Tolkning av språklige ytringer i ulike kontekster

Presentasjon om: "Tolkning av språklige ytringer i ulike kontekster"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tolkning av språklige ytringer i ulike kontekster
Pragmatikk Tolkning av språklige ytringer i ulike kontekster Caplex: pragmatisk (av gr. pragma, kjensgjerning, virksomhet, sak, til prassein, gjøre, handle), som bygger på praktisk og saklig viten (i mots. til spekulasjon og teorier); som holder seg til sak og fakta og er konkret og praktisk i sin holdning. — pragmatiker, person som er pragmatisk av legning og i holdning. GAUA jan 09

2 Pragmatikk pragmatikk: hvordan ord og setninger blir tolket i lys av den sammenhengen de brukes i pragmatikk: hvordan vi velger våre ord og setninger med tanke på situasjonene de skal inngå/ tolkes i Definisjon: ”Pragmatikk er studiet av hvordan kommunikasjonssituasjonen påvirker både bruken og tolkningen av språklige ytringer” GAUA jan 09

3 Kontekst Den situasjonen ytringene er i; et
bestemt sted, sammen med bestemte mennesker, om bestemte emner, med visse felles forståelsesrammer osv. Konteksten kan også være språklig. Finn eksempler på dette! I noen tilfeller er det de språklige ytringene som bestemmer konteksten. Ytringene selv kan lede oss til å søke etter kontekster for å gjøre ytringene meningsfulle. GAUA jan 09

4 Kontekstens betydning
Eksempel: ”Legg dem der, du!” Beskriv mulige situasjoner der ytringen over kan være: en oppfordring en fornærmelse en avvisning GAUA jan 09

5 Hva skal vi med pragmatikken?
Analysere enkeltsituasjoner Avdekke regelmessigheter og prinsipper som kan hjelpe oss til å forstå kommunikasjon mellom mennesker mer generelt Vi er ute etter begreper som skal hjelpe oss med å finne forklaringsmåter på kommunikasjon GAUA jan 09

6 Deiksis Et ords semantiske betydning er uavhengig av konteksten
Noen ords semantiske betydning er avhengig av konteksten: de viser til aspekter ved konteksten/ ytringssituasjonen Deiksis betyr at noen ord skifter referanse avhengig av personen som sier ordet eller tid/sted for ytringen Eksempler: jeg, du, vi (persondeiksis) nå, nettopp, i morgen, i går (tidsdeiksis) her, der (stedsdeiksis) den, disse (tingdeiksis) GAUA jan 09

7 Språkhandlinger John Searle (1932-): videreutvikling av Austins tanker: Speech Acts, 1969 John Austin ( ): britisk språkfilosof, skrev How to Do Things with Words, 1962 GAUA jan 09

8 Konstativer og performativer
Konstativer: påstander om saksforhold Performativer: setninger med performative verb (love, sverge, vedde, erklære, gratulere, advare, beordre, kreve, dømme…), i første person entall eller flertall, presens indikativ, aktiv Austin tviler etter hvert på denne todelingen selv, og går over til å si at alle setninger er handlinger GAUA jan 09

9 Lokusjon – illokusjon - perlokusjon
lokusjonær handling: å ytre, å uttale, å snakke (uten å ta med i betraktning hva slags pragmatisk mening ytringen har i en bestemt kontekst) illokusjonær handling: en handling som utføres gjennom ytring av en meningsfull setning + med en kommunikativ hensikt bak perlokusjonær handling: en handling som skal skape en effekt hos den man henvender seg til (her kan man ikke snakke om at det er perlokusjonært før effekten har oppstått) Eks.: love, advare, spørre, bekrefte, påstå, kreve, anbefale… GAUA jan 09

10 Felicity conditions: hva skal til for en ”vellykket”språkhandling?
omstendighetene rundt ytringen må være på plass for at språkhandlinger skal kunne betraktes som utført man kan ikke vie noen med mindre man er prest, man kan ikke vedde om resultatet i en konkurranse etter at konkurransen er avsluttet, man kan ikke love å gjøre noe i går… GAUA jan 09

11 Indirekte språkhandlinger
Å si en ting, men mene noe annet! En og samme setning kan ha mange forskjellige pragmatiske funksjoner setningens utsagnssetning syntaktiske form mulige pragmatiske utsagn spørsmål ordre funksjoner Du har ikke tatt oppvasken ennå. Du har ikke tatt oppvasken ennå. GAUA jan 09

12 Indirekte språkhandlinger
På samme måte kan to ulike setninger ha den samme pragmatiske funksjonen setningens utsagnssetning spørresetning syntaktiske form mulige pragmatiske oppfordring funksjoner Du har sikkert en tjuekroning. Har du en tjuekroning? GAUA jan 09

13 Samarbeidsprinsippet
Herbert Paul Grice ( ): for at vi i det hele tatt kan forstå hverandre, er det nødt til å være en god del samarbeid i kommunikasjonssituasjonen Samarbeidsprinsipp: ”Bidra til samtalen slik det forventes – når dette skjer – ut fra den fellesforståtte hensikten med samtalen eller retningen den går i.” GAUA jan 09

14 Maksimer (leveregler) for språklig samhandling
KVANTITET Vær så informativ som det kreves Ikke vær mer informativ enn nødvendig KVALITET Ikke si noe du tror er usant Ikke si noe du mangler belegg for RELEVANS Vær relevant MÅTE Unngå uklare uttrykksmåter Unngå flertydighet Vær kortfattet Vær ryddig GAUA jan 09

15 Implikaturer Som oftest får vi kommunisert den ønskede pragmatiske mening uten å måtte uttrykke det direkte – det er fordi de vi snakker med kjenner spillets regler og tolker den underforståtte mening ut fra det Konversasjonelle implikaturer: underforståtte budskap som kommuniseres og forstås ved at vi antar at de vi snakker med stort sett følger samarbeidsprinsippet og maksimene + at eventuelle brudd på disse er gjort med hensikt ”Du har noe mellom fortennene” GAUA jan 09

16 Bevisste brudd mot maksimene
I hvilke situasjoner kan du tenke deg at brudd på maksimene kan fungere godt? GAUA jan 09

17 Presupposisjoner Presupposisjoner: forhåndsantakelser som ligger innbakt i bruken av ord og setninger, og som ikke kan benektes uten at man motsier seg selv. Eks.: ”Thomas klarte ikke å overbevise Ida.” Presupposisjon: Thomas har prøvd å overbevise Ida. Hva er presupposisjonene til de to setningene nedenfor? De begynte å synge. De tok en sang til. GAUA jan 09