De skandinaviske språka

Presentasjon om: "De skandinaviske språka"— Utskrift av presentasjonen:

1 De skandinaviske språka
Skandinaviska språk i grundskolan Halmstad 18. april 2013 Pensjonert professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo De skandinaviske språka Geografisk og historisk bakgrunn og nåværende situasjon

2 Hva foredraget skal handle om
språk i Norden ↔ nordiske språk skandinaviske språk = nabospråk/grannespråk nabospråk ↔ avstandsspråk det nedertyske ordforrådet i skandinavisk forståeligheten mellom de skandinaviske språka litt jamføring av ordforrådet i norsk og svensk litt om smertensbarnet dansk talespråk INS-undersøkelsen hvorfor nordmennene er best i nabospråksforståelse

3 3 3

4 Tradisjonelle språk i Norden – familier og undergrupper
indoeuropeisk uralsk eskimoisk- aleutisk germansk finsk-ugrisk nord-germ. = nordisk samisk østersjøfinsk sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsk lulesamisk, sørsamisk…) 4 4

5 Utbredelsesområdet for samiske språk
5 5 5

6 Utbredelsesområdet for samiske språk med antall talere
20.000 300 400 500 10 2000 20 20 600 6 6

7 Utbredelsesområdet for samiske språk
Finnmark Sapmi Utbredelsesområdet for samiske språk Suomi/ Finland 7 7

8 Utbredelse av germanske språk på 900-tallet
Roslagen Ruotsi 8 8

9 Utbredelse av germanske språk i Europa i dag
9 9

10 En del faglig stoff om nordiske språk:
Begrepet skandinaviske språk, og hvor man kan finne mer stoff om nordisk og skandinavisk Vanlig terminologi på skandinavisk(!): nordisk = nordgermansk (dvs. med færøysk og islandsk) skandinavisk = dansk, norsk og svensk En del faglig stoff om nordiske språk: Nordens språk med røtter og føtter: Enkel nordisk språkhistorie med lydillustrasjoner: Mer video og audio: Morsomme skandinaviske filmsnutter:

11 Fra Deklaration om nordisk språkpolitik (2006)
I Norden finns det sex språk som både är kompletta och samhällsbärande: danska, finska, färöiska, isländska, norska (i sina båda skriftspråksformer bokmål och nynorska) och svenska. Att sammanhanget mellan språk och nation inte är ett-till-ett visar t.ex. Finland, där både finska och svenska är lagfästa nationalspråk. Det finns ytterligare två språk som kan betraktas som samhällsbärande men som inte kan användas på samhällets alla områden: samiska i olika varieteter och grönländska. Dessutom finns det några språk med speciell ställning: meänkieli (tornedalsfinska), kvänska, romani i olika varieteter, jiddisch, tyska samt de olika nordiska teckenspråken. 11 11

12 Måla for den nordiske språkpolitikken
att alla nordbor kan läsa och skriva det eller de språk som fungerar som samhällsbärande i det område där de bor, att alla nordbor kan kommunicera med varandra, i första hand på ett skandinaviskt språk, att alla nordbor har grundläggande kunskaper om språkliga rättigheter i Norden och om språksituationen i Norden, att alla nordbor har mycket goda kunskaper i minst ett språk med internationell räckvidd och goda kunskaper i ytterligare ett främmande språk, att alla nordbor har allmänna kunskaper om vad språket är och hur det fungerar. 12 12

13 nordisk øynordisk skandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk
nordskandinavisk sørskandinavisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av moderne nordiske talespråk basert på innbyrdes likhet 13 13

14 Nabospråk/grannespråk er:
Språkformer som vanligvis regnes som forskjellige språk (av nasjonale og/eller politiske årsaker), men som likevel er innbyrdes forståelige. Dersom to språk ikke er innbyrdes forståelige, kalles de avstandsspråk. Grensa mellom hva som kan regnes som nabospråk eller avstandsspråk kan variere over tid og mellom individer i samme språksamfunn. Nabospråksforståelse kan forbedres – bl.a. ved undervisning – eller bedre! – besøk i nabolanda.

15 Nabospråkskommunikasjon vil si
å kommunisere med noen som bruker et annet språk (som lytter/leser), men uten at en sjøl bruke språket aktivt (i tale eller skrift). Alternativene til nabospråkskommunikasjon er enten 1) at begge bruker den ene partens morsmål (f.eks. skandinav ↔ engelskspråklig → engelsk; færøying ↔ danske → dansk), eller 2) et felles fremmedspråk (lingua franca; f.eks. finne ↔ skandinav → engelsk) Fordelen med nabospråkskommunikasjon overfor de to siste alternativene er at en beholder fordelen ved at begge parter kan bruke morsmålet.

16 Skandinaviske språk DK/NO/SE
Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla.

17 Skandinaviske språk DK/NO/SE
Daglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger deres/din mun en frisk følelse/känsla.

18

19 En professor om nordisk språkforståelse i 1940
Språket ska ju vara meddelelsemedel. Förstår vi nordbor varann? […] En svensk och en riksmålstalande norrman förstår väl varann bäst. Därnäst lätt torde den språkliga umgängelsen förlöpa mellan en nynorsktalande norrman och en islänning. Hjalmar Lindroth: De nordiska systerspråken 1942 s. 14

20 vestnordisk østnordisk
urnordisk vestnordisk østnordisk islandsk færøysk norsk svensk dansk Inndeling av nordiske språk etter stamtremodellen Denne modellen fungerte bra for nordiske språk på 1200-tallet, men ikke for nordiske språk i dag!

21 Men denne villfarelsen lever til dels ennå; jf. engelsk Wikipedia
North Germanic West Scandinavian Icelandic Norwegian East Scandinavian Swedish

22 Prøver på nordiske språk (1)
Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en »fornorsket« utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44

23 Prøver på nordiske språk (2)
Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en »fornorsket« udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca til 1814). Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44

24 Prøver på nordiske språk (3)
Nynorsk er derimot eit nytt skriftspråk som vart etablert ca på grunnlag av dei norske bygdemåla som eit »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål er derfor svært likt dansk – i skrift, men ikkje i uttalen! – medan nynorsken har visse drag sams med færøysk og islandsk.

25 Prøver på nordiske språk (4)
Nýnorska er aftur á móti nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna sem „þjóðernislegur” valkostur á móti dönskunni. Bókmál er þess vegna afar líkt dönsku – í ritmáli en ekki í framburði! En nýnorskan á ýmislegt sameiginlegt með færeysku og íslensku. Fra Norðurlandamálin með rótum og fótum s. 44

26 Hvorfor er øynordisk og skandinavisk ikke innbyrdes forståelige språkformer (m.a.o. avstandsspråk)?
Konan talaði við manninn sinn um bílinn. Kona talte med mannen sin om bilen. Kerlingin mætti tröllinu á fjallinu. Kjerringa møtte trollet på fjellet. Sjónvarpið bilaði þegar ég var að horfa á fréttirnar. Tv-en gikk i stykker mens jeg så på nyhetene.

27 Hvorfor er skandinaviske og islandske ord så forskjellige?
Hanseatene kom til Skandinavia – men ikke til Island! Derfor er alle skandinaviske språk proppfulle av nedertysk.

28 Så mye nedertysk kan det være i en skandinavisk setning:
Skredderen tenkte at trøya passet fortreffelig, men kunden klaget og mente at plagget var kort og tøyet simpelt og grovt. De schrâder dachte dat die trôie vortreffelik paste, men de kunde klâgde und mênde dat die plagge kort was und dat tüg simpel und grof. Klæðskerinn hélt að skyrtan passaði fullkomlega, en viðskiptavinurinn kvartaði og taldi að flíkin væri stutt og efnið einfalt og gróft.

29 Den norsk-amerikanske språkforskeren Einar Haugen om forholdet mellom dansk, norsk og svensk:
When Norwegians and Swedes communicate orally, they can tell what word is being spoken, though they may be uncertain of its meaning [affär – affære]. When Norwegians and Danes communicate, they have to listen hard to be sure what word the other is using, but once they get that, they usually know what it means [meget – meget]. Or as one wit has put it: Norwegian is Danish spoken in Swedish. Haugen: ”Danish, Norwegian and Swedish” (1990)

30 I praksis er den skandinaviske nabospråkskommunikasjonen i all hovedsak muntlig
Skandinaver leser nemlig lite på grannespråka (beklagelig, men sant). Muntlig kommunikasjon går stort sett greit mellom nordmenn og svensker (tror i alle fall de fleste nordmenn…). Derimot har både nordmenn og svensker problemer med den danske uttalen (men svenskene forstår minst!).

31 Forståelsesproblemer mellom norsk og svensk:
Ord, ord, ord Fra norsk standpunkt: ”sære” svenske gloser (gemensam, fåtölj, lingon) Fra svensk standpunkt: ”sære” norske gloser (felles, lenestol, tyttebær) Falske venner (rolig, anledning, snål) Hver ny glose eller betydning et nytt problem!

32 Noen resultater fra en liten sammenligning av ordforrådet i bokmål og nynorsk med svensk
Orda er valt ut blant substantiver som forekommer over 100 ganger i materialet til ei svensk ordbok fra 1972 som inneholder de vanligste orda i svensk avisspråk (Sture Allén: Tiotusen i topp) Svensk myte: Nynorska begriper vi inte! Vel – av og til går det riktig bra…

33 Tilfeller der svensk og nynorsk ligner hverandre mest: I alt 44 eks
Tilfeller der svensk og nynorsk ligner hverandre mest: I alt 44 eks. (= felles nordskandinavisk ordforråd) svensk nynorsk bokmål åtgärd åtgjerd forholdsregel bostad bustad bolig byggnad bygnad bygning skillnad skilnad forskjell känsla kjensle følelse vecka veke uke jämförelse jamføring sammenligning steg steg skritt samband samband forbindelse

34 Forståelse av bokmål og nynorsk hos skoleungdommer i 2003 røde søyler: bokmål blå søyler: nynorsk
5,33 5,96 5,89 5,57 6,74 8,09 Svenskfinland Danmark Sverige

35 Tilfeller der svensk og bokmål ligner hverandre mest: I alt 38 eks
Tilfeller der svensk og bokmål ligner hverandre mest: I alt 38 eks. (= nynorsk purisme) svensk bokmål nynorsk lägenhet leilighet husvære avsikt hensikt føremål nyhet nyhet nyhende säkerhet sikkerhet tryggleik erfarenhet erfaring røynsle fortsättning fortsettelse framhald frihet frihet fridom händelse hendelse hending

36 “Vanskelige” svenske ord: 21 ord (= det norsk-danske skriftspråksfellesskapet)
affär (fransk) butikk (fransk), forretning (tysk) anledning (tysk) grunn, årsak (tysk) bolag (nordisk) selskap (tysk) flicka (nordisk) jente (nordisk) fråga (tysk) spørsmål (nordisk) förmåga (tysk) evne (nordisk) läge (nordisk) stilling (tysk) ordning (tysk) orden (tysk) pjäs (fransk) stykke (tysk) pojke (finsk!) gut(t) (nordisk)

37 “Vanskelige” svenske ord: 21 ord (dansk-norsk igjen!)
uppgift (tysk) tillfälle (tysk) tidning (tysk) syfte (tysk) svårighet (tysk) stad (tysk) skäl (nordisk) samhälle (nordisk) samfunn (NN ikke samhelde!) grunn, årsak (tysk) by (nordisk) vanske(lighet) (norsk-tysk) hensikt (tysk), formål (norsk) avis (fransk!) BM anledning (tysk), NN høve (norsk) BM oppgave (tysk), NN oppgåve (tysk)

38 ”Vanskelige” franske ord i svensk (importert på 1700-tallet; sein kontakt med fransk)
pjäs ridå kostym poem kuplett talang lavemang norsk (teater-)stykke (tysk) sceneteppe (fransk-tysk) dress (engelsk) dikt (tysk) revyvise (fransk-norsk) talent (fransk) klyster (gresk)

39 Franske ord i norsk likner ofte fransk ortografi, mens fransk ord i svensk likner (moderne) fransk uttale (og gjett hvorfor det er slik…) svensk skrift og uttale dam /da:m/ episod /episu:d/ kampanj /kampanj/ parad /para:d/ analys /analy:s/ ballad /bala:d/ bagage(!) /baga:š/ norsk skrift og uttale dame /dame/ episode /episu:de/ kampanje /kampanje/ parade /para:de/ analyse /analy:se/ ballade /balla:de/ bagasje /baga:še/

40 Forståelsesproblemer mellom norsk og svensk:
Ord, ord, ord Fra norsk standpunkt: ”sære” svenske gloser (gemensam, fåtölj, lingon) Fra svensk standpunkt: ”sære” norske gloser (felles, lenestol, tyttebær) Falske venner (rolig, anledning, snål) Hver ny glose eller betydning et nytt problem!

41 Forståelsesproblemer mellom norsk og dansk: uttale, uttale, uttale (og noen få ord) (+ noen flere for svenskene) og slik har det kanskje vært helt siden den norske overklassa tok i bruk dansk med norsk uttale på 1700-tallet

42 Dansk vurdering av talemålet hos den norske overklassa på slutten av 1700-tallet
Den ziirligste og meest skriftmessige Mund-art falder ved Christiania, og i Christiania tales det smukkeste Dansk, dog blander sig nogle faae provincielle Ord iblandt. [f.eks. Gut – Dreng; Fos - Vandfald] Det Sprog de fornemmere i Christiania tale, er baade det netteste i Udtale og nærmer sig meest til Hovedsproget som bruges i Skrift. J.N. Wilse ( ); danskfødt prest i Spydebergs Beskrivelse 1779

43 Og i dag er dansk talemål enda ”verre”...
Norsk ortografi: En bærer og en baker skulle bære et beger. Med normal uttale: ”en bærer å en baker skulle bære et beger.” Dansk ortografi: En bærer og en bager skulle bære et bæger. Med ekstra tydelig uttale: ”en bεå å en bæjå skulle bεå et bεjå.” ”en bεå å en bεå skulle bεå et bεå.”

44 Konklusjon: Hvis dansk skriftspråk skal være målestokken for hva som er ”det smukkeste dansk”, snakker fremdeles mange nordmenn bedre dansk enn danskene!

45 En ung københavner forteller unge damer fra nabolanda om hvorfor dansk er så vanskelig å forstå for andre skandinaver Lydene til og med den trykksterke vokalen i ordet holder seg veldig bra på dansk: skjorte /skjo:-/ Men resten av ordet er det så som så med: /skjo:ᵄdə/ Det er i det hele tatt reduksjon ( dvs. mindre ”tydelig” uttale) og (enda ”verre”) bortfall av både vokaler og konsonanter i trykklette stavelser som er hovedproblemet med dansk uttale (jf. ikke > /ik/, også > /os/)

46 Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering
INS Internordisk språkforståelse i en tid med økt internasjonalisering Sluttrapporten Håller språket ihop Norden? ligger på nettet

47 Undersøkelsesstedene m
Undersøkelsesstedene m. antall informanter (røde søyler: antall testpersoner i nabospråk; blå søyler: antall testpersoner i engelsk) København Stockholm Oslo Helsingfors Reykjavik 150 147 199 82 96 74 44 37 48 42 Århus Malmö Bergen Mariehamn Vasa Jyväskylä Torshamn Akureyri Nuuk 118 110 104 47 41 79 48 31 42 19 53 51 16 29

48 Samla resultat for nabospråksundersøkelsen
3,87 4,38 6,14 4,20 Svenskfinland Danmark Sverige Norge 2,14 7,01 4,00 4,19 Finland Færøyene Island Grønland

49 Resultat for de enkelte nabospråka
Svenskfinland Færøyene Grønland Sverige Finland Norge Island 3,80 6,07 3,64 1,54 8,28 5,36 6,61 Dansk Færøyene Danmark Grønland Finland Norge Island 3,53 6,21 3,24 5,75 3,34 2,23 Svensk Svenskfinland Færøyene Danmark Grønland Sverige Finland Island 4,15 4,97 4,76 1,63 7,00 3,40 Norsk 3,73

50 Majoritets- og minoritets- språklige i Skandinavia røde søyler: majoritetsspråklige blå søyler: minoritetsspråklige 4,01 4,75 6,65 Danmark Sverige Norge 3,70 3,63 4,59

51 Nabospråksforståelse på de forskjellige stedene
4,19 3,85 5,02 Helsingfors (sv) Mariehamn (sv) Helsingfors (fi) Jyväskylä (fi) København Stockholm Reykjavík Vasa (sv) Vasa (fi) Akureyri Tórshavn Malmö Bergen Århus Oslo Nuuk 4,50 6,32 6,84 3,56 5,10 4,58 2,21 1,85 2,07 4,10 4,61 7,01

52 Nabospråksundervisning
Har du fått undervisning i dansk/svensk/norsk på skolen? 60 61 25 53 46 26 56 40 København Stockholm Malmö Århus Bergen Oslo Sv No Da

53 Resultatet av engelskundersøkelsen røde og blå søyler:engelsk grå søyler: nordiske språk
3,87 4,38 6,14 4,20 Svenskfinland Danmark Sverige Norge 2,14 7,01 4,00 Finland Færøyene Island 5,70 7,08 7,09 7,66 6,02 7,60 7,17

54 Holdninger Synes du at dansk/svensk/norsk er lett?

55 Holdninger Synes du at dansk/svensk/norsk er pent?

56 Antatt/påstått norsk ord bæsj potetgull rumpetroll tyttebær gulebøj
Medelsvenssons syn på norsk språk? (jf. Svensk ord bajs chips grodyngel lingon banan hjärta läppstift ekorre tandsköterska Antatt/påstått norsk ord bæsj potetgull rumpetroll tyttebær gulebøj blopump trynemaling tallefjant protestant 56 56

57 Hva betyr det at svenskene ler av norsken?
Det betyr først og fremst at svensker har et forhold til språket i Norge Det betyr nok også at de faktisk forstår norsk ganske bra, om de bare legger godviljen til Forholdet mellom nordmenn og svensker ligner et normalt søskenforhold: De liker å plage og erte hverandre, men er egentlig ganske gode venner når det kommer til stykket

58 Begge deler skyldes ”firehundreårsnatta” – dansketida.
Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse? Norsken ligger midt mellom svensk og dansk. Vi har ”svensk” uttale og ”dansk” ordforråd. Nordmennene er vant til språklig variasjon. Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye mer brukt enn i nabolanda. HVORFOR ER DET SLIK? Begge deler skyldes ”firehundreårsnatta” – dansketida.

59 Et dansk vitnesbyrd om nordmennenes nabospråkskompetanse
Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmerksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget – og alt det kan man takke kongeriget Danmark for! Jørn Lund 1990: «Dansk og norsk» i Språk i Norden s. 103