Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus

Presentasjon om: "Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus"— Utskrift av presentasjonen:

1 Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus Beate.Borresen@hioa.no
Muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Mål for samlingene Bevisstgjøre i forhold til hva muntlige ferdigheter er Gi en innføring i sentrale muntlige kompetanser og sjangre Vise arbeidsmåter og øvelser som fremmer muntlighet

3 Generelt Muntlige ferdigheter er å kunne bruke og forstå talespråket
Kunnskapsløftet (K06) legger stor vekt på læring gjennom samtale Muntlige ferdigheter handler ikke bare om å bli bedre i muntlig, men også om å utvikle en overordnet forståelse eller metakognisjon - utvikle evne til å integrere informasjon fra ulike hold og resonnere på egen hånd, samt bevissthet om egen læring Vi vet at lærerne er positive til de grunnleggende ferdighetene, men usikre på hvordan de skal forholde seg til dem i praksis det er gjort lite med muntlige ferdigheter det er mye muntlighet i norske klasserom, men undervisning om og læring av muntlige ferdigheter er tilfeldig og usystematisk tidspress brukes ofte som forklaring på at muntlige ferdigheter behandles stemoderlig elevene trenger hjelp fra læreren for å kunne bli bedre i muntlig kvaliteten på læringen er avhengig av kvaliteten på klasseromssamtalen

4 Hva skjer? Mye dialogisk instruksjon Mye elevframføringer
Læreren er støttende, men ukritisk og forsiktig med å stille krav Liten bevissthet om publikums betydning under framføringer De fleste lærere tillater elever å ikke si noe og et mindretall får ordet mye Mange elever får ”slippe” muntlige innslag Hvis det er samtale, så er det mer løs utveksling av meninger Læreren stiller 50 spørsmål på 60 minutter, elevene 1,8 spørsmål på samme tid. Når man spør lærerne tror de at de selv stiller 15, mens elevene stiller 10.

5 Hvordan kan vi hjelpe elevene med å utvikle muntlige ferdigheter?
Være bevisst mangfoldet Være bevisst at det er snakk om presise/konkrete ferdigheter Ha fokus på ferdigheter, ikke bare innhold Skape mulighet til å gå dypere Trene Ha strukturerte samtaler med vekt på argumentasjon Metanivå: vite hvorfor man snakker, hva man snakker om, til hvem/hva man snakker

6 Hva er muntlige ferdigheter?
å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/å gjøre seg opp en mening om det som blir sagt/ å kunne gi konstruktive tilbakemeldinger å spørre/ formulere spørsmål og hypoteser å argumentere/ argumentere for egne vurderinger å forklare/ presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner å delta i samtaler/kommunisere ideer/delta i dialog å drøfte problemer og løsningsstrategier med andre å bruke saklige begreper og faguttrykk (i følge læreplanene i K06)

7 Kan samles til Fire kompetanser lytte stille spørsmål argumentere
vurdere Tre sjangre muntlig fortelling samtale framføring

8 Lytte Lytte er noe mer enn å høre – man deltar
”den forsømte språkdisiplinen” Lytteferdigheter være stille, gi respons, bruke kroppsspråk, være tilhører Vi vet at lytting lite tematisert i planer og veiledninger elevene lytter mesteparten av tiden liten bevissthet om hva lytting er undervurdert sammenliknet med leseopplæring

9 Lytte God praksis undervis om lytting
fordel ordet, ikke bare håndsopprekking sjekk at elevene lytter: hører, forstår og tar stilling vis at du lytter skriv det elevene sier på tavla la elevene svare på medelevers spørsmål hjelp elevene med å lytte til hverandre hjelp elevene med å si ting det er verdt å lytte til sett ned farten gi elevene tid til å tenke før de snakker krev respons på det som sies

10 Lytte Ferdighet: Gi respons Øvelse: Gi respons
En har sagt noe. Tenkepause: alle skal skrive ned en respons. Læreren kan eventuelt presisere hva slags respons elevene skal gi: "Svar på spørsmålet.” "Skriv ned noe du ikke forsto i det som ble sagt." "Skriv om du er enig/uenig.” "Skriv noe som var bra/dårlig ved det som ble sagt." "Gi et eksempel på det hun sa." osv. Eldre elever kan skrive begrunnelser, alternativer eller grundige beskrivelser i tillegg til den konkrete responsen. Alle elevene behøver ikke gi samme respons. Noen kan svare, andre kan komme med eksempler osv. Læreren kan bestemme hvem som skal gjøre hva. Denne øvelsen kan brukes når som helst for å aktivere og forbedre lyttingen hos elevene. Det er viktig at læreren ikke selv tar stillingen til det som sies – hverken før eller etter klassen hørt responsene, verken med ord eller med gester .

11 Stille spørsmål Vi spør for å vite noe for å sjekke at andre vet noe
når vi er i tvil Spørreferdigheter skille spørsmål fra påstander, stille forskjellig type spørsmål, bruke spørsmål til å forstå, få kunnskap og fordype Vi vet at gode spørsmål fører til læring lærerens behandling av elevenes spørsmål er viktig for deres evne til å spørre læreren stiller mange spørsmål, og at disse er enkle og faktaorientert elevene får liten tid til å svare og det er ofte de samme som svarer læreren svarer ofte på egne spørsmål enkle spørsmål er bedre enn ingen spørsmål

12 Stille spørsmål God praksis undervis om spørsmål
still spørsmål til elevene still spørsmål som oppfordrer til refleksjon still oppfølgingsspørsmål tren elevene i å stille spørsmål undervis med utgangspunkt i elevenes spørsmål vis at det ikke er flaut å være usikker eller uvitende la elevene vurdere svarene

13 Stille spørsmål Ferdighet: Stille spørsmål Øvelse: Stille spørsmål Ha terninger eller kort med bilder på. La hver elev arbeide for seg selv først. Man slår terningen eller trekker et kort. Så skal man stille et spørsmål med utgangspunkt i bildet. Samle inn elevenes spørsmål i en runde. Skriv dem på tavla. Øvelse: Stille spørsmål til tekst Les en historie høyt for elevene. Noter de spontane spørsmålene og påstandene som eventuelt kommer under lesingen. Ha en tenkepause hvor alle skal tenke på et spørsmål som historien fikk dem til å tenke på. Samle dem inn i en runde. Skriv dem på tavla. Arbeid sammen med å gjøre eventuelle påstander om til spørsmål. For eksempel Han var dum! til Hvorfor var han dum? eller Hvordan var han dum? Øvelse: Stille spørsmål til et tema Ha undervisning om temaet en dag og arbeid med spørsmål dagen etter. Gjenta noe kort om hva dere snakket om i går/for noen dager siden. La dem eventuelt se i læreboka eller i arbeidsboka. Ha en tenkepause hvor alle skal tenke på og skrive ned /tegne noe de lurer på/gjerne vil vite om det temaet. Samle inn spørsmålene i en runde. Øvelse: Spørrekort Ha kort med ordene Hvem, Hva, Hvor, Hvorfor, Hvordan, Kan og Skal (ett ord på hvert kort) og legg dem i en kurv eller pose. Del elevene inn i sju grupper. Det bør ikke være flere enn to i hver gruppe, så hvis det er flere elever enn fjorten, må du ha tilsvarende antall kort, dvs. at flere kort må ha samme ord. Les en tekst for elevene. Hver gruppe trekker et kort. Deretter skal de formulere et spørsmål knyttet til historien de har hørt, som begynner med det ordet de har trukket. Samle inn spørsmålene i en runde.

14 Argumentere Argumentere er
å ta stilling til noe, begrunne standpunktet sitt og invitere til andres vurdering eller motargumenter målet er å komme fram til noe sant, bedre eller sikrere ved å argumentere viser man (mangel på) forståelse knyttet til evne til å analysere informasjon og være kildekritisk Argumentasjonsferdigheter be om ordet, snakke til saken, begrunne, vurdere, finne kriterier og distinksjoner, reformulere og koble, se flere sider av en sak Vi vet at aktiviteter som fremmer argumentasjon forekommer sjelden i undervisningen lærerne synes argumentasjon er for tidkrevende elevrettet og argumenterende samtale gir mer læring enn tradisjonell lærerdominert undervisning elever som argumenterer forstår bedre, tilegner seg kunnskaper og fagspråk, dvs. metakognitive ferdigheter også gale svar kan være nyttige elevene må argumentere selv, ikke bare lære om det

15 Argumentere God praksis undervis om argumentasjon
fordel ordet og skriv på tavla krev begrunnelser, samt vurdering av dem ha et metanivå, tren elevene i å være bevisst hva de gjør la elevene vurdere flere muligheter gjør ting ”vanskeligere” gjennom utdypende spørsmål og alternativer vær tilbakeholden i forhold til innholdet, i første runde ikke overlat elevene til seg selv i forberedelser, prosjekt- og gruppearbeid

16 Argumentere Ferdighet: Å begrunne Øvelse: Ordet ’fordi’
Spør elevene i en runde om deres favorittlek/-film/-bok/… eller om hva de helst vil ha – en hund eller en katt. Si at alle skal lytte og finne det magiske ordet, det ordet alle bruker når de svarer. Den som svarer med et enkelt ja/nei eller liknende, må få et oppfølgingsspørsmål: Hvorfor det? Skriv ordet ”fordi” på tavla når elevene har kommet fram til ordet. Spør deretter hva man gjør når man bruker ordet ”fordi”. Sannsynligvis vil elevene komme fram til at de gir grunner for at det er slik eller slik. Oppsummer gjennom å si at å gi grunner eller å begrunne er helt nødvendig når vi skal argumentere.

17 Argumentere Ferdighet: Å ta stilling og begrunne Øvelse: Ting på gulvet Ha 2-4 ting/bilder på gulvet. Be elevene velge, gi dem en tenkepause til å ta stilling og finne en begrunnelse og deretter stille seg på et av bildene. Hør på og vurder begrunnelsene. Variant: Gi elevene 15 minutter til å formulere begrunnelser, eventuelt velge mellom argumenter og fakta fra læreboka, kort el.l. La dem deretter snakke sammen to og to i 10 minutter for å finne de beste argumentene. Hør på hverandre og vurder. Eksempler på ting å ta stilling til: ulv/sau, historiske personer, politikere, litterære figurer, mat, mobiltelefoner, popstjerner, dødsstraff, løsninger på matematiske problemer, boblejakker, filmer, by/land osv. osv. Lag liste over begrunnelsene, finn de beste.

18 Eksempel på oppgave som fremmer lytting og refleksjon
Be elevene velge et standpunkt, en påstand som ble fremmet i siste time (de skal si av hvem og i hvilken sammenheng, læreren knytter oppgaven til kompetansemålet ”I dag skal vi arbeide med temaet rett og galt, …. Da skal dere lytte til …osv.”) Påstanden skal skrives ned og eleven skal formulere minst et argument for og et argument mot + velge hvilket argument som er best, dvs. ende opp med å si om hun er enig eller uenig med påstanden – altså ikke begynne med det. Tilsvarende oppgave kan knyttes til kunnskapsstoff: familie. arbeid med forskjellige familieformer, familiesyn osv. Elevene skal ta stilling til for eksempel fordeler og ulemper med å leve i en familie, fordeler og ulemper med en storfamilie, en kjernefamilie, en enforeldrefamilie, … Forberede argumentene i en tenkepause, hjemme, … Legge dem fram, ikke som et foredrag, men som noe de andre skal ta stilling til.

19 Vurdere Vurdere er å kunne skille mellom godt og dårlig, rett og galt
å kunne gi begrunnelser for godt/dårlig/rett/galt å kunne vurdere seg selv, andre og bli vurdert Vurderingsferdigheter gi tilbakemelding, formulere kriterier, foreslå forbedringer Vi vet at det å kunne vurdere er viktig for læring, for såkalt metakognisjon lærersentrert undervisning har lite fokus på dette det er mye lærersentrert undervisning det reflekterende og utforskende oppleves som for tidkrevende

20 Vurdere God praksis ha metasamtaler
lag lister over det dere er bra til og det dere er dårlige til kom med forslag til hvordan man kan bli bedre bruk vurderingsskjemaer arbeid med kriterier la elevene vurdere ting som blir sagt – i bøker, aviser, av medelever osv.

21 Vurdere Ferdighet: Forklare/foreslå hvordan noe kan bli bedre
Læreren bør kreve at elevene er konkrete når de sier at noe er dårlig eller galt/feil. La dem i en tenkepause svare på spørsmål som: På hvilken måte er det dårlig/galt? Hvordan kan det bli bedre? Hvordan kan vi finne ut om det er galt/feil? Hvordan kan vi finne det rette? Ved å gjøre slikt systematisk får elevene trening i å få og gi kritikk. De lærer at det er utsagn, ikke person som kritiseres, og de får erfaring med at veien til noe bra eller riktig ofte går via noe dårlig eller feil. Øvelse: Samle på påstander som elevene mener ikke er gode nok eller problematiske på noen måte. La elevene arbeide i grupper med forslag til forbedringer eller alternativer. Deretter skal gruppene presentere sine forslag for de andre elevene og sammen skal de ta stilling til om det virkelig er snakk om en forbedring.

22 Vurdere Ferdighet: Vurdere andres framføring og vurdere publikum når man selv framfører Når noen har framført noe, skal alle vurdere det som har blitt gjort. Både den som framførte og dem som var publikum. Vurderingen blir bedre hvis man blir bedt om å vurdere konkrete enkeltting. Det kan gjøres gjennom å gi konkrete oppgaver eller gjennom bruk av vurderingsskjemaer eller rubrikker. Øvelse: Skriv tre ting Alle skal skrive ned minst tre ting: To ting som var bra (beskriv på hvilken måte det var bra) og en ting som ikke var godt nok/som kunne ha vært bedre. Her kan oppgaven være mer konkret og fordelt. Elevene skal ha en liste over vurderingskriterier før de starter på oppgaven. Kriteriene kan fordeles på elevene og de skal vise hvordan disse ble oppfylt. Dette kan skrives på lapper som elevene henger på veggen slik at alle kan lese dem. Trekk uten noen som leses høyt og snakkes om nærmere. Eller elevene kan lese opp i runder. Ta en runde med bra ting først. Ingen skal gjenta noe noen andre har sagt. Ta deretter en runde med ting som kunne ha vært bedre. Skriv dem opp på tavla og snakk om hvert punkt. Hvordan kan vi passe på at det blir bedre neste gang? Hva må vi trene på? Hva må vi passe på?

23 Vurdere Evalueringsskjema 1 (vurdere andres framføring)
Faglig innhold (bør formuleres konkret som for eksempel Ble den franske revolusjon datert? Ble de viktigste forandringene etter revolusjonen presentert? Osv.) Hørte jeg? Hvorfor? Hvorfor ikke? Så jeg? Hvorfor? Hvorfor ikke? Forsto jeg? Hvorfor? Hvorfor ikke? Fikk/kunne jeg gi eller vise respons? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hadde jeg tid til å ta stilling til det som ble sagt og vist? Hvorfor? Hvorfor ikke? Ble jeg interessert? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hva lærte jeg? Evalueringsskjema 2 (vurdere publikum) Viste publikum noen form for respons? Gi eksempel. Viste noen at de ikke lyttet? Gi eksempel. Viste noen at de skjønte (poenget)? Gi eksempel. Var responsen til støtte for deg? Hvordan? Hvorfor ikke?

24 Samtale Mange former: ”vanlig, spontan samtale”, samtale mellom lærer og en/noen elever, strukturert samtale, rollespilldebatt, filosofisk samtale, diskusjon, religionsdialog, … Vær bevisst og varier Forbered og styr Skriv på tavla Gi oppgaver knyttet til samtalen – forberedelse eller etterarbeid Unngå prating og løs meningsutveksling Skift til metanivå jevnlig: Hva gjør vi nå? Hvorfor sier du det? Hva skal vi gjøre med det? Hvem snakker du til? Betyr det at de er uenige? Osv.

25 Enkel forbedring Samtalene kan bli bedre med noen enkle grep:
Variasjon Struktur Planlegging – når, hvordan og hvorfor Grunnlag for vurdering

26 IRF/IRE Den lærerstyrte helklassesamtalen er den vanligste undervisningsformen Dominert av en bestemt struktur: Initiering, respons og feedback/evaluering Gir liten informasjon om hva elevene forstår Få elever som deltar Kan bedres: Tenkepause Krav om forklaring eller begrunnelse Involver hele klassen Unngå håndsopprekning

27 Bruk samtale bevisst Unngå prating og løs meningsutveksling Forbered
hva slags samtale – diskusjon, undersøkende samtale, … når – sett av tid og hold tiden hvorfor – koble samtalen til læreplan, læreboka, andre fag, noe som har skjedd, … utgangspunkt – tekst, øvelse, loggark, spørsmål på tavla, … Styr skriv strukturen på tavla ha tenkepauser med skriving skriv det elevene sier bruk terning, lappetrekking og runder hjelp elevene med å snakke til hverandre, til saken, begrunne, … skift til metanivå jevnlig: Hva gjør vi nå? Hvorfor sier du det? Hva skal vi gjøre med det? Hvem snakker du til? Betyr det at de er uenige? Osv. avslutt med metasamtale Gi oppgaver knyttet til samtalen – forberedelse eller etterarbeid

28 Framføring framføringer og dramatiseringer dominerende blant muntlige aktiviteter få konkrete krav om form lite vekt på trening av muntlig lærerstyrt samtidig som elevene ofte stilles veldig fritt lite veiledning på forhånd og ukritiske tilbakemeldinger lite fokus på å være godt publikum

29 Framføring Øvelse: Forsøk å formidle et budskap ved hjelp av to bilder
Noen eksempler fra læreplanen: I RLE kan oppgaven være å presentere det sentrale i det å være fattig ved hjelp av to bilder. Eller å presentere et sentralt tema i en religion eller et livssyn. I norsk kan oppgaven være å illustrere det sentrale i en tekst ved hjelp av to bilder. I kroppsøving kan oppgaven være å presentere lokale tradisjoner i friluftsliv ut fra to bilder. I mat og helse kan oppgaven være å presentere trekk ved samisk matkultur ut fra to bilder. Øvelse: Forsøk å formidle en følelse med lyd (musikk) og to bilder Tilsvarende. I disse øvelsene kan man variere vanskelighetsgraden ved å tillate begrenset antall setninger eller ord.

30 Vurdering av muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter skal vurderes på linje med annen aktivitet: tydelige kriterier, drøfting av kriterier, tilbakemeldinger som fører videre osv. I tillegg kommer at elevenes vurdering av hverandre også kan brukes. Viktig å være bevisst at muntlighet er noe annet enn det å snakke rent generelt, såkalt ”aktivitet i timen” eller å lese opp fra manus i forbindelse med en framføring Bruk kompetansene og ferdighetene som kriterier

31 Vurderingsrubrikk Nivå Kriterier Fremragende Kompetent Under utvikling
På begynner-stadiet Aktivisere forsamlingen Presentere anvendbare metoder Formidle relevant kunnskap Kriterier Deskriptor

32 Vurderingsskjema Kompetanse Kriterier/kjennetegn på måloppnåelse Godt
Noe Lytte Være stille når andre snakker Gi respons på noe andre sier Forstå sammenhengen mellom kroppsspråk og lytting Spørre Stille spørsmål Skille spørsmål fra påstander Argumentere Begrunne svar på spørsmål Snakke om én ting av gangen Påpeke forskjeller i det som blir sagt Vurdere Begrunne hvorfor noe er bedra enn noe annet Gi konkret tilbakemelding

33 Kriterier/kjennetegn på måloppnåelse Godt Noe
Sjanger Kriterier/kjennetegn på måloppnåelse Godt Noe Muntlig fortelling Konkret om innhold Improvisere Fortelle sammenhengende om egne opplevelser Lytte på en måte som hjelper den som forteller Samtale Vente på tur Forholde meg til det andre sier Komme med nye perspektiver Gi eksempler Framføring Være forberedt Se på publikum Snakke tydelig Frihet i forhold til manus Gi respons på andres framføringer

34 Noen grunnøvelser  Dette er øvelser som trener muntlighet hos elevene. Det er flere grunner til det: Tenkepause sikrer de elevene som ikke er så raske. Tenkepauser med skriving sikrer større mangfold i samtalen. Bruk av terning og runder sikrer at flere kommer til orde. Vekt på konkrete spørsmål/påstander/temaer, korte setninger og at alle skal lytte/forstå sikrer at alle blir med. Å skrive det elevene sier på tavla viser anerkjennelse og hjelper elevene og læreren til å huske det som har blitt sagt.  Å la elevene arbeide på gulvet gir dem kontroll + mulighet til å utvikle trygghet i forhold til det å snakke, snakke til hverandre, ta stilling og vurdere.

35 Tre typer grunnøvelser
Type 1 (gulvøvelse): Avgjøre om noe tilhører en gruppe – sant/usant, trær/ikke trær, pattedyr/fugler, verb/substantiv osv. osv. Type 2 (gulvøvelse): Gradering. Legge ting på en rekke i forhold til hverandre og i forhold til ett begrep. Kan gjerne forberedes gjennom en øvelse med loggark hvor læreren henter inn elevenes egne eksempler. Type 3: Loggarksøvelse.

36 De er bra fordi aktiviserer alle fokus på elevene
lettere å få mangfold i synspunkter

37 Praktiske ting Sitte i sirkel/halvsirkel så alle kan høre hverandre
Tenkepauser med tegning og skriving Bruke stoppeklokke eller timeglass Terning Læreren skriver det elevene sier Metasamtale

38 Fordel ordet Velg ut den som skal snakke med terningkast eller
lappetrekking fordi det er ikke viktig hvem som sier noe, men hva som blir sagt vi trenger trening i å snakke også når vi ikke er sikre flere kommer til orde man må skjerpe seg det skaper en munter tone

39 Ha tenkepauser med skriving
fordi man tenker bedre når man skriver man husker det man har tenkt lettere å lytte og forstå bidrar til å skape mangfold i samtalen styrker langsiktigheten

40 Arbeid med et emne Gulvøvelser kan brukes som oppvarming og som avslutning av arbeidet med et bestemt tema. Oppvarming Lag påstander med utgangspunkt i lærebokteksten og mer generell kunnskap. Ha påstander som er åpenbart feilaktige, som er usikre, som spiller på vanlig språkbruk og klare fakta. Du skal ikke bekrefte eller avkrefte, men du skal legge merke til feil, misforståelser og selvsagt også det som er riktig, og rette opp og bekrefte det i undervisningen som følger etter. På denne måten får du elevene til å begynne å tenke på og engasjere seg i temaet dere skal arbeide med. I tillegg får du en oversikt over ting elevene misforstår, er usikre på og kan. Dette kan du bruke som utgangspunkt for undervisningen og du kan koble det som står i læreboka til det elevene har sagt og gjort. Avslutning Du kan avslutte arbeidet med et konkret tema på samme måten, men denne gang kan du ha flere påstander direkte om lærestoffet/lærebokteksten/fakta/uenigheten som dere har tatt opp i mellomtiden. På denne måten får dere en viss oversikt over hvor mye elevene har lært. Du kan hjelpe elevene med dette gjennom å si ting som ”Husker dere at det var vi usikre på før vi begynte?”, ”Dette har vi vært uenige om hele tiden og det ser ikke ut som om vi blir enige” og liknende.

41 Loggark Å stjele Navn (+ tallnavn): ________________
Å stjele Hendelse: Er det i orden å stjele hvis det aldri blir oppdaget? Tenkepause: Svar på spørsmålet Ja/Nei, fordi__________________________________________________________________________________ Samtale Ta stilling: De som svarer ja reiser seg. Tell hvor mange det er og skriv ned tallet. Gjør det samme med dem som svarer nei.  Det var ____ som svarte ja og _____ som svarte nei. Hør på hverandres begrunnelser og finn ut hvilke som er gode.  Metasamtale: Svar på spørsmålet. Hva var vanskelig? ______________________

42 Loggark Exercise: What makes something beautiful or ugly?
a)Bring one beautiful thing and one ugly thing (it can be something you think about). Write the name of each thing on a piece of paper and, if you have brought an actual thing, put it together with the piece of paper. b) Send one thing to your neighbour on your left and one thing to your neighbour on your right, without telling which you think is beautiful or ugly. c) Decide if what you have in front of you is beautiful or ugly. Write down the criteria you used to decide. Criteria for beautiful/ugly: ___________________________________________________________________________ d) We collect the criteria and make lists on the board for beautiful and ugly. e) Inquiry. Write down where you agree and not agree with what is on the lists.  f) Meta talk What did we learn about beauty? What was difficult?

43 Loggark Exercise: Winter jackets and trousers
Most winter jackets protect against the cold. That’s why they are good to wear when it is cold. In that way they are alike. At the same time we can pick out a special jacket we want. We say that we like that one better than the others. We say that it looks better than the others. How do we know that? It is the same with trousers and shoes. a. Talk about what makes some jackets, trousers and shoes better looking than others. b. Find some criteria that make you like some clothes, while you don’t like others. I like _______, because____________________________________________________ I do not like______, because _______________________________________________ c. Talk about what makes some clothes more beautiful or better than others. Make a list of criteria together. d. Meta talk What was easy? _________________________________________________________________________ What was difficult?

44 Loggark Exercise: Why do things go out of fashion?
Last year everybody wanted a special type of sweater. This year everybody buys the same type of trousers. It is the same with pop music. That which used to be popular, is out. a. Write down something you used to like that has become out of fashion. ______________________________________________________________________ b. Make a list together of things that are not longer popular. Try to answer these questions: Why are they not longer popular? Has popularity something to do with beauty? c. Meta talk: What did we learn about beauty? What did we learn about popularity? _______________________________________________________________________ What did we learn about ourselves?

45 Gulvøvelse Krig og fred
Elevene skal stå i en ring. På gulvet mellom dem skal det være to sirkler hvor det står ”Enig” i den ene og ”Uenig” i den andre. Alle får utdelt en lapp med en påstand, eventuelt to og to sammen. I en tenkepause skal man avgjøre om man er enig eller uenig i påstanden man har fått utdelt. Alle leser påstanden sin høyt, sier om de er enig eller uenige, begrunner det og legger lappen i riktig sirkel. Spør de andre om de er enige. Lytt til eventuelle motargumenter og flytt lappen hvis argumentene er gode. Påstander Krig er bare lidelse. Folk lider ikke når det er fred. Det finnes regler for krig. Fred er fravær av krig. Fred er økonomisk og sosial trygghet for alle. Man skal aldri drepe. Man skal ofre livet for det man tror på. Man skal ofre livet for andres frihet. Krig kan være nødvendig. Man skal alltid unngå krig. Det er de rike som vil ha fred. Krig er meningsløst.

46 Gulvøvelse Exercise: Is this thing beautiful?
Are the following examples good criteria for a beautiful thing or not? Statements It is genuine. It gives me good feelings. It is red. It makes me understand God. It is colorful. It shows the world order. It is natural. It shows the ideal world. It is made by human beings. It is perfect. It is normal. It makes me happy. It comforts me. It is in accordance with reason. It is an imitation. It expresses harmony. It expresses freedom. Most people like it. It expresses justice. It is a famous piece of art. It is a thing that God likes. It looks like something I know. It is an example of a good thing. It is old. It creates meaning. It is modern. It is playful. It is useful. It is art. It is connected with memories. It is true. It is open for many interpretations. It makes me think.   

47 Øvelse: Elevenes spørsmål
Gi elevene en tenkepause hvor de skal skrive ned et spørsmål knyttet til et bestemt tema (krig, rettigheter, prisvinnere og liknende). Samle inn spørsmålene i en runde og skriv dem på tavla. La elevene velge hvilket spørsmål dere skal arbeide videre med. Ha en tenkepause hvor alle skriver ned et svar på det spørsmålet som er valgt. Hør på ett svar av gangen og finn ut om det er bra. Metasamtale: Hva har vi lært? Hva var vanskelig?

48 Struktur for arbeid med spørsmål og påstander
skriv spørsmålet eller påstanden på tavla ha en tenkepause hvor alle arbeider med egne tanker – svarer på spørsmålet eller tar stilling til påstanden ta stilling i gruppa velg den første som skal si noe ved å bruke terning, gjerne blant mindretallet skriv svar og begrunnelser på tavla finn ut om svar og begrunnelser er gode