvordan virker spørsmålene? Hva gjør journalistene egentlig? Hva slags agenda har hun?

35 Du skal kunne historien din
Finn ut hva som er hovedbudskapet ditt Vær tøff mot deg selv. Kill your darlings! Less is more! Gjør svaret troverdig Bruk eksempler, konkrete fakta, og andres støtte Bruk et sitat-vennlig språk Bruk aktivt språk og fulle setninger Ikke glem navnet Bedriften din har et navn. Bruk det! Du vet best!

36 Kjenn ditt publikum Bruk eksempler som er relevante for de som ser/hører/leser Bruk journalisten som en direkte kanal til ditt publikum Aldri gå inn i en debatt eller krangel Ditt ansvar er å fortelle DIN versjon av saken Ikke fyll på med: «på den ene side», «på den andre side» Bruk et klart og enkelt språk Ingen sjargong Bruker du fakta/tall, understrek relevansen

37 Så utvikler du nøkkelbudskapet
Velg tre, gode og tydelige poenger som får fram budskapet ditt. Ikke overless svarene dine med for mange poenger. Begrens journalistenes valg Vær sikker på at hvert av poengene er mulig å levere forståelig. Det bør være tanker som er lette å formidle – framfor velskrevet prosa Skreddersy budskapet for ditt publikum De tre hovepoengene bør flyte i hverandre Du bør kunne bevege deg lett og flytende mellom dem Husk at budskapet ikke er komplett uten tilleggsinformasjon Bruk gode sitater, eksempler, fakta, bilder, anekdoter og andres bekreftelser

38 Fortell historien – plant flagget
Flagg er uttalelser som retter oppmerksom- heten mot budskapet ditt. Det inkluderer begynnelser som for eksempel dette: Det viktigste er… Det vi må huske på er… I bunn og grunn er det…. Hovedpoenget er… Det beste ved dette er… De tre mest spennende elementene er…

39 Fortell historien – bygg bro
En bro er en overgangsfrase som forhindrer at intervjuet blir et avhør. Bygg en bro mellom journalistens spørsmålet og ditt svar. Før jeg glemmer det, vil jeg gjerne si…. La meg plassere dette i riktig sammenheng.. Det som er svært viktig å huske på, er … For ikke å glemme…. Det er et interessant spørsmål, det minner om…

40 Fortell historien – bygg bro
Det jeg egentlig er her for å snakke om er… Før vi går inn i det, la meg understreke at… La meg bare legge til…. Det, det egentlig betyr er… Det er et godt poeng/spm, men jeg tror lytterne/seerne er interessert i å vite at ….. La meg svare slik, at ….. Det er jeg ingen ekspert på, men det jeg kan si, er….

41 Fortell historien – bygg bro
La meg gi deg litt bakgrunnsinformasjon… La oss ta en nærmere kikk på akkurat det… Det, det egentlig betyr er… En annen ting man må huske på, er… Nå som du har vært inne på_____ la oss snakke om____ Som jeg sa…. Selv om_____ er viktig, la oss ikke glemme at..

42 Ta kontrollen Ikke vent på tillatelse til å fortelle din historie
Start med en gang! Bruk et hvert spørsmål som en anledning Ikke vent på det rette spørsmålet. Bygg bro Gjør historien stadig bedre Beveg deg elegant mellom poengene Vær overbevisende Bruk detaljer og fakta for å understøtte historien Dette er DIN historie Ingen kan den bedre enn deg

43 Vær forsiktig med «Off the Record»
«Off the Record» finnes ikke Ta for gitt at alt du sier til en journalist KAN ende opp i avisen, på radio eller tv Intervjuet kan vare fra du møter journalisten til dere skiller lag Vær forsiktig med sarkasme, ironi, vitser og spekulasjoner Hvis du trår utenfor eller sier feil, gjenta bidskapet en gang til. Denne gangen riktig.

44 Unngå journalistens feller
Revolveren – Mange, hurtige spørsmål fyres av Felle: Prøver å besvare alt som fyres av Teknikk: Velg det spørsmålet som best gjør deg stand til å ta kontroll og levere budskapet «La meg først forsøke å sette dette i sammenheng…» Avbryteren – Lar deg ikke engang fullføre tankerekken. Avbryter deg midt i setningen Felle: Intervjuet faller inn i en avhørsmodus – spm-svar, spm-svar, spm-svar. Blir sint. Teknikk: Fortsett på svaret ditt når avbrytelsen er ferdig. Vær høflig. Begynn på nytt. «Jeg svarer gjerne på det også, men som jeg sa…. » Forslagsstilleren – Putter ordene i munnen din. Forsøker å få deg til å bekrefte. Felle: Du blir sitert feil eller svarene tatt ut av sin sammenheng Teknikk: Gjenta svaret med dine egne ord, fortell det på din måte i tråd med planen «Det er mulig jeg var uklar. La meg si det slik:….»

45 Unngå journalistens feller
Pilkasteren – angriper deg fiendtlig, negativt språk, forsøker å sette deg i et dårlig lys Felle: Du reagerer med sinne, og mister muligheten til å levere et positivt budskap Teknikk: Behold roen, ta en pause før du svarer, ikke bry deg om angrepet, bygg bro! «Jeg tror vi sporer av litt her. La oss ta spole litt tilbake og…..» Avvæpneren – Luller deg inn i troen på at hun er din venn Felle: Du føler deg selvsikker, litt FOR rolig, blir uoppmerksom og altfor meddelsom Teknikk: Du må forvente at intervjuet kan bli kritisk når som helst. Hold deg til budskapet «Det er hyggelig at du sier det. Men det som er viktig for meg er….» Personliggjøringen – Forsøker å få deg til å svare personlig, framfor i tråd med selskapet Felle: Journalisten tar deg litt ”off guard”og nølingen, haltende svar brukes mot deg Teknikk: Bestem deg før intervjuet hvordan du skal svare på personlige spørsmål «Dette handler ikke om meg. Dette er mye viktigere….»

46 Unngå journalistens feller
Den stille – Snakker ikke etter at du har gitt ditt svar. Håper på at du fortsetter Felle: Stillheten fører til at du sier mer enn du hadde planlagt Teknikk: Vær stille selv, eller bygg bro til et positivt budskap «Var det alt?» hi hi. Hypotesemakeren – Forsøker å få deg til å spekulere i negative hendelser og konsekvensene av det Felle: Dine spekulasjoner tas ut av sin sammenheng og plasseres i et motsetningsforhold til det du eller selskapet har sagt tidligere. Teknikk: Ikke spekuler. Bygg bro. «Jeg tror du skjønner at vi ikke kan spekulere i det nå. For oss er viktig å.….»

47 Når pressen kommer

48 Vær forbredt

49