RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Presentasjon om: "RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

2 Stiftet i 1996 Landsdekkende 10 avdelinger pr. nov. 2006 Egen RIO-Ung avdeling i Oslo Ca. 40 jobber aktivt i RIO Jobber først og fremst ruspolitisk Rådgivning og undervisning Prosjekter og enkelte tiltak Vår målgruppe er rusmisbrukere av alle kategorier og uansett ståsted

3 Hva gjør vi? Ønsker å synliggjøre rusmisbrukere som en ressurs i samfunnet Arbeider for å ivareta rusmisbrukeres interesser, med hovedfokus på integrering Informerer om ettervern og integrering Bindeledd mellom rusmisbrukere og offentlige myndigheter Arrangerer og deltar på seminarer og konferanser der rusmisbruk er tema

4 Søker samarbeid og samhandling med andre organisasjoner og offentlige etater og tjenester
Formidler kontakt med hjelpeapparatet Holder foredrag og medvirker til kompetanseheving på rusfeltet Påvirker offentlige myndigheter for bedre tilrettelegging for rusmisbrukere med hovedfokus på behandling og tiden etterpå

5 EKSEMPLER PÅ VANLIG RIO-ARBEID i NORD
Råd, utvalg, forum: Brukerutvalg i Helseforetak og Regionale Helseforetak Brukerrådet for Rus og Psykiatritjenesten, Tromsø Ruspolitisk Råd, Bodø Rusforum Finnmark (Nordland / Troms?) Konferanser, Seminarer: Egne seminar og konferanser Samarbeid om arrangementer Innlegg og foredrag (I Norge: flere hver eneste uke)

6 Andre arrangenmenter:
Idrett MOT Rus, hele Norge Turer og aktivitetsdager Arbeidsgrupper: Nasjonal veilder: "Henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk", Sosial- og Helsedirektoratet Andre arbeidssamlinger og møter i direktorater, departementer og på stortinget Regional handlingsplan RUS, Helse Nord

7 Prosjekter og Tiltak Undervisning: Cannabisprosjektet
Nettverkskafeen X Brukerombud (samarbeid, brukerorganisasjoner i Tromsø) Undervisning: Høgskoler Universitet - flere steder i landet, fast og tilfeldig Holde oss oppdatert innenfor rusfeltet og tilgrensende fagfelt i Norge, Europa og verden forøvrig. Samarbeide mest mulig med etater og kommuner Være "vaktbikkje" og si i fra når det er nødvendig

8 RIO i Vesterålen Arvid Hans Hansen, Sortland Tlf. 91 56 81 35
KONTAKT: Arvid Hans Hansen, Sortland Tlf E-post:

9 Brukermedvirkning Helseforetaksloven §14
”Styret skal påse at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planlegging og i driften av virksomhetene” Litt om lovgrunnlaget i lovverket, stortingsmeldinger å sånn….

10 Hvorfor og Hvordan Målet med brukermedvirkning er å utvikle treffsikre tjenestetilbud i et samspill mellom system og individ der sluttproduktet er kvalitativt gode helsetjenester lokalt og sentralt. Brukermedvirkning på systemnivå skal gi myndighetene mulighet til å kvalitetssikre sin virksomhet, og kan sikres gjennom organisert samarbeid med brukerorganisasjoner. Dvs. at organisasjonene systematisk høres og sikres representasjon i organer som er viktige i beslutningsprosessene. Dvs. Styrer, råd og utvalg St.meld. Nr. 40( ) Brukermedvirkning er både en verdi og en strategi for helsetjenesten

11 Lov om pasientrettigheter
Brukermedvirkning forutsetter at man ikke lenger skal betrakte den hjelpetrengende som ensidig mottager av tjenester. Brukeren skal innta en rolle som aktiv deltager i sin egen behandlingsprosess. (Rundskriv 1-60/2000 lov om pasientrettigheter) Man kan også si at brukermedvirkning er det moderne utrykket for befolkningens mulighet til å utformingen av offentlige tjenester.

12 Ideologi Brukermedvirkning er en menneskerettighet
Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet Brukerens eller brukernes medvirkning gjør oftest tiltaket/behandlingen bedre Samarbeidet er viktig for fagpersonens mulighet til å gjøre en god jobb Medvirkning ansvarliggjør bruker i forhold til sitt eget liv og det gir selvrespekt, likeverd og mestringsevne Brukermedvirkning er relatert til såkalt empowerment tenkning fordi brukermedvirkning forutsetter en myndiggjøring av bruker. Empowerment betyr bemyndiglese eller styrking og dreier seg om å mobilisere folks egne krefter og ikke minst; nøytralisere de krefter som bevirker avmakt. Mye kan ssies om begrepet empowerment, og jeg har ikke tenkt å bruke tid på det, men en viktig ting å formidle er at denne tenkningen har sammenheng med en økende kritikk av velferdsstaten, som representerer undertrykking av tjenestebrukere og marginaliserte grupper. Det knyttes også til velferdsliberalisme og konsumentorientering, der innbyggerne i en sterkere grad får en kunderolle i forhold til offentlige tjenester.

13 Mer ideologi-individnivå
Brukers verdier og mål er styrende i prosessen Bruker anses som mest kompetent på sitt eget liv/ sin egen situasjon Brukers valg gjøres på et best mulig kunnskapsgrunnlag Fagpersonen bistår brukerne til et mest mulig selvbestemt liv Dette er jo også det ideologiske grunnlaget for retten til IP. IP har som mål å sikre selvbestemmelse og innflytelse over egen situasjon. Her vil jeg også sitere tidligere arbeids og sosialminister Høybråten; ”Jeg inviterer brukerorganisasjonene til å være med i en knipetangsmanøver for å få på plass individuelle planer i velferdsetaten.” Hva slags knipetang han refererer til vet ikke jeg, men jeg har tro på en litt mer positivt ladet tilnærmingsmåte. Ikke tror jeg at tjenestetilbyderne blir bedre på individuell plan av å bli kløpet med knipetang!

14 Ulike former for brukermedvirkning, Tone Alm Andreassen, 1992
Grad Nivå Talerett Forhandlings -rett Beslutnings myndighet Eget tilbud Å legge fram sine ønsker om eget tilbud Å forhandle om eget tilbud Å ha endelig avgjørelse på eget tilbud Et tiltak eller en tjeneste Å legge fram sine erfaringer eller sitt eget syn Å forhandle om utformingen av tiltak og tjenester Å beslutte om utformingen av tjenester og tiltak Helhetlig ressurs- disponering Å legge fram brukernes erfaringer eller syn på budsjett prioriteringer Å forhandle om innholdet i budsjettet. Krever at brukerne har et standpunkt Å beslutte om den totale budsjett- prioriteringen Brukermedvirkning på individnivå er å bringe reell makt og innflytelse til de mennesker som behøver hjelp slik at de kan Delta helhetlig i å sette mål Lage framdriftsplaner Realisere planer Og evaluere resultatene Brukermedvirkning på gruppe/systemnivå; Bruker og interesseorganisasjoner innen de forskjellige områdene må styrkes, slik at det blir mulig å delta konstruktivt i; Utforming, gjennomføring og evaluering av; Strategier, politikk og handlingsplaner for utvikling av det gitte området

15 Individuell medvirkning
Ansikt til ansikt interaksjon (høflighet, respekt, ærlighet, kommunikasjon) Medvirkning i terapi/endringsarbeid (gjensidige forventninger og deltagelse) Brukervalg (muligheter for valg av saksbehandler/terapeut og hjelpetilbud) Utvikling av Individuell Plan gjennom aktiv deltagelse Individuell medvirkning omfatter oftest behandling i egen sak, men enkeltbrukere kan også trekkes inn i planlegging og beslutningsprossesser på administrativt nivå eller i lokalsamfunn. Dette handler da om at den enkelte skal få lov til å bli hørt eller få lov til å komme med forslag om hva som skal gjøres i den enkelte sak og at disse synspunktene blir tillagt vekt.

16 Kollektiv medvirkning
Har som mål å påvirke sentrale politiske og administrative organ Nasjonalt, regionalt og kommunalt Interessekamp Kollektiv medvirkning handler om hvordan brukerne kollektivt, dvs som gruppe kan handle og utøve innflytelse på sosialpolitiske tiltak på nasjonal eller regionalt nivå, i lokalsamfunnet eller på administrativt nivå. Dette handler om brukermedvirkning som interessekamp, en kamp for at brukerne av velferdsstatens tjenester skal få større innflytelse på sin situasjon. Det finnes ulike eksempler på dette. Dette omfatter all aktivitet på overindividuelt nivå og målet er å påvirke politiske organer, for eksempel gjennom:

17 Eksempler på kollektiv medvirkning
Parlamentarisk, påvirke politikere i Stortinget direkte Massemedia Påvirke de lokale politikerne og administrative organene Konferanser/Dialogmøter Åpne møter eller høringer 1.Påvirke Stortinget direkte Mange enkeltpolitikere er åpen for direkte kontakt med både enkeltbrukere og interesseorganisasjoner, RIO har god erfaring med dette 2. Massemedia, det er gode muligheter til å påvirke offentligheten og også politikere ved bruk av media. Men man skal også være seg bevisst at media ikke ofte fremstiller virkeligheten korrekt. Det man sier blir noen ganger feil framstilt eller tatt ut av sammenhengen slik at helheten forsvinner og bildet som gis blir helt annerledes enn man hadde tenkt. Det kan lønne seg å kreve å få lese gjennom ting før det går i trykken når det er mulig. Også å etablere kontakt med spesielle journalister som enten brenner for din sak eller er ærlige og redelige i forhold til presseetikk. 3. Påvirke lokale politikere og administrative organer gjennom at man tar kontakt enten som enkeltindivid eller via en interesseorganisasjon i forbindelse med enkeltsaker eller interesseområder 4. Konferanser, brukerorganisasjonene kan arrangere egne konferanser der politikere og andre beslutningstagere blir invitert, enten for å høre på eller for å delta med innspill

18 Eksempler forts. Arbeids og referansegrupper
Kommunale brukerråd og samarbeidsutvalg Brukerstyrte tiltak Medvirkning gjennom samhandling Arbeids og referansegrupper, det kan nedsettes ulike arbeidsgrupper hvor brukere og ansatte jobber sammen om felles prosjekter, f.eks har vi i Tromsø hatt en arbeidsgruppe bestående av brukerorganisasjoner, politikere fra helse og sosialkomiteen, sosialkontoret, Sosialmedisinsk senter, Kirkens sosilatjeneste ved Huset, Spesialisthelsetjenesten ved Færingen og Tromsklinikken for sammen å diskutere og synliggjøre hvilke tilbud som trenges og eksister etter at man er kommet ut av et rusmisbruk. Gruppen resulterte i en brosjyre om fritidstilbud i kommune , og selvfølgelig at nettverk ble dannet, de ulike gruppene sådde et grunnlag for bedre samhandling oav. Brukerråd, I Tromsø skal det være brukerråd i alle kommunale tjenester, Rio er representert i brukerrådet for rus og psykiatritjenesten og i brukerrådet på sosialtjenesten. Det er viktig at slike brukerråd får reell innflytelse, at brukerne som sitter der faktisk blir hørt Brukerstyrte tiltak, eksempler på slike tiltak er nettverkskafeen Kafe x I Tromsø, og TBV, Tilbake til verden Ulike former for samhandling kan også være en kilde for brukermedvirkning , Eksempelvis gruppearbeid for personer og ansatte i spesielle situasjoner eller med spesielle behov. Brukerne av tjensten kan på denne måten gi tilbakemelding til de ansatte om hvordan de oppfatter tjenesten, og kontinuerlig være med på å påvirke den.

19 Forutsetninger - verdier
Likeverd – partene må oppleve seg som likeverdige Åpenhet – partene må være åpne og ærlige i forhold til oppfatninger og hensikter Respekt- partene må erkjenne og respektere sine egne og hverandres forutsetninger Verdigrunnlaget hos begge parter må avklares Med likeverd menes at partene har like muligheter for deltagelse, at alle føler seg like viktige Åpenhet i forhold til oppfatninger og hensikter er en forutsetning for reell brukermedvirkning, det nytter ikke hvis en eller begge parter sitter med skjulte agendaer Respekt for hverandres forutsetninger for å kunne delta, det må ikke bli slik at forventingene til hva brukerrepresentanten skal kunne forstå eller bidra med blir et hinder. Fagpersonen eller representanten for tjenesten må heller ikke ”snakke over hodet” på brukerne Maktutøvelse hører ikke hjemme i en slik setting. Det samme gjelder brukerne, de må også forstå hvilke forutsetninger tjenesterepresentantene har for å bidra. Derav åpenheten! Verdigrunnlaget som ligger til grunn for deltagelse må avklares for alle parter

20 Forutsetninger - kompetanse
Brukere og fagpersoner har forskjellig kompetanse Kompetansen de til sammen besitter er større enn summen av enkeltdelene Effekten faller bort dersom den ene part ikke aksepterer den andres kompetanse Ved brukermedvirkning vil kompetansen hos begge parter gradvis øke. Brukerrepresentantenes kompetanse må kunne økes ved hjelp av opplæring og kurs når det er nødvendig, og det må være rom for at kompetansen varierer.

21 Forutsetninger -områder og myndighet
Områdene som partene skal medvirke i må defineres og forstås av begge parter Områder det er uenighet om må defineres så tydelig som mulig Partenes rettigheter på området må være kjent og anerkjent Partenes myndighet til å beslutte, gi råd og å bli hørt må være tydeligst mulig Partene har rett til å ha sitt eget utgangspunkt Det er ofte en generell forutsetning for godt samarbeid og godt prosjektarbeid at partene utvikler en felles plattform. Det vil si at de må bygge på en felles forståelse v oppgavene de skal utføre og samarbeide om. De behøver ikke være enige om alt, men et minste felles multiplum av enighet er en god start.

22 Forventningsavklaring
Hva forventer vi fra helsetjenesten egentlig av dem som skal være brukerrepresentanter? Hva tenker vi fra helsetjenesten om hva som er vår rolle og oppgaver i brukermedvirkningen? Hva forventer vi i helsetjenesten at brukernes organisasjoner skal stille opp med når det gjelder å skaffe brukerrepresentanter og gi dem opplæring og oppfølging? Hva forventer vi fra brukersiden at helsetjenesten skal tilrettelegge for brukermedvirkning? Hva tenker vi om rollen vår som bruker representanter hva skal vi bidra med gjennom brukermedvirkningen, og hvordan skal vi handle`? Hva er vi i brukerorganisasjonene i stand til å stille opp på? Er helsetjenestens forventninger rimelige? Forventingsavklaring; Tone Alm Andreassen Hva forventer vi fra helsetjenesten egentlig av dem som skal være brukerrepresentanter? Hva tenker vi fra helsetjenesten om hva som er vår rolle og oppgaver i brukermedvirkningen? Hva forventer vi i helsetjenesten at brukernes organisasjoner skal stille opp med når det gjelder å skaffe brukerrepresentanter og gi dem opplæring og oppfølging? Hva forventer vi fra brukersiden at helsetjenesten skal tilrettelegge for brukermedvirkning? Hva tenker vi om rollen vår som bruker representanter hva skal vi bidra med gjennom brukermedvirkningen, og hvordan skal vi handle`? Hva er vi i brukerorganisasjonene i stand til å stille opp på? Er helsetjenestens forventninger rimelige?

23 Forutsetninger - representativitet
Ha en kjent, definert gruppe man representer; dvs. ha en kjennskap til hele gruppen en referansegruppe å diskutere med Kompetanse; (opplæring) I styrearbeid, budsjett, planer, roller Ha et avklart forhold til seg selv, sin evt. diagnose og omgivelsene Interesse, ork og overskudd! Her føler jeg for å sitere lederen av brukerutvalget i Helse Stavanger; Jeanette Breivik Skaland; En brukerepresentant bør; Ha bearbeidet egne negative opplevelser Være løsningsfokusert framfor problemorientert Se det positive fremfor det negative Ha evne til å nedtone egne opplevelser Kunne diskutere saker på et generelt nivå uten å fokusere på enkeltopplevelser Man må samtidig ta hensyn til det faktum at brukerrepresentantenes utgangspunkt er de personlige erfaringene, deres og andres. Samtalene mellom brukere forgår ofte i fortellingens form, og gjennom fortellingene sammenlignes de. En enkelthistorie kan romme mange menneskers erfaringer.

24 Hva kreves av en bruker i et styre med brukerstyring?
Tid Energi og overskudd Engasjement og mot Kunnskap om helsevesenet og samfunnet Kunnskap om egen diagnose eller situasjon Evne til å tenke helhetlig Evne til å formidle brukernes behov

25 Symbolsk brukermedvirkning;
Brukerne blir tatt med, men har ikke reell innflytelse. Blir ”gisler” Bondefanget av ”systemet” Hva mener jeg med symbolsk medvirkning. Brukermedvirkningen er bare noe offentlige organer smykker seg med fordi det er et påtvunget krav. Det tas noen brukere med i diverse råd og utvalg, men det er aldri meningen at de skal bli hørt eller at det skal få noen innvirkning. Det kan også være at den er organisert slik at den ikke gir reell innflytelse, brukerne er i mindretall og blir tatt til gisler for beslutninger de ikke har støttet, eller de blir tatt med så sent i prosessen at det ikke lengre er rom for å påvirke. En annen variant er at svake brukerrepresentanter blir ”fanget” av tenkemåtene i det systemet de egentlig skulle bidra til å reformere. de har ikke styrke til å stå imot sterke og dominerende fagfolk eller ledere når de presenterer sin virkelighetsforståelse, og ikke er villige til å lytte til brukerens alternative virkelighetsforståelse. Et annet grelt eksempel er sosialkontoret i Tromsøs variant av brukerråd som bare besto av politikere og ansatte…. Det ble en forandring på når RIO gikk ut i media etter å ha forsøkt å få ledelsen til å lytte. Nå er det et reelt brukerråd med flere bruker representanter.

26 Reell brukermedvirkning?
Forutsetter at både bruker(e) og system(ene) er villige og tilpasningsdyktige Brukeren(e) må myndiggjøres/styrkes og gis mulighet til å bidra aktivt i prosessen(e) Likeverdighet forutsetter gode holdninger hos begge parter Holdningsendringer er en prosess som tar tid! Både brukerkulturen og den profesjonelle kulturen kan bremse brukerens aktive rolle. Kulturelle forestillinger knyttet til den tradisjonelle bruker-hjelper relasjonen kan være noe av bakgrunnen for en eventuell motstand mot endring. Institusjonenes organiseringsformer er ofte oppfattet som spesielt tradisjonsbundne systemer, der de ulike faggruppene har etablert mønstre for hvordan de skal forholde seg til brukerne. Brukerne kan på sin side oppleve det tradisjonelle hierarkiske forholdet som trygt, der han eller hun kan få lov til å være en passiv mottager av hjelp uten å selv måtte ta ansvar. Og dette har kanskje vært spesielt vanlig hos ruspasienter, det er mye lettere å skylde på behandlerens manglende forståelse når det går galt enn å ta ansvar selv. Dette gjelder også sosialtjenestene i kommunene. På et seminar for sosialarbeidere ble det stilt følgende spørsmål; Er det er rom for brukermedvirkning i et regime preget av vilkår og paternalisme? Og hva med denne dobbeltkommunikasjonen; ”Du skal opptre selvstendig og ansvarsfullt, men du må rette deg etter det vi sier og bestemmer”

27 ENDRING All endring er som en reise
Det krever forberedelser, og jo bedre du forbereder deg desto større er sjansen for at du når din destinasjon. Reell brukermedvirkning har nok et stykke igjen i mange kommuner. For det handler også om holdninger. Både hos brukeren og hos den profesjonelle. For at disse to skal bli likeverdige deltagere i prosessen, må nok begge jobbe med sine holdninger. Hos brukerne må autoritetsangst og mindreverdighetsfølelser bekjempes, og hos den profesjonelle må maktutøvelse og stakkarsliggjøring vekk. Og det er selvfølgelig ikke gjort på en dag. Alle vet at å endre holdninger er seigt materiale. Og alle endringsprosesser tar tid. Det er som ved enhver annen endringsprosess. Først må der forberedes, der må veies for og imot, der må tas en beslutning og der må handles, og man må ikke minst vedlikeholde sin beslutning! For å illustrere dette kan vi se på det såkalte endringshjulet som er kjent for de fleste som har vært involvert i en eller annen behandling/endringsprosess.

28 Endringshjulet Før overveielse: Systemet tenker ikke alvorlig på å forandre sin livsstil og tenker lite på sitt problem. Unngår informasjon som kan føre til motivasjon og endring. Overveielse: Man tenker alvorlig på å gjøre en forandring, bare ikke med en gang. Man vurderer fordeler og ulemper ved fortsatt manglende brukermedvirkning. Ambivalensen er sterk på dette stadiet. Beslutning: Systemet er på dette stadiet motivert til å redusere eller avslutte sin neglisjering av reell brukermedvirkning, og ser at forandring av tenkemåten har flere fordeler enn ulemper. Forberedelse: Systemet har nå konkrete planer om forandring innen kort tid. Brukerorganisasjonene hjelper til med å legge en realistisk og konkret plan for framtiden Handling: Systemet kutter ut eller reduserer sitt forbruk av unyttige og byråkratiske tenkemåter og handligsmønster. I dette stadiet møter systemet store vanskeligheter, og brukerorganisasjonene hjelper til med å bearbeide negative følelser og evt. abstinenser. 6. Forebygge tilbakefall: Her jobber system og brukerorganisajoner sammen med å utvikle strategier for risikosituasjoner. Brukerorganisasjonene kan her bygge mestringstillit ved å påpeke forandringen som har skjedd og gjøre systemet mer bevisst sine positive valg. 7. Vedlikehold: Her er det viktig med teknikker og strategier for å mestre fristelsen til å falle tilbake til gamle synder og ikke lytte til brukerne. Man jobber fortsatt med forebyggelse av tilbakefall ved å identifisere høyrisikosituasjoner og utvikle motstrategier og oprette stadig flere samarbeidsfora…. ( Fekjær, 2004 og Schmacke, 2002) fritt overstatt av Hilde Nicolaisen

29 Økt brukermedvirkning
Overføring av makt og innflytelse fra politikere, byråkrater og tjenesteytere til brukeren og brukerorganisasjoner Finnes denne viljen i dag? Økt brukermedvirkning betyr i realiteten;

30 Visjon for framtidas sosialpolitikk og brukermedvirkning
Brukeren i sentrum Brukernes behov, erfaringer og kunnskaper skal være styrende for utforminga av sosialpolitikken og tjenestetilbudet Alle brukerne av velferdsetatene skal ha rett til å få utarbeidet sin personlige handlingsplan Brukeren skal delta aktivt i utarbeidelsen, gjennomføringen og evalueringen av planen Leiv Mørkved, leder for velferdsalliansen Velferdsalliansens visjon for framtida

31 Kunnskap er makt og bør derfor deles
Per Fugelli

32 Plan for brukermedvirkning ble vedtatt i regionalt brukerutvalg juni i år.
”Brukermedvirkning som suksessfaktor i helsepolitikk og behandlingstilbud i Helse Nord Gjennom planen ønsker brukerutvalget å sette fokus på de mål og strategier brukerutvalget har for å bygge opp under Helse Nords overordnende målsetting om å sikre befolkningen i regionen gode og likeverdige spesialisthelsetjenestetilbud. Nå vil jeg gjerne presentere Brukerutvalget i Helse Nord sin Plan for brukermedvirkning som kom i juni i år. Æ kommer til å presentere utvalgte kapitler og målsetninger. For de som vil lese mer kan den lastes ned på hjemmesiden til Helse Nord Eller jeg kan legge den igjen på maskinen til kopiering

33 Mål og strategier Regionalt brukerutvalg har en ambisjon om at Helse Nord RHF sammen med brukerorganisasjonene og samarbeidspartnerne i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten skal lage en modell for en god brukerstyrt spesialisthelsetjeneste. Utvikles brukermedvirkning på alle nivå i tjenesten, vil dette kunne bli en sentral suksessfaktor og dermed et viktig konkurransefortrinn for alle helseforetakene i regionen. Planens overordnede formål er å sikre medvirkning fra brukerne på alle nivå; på individnivå, på systemnivå og på politisk nivå. Dette er høye ambisjoner. Utfordringen er å finne fram til gode strategier for å nå ambisjonene, og regionalt brukerutvalg har valgt følgende overordnende strategier; Klikk

34 Overordnede strategier
Regionalt brukerutvalg som premissleverandør og pådriver for brukermedvirkning: roller, oppgaver og arbeidsformer Sikre brukerkompetanse i de styrende ledd Sikre pasientrettigheter og brukermedvirkning på individnivå: kunnskap og mestring Kvalitetssikre og legge til rette for brukermedvirkning på foretaksnivå: informasjon, tilrettelegging og medvirkning Sikre livskraftige interesseorganisasjoner som aktive helsepolitiske aktører: tilskudd og synliggjøring Utvikle gode regionale møteplasser Det har vist seg vanskelig å integrere brukerperspektivet i en så stor og kompleks organisasjon som Helse Nord. Dette betyr imidlertid ikke at ikke brukerne trekkes inn i dag. I tillegg til aktiviteten rundt Regionalt brukerutvalg, deltar representanter fra utvalget og brukerorganisasjonene i utarbeidelse av regionale handlingsplaner og prosjekter. Helse Nord RHF har gjennomført dialogmøter med brukerorganisasjoner og fagfolk, foruten annen kontakt med organisasjoner, pasienter og pårørende. Det mest utfordrende har vist seg å være å sikre en god kommunikasjon med administrasjonen og styret i Helse Nord RHF. Utfordringene ved å få til god kommunikasjon og samhandling mellom utvalget og Helse Nord har som nevnt vært diskutert i flere sammenhenger. Mye tyder på at det har vært ulike forventninger til hvilke roller, funksjoner og ressurser utvalget har - og skal ha. Det regionale brukerutvalget har definert sin målsetting og sine roller og oppgaver på følgende måte;

35 Målsetting Regionalt brukerutvalg skal være premissleverandør
og pådriver i kvalitetsutvikling i Helse Nord. Brukermedvirkning skal gis status som eget strategisk satsingsområde i Helse Nord. Ut fra føringene i lovverk, vedtekter, bestillerdokumenter og vedtak i styret i Helse Nord RHF, har Regionalt brukerutvalg følgende roller og oppgaver:

36 Roller & Oppgaver Strategisk rolle; Rådgivende rolle; Samarbeidsforum
følge opp og sikre brukermedvirkning i utviklingen av strategier og tiltak på overordnet, regionalt nivå Rådgivende rolle; være pådriver for økt brukermedvirkning og sikring av pasientrettigheter Samarbeidsforum samarbeide og være bindeledd til lokale brukerutvalg og brukerorganisasjoner Strategisk rolle: følge opp og sikre brukermedvirkning i utviklingen av strategier og tiltak på overordnet, regionalt nivå. Viktige oppgaver: Gi premisser for prioriteringer og fordeling av ressurser, innspill til plan- og budsjett. Følge opp og påse at nasjonale og regionale satsingsområder og handlingsplaner blir iverksatt/ivaretatt (Psykisk helse, rus, kronikersatsing). Samarbeide med RHF om forskningsutfordringer og forskningsstrategier. Fordele årlig tilskudd til brukerorganisasjoner etter vedtatte kriterier og rammer. Rådgivende rolle: pådriver for økt brukermedvirkning og sikring av pasientrettigheter. Påse at utforming, oppfølging og behandling av tertialrapporter og årlig plan og melding skjer i henhold til vedtektene for Helse Nord RHF. Følge med at pasienter og pårørende får oppfylt sine rettigheter f. eks. informasjon om tilbud og ventetider, utarbeidelse av individuell plan. Gi innspill til arbeidet med utvikling og forbedring av kvaliteten på tjenestene, f. eks. oppfyllelse av målsettingene for nasjonale kvalitetsindikatorer. Medvirke til gjennomføring og oppfølging av brukerundersøkelser (eks.PasOpp). Avgi høringsuttalelser til relevante planer og dokumenter. Samarbeidsforum og bindeledd til lokale brukerutvalg og brukerorganisasjoner: Samarbeide med lokale brukerutvalg bl.a. følge opp saker av regional betydning. Samarbeidsforum mellom RHF og brukerorganisasjonene i regionen.

37 Individuell brukermedvirkning Målsetninger
Pasientene i Helse Nord må sikres god innsikt i egen situasjon og eget behov. Dette vil danne et godt grunnlag for medvirkning til valg av behandlingsmetode og behandlingssted. Pasientens personlige integritet skal ivaretas samtidig som man har god kontakt med pårørende. Dette legger premisser for rutiner for journal, inn- og utskrivning. Pasientjournal og epikriser skal være lett tilgjengelige for både pasient og behandlere Pasientenes stilling i helsevesenet er i forandring fra den tradisjonelt svake, passive mottaker til den mer likeverdige, aktive, kravstore bruker. Innføringen av nye bestemmelser i pasientrettighetsloven har medført en ytterligere styrking av pasientenes rettigheter. Dette stiller nye krav til spesialisthelsetjenesten. Praksis er f eks endret i forhold til prioritering og behandlingsfrister, men det viktigste er nok behovet for endring i behandlingsapparatets holdninger til pasientene. Og i forhold til Pasientrettigheter, journal-, innskrivnings- og utskrivningsrutiner; Klikk

38 Individuell Plan, Målsetninger
Pasienter med behov for individuell plan skal kjenne til retten og få tilbud om hjelp til å utarbeide sin egen individuelle plan for å mestre liv og helse best mulig. Fagpersonellet i Helse Nord skal ha god kompetanse om og aktivt benytte seg av individuelle planer/sjekklister/mestringsveiledning i samarbeidet med pasienter, pårørende og øvrig fagpersonell. For å sikre at alle pasienter som har behov for det, skal få utarbeidet en individuell plan, er det viktig at helsepersonell har god kompetanse om slike planverktøy og hvordan de skal implementeres. Helse Nord må derfor sørge for opplæring knyttet til bruk av Individuell plan for alle typer fagpersonell. Anbefalinger og tiltak Individuell plan må prioriteters i kronikersatsingen og tiltaksplanen for psykisk helse Lærings- og mestringssentrene må gi veiledning om individuelle planer. RBU må følge opp helseforetakenes rapportering i forhold til utarbeidelse og bruk av individuelle planer og vurdere et initiativ til en evaluering av innsatsen på dette området.

39 Målsetting i forhold til språk og kultur
Det er viktig å ivareta samiske brukeres behov for gode helsetjenester. Helsepersonell i regionen skal ha gode kunnskaper om landsdelenes språk og kultur. Språk- og kulturkunnskap i Helse Nord God kommunikasjon og forståelse mellom bruker og personell er en forutsetning for gode tjenester. Samer, nasjonale minoriteter og innvandrere skal ha like rettigheter med andre brukere. Dette forutsetter at personellet er fortrolige med deres kultur, historie og samfunnsforhold. Informasjon om tjenestene må finnes både på samisk og andre språk. Det må finnes personell som behersker språket og tolketjenester. Det er også viktig at veiledning mht. samiske, nasjonale minoriteter og innvandrere er kjent og tilgjengelig. Kunnskap om situasjonen til samene, nasjonale minoriteter og innvandrere bør også gjenspeiles i brukerutvalgenes sammensetning. RBU har foreslått at Samisk samarbeidsorgan kan velge en representant til regionalt brukerutvalg. Ved oppnevningen av kandidater til nytt utvalg høsten 2006 påpekte Helse Nord RHF at dette er et viktig kriterium organisasjonene skal vurdere.

40 Målsetting for utveksling av erfaringer og ideer
Helse Nord RHF skal sikre god dialog mellom behandlere og brukere på relevante helsefaglige arenaer i regionen, hvor fokus settes på brukerperspektivet og brukererfaringene. Dette inkluderer også elektronisk møteplass for brukermedvirkning Møteplasser og arenaer for utveksling av erfaringer og ideer Fagfolkene i spesialisthelsetjenesten har etablert ulike typer mer eller mindre uformelle arenaer for diskusjon og nettverksbygging. Ut over regionale og lokale brukerutvalg og de møtepunkt hver enkelt brukerorganisasjon/sammenslutning har etablert, er det få faste felles møteplasser for brukerne av spesialisthelsetjenestene i regionen. Slike arenaer kan være nyttige både som møteplass for utveksling av erfaringer og gode ideer om brukermedvirkning, men også som arenaer for dialog mellom brukere og fagfolk. Konferanse med brukermedvirkning i fokus Det er behov for flere arenaer hvor brukere av spesialisthelsetjenestene kan møtes, utveksle erfaringer og bygge nettverk. Regionale brukerkonferanser hvor brukermedvirkning settes på dagsorden og drøftes fra ulike synsvinkler, kan være starten på en slik arena. Hvem som bør delta må vurderes ut fra hvilke tema som skal belyses, men brukerutvalg, pasientombud og interesseorganisasjonene i regionen vil være primære målgrupper. Representanter fra helseforetak, primærhelsetjenesten, utdannings- og forskningsinstitusjoner vil også kunne delta. Første konferanse ble avholdt våren 2006, med positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Anbefalinger og tiltak Regionalt brukerutvalg arrangerer hvert år en regional konferanse om brukermedvirkning. Konferansen kan arrangeres i samarbeid med RHF og andre samarbeidspartnere. Helseforetakenes hjemmesider som arena for dialog mellom brukere og brukerutvalg.

41 brukerutvalget

42 Verdigrunnlag All kompetanse har rot i møtet mellom bruker-fagperson
Konflikter er nyttige Å lære er å endre atferd Brukermedvirkning forutsetter likeverd Alle mennesker er hele mennesker Alle relasjoner og handlinger preges av verdier og holdninger

43 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Ole

44 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

45 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

46 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

47 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

48 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

49 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

50 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

51 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon www.riorg.no

52 RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon www.riorg.no
Brukerorganisasjonene gjør et viktig arbeid og er en viktig samarbeidspartner Brukeren selv er viktigst i alle sammenhenger Bruk Individuell Plan Det blir aldri nok penger, gjør mest mulig ut av de ressursene som finnes – ikke minst: Bruk Individuell Plan!!!

53 ”Styrk brukeren” Arbeidsgruppe nedsatt av Sosial og helsedirektoratet for å konkretisere og videreutvikle Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten Arbeidsgruppen har hatt følgende ledetråd for arbeidet; ”Ville jeg godtatt denne handlingen for meg selv eller en av mine nærmeste?”

54 4 strategier og 14 tiltak Strategi 1: God service og tilgjengelighet i tjenestene Strategi 2: Myndiggjøring av brukeren Strategi 3: Sterke brukerorganisasjoner Strategi 4: Større krav til brukermedvirkning i tjenestene

55 Krise for rushjelp i nord (i Norge). NRK Puls 6.nov. 2006:
Over halvparten av rusmisbrukerne i Nord-Norge som har en lovfestet rett til helsehjelp får ikke hjelp i tide. Helsetilbudet til rusmisbrukere er også altfor dårlig i andre deler av landet. Dør i kø. Tall fra Nordnorsk Kompetansesenter - Rus viser at så mange som 60 prosent av de rusmisbrukerne i Helse Nord som har rett til behandling, ikke får hjelp tidsnok. Årsaken er store kapasitetsproblemer, altså for få behandlingsplasser.

56 Pasientrettigheter? Mens pasientrettighetsloven brytes i 60 prosent av tilfellene i Helse Nord, har Helse Sør ikke registrert noen slik brudd på fristene for helsehjelp. Egil Nythe i Helse Sør sier én forklaring kan være at i Helse Sør tilpasses fristen for når rusmisbrukerne skal ha behandling til når det faktisk blir ledige behandlingsplasser.

57 Pasientrettigheter? Fristen for behandling skal settes ut fra pasientens behov og ikke ut fra når det er ledig kapasitet. Trenden er at fristen gies ut fra kapasitet = et bevisst lovbrudd. Dette får store følger for arbeidet med rusmisbrukere i kommunene. Vær bevist denne uviklingen!

58 Hva er et BRUKERRÅD? ● Brukerrådet for Rus- og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune ● Senter for brukererfaring ● Brukerombud Presentert av RIO – Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

59 Brukerrådet for Rus- og Psykiatritjenesten i består av:
Hva er et brukerråd? Brukerrådet for Rus- og Psykiatritjenesten i består av: 6 Representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner 2 Ansatte i tjenesten 2 Politikere fra Helse- og sosialkomiteen Brukerombudet har møteplikt med tale- og forslagsrett og fungerer som rådets sekretær. Enhetslederen har møteplikt med tale- og forslagsrett.

60 Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) Mental Helse (MH)
Hva er et brukerråd? Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) Mental Helse (MH) Landsforbundet For Pårørende innen psykiatrien (LPP) Medikamentassistert Rehabiliterings Brukerorganisasjon (MARBORG) Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) ADHD-foreningen.

61 Rådet har med andre ord en politisk forankring
Hva er et brukerråd? Det er kommunestyret i Tromsø som har bestemt at det skal velges et brukerråd for hver resultatenhet Rådet har med andre ord en politisk forankring Rådet skal fungere som et rådgivende organ for enheten, og skal påse at resultatenheten yter sitt tjenestetilbud i samsvar med den bestilling som kommunestyret har gitt gjennom rådmannen. Rådet skal gi råd i driftsspørsmål, i omlegging av tjenesten og i andre relevante saker som angår brukerne. Rådet skal gi uttalelser dersom et politisk organ ber om det. Rådet skal behandle forslag til budsjett for resultatenheten og høres i disponeringen etter at kommunestyret har gjort sitt budsjettvedtak. Rådet skal ikke behandle personalsaker, men kan gi uttalelser i slike saker.

62 Rådets beskrivelse av seg selv og sin funksjon:
Hva er et brukerråd? Rådets beskrivelse av seg selv og sin funksjon: ”Rådet skal fungere som et tverrfaglig forum mellom politikere, administrasjon, fagfolk og brukere som har som mål å samarbeide, utveksle og videreutvikle kunnskap og erfaringer på tvers av avdelinger, etater og forvaltningsnivåer. Dette for å kunne gi innspill til videreutviklingen av Rus og Psykiatritjenesten i kommunen.

63 Rus og Psykiatritjenesten Tjenestens overordnede,
Hva er et brukerråd? ORGANISASJONSKART Rus og Psykiatritjenesten Tromsø kommune BRUKERRÅDET Tjenestens overordnede, rådgivende organ Enhetsleder Lederteam Samhandlende og koordinerende team Senter for brukererfaring Brukerorganisasjoner Brukerombudsfunksjon Brukerstyrte tiltak Utekontakten Sosialtjenesten ved Sosialmedisinsk senter Miljøarbeider- Tjenesten Oppsøkende og utøvende virksomhet Avdeling fellestjenester Avd. for arbeids og aktivitetstilbud Avd. for boligtjenester Avd. for Psykiatriske hjemme- tjenester

64 Eksempler på saker fra noen møter i brukerrådet:
Hva er et brukerråd? Eksempler på saker fra noen møter i brukerrådet: Utekontaktens virksomhet. Mental Helse og fontenehus. Uttalelse til høringsdokument, psykisk helsearbeid for voksne i Kommunene. Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunens budsjett inneværende år, konsekvenser av innsparingstiltak i Helse- og sosialsektoren. Sosialtjenestene i Tromsø og rusmisbrukere Oppfølging / manglende oppfølging av Lar-klienter. Gjeld til boligkontoret og konsekvenser for muligheter til startlån. Fordeling av midler til brukerorganisasjonene. Økonomiske midler til Rus og psykiatritjenesten i forhold til 15 millioner ekstra på revidert nasjonalbudsjett. Informasjon fra interimsstyret om brukerhuset i Skolegata. Budsjetter for 2006. Status for arbeid med overføring av ansvar mellom sosialtjenestene. Orientering om psykiatriplanen, tilbakemelding fra brukerrådet. Orientering, ny brosjyre om aktivitetstilbud. ●Opprettelse av Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon

65 Foreløpige erfaringer fra brukerrådet Tromsø:
Hva er et brukerråd? Foreløpige erfaringer fra brukerrådet Tromsø: ● Bedre og mer helhetlige tilbud til brukerne ● Bedre samarbeid innad i kommunen ● Bedre forståelse mellom ansatte, brukere og politikere ● Bedre synliggjøring av både brukernes og hjelpeapparatets behov ● Bedre utnyttelse av ressursene

66 For ytterligere informasjon om brukerrådet for
Hva er et brukerråd? For ytterligere informasjon om brukerrådet for Rus og Psykiatritjenesten i Tromsø, ta kontakt med: Enhetsleder Torbjørn Lahti Tlf , Mobil: E-post: eller Leder av brukerrådet Ragnar Moan, RIO Nord Tlf , E-post:

67 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon
i Tromsø kommune Ved brukerorganisasjonene innen Rus og Psykiatri: ○Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) ○Mental Helse (MH) ○Landsforbundet For Pårørende innen psykiatrien (LPP) ○Medikamentassistert Rehabiliterings Brukerorganisasjon (MARBORG) ○ Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) ○ ADHD-foreningen.

68 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon
Senter for Brukererfaring og Ombudsfunksjonen er styrt av Brukerrådet for Rus og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune. Alle funksjoner er 100% brukerstyrte. Drives og utvikles på brukernes premisser i samarbeid med aktuelle brukerorganisasjoner. Er også en arena for samhandling mellom brukerne, pårørende og fagfolk. Arbeider aktivt med informasjons- og opplysningsarbeid. Bidrar med sosialt samvær, nettverksarbeid og likemannsarbeid. Gir råd, veiledning og støtte til brukere og pårørende, bl.a. i samarbeid med kommunens fagpersonell. Bidrar med egne erfaringer i kurs og konferansesammenheng for fagfolk og andre.

69 Senter for Brukererfaring og Brukerombudsfunksjon
Ombudsfunksjonen er et resultat av de senere års utvikling av brukermedvirkning og brukerstyring innenfor Rus og psykiatri i Tromsø kommune. - brukerombudet er en brukerrelatert funksjon i tråd med statens satsing og retningslinjer for brukermedvirkning. Ombudet har to hovedfunksjoner: Koordinere og utvikle målsettingen for Senter for Brukererfaring og Selve brukerombudsfunksjonen som skal bidra til å kvalitetsutvikle tjenestene og fremme brukernes og pårørendes interesser innenfor feltet rus og psykiatri i.h.t. Pasientrettighetsloven, Lov om sosiale tjenester og Kommunehelsetjenesteloven. Finansieres hovedsaklig gjennom brukerorganisasjonenes midler.