Samhandlingsreformen - konsekvenser for sykepleierutdanning

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen - konsekvenser for sykepleierutdanning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen - konsekvenser for sykepleierutdanning
NSFs utdanningskonferanse i Tromsø Lena Engfeldt Seniorrådgiver

2

3 Bakgrunn - meldinger og utredninger
De kortere profesjonsutdanninger i helsefagene må gjøres i stand til å styrke fagpersonenes forskningskompetanse og bygge solide forskningsmiljøer (samhandlingsreformen, side 126) Vi skal ha forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferssektorens yrker (Forskningsmeldingen, side 16) Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller, og utvikle helsetjenester av god kvalitet (Forskningsmeldingen, side 16)

4 Stjernø-utvalget – utfordringer for profesjonsutdanningene
Små faglige miljøer med lav akademisk kompetanse og liten forskning Strever med forholdet til sine yrkesfelt Urbaniseringen og svingningene i ungdomskullene skaper økende konkurranse om studentene Master- og dr.gr. studier dyrt – hvem betaler? Fare for feilakademisering?

5 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon – SAK
Globalt marked Økt konkurranse om ressurser, forskertalenter og studenter Mange institusjoner og studiesteder vil ha problemer med rekrutteringen Demografisk og sosial utvikling setter mange små høyskoler og studiesteder under press

6 Aftenposten 29. desember 2009

7 Nordlandsutvalgets anbefalinger
Videre vekst i verdiskapingen er avhengig av større tilgang på personer med høy utdanning Utvalgets flertall foreslår at høyskolene fusjoneres Helse- og sosialfagutdanningene er særlig viktige i årene fremover Desentraliserte tilbud Behov for fleksible tilbud for den voksne delen av befolkningen Styring og ledelse av helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bodø

8 Utdanningslinja Regjeringen vil blant annet:
At institusjonene i større grad tilpasser undervisning og forskningstilknytning til læringsutbytte Stimulere til erfaringsutveksling av god undervisning mellom institusjonene Styrke NOKUTs rolle i utviklingen av kvalitet i utdanningene Utvikle veiledning i hvordan den brede definisjon av forskningsbasert undervisning skal brukes Stimulere til studentaktiv forskning

9 Eldrebølgen og behovet for helsearbeidere
Mange anslag: SSB-fremskrivinger: behov for mellom og nye årsverk i 2030 Kommunal helse- og omsorgssektor: Øke med om lag årsverk til 2030, og med mot 2050

10 ..men det blir også stadig flere unge

11 Ungdomsbølgen gir håp Utdanningsbølgen gir håp i møte med eldrebølgen
Helseutdanningene er i støpeskjeen: Helsearbeideren må (re)defineres (HODs hovedansvar) Utdanningene må tilpasses (KDs hovedansvar) Virkemidlene må utformes (i samarbeid og samspill – NOKUT viktig)

12 Utdanningsbølgen 100.000 ønsket seg høyere utdanning i 2009
Økning på Kan øke med til neste fire år Den viktigste utfordringen er å finne plass og øke kvaliteten

13 I ungdomsbølgen ligger løsningen på eldrebølgen!
Svaret på eldrebølgen/helseutfordringen ligger i ungdomsbølgen Samhandlingsreformen kan bare lykkes om vi lykkes med utdanningsbølgen: kapasitet og relevans ”Utdanningslinja” (St.mld.44) - Hindre frafall - Øke kapasiteten - Læring hele livet - Mer relevant utdanning

14 Samhandlingsreformen krever endringer av den faglige innretningen i utdanningene
Fra reparasjon til forebygging Brukerorientering Tverrprofesjonell utdanning Svakt i dag (HiO) Sykepleiere utgjør 50% (3900 hvert år) - spesielt viktige

15 Folkehelsearbeidet i Norge = Resept for et sunnere Norge St. meld. nr
Grunnutdanning - høgskolene utfordres til å gå gjennom sine fagplaner med henblikk på å styrke folkehelseperspektivet i grunnutdanningene Folkehelsearbeid bør i sterkere grad komme inn i fagplanene til flere utdanninger enn helsefagene

16 Hvordan utfordrer samhandlings-reformen universitet og høgskoler?
Akademisk frihet og styringskultur Studieplasser/dimensjonering Grunn- og videreutdanning Volum der behovene er størst Profil på de vi utdanner Forskning Har vi kunnskapsgrunnlag der vi trenger det mest? Hvordan stimulere forskning på forskningssvake områder? Økonomi Vil vi få en utdanningssektor som reflekterer behovene på en god nok måte?

17 Studieplasser og bygg Revidert nasjonalbudsjett: 3000 nye studieplasser fra høsten 2009: 850 til helse 365 sykepleier 115 mastertilbud Statsbudsjett for 2010: Videreføre studieplasser Viktig framover: Fagskolenes plass Utdanningsbølgen stiller krav om nye bygg Bygg knyttet til helseutdanninger viktig

18 Nødvendig styrking av en rekke personellgrupper i kommunehelsetjenesten
Sykepleiere Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere Fysioterapeuter Ergoterapeuter Fastleger Helsepedagoger Andre

19 Hvilke endringer er nødvendige?
HOD må definere og beskrive yrkesutøveren  Vurdere hva som kan/skal gjøres ut fra denne beskrivelsen: Hvilke utdanninger Hvor mange – færre og bredere? Mulige virkemidler: Rammeplan Praksis Kvalifikasjonsrammeverket Studieplasser Bygg Ullevål sykehus

20 Kvalifikasjonsrammeverk
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk vedtatt i mars 2009 Implementeres innen 2012 Klare krav til utbytte av utdanninger

21 Rammeplaner helse- og sosialfag
19 utdanninger med rammeplaner 3-årige grunnutdanninger (8 stk) Videreutdanninger (11 stk) Noen har ikke: Tannhelse, velferd, rehabilitering Profesjonsutdanningene ved universitetene Endre rammeplaner og studieplaner Felles innholdsdel? Tverrfaglighet? Forebygging?

22 Bedre praksis NOKUT gjør viktig arbeid
Ny forskrift Kvalitetsutvikling og veiledning Utredning fra UHR: finansiering og organisering av praksisstudier innen helse- og sosialfagutdanningene To faser: desember 2009/mars 2010 Viktig grunnlag for KD for oppfølging Sikre nok praksisplasser I kommunene? Bedre samarbeid? Behov for klarere å nedfelle i lovverket/regelverk

23 Kvalitet i utdanningene
Kvaliteten i undervisningen må hele tiden forbedres. Virkemidler: Sentre for fremragende undervisning Forslag fra ”Utdanningslinja” Råd for samarbeid UHRs kartlegging Pilot i lærerutdanning Fra ”Klima for forskning” Styrke praksisrettet forskning

24 Veien videre for sykepleierutdanningene
Kvalitet i helsetjenesten avgjørende for vårt velferdssamfunn Høy internasjonal kvalitet og relevans God arbeidsdeling mellom lærestedene Stabile rammevilkår Styring og ledelse som sikrer god ressursbruk