Dagens program Mangler Forsinkelse Misligholdsbeføyelser.

Presentasjon om: "Dagens program Mangler Forsinkelse Misligholdsbeføyelser."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Dagens program Mangler Forsinkelse Misligholdsbeføyelser

3 …antas å ha virket inn på kjøpet…
Vesentlighetskrav Ikke tilstrekkelig at det mangler opplysninger, må være opplysninger av betydning Også feilopplysninger får betydning bare dersom de har virket inn på kjøpet Forrige forelesning ble avsluttet med selgers opplysningsplikt. Altså: det er ikke tilstrekkelig at det foreligger en mangel, mangelen må også ”antas å ha virket inn på kjøpet” Eks. Bilen som ble solgt uten at det ble opplyst at den hadde vært alvorlig brannskadet – selger hevdet at dette ikke var relevant all den tid alle vesentlige deler var byttet ut. Forbrukerrådet var ikke enige

4 Garasjedommen 1999 s 408 Borettslagsleilighet (dødsbo) solgt med tilhørende garasjeplass Etter innflyttning viste det seg at det ikke var noen garasjeplass til denne leiligheten, men det var mulig å leie en plass Avtalen hevet fra kjøpers side sju måneder etter innflytting NB! I henhold til dommen må spørsmålet her løses i henhold til alminnelige kontraktsrettslie prinsipper, men med noen analogier til kjøpsloven og avhendingslova. Dette stemmer ikke lenger, da også borettslagsleiligheter ble tatt med i avhendingslova eller en lovendring i 2003

5 Høyesteretts vurdering
”I spørsmålet om det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd, vil utgangspunktet og det sentrale moment være det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse” ”Vesentlig kontraktsbrudd hvis det har gitt kjøperne en rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løst fra kontrakten, slik at de gjensidige ytelser skal tilbakeføres. Ved helhetsvurderingen må det etter min mening legges vekt på om et prisavslag, som alternativ til hevning, vil kunne gjenopprettede økonomiske konsekvensene av kontraktsbruddet og også gi en adekvat reaksjon mot det kontraktsbruddet som foreligger.” ”… må hevingsretten bero på om kontraktbruddet etter en helhetsvurdering må anses som vesentlig

6 ”Ved vurderingen av vesentligheten av en slik mangel, vil det være av betydning hvilke alternative løsninger kjøperen har når det gjelder parkering.” ”…av betydning av kjøper lenge så ut til å ville nøye seg med prisavslag.” ”Det rammer selgeren hardere når hevingskrav først fremsettes etter lang tid” ”Jeg er etter dette blitt stående ved at kjøperen ikke hadde hevningsrett da hevningserklæringen ble fremsatt[…] Jeg finner grunn til å tilføye at uansett har ankende part i denne sak erklært hevning for sent. Den nøytrale reklamasjonsplikt en er utvilsomt oppfylt […]. En hevningserklæring må fremsettes for selgeren ”innen rimelig tid etter at han fikk eller burde fått kjennskap til mangelen” Om meglerens ansvar: ” …må utgangspunkt tas i meglerens strenge profesjonsansvar […] er det likevel et visst spillerom for kritikkverdig adferd hos megleren før det er tale om erstatningsbetingende uaktsomhet.

7 Konklusjon Kjøper ble erstatningspliktig overfor selger
Megler ble ansett å ha opptrådt i samsvar med god meglerskikk Samlet i erstatning og saksomkostninger ca1,1 mill

8 Kjøperens kunnskap Mangel bare dersom kjøperen ikke kjente til opplysningene før kjøpet Kjl § 20 Fkjl § 16 (3) Avhendingslova § 3-10 Dersom kjøper kjenner til at det er noe feil ved salgsgjenstanden, men likevel velger å opprettholde kjøpet, så må vedkommende også antas å ha tatt hensyn til det ved inngivelsen av sitt bud, eller ved godkjennelse av avtalen. Ville blitt helt feil om man skulle kunne kreve at feilen ble rettet likevel. Ingen har krav påå bare kjøpe feilfrie varer, men man har krav på å få en vare som er i henhold til det man er blitt forespeilet.

9 Kjøperens undersøkelsesplikt før avtaleinngåelsen
Kjl§ 2 Kan ikke gjøre gjeldende ting han ville oppdaget ved undersøkelse. Gjelder bare hvor kjøper rent faktisk har undersøkt eller hvor selger oppfordrer til undersøkelse Fkjl Ingen undersøkelsesplikt Avhendingslova § 3-10 (2) Kan ikke gjøre gjeldende ting han ville oppdaget ved undersøkelse. Gjelder bare hvor kjøper rent faktisk har undersøkt eller hvor selger oppfordrer til undersøkelse Også ved forbrukerkjøp er det på det rene at kjøper ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han visste om, men han har likevel ingen plikt til å prøve å finne englene selv, og kan påberope seg manglene selv om han ville oppdaget dem dersom han hadde undersøkt.

10 …as is… Kjøperens aktsomhetsplikt større og selgerens aktsomhetsplikt mindre hvor tingen selges ”som den er” Kjl § 19, Fjl § 17, Avhl § 3-9 Likevel mangel dersom Uriktige opplysninger Manglende opplysninger om vesentlige forhold Vesentlig dårligere enn kjøper hadde grunn til å tro Vesentlighetskrav For å åf eierskifteforsikring er det normalt et krav om at eiendommen selges som den er. Vil normalt også bli en vurdering av partenes ulike kunnskaper og stilling i forhold til hverandre.

11 Oppsummering Mangelvurderingen er en konkret, subjektiv vurdering
Samme vare kan ha en mangel i forhold til en person mens den ikke har det i forhold til en annen Formål Opplysningsplikt

12 Forsinkelse Kjl §§ 22-29, Fkjl kap 5, Avhl §§ 4-1 – 4-7

13 Hva er forsinkelse? Kjl § 22 Fkjl § 19 Avhl § 4-1
dersom tingen ikke blir levert eller blir levert for seint og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side Fkjl § 19 dersom tingen ikke blir levert eller blir levert for sent og dette ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side Avhl § 4-1 gir ikkje selgaren frå seg skøyte eller bruken av eigedomen til rett tid utan at dette står på kjøparen eller omstende kjøparen har vågnaden for Beskrivelsen av hva som skal til for at det skal foreligge en forsinkelse er nesten identisk i de ulike ”kjøpslovene”, variasjonene går bare på en nødvendig tilpassning til de enkelte målgruppene. Omhandler ikke bare ren forsinkelse, men også full uteblivelse. Hva som regnes som rett tid, vil i alle tilfellene måtte bero på en tolkning av avtalen. Alle lovene er også helt klar på at forsinkelsen ikke må skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side. Det skal altså ikke være mulig for kjøperen å holde selgeren ansvarlig for forsinkelser som er kjøperens egen feil, eller skyldes f.eks at en del av avtalen, som selgeren var ansvarlig for blir forsinket, eller ikke egner seg til formålet likevel, slik at selgeren må bruke ekstra tid på å tilpasse kjøperens bidrag. F.eks vil kjøperen ved et bilkjøp at bilen først skal sjekkes av et bestemt verksted hvor de har svært lang ventetid. Hvis dette resulterer i at kjøperen ikke kan overta bilen til avtalt tid, så regnes dette ikke som forsinkelse; selv om det fortsatt er selgeren som har risikoen for bilen. Hvis det derimot er avtalt at kjøperen først skal overta huset etter at skadedyrbekjemper har vært der og tatt knekken på stokkmaurene, så er det selgers risiko at dette blir forsinket, dersom ikke kjøper har krevd å få velge firma, og det ville gått fortere med et annet firma, som kjøperen ville ha

14 … for sent… Tolkning av kontrakten Hvor leveringstid ikke er bestemt
Som regel vil leveringstid være regulert Hvor leveringstid ikke er bestemt Kjl § 9 – ”innen rimelig tid” Fkjl § 6 – ”innen rimelig tid” Avhl § 2-3 ”når kjøparen har oppfylt sine skyldnader etter avtala” Eller ”ved tredje månadskifte etter at avtala vart bindande” Hva som er for sent er en ren objektiv vurdering. Så fremt forsinkelsen ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, så er det likegyldig hva som var årsaken til forsinkelsen. Selv om selger har handlet fullt forsvarlig, og ikke på noen måte kan bebreides for det inntrufne, så er det like fullt en forsinkelse som selger har ansvaret for. I kontrakten kan det også være tatt forbehold om forsinkelse som følge av f.eks treghet i kommunal saksbehandling eller liknende. Dersom slikt forbehold er tatt i kontrakten vil det ikke være forsinkelse dersom det er den forbeholdne grunnen som er årsak til forsinkelsen. NB! Må kreves at forsinkelsen utgjør et kontraktsbrudd. I ”Graversaken” som jeg skal ha for lagmannsretten 6. og 7. april er det et sentralt spørsmål hva som regnes som forsinkelse som følge av at de tikke er avtalt noen fast ferdigstillelsesdato

15 Fire mulige scenarioer
Varen leveres, men for seint Reaksjonene avhenger av lengden på forsinkelsen Varen uteblir fullstendig F.eks hvor varen er gått tapt eller tollbestemmelser hindrer innførsel Svevende forsinkelse Leveringstiden ute, men foreløpig usikkert om varen vil bli levert eller ikke Forventet kontraktsbrudd (antesipert mislighold) Leveringstiden ikke kommet, men likevel klart at selgeren ikke vil kunne klare å levere F.eks konkurs hos selger eller umulig få tak i de nødvendige råvarene. Fullstendig uteblivelse høres urealistisk i forhold til avhendingslovas område, men det er mulig også der, f.eks dersom eneboligen totalskades i brann etter kontraktsinngåelsen, men før overtakelsen. Særlig aktuelt hvor det som følge av reguleringsbestemmelser ikke vil være mulig å bygge nytt hus på den aktuelle tomta, og det således ikke vil være noen bolig å overta. Ikke et krav om at det skal være noe å bebreide selgeren for at det skal regnes som forsinkelse. Det må bare ikke være noe å bebreide kjøperen. Regnes som forsinkelse også hvor varen er levert i tide, men er så mangelfull at kjøperen nekter å ta imot den. Det som skal leveres i tide er en kontraktsmessig ytelse. Dersom ytelsen overhodet ikke er kontraktsmessig så kan den ikke anses å være levert. Det må imidlertid være kjøperen som har ansvaret for at varen var så mangelfull at han hadde rett til å avvise den, hvis ikke anses forsinkelsen å være voldt av kjøperen selv

16 Konsekvenser Kjl § 22 – Kjøperen kan Fkjl § 19 – Forbrukeren kan
Kreve oppfyllelse Kreve heving Kreve erstatning Holde tilbake kjøpesummen Fkjl § 19 – Forbrukeren kan Holde kjøpesummen tilbake Avhl § 4-1 – Kjøperen kan Kreve oppfylling Heve Kreve skadebot (=erstatning) Samme oppbygging på alle kjøpslovene. Og i utgangspunktet samme misligholdsbeføyelser i alle tre tilfeller, bare i litt forskjellig rekkefølge. I mange tilfeller vil det kunne være aktuelt å benytte flere av misligholdsbeføyelsene på samme sak. Ikke uten videre opp til kjøperen selv å avgjøre hvilke misligholdsbeføyelser som skal benyttes. I tillegg til at det rent objektivt må foreligge en forsinkelse stiller lovene også opp en del tilleggsvilkår som må oppfylles for at de enkelte misligholdsbeføyelser skal kunne benyttes.

17 Kreve oppfyllelse Kjl § 23, Fkjl § 21, Avhl § 4-2
I utgangspunktet kan kjøper velge å fastholde kjøpet og kreve levering Unntak: Umulig eller uforholdsmessig store ulemper eller kostnader for selgeren å levere Kan likevel kreve levering dersom hindringen bortfaller Må kreves innen rimelig tid I svært mange tilfeller vil det være greiere å få varen, selv om den blir noe forsinket, enn å måtte begynne helt på nytt med ny bestilling, som også må ventes på. F.eks bilkjøperen som først får beskjed om at bilen blir levert om fire måneder, og så etter tre og en halv måned får beskjed om at han må vente enda to måneder. Likevel ikke alltid praktisk å kreve oppfyllelse: f.eks bryllupskaken som ikke er der til bryllupsdagen; hjelper lite å få den til mandagen etter… Hvis det er umulig for selgeren å levere, så faller også hans plikt til å levere bort, men han kan likevel bli møtt med andre misligholdsbeføyelser. Skal dreie seg om kvalifisert umulighet, ikke tilstrekkelig at de er vanskelig eller litt dyrt. Ikke noen klar grense NB! Avtaleloven § 36 Leveringskravet kan være gjenstand for tvangsfullbyrdelse

18 Heving Kjl § 25, Fkjl § 23, Avhl § 4-3 Kreves vesentlig mislighold
Unntak: dersom kjøper setter en rimelig tilleggsfrist, og selger heller ikke klarer å levere innen utgangen av denne, kan kontrakten uansett heves Unntak: Tilvirkningskjøp etter fkjl. – kan heves bare hvor forsinkelsen medfører at formålet med kjøpet blir vesentlig forfeilet. Skal ikke være for enkelt å heve en kontrakt. En mindre forsinkelse kan således ikke være grunnlag for å heve en kontrakt og dermed påføre motparten store kostnader/tap. Samtidig er det viktig at det er en åpning for kjøper til å få hevet kjøpet hvor det varer og rekker før levering. Ordningen med tilleggsfrist må anses å være ganske praktisk. Ved dette får man satt en klar frist for når en forsinkelse må anses å være alvorlig nok til at kjøper kan heve og gå videre. (Unntaksregelen for tilvirkningskjøp i forbrukerkjøp kan gi inntrykk av at reglene her er strengere for forbrukere enn for andre. Dette stemmer nok ikke, men grunnen til at det ikke er tatt med i kjøpsloven er at kjøpsloven positivt unntar forbrukerkjøp, slik at dette må behandles etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Resultatet vil sannsynligvis likevel bli det samme.)

19 Tilbakeholdsrett Kjl § 42, Fkjl § 20, Avhl § 4-6
Kjøperen kan holde tilbake hele eller deler av kjøpesummen Likevel: kan bare holde tilbake så mye som er nødvendig for å sikre hans rettmessige krav. Kjøperen har ansvaret for at han ikke holder tilbake for mye Kjøperen kan altså bare holde tilbake så mye som skal til for at han skal kunne få dekket sine krav. Dette må likevel i utgangspunktet bare gjelde hvor kjøper krever oppfyllelse. Hvor det er klart at det foreligger en situasjon hvor oppfyllelse er umulig eller hvor det foreligger et vesentlig mislighold som gjør det mulig for kjøper å heve avtalen, så vil man ikke kunne forvente at han betaler noen deler av kjøpesummen. Men dette er det vel egentlig rom for også i disse bestemmelsene; hvor misligholdsbeføyelsen er heving, vil normalt hele kjøpesummen være omfattet av kjøperens krav mot selger I den russebussaken som jeg har nevnt tidligere hevder kjøperne at de holder tilbake kjøpesummen til dekning av de utgiftene de mener å ha som følge av at de mener bussen har store kjøpsrettslige mangler. Selgerne har svart med å ikke sende melding om overtakelse av bilen, slik at de fortsatt står som eiere.

20 Erstatning Kjl § 27, Fkjl § 24, Avhl § 4-5
Kjøperen kan kreve erstatning for tap han lider som følge av forsinkelsen Unntak: kan likevel ikke kreve erstatning dersom selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll, og som han ikke med rimelighet kunne forventes å ha tatt i betraktning på avtaletidspunktet. Unntak: Begrenset adgang til å kreve erstatning for indirekte tap Kan uansett kreve erstatning hvis forsinkelsen skyldes feil fra selgers side Utgangspunktet er at kjøper kan kreve erstatning for sitt tap, altså slik at han økonomisk blir stående som om forsinkelsen ikke hadde funnet sted, eller hvor misligholdsbeføyelsen blir heving: som om avtalen ikke hadde vært inngått. Det er likevel ikke et hvert tap som kan kreves erstattet. Vi skal senere komme nærmere inn på grensene mellom direkte og indirekte tap. I tillegg har man prinsippet om at selger ikke skal bli erstatningsansvarlig for forsinkelser som er helt utenfor hans kontroll. Strengt krav. Må nærmest dreie seg om force majeur tilfeller (act of God) Skal komme grundig tilbake til erstatning og erstatningsutmåling senere.

21 Mangel Kjl §§ 30 – 40, Fkjl kap 6, Avhl §§ 4-8 – 4-19

22 Mangel? Avtalt vare er ikke levert i henhold til kontrakt Forsinkelse
Feil leveranse Varen har skader Varen har skjulte mangler Varen har farlige egenskaper NB! Mangel i kontraktsrettslig forstand er et juridisk uttrykk som ikke alltid samsvarer med alminnelig dagligtale

23 Krav som følge av mangel
Hvilke følger skal kontraktsavviket få? Kjl § 30 – Kjøperen kan kreve Retting Omlevering Prisavslag Heving Erstatning Holde kjøpesummen tilbake Fkjl § 26 - Forbrukeren kan Velge mellom retting og omlevering Kreve prisavslag Kreve heving Kreve erstatning Avhl § - Kjøperen kan Kreve retting Heve kjøpet Holde tilbake kjøpesummen Som for forsinkelse er det også her gjort unntak for mangel som skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side Det er i utgangspunktet de samme misligholdsbeføyelsene i alle tre lovene, men de vil få litt forsjellig utslag

24 Reklamasjon innen rimelig tid
For at mangelskravene i det hele tatt skal komme til anvendelse så er det en forutsetning at kjøper reklamerer overfor selger. Reklamasjon vil enkelt fortalt si at man sier fra til selger om at varen er beheftet med en mangel, som man vil kunne komme til å kreve kompensasjon for. Det er ingen formkrav til en slik reklamasjon, men det sier seg selv at det rent bevismessig vil være en fordel om reklamasjonen gjøres skriftlig.

25 Reklamasjon Kjl § 32, Fkjl § 27, Avhl § 4-19
Kjøperen taper sitt mangelskrav om han ikke gir selgeren melding om dette innen rimelig tid etter at han har oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen  relativ reklamasjonsfrist Ingen klar angivelse av hva som er rimelig tid Etter Fkjl kan det aldri være mindre enn to måneder I tillegg stiller de enkelte lover opp en absolutt reklamasjonsfrist Viktig å huske på reglene om risikoovergang. Det er fortsatt utelukkende de feilene som lå latent ved risikoovergangen som det kan reklameres over. Feil og mangler som har oppstått siden er kjøpers ansvar. Det er også kjøper som i utgangspunktet har bevisbyrden for at den aktuelle feilen var der på overdragelsestidspunktet

26 Absolutt Reklamasjonsfrist
Kjøpsloven § 32 – to år Alle feil som viser seg mer enn to år etter overdragelsen er kjøpers ansvar Gjelder selv om feilen var der ved overdragelsen Unntak hvor det er gitt lengre garanti Unntak hvor selger har opptrådt uredelig (§33) Dette er de regler som gjelder mellom næringsdrivende, mellom privatpersoner og mellom privatperson som selger og næringsdrivende som kjøper. Ikke tilstrekkelig at feilen viser seg innen to år, det må også reklameres innen to år. Dette er en absolutt frist; hjelper ikke at man reklamerer innen rimelig tid etter at man har oppdaget en mangel dersom reklamasjonen likevel kommer etter den absolutte reklamasjonsfristen. Hvor man har solgt noe privat trenger man altså aldri å være nervøs for å få krav fra kjøper etter at det har gått to år, med mindre man har opptrådt uredelig; da er det i utgangspunktet ingen grense for reklamasjonen. Det skal likevel mye til før man anser selger for å ha vært så uredelig at reklamasjonsfristen vil bortfalle totalt. Det må også være et krav at det er årsakssammenheng mellom uredeligheten og den mangelen man siden reklamerer over.

27 Avhendingslova § 4-19 – fem år
Alle feil som viser seg mer enn fem år etter overtakelsen av eiendommen er kjøpers ansvar Gjelder selv om feilen var der ved overdragelsen Unntak hvor det er gitt lengre garanti Unntak hvor selger har opptrådt uredelig Retten kan også tapes etter foreldelseslovens regler Også her et krav ikke bare om oppdagelse, men også om varsling. Når jeg jobbet med eierskifteforsikringer i If hadde vi en haug av saker hvor huseier reklamerte på ett eller annet fire og trekvart år etter overtakelsen Skal imidlertid ganske mye til for at en skal bli hørt med at en feil som har vært der fra overtakelsen ikke viste seg før det var gått nesten fem år. Kjøper har bevisbyrden for at feilen faktisk var der ved avtaleinngåelsen Foreldelsesloven gir en foreldelsesfrist på tre år for pengekrav, det er sannsynligvis denne bestemmelsen det vises til. Hvor kjøper f.eks mener han har betalt noe han ikke skulle betalt, så vil kravet på tilbakebetaling kunne foreldes etter tre år

28 Forbrukerkjøpsloven § 27 – to – fem år
Utgangspunktet er at alle feil som ikke har vist seg innen to år er kjøperens ansvar Unntaksregel hvor ”tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å skulle vare vesentlig lengre” – der er fristen fem år Gjelder selv om feilen var der ved overdragelsen Unntak hvor det er gitt lengre garanti Unntak hvor varen er beheftet med tredjemannspant Unntak hvor selger har opptrådt uredelig Retten kan også tapes etter foreldelseslovens regler Forbrukerkjøpsloven har altså i utgangspunktet samme system som kjøpsloven, men med et mye brukt unntak hvor varen er ment å skulle vare vesentlig lenger enn to år. Vanskelig å vurdere hvor grensen går når man har en vare som opplagt er ment å skulle vare minst to år, men helt klart ikke kan forventes å vare i fem år. Det er helt klart at reklamasjonsfristen under ingen omstendighet kan vare ut over den tiden varen er ment å skulle vare. En ting som er ment å skulle vare i fire år må således sies å være ment å skulle vare vesentlig lenger enn to år, men man kan likevel ikke reklamere på denne varen etter fire og ett halvt år. Helt nødvendig å avgjøre hvor lenge varen er ment å skulle vare. Viktig å merke seg at reklamasjonsreglene for forbrukerkjøp også gjelder hvor forbrukeren kjøper en ting brukt av forhandler, f.eks en brukt bil. Selv om en ny bil må sies å være ment å skulle vare vesentlig lenger enn to år, så er det ikke sikkert at verken bilen i seg selv eller deler av den er ment å skulle vare så lenge dersom den kjøpes brukt. Det må da tas en konkret vurdering hvor det særlig må ses på hvilke forventninger kjøper hadde rett til å ha på bakgrunn av kontrakten, sett i sammenheng med bilens alder, kilometerstand etc.

29 Bevisbyrde I utgangspunktet kjøper som har bevisbyrden for at mangelen var der allerede ved risikoovergangen Unntak: fkjl § 18 (2) Hvis mangel viser seg inne de seks første månedene er det opp til selger å bevise at varen ikke var mangelfull ved overdragelsen Utgangspunktet er altså at det er den som fremmer et krav som også har bevisbyrden for at kravet er reellt.

30 Mobiltelefondommen Rt 2007 s 1274
Dolven reklamerer på en mobiltelefon to år og tre måneder etter kjøpet Funksjonssvikt ved tastaturet Ubestridt at det dreide seg om en mangel som forelå ved salgstidspunktet Ubestridt at mangelen var vesentlig nok til å gi grunnlag for heving  Utelukkende et spørsmål om reklamasjonsfristen I de fleste tilfeller hvor man klager på mobiltelefonen får man gjerne beskjed om at det er en fuktskade eller liknende, og så har man ikke så mye å stille opp med, men her var det ubestridt at det dreide seg om en mangel, spørsmålet var bare hvilke konsekvenser dette skulle få. En ren sak, som var godt egnet til å kjøre som prinsippsak.

31 Problemstillinger To eller fem års reklamasjonsfrist?
Ubestridt at den relative reklamasjonsfristen er overholdt Hvor lenge er en mobiltelefon ment å vare ved normal bruk? Hvor mye lenger enn to år skal tingen være ment å vare før reklamasjonsfristen utvides til fem år? Hvilke faktorer er det relevant å legge vekt på ved vurderingen?

32 Høyesteretts vurdering
(29)”Lovens ordlyd gir ingen klar løsning på om utgangspunktet skal tas i den faktiske utskiftingstakt eller i den tekniske levetid. Derimot inneholder forarbeidene uttalelser av betydning. Av Ot.prp.nr44 ( ) side 181 fremgår at avgjørelsen av hvor lenge salgsgjenstanden er ”ment å vare”, i prinsippet må bero på en vurdering som ligger nær opp til de krav til varens egenskaper som følger av forbrukerkjøpsloven §15 annet ledd bokstav b. Etter denne bestemmelsen skal tingen svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente med hensyn til dens holdbarhet. Dette er i utgangspunktet en objektiv vurdering som ikke kan bero på den enkelte kjøpers subjektive oppfatning” (30) ”Når det gjelder det nærmere innhold av uttrykket, uttaler departementet, side 182: ”Departementet vil understreke at det med varighet menes hvor lenge tingen kan fungere tilfredsstillende, i hovedsak på den samme måten som tidligere. At tingen blir utidsmessig på grunn av den teknologiske utviklingen er som utgangspunkt uten betydning. At tingens yteevne reduseres over tid eller at kravene til vedlikehold øker, er heller ikke tilstrekkelig til å si at tingen ikke er ment å vare så lenge” Det som gjør spørsmålet om reklamasjonsfristen for mobiltelefoner spesielt interessant er at dette er en vare som de færreste bruker mer enn to år likevel, eller i allfall ikke så mye mer enn to år at det kan anses å være vesentlig lenger. Spørsmålet blir da om det skal tas hensyn til dette ved vurderingen, eller om man utelukkende skal se på den tekniske kvaliteten

33 (31)”Slik jeg leser forarbeidene, må utgangspunktet tas i forbrukerens forventning om varens tekniske holdbarhet ved normal bruk av tingen. Det må som hovedregel ses bort fra utskiftninger som skyldes svingninger i moten, nye tekniske funksjoner osv. Dette innebærer at den faktiske utskiftningstakten ikke kan være retningsgivende for hvor lenge en mobiltelefon er ”ment å vare”” (32)”Spørsmålet er så hvilken forventning forbrukeren er berettiget til å ha med hensyn til mobiltelefonens normale tekniske levetid.” (36)”Jeg er etter dette kommet til at normal levetid for mobiltelefoner er tre til fire år, slik bransjen selv opplyser i Mobilvettreglene. Jeg legger i denne forbindelse vekt på at dette er den informasjon kunden får ved kjøpet, og som derfor i betydelig grad må antas å påvirke forbrukerens forventning om produktets holdbarhet.” I og med at dette er en så vidt ny lov er det naturlig at Høyesterett stadig kommer inn på tolkningen av lovens forarbeider. Forarbeidene gir anvisning på hvordan lovgiver har ment at loven skulle forstås. Etter hvert som loven blir eldre, og det danner seg mer rettspraksis rundt loven, får forarbeidene mindre og mindre vekt.

34 (37)”Jeg tar så for meg det andre hovedspørsmålet som saken reiser, nemlig om den tid en mobiltelefon er ment å vare, må betraktes som ”vesentlig lengre” enn to år.” (38)”Om hva som menes med lovens uttrykk, uttaler departementet i proposisjonen på side 182: ”Det er et vilkår at tingen er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig med en skarp tidsangivelse. En kan likevel ta som utgangspunkt at for en vare eller deler som er ment å vare om lag fire år, vil fem års fristen gjelde.”” (41)”En feil som oppstår etter utløpet av varens normale holdbarhetstid, vil vanligvis ikke utgjøre en mangel ved varen, selv om reklamasjonsfristen på dette tidspunkt ikke skulle være utløpt.” (44)” Jeg er kommet til at en varighet på tre til fire år tilfredsstiller lovens krav om en varighet ”vesentlig lengre” enn to år.”

35 Garantier Selgerens løfte om kompensasjon dersom tingen varer kortere enn selgeren garanterer for Selgeren velger selv hvor omfattende garantien skal være Vil ofte, i en periode, være mer omfattende enn reklamasjonsretten, men trenger ikke være det Som regle kortere varighet enn reklamasjonsfristen Selgeren er aldri forpliktet til å gi garanti Må ikke forveksles med reklamasjonsretten Reklamasjonsretten er lovfestet, og ufravikelig i forbrukerforhold Garantiordninger kan ikke begrense reklamasjonsretten, men kan supplere eller utvide den Svært ofte blir kjøpere møtt med at de ikke har noe krav fordi garantien er utgått. Dette er helt feil dersom reklamasjonsfristen fortsatt gjelder. Svært ofte ser vi at selgere ikke er oppmerksom på at det gjelder en reklamasjonsfrist uavhengig av deres egne selvvalgte garantiordninger Selgere er på langt nær så flink til å informere om reklamasjonsretten som de er til å informere om garantier. Mange kjøpere som reklamerer innen reklamasjonsfristens utløp blir møtt med at de ikke har noen rett etter garantien. Eks. Saab-sak med forkoksningsproblematikk.

36 Kjøpers undersøkelsesplikt etter kjøpet
Kjl. § 31 ”så snart han etter forholdene har rimelig høve til det” Avhl § 4-9 ”så snart det er rimeleg høve til det” Fkjl ingen tilsvarende undersøkelsesplikt Får stor betydning i forhold til den relative reklamasjonsfristen Kjøper kan ikke i ettertid reklamere over forhold som han burde oppdaget ved en slik undersøkelse. Det er imidlertid ikke enhver feil som ville blitt oppdaget ved en slik undersøkelse og følgelig stopper ikke undersøkelsesplikten påberopelse av enhver feil i ettertid. Det er imidlertid helt klart at en del mangler vil avskjæres på denne måten, selv om den absolutte reklamasjonsfristen ikke er utløpt. Vi opplevde nettopp en litt spesiell variant av undersøkelsesplikten. Kjøpte koffert i Malaysia, og oppdaget at det var noe feil med den etter at vi hadde hatt den to dager; en klar fabrikasjonsfeil. Gikk til en butikk i samme kjede og ba om å få bytte. Betjeningen ringte den butikken hvor vi hadde kjøpt kofferten, men mente at vi hadde undersøkt kofferten så godt før vi kjøpte den, uten å oppdage feilen, så da kunne vi ikke få byttet… Det endte likevel med at vi fikk byttet..

37 Retting eller omlevering
Kjl § 34 Kjøperen kan kreve retting, dersom det ikke medfører urimelig kostnad eller ulempe for selgeren. Selgeren kan heller velge omlevering. Dersom mangelen er vesentlig kan kjøperen kreve omlevering. Forbehold om umulighet Dersom selgeren ikke oppfyller sin plikt kan kjøperen kreve erstattet de utgifter han har til å få utført jobben selv Kjl § 35 Kjøperen taper sin rett hvis han ikke gir selgeren beskjed om kravet sammen med reklamasjonen eller innen rimelig tid Kjl § 36 Selgeren har også en rett til å gjennomføre retting eller omlevering der dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen Så lenge det dreier seg om en masseprodusert vare kan kjøperen aldri motsette seg det dersom selgeren heller vil foreta en omlevering enn å foreta retting. Kjøperen kan altså kreve at tingen blir reparert, selv om selgeren kanskje heller ville gitt et prisavslag eller hevet kontrakten. Tilsvarende kan selgeren kreve å få reparere tingen eller levere ny ting, selv om kjøperen heller kunne tenkt seg et prisavslag, eller heving. Noe annet er at kjøperen likevel vil kunne kreve prisavslag eller erstatning dersom det viser seg at tingen ikke ble bra igjen etter rettingen. Man sier således ikke fra seg de andre misligholdsbeføyelsene selv om man godtar retting. Derimot kan man miste også andre misligholdsbeføyelser dersom man ikke godtar selgers rett til retting. Så lenge det dreier seg om en gyldig inngått kontrakt må partene i forholde seg til det, selv om de selv strengt tatt kunne tenkt seg ut av kontrakten når ting går galt.

38 Avhl § 4-10 Avhl § 4-11 Omlevering er naturlig nok ikke tema her
Dersom selger tilbyr retting må kjøperen godta at selger retter, med mindre det vil medføre urimelig ulempe for kjøper Kjøper kan kreve at selger retter, med mindre det vil medføre urimelig ulempe for selger Retting skal skje for selgers regning, innen rimelig tid Manglende retting gir rett til erstatning Avhl § 4-11 Kjøperen taper sin rett hvis han ikke gir selgeren beskjed om kravet sammen med reklamasjonen eller innen rimelig tid Avhendingslova har altså samme regel som kjøpsloven: hvis selger fratas muligheten til å rette opp i forholdet så kan ikke kjøper kreve f.eks prisavslag eller heving. Det kan heller ikke kreves erstatning for ting som selger ikke har fått mulighet til å rette opp. Dersom en huskjøper f.eks oppdager fukt på badet, og reparerer dette før han tar kontakt med selger for reklamasjon, så må han regne med å bli møtt med at han har mistet sin rett. Dette er jo også rett og rimelig, både det at selger må kunne få være med og bedømme omfanget av mangelen i forhold til kontrakten, og at selger må kunne ha mulighet til å få utført reparasjonene på billigere måte, f.eks igjennom sine kontakter etc. Det må da imidlertid være en forutsetning at reparasjonen blir forsvarlig utført. Dersom kjøper f.eks reklamerer på en mangel på badet, og selger, som ikke er håndverker, krever å reparere dette på egen hånd, så må kjøper ha rett til å protestere uten at han dermed mister sin rett. Dersom selger imidlertid får jobben godkjent av håndverker med våtromssertifikat etterpå, vil sannsynligvis kjøper likevel måtte godta dette. Hvis det da viser seg at jobben likevel ikke er godt nok utført så vil kjøperen da ha et krav som kan rettes mot den godkjennende håndverkeren. Når kjøperen først har oppdaget feilen og vil kreve selgeren i forhold til dette så må han så snart som mulig gi selgeren beskjed, ikke bare om at det foreligger en feil, men også om hvilke krav som vil bli fremmet som følge av feilen. Det er imidlertid ingen absolutt reklamasjonsfrist å holde seg innenfor her; dersom man har oppdaget og reklamert over feilen innen reklamasjonsfristens utløp, så får det ingen betydning at angivelsen av kravet ikke kommer før etter reklamasjonsfristens utløp, så lenge det fremsettes innen rimelig tid etter reklamasjonen. Hva som er rimelig tid vil måtte vurderes konkret ut fra hva det gjelder, og hvor vanskelig det er å avgjøre omfanget av mangelen. Har p.t en eierskiftesak hvor det er langt over ett år siden reklamasjon ble gjort, men hvor det fortsatt ikke er klart hva kravet vil bli , da det er så vidt komplisert å bedømme hva som egentlig må gjøres og hva som skyldes hva. (DL-bakken)

39 Fkjl § 29 Forbrukeren kan velge mellom retting eller omlevering. Unntak hvor dette er umulig eller medfører urimelige kostnader for selger Skal legges særlig vekt på Verdien av mangelfri ting Mangelens betydning Om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren Selgeren kan tilby retting eller omlevering selv om kjøperen ikke krever det Stenger for senere krav om prisavslag eller heving I henhold til lovteksten ser det her ut til å være hovedregelen at kjøperen kan velge fritt om han ønsker å kreve retting eller om han ønsker omlevering av varen. Så enkelt er det nok ikke, det skal vi snart se. Omlevering kan hovedsakelig kreves ved nye, masseproduserte varer. I andre tilfeller vil det sjelden være mulig å finne en tilsvarende vare. Forbrukeren kan kreve retting eller omlevering selv om det ikke er en betydelig mangel, men det må naturligvis tas hensyn til mangelens betydning ved vurderingen av hva som er rimelig. Utgangspunktet er nok heller at dersom en av partene ønsker at det skal foretas retting eller avhjelp som loven kaller det, så skal det forsøkes først, før ev. andre misligholdsbeføyelser.

40 Støvlettdommen Rt 2006 s 179 Prinsippsak om forbrukerkjøpsloven § 29
Seks uker etter kjøpet av et par høyhelte støvletter falt hælen av på den ene Klart at det var en kjøpsrettslig mangel, spørsmålet var om kunden kunne kreve omlevering, eller om hun måtte godta reparasjon Urimelighetsvurderingen avgjørende Selv om dommen omhandler en konkret sak så er dette egentlig en prinsippavgjørelse hvor det strengt tatt ikke er den konkrete saken som er viktig, men de prinsipielle uttalelser retten kommer med. I utgangspunktet er det strenge beløpsgrenser for å få en sak inn for Lagmannsretten og Høyesterett, men ved prinsippavgjørelser, som normalt vil gjelde for en lang rekke tilfeller gjør retten unntak fra beløpsgrensene. I slike saker vil det nesten aldri være de konkrete partene som betaler for saken, men interesseorganisasjoner som opptrer som såkalt partshjelper (tidl.hjelpeinterventer).

41 Fakta Utsalgspris kr 1360,- Reparasjonspris kr 65,-
Forretningens innkjøpspris kr 447,- Forbrukertvistutvalget støttet kjøperens krav om omlevering Tingretten støttet selgers krav om retting Lagmannsretten støtet kjøperens krav om omlevering Kjøper mente urimelighetsvurderingen måtte gå på hvorvidt forskjellen på retting og omlevering var urimelig stor i objektiv forstand, m.a.o om en forskjell på noen hundre kroner på fritt grunnlag var en urimelig kostnad Selger mente urimelighetsvurderingen måtte være en forholdsmessighetsvurdering, hvor det var var forholdet mellom kostnadene til retting og kostnadene ved levering av ny vare som måtte være avgjørende.

42 Høyesteretts vurdering
(24)Hovedregelen i § 29 første ledd gir kjøperen en rett til å velge mellom retting og omlevering. Med det unntak som følger av første ledd annet punktum, kan selgeren ikke avskjære kjøperens rett til omlevering ved å tilby retting. Regelen inneholder intet krav om at mangelen skal være vesentlig, og den var ment å styrke forbrukerkjøperens rett sammenlignet med rettstilstanden før loven. I dette tilfellet er det ingen uenighet om at støvlettene hadde en mangel, at kjøperen valgte omlevering, og at det var fullt mulig. (26) Dersom et krav om omlevering volder selgeren urimelige kostnader, kan kjøperen kreve omlevering, jf. §29 første ledd annet punktum. Annet ledd i paragrafen nevner tre ulike forhold som det særlig skal legges vekt på når retten skal ta stilling til spørsmålet om selgerens kostnader er urimelige. De tre forhold som det etter § 29 skal legges vekt på er: Verdien av en mangelfri ting Mangelens betydning Om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren

43 (31) Direktivet anvender begrepet ”uforholdsmessig”, og peker på forholdet mellom kostnadene med henholdsvis omlevering og retting. Dette taler klart i retning av en forholdsmessighetsvurdering, og ikke en vurdering av de nominelle merkostnadene ved valg av den ene fremgangsmåte fremfor den annen. Det er her likevel grunn til å fremheve at direktivet bare gir uttrykk for minimumsrettigheter, som ikke er til hinder for at den nasjonale lovgivning gir forbrukeren et sterkere vern. (32) Når §29 annet ledd nevner ”verdien av en mangelfri ting” som moment ved rimelighetsvurderingen, tyder dette på at forholdet mellom de to kostnadsalternativene er av interesse. Men bemerkningen på side 183 i OT.prp.nr.44 ( ) om at dette innebærer ”at det ved salg av billige varer sjeldnere vil være grunnlag for å nekte omlevering enn ved salg av kostbare varer”, tyder på at man så for seg en urimelighetsvurdering som iallfall ikke utelukkende skulle knyttes til forholdstallet mellom de to alternative kostnadsbeløpene. Høyesterett finner ikke tilstrekkelig veiledning i bestemmelsens ordlyd, og går derfor til forarbeidene, og det viktigste her er da det EU-direktivet som loven er bygget opp rundt.

44 (36) Isolert sett kan det vanskelig sies at omlevering til en merkostnad på knapt 400 kroner vil volde en næringsdrivende urimelige kostnader. Det er opplyst at det i Norge årlig selges henimot 20 millioner par fottøy. Innhentete opplysninger i bransjen kan tyde på at mengden av reklamasjoner hvor kunden helt eller delvis gis medhold, klart overstiger én prosent, og at 1 ½ prosent er et rimelig anslag for hyppigheten av slike reklamasjoner. Med det salgsvolum som er opplyst, vil dette gi et samlet årlig antall på bortimot Dette innebærer at den enkelte butikk årlig mottar et betydelig antall reklamasjoner der det kan bli spørsmål om omlevering eller reparasjon. På denne bakgrunn kan det ved vurderingen av begrepet ”urimelige kostnader” i §29 første ledd ikke være riktig å legge ensidig vekt på at den enkelte omlevering bare fører til en begrenset økonomisk belastning for selgeren. (38) Sakens spørsmål må, slik jeg ser det, vurderes i et noe bredere perspektiv. En utstrakt plikt til omlevering vil innebære at det med loven i hånd etableres en ”bruk og kast”-ordning som det generelt kan være grunn til å ta avstand fra. Selv om belastningene for miljøet nok vil variere, alt avhengig av de egenskaper produktet har, kan det ut fra en bredere samfunnsøkonomisk betraktning være grunn til å reagere mot at forbrukerkjøpsloven anvendes slik at den fører til en slik manglende bruk av tilgjengelige ressurser. Først tar Høyesterett en samfunnsøkonomisk vurdering av kostnadene ved et fritt valg mellom retting og omlevering, og finner at kostnadene i et slikt perspektiv er betydelige. Dernest tar Høyesterett en miljømessig vurdering, basert på at lovgiver i forarbeidene også legger vekt på det miljømessige aspektet ved et ”bruk og kast” samfunn.

45 (39) Dette syn støtter den adgang til å tilby reparasjon som selgeren er gitt i §29 første og annet ledd. Idet jeg legger vekt på de uttalelser fra justiskomiteens flertall som jeg har omtalt i det foregående, er jeg kommet til at denne adgang på selgerens hånd må stå åpen også i et tilfelle som det foreliggende. (42) Jeg tilføyer at jeg har vanskelig for å se noe nevneverdig innslag av forbrukerbeskyttelse i en regel som skulle gi rett til omlevering i et tilfelle som dette. Slik jeg ser det, vil en retting i tilstrekkelig grad tilgodese forbrukernes interesse. Det vil for øvrig være forbrukerne som i siste hånd må dekke de meromkostninger som en utstrakt rett til omlevering vil påføre selgerne. At en slik rett eventuelt vil kunne bidra til at kvaliteten på fabrikkproduserte sokotøy kan bli hevet, er en for usikker antakelse til at den kan tillegges vekt ved vurderingen.

46 Konklusjon Høyesterett var her delt. Flertallet på tre konkluderte med at kjøper måtte godta retting. Mindretallet på to mente kjøper hadde krav på omlevering. Dommen er blitt tolket slik at dette innebærer at forbrukerne i de aller fleste tilfeller må godta at selgeren gjør to forsøk på retting (jf. Fkjl§ 30) før de kan kreve omlevering Ikke grunnlag for å trekke en så bastant konklusjon; må fortsatt foretas en konkret rimelighetsvurdering De sitatene jeg har tatt med stammer bare fra flertallsvurderingen. Det kan imidlertid være greit å lese dommen og få med seg uttalelsene fra mindretallet også, da det sier mye om hvilke vurderingstema som er viktige i saken.

47 Gjennomføring av avhjelp (retting eller omlevering)
Fkjl § 30 Skal skje innen rimelig tid, og uten kostnad for forbrukeren Med mindre det foreligger særlige grunner har ikke selgeren rett til mer enn to avhjelpsforsøk Kjøperen har rett til erstatningsgjenstand hvor forbrukeren blir avskåret fra å bruke tingen i mer enn en uke Begrenser selgerens adgang til å kreve betaling for nødvendige undersøkelser selv om de konkluderer med at det ikke er en mangel Bestemmelsen finnes bare i forbrukerkjøpsloven Selger vil svært ofte hevde at det dreier seg om forskjellige feil slik at det kan rettferdiggjøres å foreta ytterligere avhjelpsforsøk. Dersom det settes på spissen vil imidlertid ikke selgeren bli hørt med at det er forskjellige feil dersom det for forbrukeren fortoner seg på samme måte hver gang, og det får de samme konsekvenser for forbrukeren hver gang. Eksempel videokameraet som var innlevert fem ganger med tilsynelatende samme feil, og hvor selger hevdet det var forskjellige feil, inntil jeg ringte som advokat Usikkert om togangersregelen gjelder helt konsekvent. Hvor det dreier seg om en særlig kostbar gjenstand og feilen er av mindre betydning, er det vel heller tvilsomt om man vil få gjennomslag for at man skal få en nye gjenstand selv om denne delen ikke lar seg reparere etter to forsøk. Eks bil hvor viftemotoren går i stykker gang på gang.

48 Prisavslag Kjl § 37 Retting eller omlevering ikke aktuelt eller blir ikke foretatt innen rimelig tid Kjl § 38 Forholdsmessig prisavslag svarende til differansen mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand Når det ikke er aktuelt med retting eller omlevering, f.eks fordi varen ikke lar seg reparere, og det ikke finnes tilsvarende varer å bytte med . I mange tilfeller kan da kjøper være godt fornøyd med et prisavslag. I noen tilfeller fungerer varen helt greit, selv om den ikke ble helt som forutsatt, men det er likevel klart at kjøper f.eks ikke vil kunne få den prisen han regnet med dersom han ønsker å selge den videre. I slike tilfeller kan prisavslag være en grei misligholdsbeføyelse. Det kan også være aktuelt hvor retting eller omlevering vil bli uforholdsmessig dyrt eller kompliser for selger, eller hvor kjøper kanskje kan få fikset feilen både lettere og billigere enn selger. Prisavslaget skal da beregnes ut fra varens verdi med og uten feil Når man kjøper en vare på tilbud, så er ikke dette det samme som det juridiske begrepet prisavslag. Også tilbudsvarer skal være i henhold til avtalen. Reduksjonen i pris skal ikke være noen indikasjon på at varen ikke er god nok.