Vårt forhold til politikerne generelt og ordførere spesielt –

Presentasjon om: "Vårt forhold til politikerne generelt og ordførere spesielt –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vårt forhold til politikerne generelt og ordførere spesielt –
Kristiansand 1. februar 2007 Vårt forhold til politikerne generelt og ordførere spesielt – Utfordringer og muligheter, v/Arne Kvensjø, rådmann i Bø i Vesterålen (og Nils Schaug) Hvilke utfordringer står rådmennene overfor som bindeledd mellom politikk og administrasjon? Hvilken plattform formelt og reelt styrer forholdet mellom rådmann og ordfører, og hva kan vi gjøre for at samarbeidet skal fungere godt? Betraktninger om ordfører og rådmannsrollen

2 Ordføreren er ikke rådmannens sjef…
Men det er kommunestyret og de øvrige folkevalgte organer ….

3 Men - et godt samarbeidsforhold mellom ordfører og rådmann er helt nødvendig!
For deg som rådmann er det ikke mulig å lykkes på bekostning av dine politikere! Bare gjennom å sørge for at dine politikere lykkes, kan også du lykkes som rådmann!

4

5 Ordførerens myndighet
Ordførerens formelle myndighet: Ordføreren bestemmer hvilke saker som skal tas opp til behandling i formannskap og kommunestyre og leder møtene i kommunestyre og formannskap Ordføreren er kommunens rettslige representant. Ordføreren har møte- og talerett (personlig eller ved representant) i alle kommunale folkevalgte organer. Ordføreren kan få fullmakt til å treffe vedtak i enkeltsaker, eller saker som ikke er av prinsipiell betydning. Men ordførerens uformelle myndighet – innflytelse - er betydelig større enn dette…!

6 Rådmannens myndighet Rådmannens myndighet er styrket i ”ny” kommunelov (fra 1993), bl.a. ved at han er: Øverste leder for hele den kommunale administrasjon. Skal sørge for at alle saker som legges frem for folkevalgte organer er tilstrekkelig utredet. Innstillingsrett? Ja…. Men ikke formelt.. Møte- og talerett (personlig eller ved representasjon) i alle kommunale folkevalgte organer, (unntatt kontrollutvalget). Kan få fullmakt til å treffe vedtak i enkeltsaker, eller saker som ikke er av prinsipiell betydning. All delegering fra folkevalgte går til rådmannen (for evt. videredelegering).

7 Samspill i en todelt ledelse – mellom ordfører og rådmann,
Spill hverandre gode! Dette er et system der begge har gjensidig nytte av at den andre er god! -> Vinn-vinn! Se opp for innbyrdes konkurranse. Spill på samme lag – mot samme mål! Snakk sammen – om ansvar/grenser/roller Bruk TID på å snakke sammen – utveksle synspunkter og erfaringer! Vær bevisst på når dere er på ”besøk hos hverandre”. Forsvar hverandre i ”egne fora”. Vær lojale. Lojalitet bygges opp over lang tid… Og det tar ofte bare en enkelt episode å rive ned det hele…

8 Innspill om samspill… (Fra ”I samme båt”, Fokus på samspill mellom politikk og administrasjon i norske kommuner) Vanlig god folkeskikk er en nødvendighet for å oppnå konstruktivt samspill, enten en er politisk valgt eller ansatt i kommunen… Rådmann, Buskerud Det grunnleggende for et godt samspill er gjensidig tillit – og tillit kan ikke vedtas… Rådmann, Akershus Det heter seg at: Når man ikke får den man elsker, må man elske den man får. Slik er det også når administrasjonen får ny politisk ledelse… Rådmann, Østfold Om det skapes det inntrykk at rådmannen er i lomma på ordføreren, eller omvendt, da vakler grunnlaget for godt samspill i kommunen… Ordfører, Troms

9 Administrasjonen bestemmer
Vanlig fordeling av ansvar og myndighet mellom politisk og administrativ sektor Politikerne bestemmer Hva som skal gjøres Og når, prioriteringer Administrasjonen bestemmer Hvordan det skal gjøres Og av hvem

10 Administrasjonen skal:
Grimstad har en klar oppgavefordeling mellom administrasjon og folkevalgte: Folkevalgte skal: Prioritere og fastsette mål Ha fokus på fremtid, helhet og prinsipper. Fatte klare og realistiske vedtak Føre kontroll med forvaltningen Være ombudsmenn for befolkningen Være bevisst arbeidsgiverrollen og behandle administrasjonen med respekt. Drive politikk, ikke administrative gjøremål Administrasjonen skal: Lojalt sette vedtak ut i livet. Fremme saker som danner grunnlag for gode beslutninger. Forvalte lover og regler. Fatte enkeltvedtak. Behandle alle politiske partier med respekt, og yte god service.

11

12 FÅ GJENNOMSLAG SEKS RASKE RÅD FOR HVORDAN DU KAN FÅ GEHØR FOR IDEENE DINE PÅ JOBBEN. Vær vennlig Anklag aldri noen for å ha feil Formulér idéen din som en utfordring Forsøk å gjøre din idé til deres Bruk harde fakta til å støtte opp om dine egne argumenter Ikke hiss deg opp, behold roen Kilde: Att:ention/Ledarna

13 Gode råd for gode rådmenn:
Roller Respekt Romslighet Rådmann, Akershus R R R Forstå politikkens vesen! Bruk dialog Dette blir du aldri ferdig med… Den som anser seg ferdig med dette, er i sannhet ferdig… Rådmann, Akershus

14 Gode råd for gode rådmenn:
Rådmannsstillingen står i brennpunktet for mange relasjoner Politikk og administrasjon Ledelse og medarbeidere Offentlig og privat Økonomi og utvikling Mestrer du ikke det første, hjelper det ikke så mye med de andre…

15 Gode råd for godt samspill:
Avklar roller Avklar krav og forventninger mellom formannskapets medlemmer og toppledergruppen. Ha en arena for uformelle samtaler, dialog, der det dannes en kultur for åpen og ærlig meningsutveksling. Bruk den med jevne mellomrom

16 Metaforer Kommunen er et komplisert organ.
Bruk av gode ordbilder, metaforer, kan ofte klarlegge problemstillinger og utfordringer. Bruk av dårlige og misvisende metaforer vil tåkelegge og forvirre..

17 Metaforer Fotballspillet, der man snakker om en politisk og en administrativ banehalvdel, er en misvisende metafor. Dette innebærer at politikerne og administrasjonen spiller mot hverandre, mot forskjellige mål! Politikere og administrasjon spiller på samme lag, mot samme mål, men i forskjellige posisjoner!

18 Metaforer Kapteinen og styrmannen, jfr heftet ”I samme båt”, der ordfører er kaptein og rådmannen er styrmann, er også en uegnet metafor. Det er uhensiktsmessig med en kaptein som ikke har instruksjonsmyndighet overfor mannskapet… Folkevalgte skal ikke ha kommandoen om bord, og bør helst holde seg på land Rådmann, Rogaland

19 En god metafor Det maritime element kan gi gode bilder: Urent farvann, opprørt hav, å komme i havn... Skipsrederiet bestiller skipet, utformer det til sine bestemte formål, utruster det for oppdraget – og avgjør hvor det skal seile… Skipperen tar hånd om skip, mannskap og last ”Ein skikkelige sjømann, han vente ikkje på medvind – han lære seg å seila!” Rådmann, Rogaland

20 Grensesnittet politikk / administrasjon
Hvordan gjøre ordføreren god?

21 Rådmannen som arbeidstaker – troverdig respons fra arbeidsgiver
Rådmannen som arbeidstaker – troverdig respons fra arbeidsgiver? Blir det almene behovet for anerkjennelse tilfredstilt? Medarbeider- eller utviklingssamtaler? Blir du seriøst evaluert? Blir du satt i stand til å løse pålagte oppgaver? Etterutdanning, faglig påfyll, tid, verktøy, ressurser til kompetente medarbeidere? Motivasjon? Inspirasjon? Andre former for belønning? Lønnsfastsettelse – hvordan og hvor mye?

22 Mange lokalpolitikere forventer at rådmannen skal være ydmyk i møte med politikerne, men foreta et tilnærmet personlighetsskifte fra umælende, nikkende hoggestabbe til råskinn – beslutningssterk, verbal og handlekraftig når vedtak som de er enige i skal iverksettes. Kan være en balansegang for viderekomne. Hvor synlig skal rådmannen være – innad, mot det politiske miljøet og i det offentlige rom?

23 Påvirkes oppfatningen av rådmannsrollen etter hvilke oppgaver man til enhver tid utfører: Myndighetsutøveren, tilretteleggeren for den lokalpolitiske arena, tjenesteprodusenten, lokalsamfunnsutvikleren, næringsutvikleren, lederen, arbeidsgivers representant……..?

24 Rådmenn kan risikere å måtte stå skolerett i full offentlighet for å ha gjort noe som ”faglig” og etter alle ”objektive” kriterier var korrekt. Hvordan skal en slik situasjon håndteres?

25 Ingen kommuner klarer å holde seg innenfor alle nasjonale målsettinger, lover, regler og forskrifter til enhver tid. Ett eller annet brytes hele tida. Har din kommune tid og kompetanse til å vite hva som brytes? Kompetanse til å prioritere? Til eventuelt å velge bort etter en faglig vurdering? Aksept for slike valg blant fagfolk og i det lokalpolitiske miljø?

26 Har rådmannen behov for kollegakontakt for å prøve ut saker, noen ”å spille vegg” med, noen med lav terskel for å spørre, noen som kan lytte og forstå, en skulder å lene seg til – støtte seg på og få trøst hos …………? Kan vi være symmetriske mentorer for hverandre? Behov for mentor?

27 10 gode råd for godt samspill
VÆR BEVISST KOMPLEKSITETEN SIKRE GOD START PÅ RELASJONEN SIKRE AVKLARING, BEVISSTGJØRING OG RESPEKT FOR HVERANDRES ROLLER ETABLER ARENAER OG TID FOR SAMSPILL HA GOD BEVISSTHET OM BEHOVET FOR GJENSIDIG INFORMASJON VIS RESPEKT FOR POLITISKE VEDTAK OG SIGNALER HOLD FOKUS PÅ FELLES MÅL OG VÆRE TILTAKSORIENTERT HA BEVISSTHET RUNDT DET Å GJØRE HVERANDRE GOD HUSK AT SAMMEN SKAL EN LØFTE FRAM FOLKESKIKK OG FELLES VERDIER HUSK AT SAMMEN SKAL EN UTVIKLE OG VEDLIKEHOLDE KOMMUNENS OMDØMME