Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta

Presentasjon om: "Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan vi observerer klima-forandringer i våre farvann - Hva kan klimaforandringer føre til
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta Forskningsdagene 2007, i Alta

2

3

4 Temperaturstiging Hva skyldes temperaturstigingen?
Menneskeskapt strålepådriv naturlige svingninger? Noen mener de varme havstrømmene er den egentlige årsaken til det varme klimaet i våre områder

5 Uenighet om årsak

6 Temperaturvariasjon over 1000 år
Denne kurven viser det beste anslag av hvordan den 50-årsmidlede temperaturen på nordlige halvkule har utviklet seg gjennom millenniet Temperaturkurven er gitt som avvik fra gjennomsnittstemperatur for perioden (C). Kurven er en rekonstruksjon av instrumentdata fra det siste århundret satt sammen med indirekte data treringer osv.) for de foregående 900 år. Tallenes usikkerhet øker betydelig bakover i tiden, men usikkerhetsanslag viser at den høye temperaturen mot slutten av det 20. århundret er godt utenfor usikkerhetsområdet for kurven gjennom hele millenniet var overveiende sannsynlig millenniets varmeste år. Annual from Mann et al. (1999) Geophys. Res Lett 26, 759.

7 Temperaturer i Stillehavet i 1,35 mill. år

8 Temperaturøkning i Norge siden 1976
Temperatur har økt 0,4-1,2°C Høy økning: de første 40 år av 1900-tallet Og etter 1980 Årlig nedbør har økt med 4-28% Økningen I temp og nedbør har vært større i Nord-Norge enn i Sør-Norge

9 Forventet endring i lufttemperatur fram mot 2090
Forventet endring i lufttemperatur fram mot årlig (venstre) des-feb (høyre)

10 Innhold Temperaturvariasjoner Havstrømmer og havtemperatur
Isdekke i Barentshavet og Nordishavet (Arktis) Vær-indekser og modeller Hva fører global oppvarming til: - klimaendringer - påvirkning på levende organismer

11 Temperaturer i havet Vann har stor varmekapasitet
(kan ta imot store mengder varme) Målinger av havtemperatur er derfor en god metode å følge hvordan temperaturen på jorda forandrer seg

12 Havstrømmer og gyrer

13 Strømmer i Barentshavet

14

15 Temperaturen i havet har økt i det siste Fugløya-Bjørnøya

16 Varmere vann fører til mindre is
Isen smelter tidligere om våren/sommeren Issmelting foregår fra Oversiden (solstråler, varm luft) Undersiden (varmt sjøvann)

17 Is: i Barentshavet og Arktis er mindre deler av havet dekt av is
Is: i Barentshavet og Arktis er mindre deler av havet dekt av is Isdekke har avtatt 2,7%/10år siden (7,6%)

18 Isdekke 1979 2003

19 Modeller kan fortelle om ismengde om sommeren i framtida

20 Skjematisk framstilling av varmebalansen.(ref. IPCC 1995)
Energibudsjett for jordkloden Klimaet endres ved at strålingsforholdene endres                                                                                                                                         Skjematisk framstilling av varmebalansen.(ref. IPCC 1995)

21 Klimagasser (de viktigste) og partikler (målt siden 1860)
Vanndamp CO2 (karbondioksid) CH4 (metan) Lystgass Ozon Partikler Sot, jordstøv, salt

22 Kons. av CO2 i atmosfæren på Hawaii Økningen skyldes hovedsakelig brenning av fossilt brennsel
20% økning siden1958 til 2003 30% økning siden den industrielle revolusjon

23 Modeller - innhold Modeller kobler atmosfære, hav, landoverflata og havis Baserer seg på lange serier av målinger og indirekte målinger for eksempel -størrelser på årringer i trær og -hvilke arter som levde tidligere Høye temperaturer fører til høyere fordampning, dermed økt luftfuktighet og endringer i skydekket Klimaet styres langt vekk ifra, f.eks. tropene Kan se inn i framtida, mot 2050 eller 2100

24 Modeller til å beregne forandringer i klimaet
Benytter avanserte klimamodeller med datamaskiner To store sentra Europa England (Hadleysentret) Tyskland (Max Plancg institutt) Store sentra i USA FNs klimapanel

25 NAO = Nord-Atlantiske Oscillasjon
Høy NAO-indeks: Lavtrykk i nordlig bane inn i Norskehavet med milde fuktige luftstrømmer innover Nord-Europa. Lav NAO-indeks: Lavtrykk i sørlig bane med arktiske luft-strømmer over Nord-Europa.

26 NAO-vinterindeks

27 0-gruppe torsk og en modell om NAO to år tidligere

28 Konsekvenser av global oppvarming
Mer ekstreme forhold: Høyere temperatur Kaldere når det er kaldt Mer nedbør Lange tørkeperioder Skifte i værtyper (regn i ørkenområder) (El Nino)

29 Konsekvenser av global oppvarming
På land Skoggrense høyere opp mot fjellet lengre mot nord Permafrosten smelter (Svalbard, Sibir, Canada)

30 Konsekvenser av global oppvarming
Havnivå steg 1,8 mm/år fra , raskest mot slutten Skyldes: smelting av breer på Grønland og Antarktis Utvidelse av vann pga varmere vann

31 Biologiske konsekvenser av global oppvarming
Produksjon i Barentshavet og Nordishavet Mindre is fører til mer produksjon fra alger i havet Det blir mer mat til fisk der det tidligere var is om sommeren Mer hval Mindre sel og isbjørn (avhengig av is)

32

33 Kolmule

34 Sei

35 Han vi satse på at den globale oppvarmingen skyldes naturlige svingninger
Eller Er global oppvarming menneskeskapt og vi må prøve å stoppe oppvarmingen Kan vi ta sjansen på ikke å gjøre noe?

36 Oppsummering Temperaturvariasjoner Havstrømmer og havtemperatur
Isdekke i Barentshavet og Nordishavet (Arktis) Vær-indekser og modeller Hva fører global oppvarming til: - klimaendringer - påvirkning på levende organismer

37

38 Sammenheng mellom NAO-indeks og:
temperatur i Barentshavet volumtransport gjennom Fugløya-Bjørnøya-snittet NAO svak negativ i perioden NAO sterk positiv trend etter 1975 Ekstremt mange høye verdier siden slutten av 1980-årene (17 av 20) Stor år til år-variasjon

39 NAO-vinterindeks NAO-indeks gir et mål på lufttrykkforskjell mellom Assorene og Island (desember-mars) Denne gir et inntrykk av hvordan vindfeltet over Nord-Atlanteren varierer. Høy (positiv) NAO-indeks indikerer en stor trykkforskjell med en forsterkning av lavtrykksaktiviteten ved Island Lav (negativ) NAO-indeks indikerer situasjon med lav trykkforskjell, og dermed svakt vindfelt

40