Kommunale kriseteam Froland 7.6.-12.

Presentasjon om: "Kommunale kriseteam Froland 7.6.-12."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunale kriseteam Froland

2 Program for dagen OM Å JOBBE I KOMMUNALE KRISETEAM
NOEN PRAKTISKE VERKTØY E-læringsprogram, Refleksjonssirkelen Psykologisk førstehjelp Psykologisk rehabilitering ETTERLATTE ETTER SELVMORD KRISEREAKSJONER HOS BARN

3

4

5

6 Hvordan har du det i dag?

7 Luke 3: Refleksjonssirkelen
Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser  smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd  Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering  Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANThere is a crack in everything. That´s how the light gets in. Leonard Cohen SE Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – samregulerer- møter barnets behov Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig?  Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?

8 Psykologisk førstehjelp Teknikker for psykologisk rehabilitering NCTSN

9 Målsetting Redusere den første angsten som traumatiske hendelser skaper Legge til rett for fungering på kort og lang sikt.

10 Profesjonell opptreden
Operer innenfor rammen Vær rolig, høflig, organisert, hjelpsom Innen kompetanseområdet Hensiktsmessige henvisninger Kultursensitiv Vær oppmerksom på egne følelser/reaksjoner

11 Retningslinjer Observer, ikke treng deg på Praktisk bistand
Kontakt når det er naturlig Vær forberedt på ulike reaksjoner Snakk rolig, sakte og enkelt Lytt, ikke diagnostiser Gi ros for egeninnsats Informasjon, gjenta, tilpasset, Reduser angst

12 Kjernetiltak Kontakt og engasjement Trygghet og omsorg Stabilisering
Informasjonshenting Praktisk bistand Forbindelse til støttenettverk Informasjon om mestring Kobling til samarbeidende tjenester

13 Manualen skal være Anvendbar og praktisk Tilpasset ulike aldersgrupper
Kultursensitiv og fleksibel

14 Teknikker for psykologisk rehabilitering
Hvor mange ganger På tomannshånd eller i gruppe Foreldres samtykke Egner teknikkene seg for personen

15 Kjerneteknikker Innsamling av informasjon og prioritering av hjelpen
Problemløsning Tilrettelegging for positiv aktivitet Reaksjonshåndtering Hjelpsomme tanker Gjenoppbygge et godt sosialt støttenettverk

16 Tilrettelegging for positiv aktivitet
Øvelse: En skal være kriseteams arbeider og en overlevende etter en ulykke Les «tilrettelegging for positive aktiviteter» sammen Gjennomfør økta utfra malen (tosidig ark)

17

18 Oppfølging av etterlatte etter selvmord

19 Forekomst av selvmord I Norge 2010: 548 selvmord
384 menn og 164 kvinner På verdensbasis ca. 1 mill. WHO definerer det som en av verdens største helseutfordringer. Man regner med ca. 10 ganger så mange forsøk som s.m. Innleggelser på sykehus pr år: i Norge. De fleste forsøk kommer ikke på sykehus. I Storbritannia er selvskading en av de vanligste grunnene til sykehusinnleggelser. Øverland

20 Ift trafikk har tallene gått drastisk ned. På 60-70-tallet over 700
Ift trafikk har tallene gått drastisk ned. På tallet over 700. Massive tiltak, kraftig reduksjon. Dobbelt så mange selvmord, få tiltak. Mørketall, transport, forgiftning kan være kamuflerte selvmord %. I tillegg kommer alle forsøkene. Gjennomsnittlig land i Europa, noe lavere i sør, mye høyere i øst.

21 Aust Agder er ca på landsgjennomsnittet
Aust Agder er ca på landsgjennomsnittet. For hver person som dør i selvmord er det mange pårørende/berørte. Varierer selvsagt, men ca.10 har vært vanlig å regne.

22 Hvem er de etterlatte? Familie, venner, kolleger, klassekamerater, fotballtrener, lærer, terapeut, nabo, barnevernsarbeider, Begrepet er utvidet Barn som pårørende er ekstra utsatt Egen opplevelse av nærhet.

23 «Ta kontakt hvis det er noe»
Oppfølging er noe annet og mer enn tilgjengelighet Oppfølging er proaktiv, målrettet og ledet (og dermed også ledende)

24 Hovedutfordringer Hvordan sikre at alle får tilbud om hjelp?
Hvordan sikre at de får den hjelpen de trenger? Hvordan samordne tiltakene? 80-90% AV ETTERLATTE VED SELVMORD TRENGER PROFESJONELL HJELP!

25 Ulike aktører…. • Politi • Begravelsesbyrå • Prest
• Kommunehelsetjeneste 2. linjetjenesten? • Helsestasjons- skolehelsetjeneste • Barnehage / skole • Familievern • Psykisk helsevern • Støtteorganisasjoner • Sosiale nettverk • Arbeidsplass Hvem koordinerer?

26 Vanlige etterreaksjoner
Sjokk Kroppslige symptomer Savn, lengsel, gråt Søker svar (Selv)bebreidelse Gjenopplevelse Søvnproblemer Angst Konsentrasjonsproblemer Irritasjon Sosial tilbaketrekning NB! 1 av 5 opplever ikke symptomer som er nevnt her - Grad av nærhet til avdøde er av spesiell betydning for symptomutvikling. -

27 Sorgen etter et selvmord
Det tematiske innholdet Den sosiale situasjonen Effekten på familiesystemet HVORFOR?

28 Ulike opplevelser av selvmordet (Bille-Brahe, Danmark)
Etablert sorgprosess - Ikke uventet Involvert i å hjelpe, framtidshåp -selvmordet et symbol på mislykket innsats Lyn fra klar himmel -sjokk, skyld, benektelse

29 Etterlattes reaksjoner kan kompliseres av
Avdødes alder Grad av dramatikk Å være den som finner avdøde Relasjonen mellom den etterlatte og avdøde Tidligere/nåværende livsbelastninger hos etterlatte

30 Barn som etterlatte Barn trenger: Alderstilpasset informasjon
Direkte tale Sannhet og åpenhet, ikke hemmeligheter 73% av yngre søsken og 39% av eldre søsken utviklet alvorlige posttraumatiske reaksjoner etter at søsken tok sitt liv

31 Når ungdom dør i selvmord
Drive ”smitte”-relatert selvmordsforebyggende arbeid ved å rette tiltak mot sosiale arenaer avdøde har tilhørt, f. eks. skole og arbeidsplass Smittefaren er reel. Ved glorifisering, sensasjon, dramatisere, lage helgenbilde, idyllisering.

32 To-spors-modellen Forholder seg til tapet og sorgen
Forholder seg til dagliglivet Ikke faser eller nivåer en beveger seg gjennom skritt for skritt. Det er to parallelle løp en går samtidig

33

34 Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord
Hvilken hjelp ønsker etterlatte ved selvmord? («Dyregrov, Suicidologi, 2004) Omsorgsprosjektet -128 foreldre og 70 søsken som hadde mistet person < 30 år i selvmord Profesjonell hjelp, nettverksstøtte, likemannsstøtte «Ja takk!» Fakta om prosjektet. Krisepsykologi i bergen Kriser.no <et prinsipp å gi hjelp på lavest mulig nivå. Mye kan skje på likemannsnivå i nettverk som allerede eksisterer: venner, skole, kolleger, naboer. Profesjonell hjelp når det er nødvendig.

35 Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere (Omsorgsprosjektet, Dyregrov, Suicidologi 2004)
Ta kontakt – tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss • Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig • Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten • Vær der også når hverdagen kommer • Vær fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs • Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte

36 Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere (Omsorgsprosjektet,Dyrgrov Suicidologi 2004)
Informer om: hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn/kvinner og barn reagerer forskjellig Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggrupper Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem Ikke glem andre utenfor nærmeste familie Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd lignende Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere (28)

37 Hovedprinsipper for hjelpearbeid
Overordnet kommunal plan Automatisk og gjentatt tilbud Krisehjelp i vid forstand Individuelt tilpasset i innhold, bredde og lengde Bruk sosiale nettverk når de fungerer LEVE Spesiell hjelp til den som finner den døde Oppsummering av hovedprinsipper

38 Kilder dokumenter: «Etter selvmordet», veileder helsedirektoratet, (kommer snart!) «Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» Selvmordsforebyggende plan, Arendal kommune «Til deg som har mistet noen i selvmord.» Brosjyre, LEVE m fl «traumenett»