Kappseilingsreglene (Inkludert endringer gjeldende fra 1

Presentasjon om: "Kappseilingsreglene (Inkludert endringer gjeldende fra 1"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kappseilingsreglene 2009-2012 (Inkludert endringer gjeldende fra 1
Kappseilingsreglene (Inkludert endringer gjeldende fra 1. januar 2010) Torgrim Log (NOR954.blogspot.com)

2 Reglene (engelsk .pdf) kan fritt
lastes ned fra ISAFs hjemmeside ( Der finner du meget lærerike Case Book og Call Books med eksempler på regeltolkninger ( og Marianne Middelthon, internasjonal ISAFdommer fra Oslo, har vært med å utvikle de nye RRS, laget Call Books, etc og oversatt reglene til norsk.

3 Alle som seiler aktivt bør ha et komplett sett av reglene
Marianne M’s oversettelse kan kjøpes fra Norges seilforbund ( Alle som seiler aktivt bør ha et komplett sett av reglene som gjelder fra 1. januar 2009. Teksten i denne presentasjonen er avskrift fra den norske oversettelsen. Tegninger og animasjoner er laget av : Torgrim Log Forbundsdommer NSF Takk til Marianne M. for tips, regeltolkninger og QA Finner du noe uklart / feil, vennligst kontakt:

4 DEL 1: Hovedregler 1 SIKKERHET 2 ÆRLIG SEILAS Å GODTA REGLENE AVGJØRELSE OM Å KAPPSEILE FORBUDTE STOFFER OG METODER

5 Hvilket sikkerhetsutstyr har vi for våre båter?
DEL 1: Hovedregler 1 SIKKERHET 1.1 Hjelpe dem som er i fare En båt eller deltager skal gi all mulig hjelp til enhver person eller ethvert fartøy i fare. 1.2 Livredningsutstyr og personlig flyteutstyr En båt skal ha med seg fullgodt livredningsutstyr til alle personer om bord, inkludert et sett som skal være klar for øyeblikkelig bruk, med mindre dens klasse- regler foreskriver noe annet. Enver deltaker er selv ansvarlig for å ha på seg personlig flyteutstyr som er tilstrekkelig for forholdene. Hvilket sikkerhetsutstyr har vi for våre båter?

6 Sikkerhetsdetaljer for optimistseilere
- Flytevest / redningsvest - Luft i flyteelementene - Fløyte - Feste kjølen - Mastesikring - Slepeline i synketau og m. løkke og karabinkrok - Øsekar og padleåre - Riktig bekledning etter forholdene - Sikring for ikke kunne få hodet fast i skjøtefeste - …

7 Skjøtefeste Maks 10 cm

8 En båt og dens eier skal konkurrere i overensstem-
DEL 1: Hovedregler 2 ÆRLIG SEILAS En båt og dens eier skal konkurrere i overensstem- melse med anerkjente prinsipper for sportsånd og ærlig spill. En båt kan bare bli straffet etter denne regel hvis det er klart fastslått at disse prinsipper har blitt brutt. En diskvalifisering under denne regel skal ikke kunne strykes fra en båts totale poeng. Eksempler?

9 Ved å delta i en seilas under disse reglene, sier
DEL 1: Hovedregler 3 Å GODTA REGLENE Ved å delta i en seilas under disse reglene, sier enhver deltaker og båteier seg enig i (a) å være bundet av reglene; (b) å godta de straffer som blir gitt og andre skritt som som blir tatt etter reglene, med forbehold om de prosedyrer for appell og gjennomgang som reglene gir, som endelig avgjørelse av enhver sak som oppstår i forbindelse med disse regler; og (c) når det gjelder enhver slik avgjørelse, ikke å ty til noen domstol eller annen instans. Eksempler?

10 3 Å GODTA REGLENE - Reglene må følges
- Men du kan protestere (det er også en regel) - …

11 4 AVGJØRELSE OM Å KAPPSEILE
DEL 1: Hovedregler 4 AVGJØRELSE OM Å KAPPSEILE Ansvaret for en båts avgjørelse om å delta i en seilas eller å fortsette å kappseile er dens alene. Eksempler?

12 4 AVGJØRELSE OM Å KAPPSEILE
- Du og foreldrene dine bestemmer dette - Er det for mye vind, så seil tilbake og gi beskjed - Bedre å bryte en seilas enn å kullseile hele tiden - Best å bryte om det er noe galt med båten - …

13 En deltaker skal overholde the World Anti-Doping
DEL 1: Hovedregler 5 ANTI-DOPING En deltaker skal overholde the World Anti-Doping Code, reglene til the World Anti-Doping Agency, og ISAF Regulation 21, Anti-Doping Code. Et påstått eller faktisk brudd på denne regel skal behandles under Regulation 21. Det skal ikke være grunnlag for en protest og regel 63.1 gjelder ikke. Eksempler?

14 5 ANTI-DOPING - Mest fokus på slikt i NM, VM og OL
- De som doper seg får alvorlige problemer senere - Veldig farlig for kroppen, særlig hjernen - …

15 DEL 2: NÅR BÅTER MØTES Reglene i Del 2 gjelder mellom båter som seiler i eller i nærheten av kappseilingsområdet og som har til hensikt å kappseile, kappseiler, eller har kappseilt. En båt som ikke kappseiler skal likevel ikke straffes for å bryte en av disse reglene unntatt regel 23.1. Når en båt som seiler under disse reglene møter en båt som ikke gjør det, skal den overholde the International Regulations for Preventing Collisions at Sea (IRPCAS) eller nasjonale sjøveisregler. Hvis seil-ingsbestemmelsene foreskriver det erstattes reglene i Del 2 med rett-til-veien reglene i IRPCAS eller med nasjonale rett-til-veien regler. SEKSJON A RETT TIL VEIEN En båt har rett til veien når en annen båt har plikt til å holde av veien for den. Noen regler i Seksjon B, C og D begrenser likevel handlingene til en båt med rett til veien.

16 Dette ble mye på en gang! Eksempler:
10 FOR MOTSATTE HALSER Når båter er på motsatte halser, skal en båt for babord halser holde av veien for en båt for styrbord halser. 11 FOR SAMME HALSER, OVERLAPPET Når båter er for samme halser og overlappet, skal en lo båt holde av veien for en le båt. 12 FOR SAMME HALSER, IKKE OVERLAPPET Når båter er for samme halser og ikke overlappet, skal en båt klar aktenom holde av veien for en båt klar forenom. 13 UNDER STAGVENDING Etter at en båt har passert vindøyet, skal den holde av veien for andre båter inntil den er på en bidevindskurs. I denne perioden gjelder ikke reglene 10, 11 og 12. Hvis to båter er underlagt denne regelen sam- tidig, skal den som er på den andres babord side eller den som er aktenom holde av veien. Dette ble mye på en gang! Eksempler:

17 10 FOR MOTSATTE HALSER En på babord halser og en på styrbord halser
Når båter er på motsatte halser, skal en båt for babord halser holde av veien for en båt for styrbord halser. Vind Styrbord! En på babord halser og en på styrbord halser Velger man å slå, må man ikke være til hinder for andre båter (Regel 13)

18 Det er helt OK å slå slik at den andre båten etterpå
blir liggende i ”fisen”.

19 Når båter er på motsatte halser, skal en båt for
10 FOR MOTSATTE HALSER Når båter er på motsatte halser, skal en båt for babord halser holde av veien for en båt for styrbord halser. Vind Velger man å falle av og ”dykke” den andre båten så må man passe på hva ?

20 Ut litt med seilet, ellers kan det bli fulltreffer !

21 Skjøt inn seilet igjen for skarp kryss!

22 Når båter er på motsatte halser, skal en båt for
10 FOR MOTSATTE HALSER Når båter er på motsatte halser, skal en båt for babord halser holde av veien for en båt for styrbord halser. Vind Hvem må ”holde av vegen” ? En på babord halser og en på styrbord halser

23 11 FOR SAMME HALSER, OVERLAPPET
Når båter er for samme halser og overlappet, skal en lo båt holde av veien for en le båt. Klar aktenom og Klar forenom; Overlapp En båt er klar aktenom en annen båt når dens skrog og utstyr på vanlig plass er bak en tenkt linje trukket tvers fra det bakerste punkt på den andre båtens skrog og utstyr på vanlig plass. Den andre båten er klar forenom. De overlapper når ingen av dem er klar aktenom. Men de overlapper også når en båt mellom dem overlapper begge. Disse uttrykkene gjelder alltid for båter for samme halser. De gjelder ikke båter for motsatte halser med mindre regel 18 gjelder eller begge båtene seiler mer enn nitti grader fra sann vind.

24 11 FOR SAMME HALSER, OVERLAPPET
Når båter er for samme halser og overlappet, skal en lo båt holde av veien for en le båt. Vind Styrbord halser og styrbord halser + overlappet

25 12 FOR SAMME HALSER, IKKE OVERLAPPET
Når båter er for samme halser og ikke overlappet, skal en båt klar aktenom holde av veien for en båt klar forenom. Vind Styrbord halser og styrbord halser, men ikke overlappet Det er ikke lov å kjøre på noen bakfra!

26 Regel 11 (overlappet samme halser, lo / le)
Jeg har vikeplikt Regel 11 (overlappet samme halser, lo / le) De har vikeplikt Vind Regel nr Hero Virtual Skipper 5 brukere internasjonalt Utrolig god vintertrening !!! Strategi, regler og taktikk Studer video av situasjoner i etterkant Se: Sonen: Regel 18 trer snart i funksjon for båtene

27 11 FOR SAMME HALSER, OVERLAPPET
Når båter er for samme halser og overlappet, skal en lo båt holde av veien for en le båt. Vind Vind Hvem er lo båt og må ”holde av vegen” ? (Tenk at vinden kommer inn litt på skrå fra ”riktig side” av seilet.) Overlappet, babord halser og babord halser

28 Når båter er på motsatte halser, skal en båt for
10 FOR MOTSATTE HALSER Når båter er på motsatte halser, skal en båt for babord halser holde av veien for en båt for styrbord halser. Vind En på babord halser og en på styrbord halser

29 11 FOR SAMME HALSER, OVERLAPPET
Når båter er for samme halser og overlappet, skal en lo båt holde av veien for en le båt. Vind Vind Hvem er lo båt som må ”holde av vegen” ? (Tenk at vinden kommer inn litt på skrå fra ”riktig side” av seilet.) Overlappet, styrbord halser og styrbord halser

30 11 FOR SAMME HALSER, OVERLAPPET
Når båter er for samme halser og overlappet, skal en lo båt holde av veien for en le båt. Vind Styrbord halser og styrbord halser overlappet

31 Når båter er på motsatte halser, skal en båt for
10 FOR MOTSATTE HALSER Når båter er på motsatte halser, skal en båt for babord halser holde av veien for en båt for styrbord halser. Vind Styrbord halser og babord halser

32 11 FOR SAMME HALSER, OVERLAPPET
Når båter er for samme halser og overlappet, skal en lo båt holde av veien for en le båt. Vind Babord halser og babord halser overlappet

33 Når båter er på motsatte halser, skal en båt for
10 FOR MOTSATTE HALSER Når båter er på motsatte halser, skal en båt for babord halser holde av veien for en båt for styrbord halser. Vind Babord halser og styrbord halser

34 Animasjon regel 13 Vind

35

36 Det er stort sett slik at reglene lenger bak i boka
13 UNDER STAGVENDING Etter at en båt har passert vindøyet, skal den holde av veien for andre båter inntil den er på en bidevindskurs. I denne perioden gjelder ikke reglene 10, 11 og 12. Hvis to båter er underlagt denne regelen samti- dig, skal den som er på den andres babord side eller den som er aktenom holde av veien. Protest ! Det er stort sett slik at reglene lenger bak i boka er mer ”konge” enn reglene tidlig i boka. Regel 13 overstyrer derfor regel 10 her! En på babord halser og en på styrbord halser, men …

37 GENERELLE BEGRENSNINGER
SEKSJON B GENERELLE BEGRENSNINGER 14 UNNGÅ BERØRING En båt skal unngå berøring med en annen båt hvis det er rimelig mulig. Men en båt med rett til veien eller en båt med krav på plass eller plass-ved-merket (a) trenger ikke gjøre noe for å unngå berøring før det er klart at den andre båten ikke holder av veien eller gir plass-ved-merket, og (b) skal ikke straffes under denne regel med mindre det er berøring som forårsaker materiell- eller personskade. 15 FÅ RETT TIL VEIEN Når en båt får rett til veien, skal den til å begynne med gi den andre båten plass til å holde av veien, med mindre den får rett til veien på grunn av den andre båtens handlinger. Vi tar noen eksempler:

38 Animasjon regel 15

39

40

41 Sånn ca: Hvor stor plass trenger hun for å holde av veien her ?
15 FÅ RETT TIL VEIEN Når en båt får rett til veien, skal den til å begynne med gi den andre båten plass til å holde av veien, med mindre den får rett til veien på grunn av den andre båtens handlinger. Protest ! En på babord halser og en på styrbord halser. Slaget er ferdig (til bidevindkurs). Regel 13 er derfor ikke brutt, men … Plass Plassen en båt trenger under de rådende forhold mens den straks manøvrerer på en sjømannsmessig måte. Sånn ca: Hvor stor plass trenger hun for å holde av veien her ?

42 Dette ble mye på en gang! Eksempler:
16 ENDRE KURS 16.1 Når en båt med rett til veien endrer kurs, skal den gi den andre båten plass til å holde av veien. 16.2 Etter startsignalet gjelder i tillegg at når en båt for babord halser holder av veien ved å seile for å passere aktenom en båt for styrbord halser, skal styrbordbåten ikke endre kurs hvis det gjør at babordbåten umiddelbart må endre kurs for å fortsette å holde av veien. 17 FOR SAMME HALSER; RIKTIG KURS Hvis en båt klar aktenom blir le båt innenfor to av sine skroglengder fra en båt for samme halser, skal den ikke seile høyere enn sin riktige kurs så lenge båtene forblir for samme halser og overlappet innen denne avstanden fra hverandre med mindre det gjør at den umiddelbart seiler aktenom den andre båten. Denne regelen gjelder ikke hvis overlappen begynner mens lo båt skal holde av veien i henhold til regel 13. Dette ble mye på en gang! Eksempler:

43 Animasjon regel 16.1 Styrbord halser og styrbord halser + overlappet
OK, grå båt holder av veien. Styrbord halser og styrbord halser + overlappet

44 Oi, klarer grå båt å holde av veien sånn helt plutselig?

45 (Da har minst en av båtene brutt en regel!)
16 ENDRE KURS 16.1 Når en båt med rett til veien endrer kurs, skal den gi den andre båten plass til å holde av veien. Protest ! Det ble kontakt! (Da har minst en av båtene brutt en regel!)

46 Overlappet, babord halser og babord halser
Animasjon regel 16.1 Vind Vind Grå båt er lei av å holde av veien. Han vil heller jibbe til styrbord halser. Overlappet, babord halser og babord halser

47 Vind

48 En på babord halser og en på styrbord halser, men …

49 Hva burde grå båt ha gjort?
16 ENDRE KURS 16.1 Når en båt med rett til veien endrer kurs, skal den gi den andre båten plass til å holde av veien. Protest ! Hva burde grå båt ha gjort?

50 Animasjon (Snart regel 17)
Vind Babord halser og babord halser, ikke overlapp Kan grå båt jibbe og gå mot merket nå? (Veldig riski vedr. regel 16.1)

51 Vind Babord halser og babord halser + overlapp
(etablert bakfra i le innenfor to skroglengders avstand)

52 Hm, seiler oransje båt nå riktig kurs mot merket ? Vind

53 17 FOR SAMME HALSER; RIKTIG KURS
Hvis en båt klar aktenom blir le båt innenfor to av sine skroglengder fra en båt for samme halser, skal den ikke seile høyere enn sin riktige kurs så lenge båtene forblir for samme halser og overlappet innen denne avstanden fra hver andre med mindre det gjør at den umiddelbart seiler aktenom den andre båten. Denne regelen gjelder ikke hvis overlappen begynner mens lo båt skal holde av veien i henhold til regel 13. Protest ! Riktig kurs En kurs en båt ville seile for å fullføre så hurtig som mulig i fra- vær av de andre båtene det refereres til i regelen som benytter uttrykket. En båt har ingen riktig kurs før sitt startsignal.

54 Sikkerhetsdetaljer for optimistseilere
Hvilke halser har Linn? Hvilke halser har Niels? Er Niels i sonen ved toppmerket? I så fall, hvor stor er sonen? Sone Området rundt et merke innen en avstand av tre av skroglengdene til båten som er nærmest det. En båt er i sonen når noen del av dens skrog er i sonen.

55 VED MERKER OG HINDRINGER
SEKSJON C VED MERKER OG HINDRINGER Reglene i seksjon C gjelder ikke ved et startmerke omgitt av seilbart farvann eller ved dets ankerline fra båtene nærmer seg dem for å starte og til de har passert dem. Når regel 20 gjelder, gjelder ikke reglene 18 og 19. 18 PLASS-VED-MERKET 18.1 Når regel 18 gjelder Regel 18 gjelder mellom båter når de er pålagt å holde et merke på samme side og minst en av dem er i sonen. Men den gjelder ikke (a) mellom båter for motsatte halser når de seiler kryss (b) mellom båter for motsatte halser når riktig kurs ved merket for en av dem, men ikke begge, er å stagvende. (c) mellom en båt som nærmer seg et merke, og en som forlater det, eller (d) hvis merket er en vedvarende hindring, i så fall gjelder regel 19.

56 Men, hvilken regel gjelder da?
Regel 18.1 a (Regel 18 gjelder ikke ”mellom båter for motsatte halser når de seiler kryss”) Vind Har båten på innsiden rett til plass-ved-merket ? Men, hvilken regel gjelder da?

57 18.2 Gi plass-ved merket (a) Når båter er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten plass-ved-merket, med mindre regel 18.2(b) gjelder. (b) Hvis båter er overlappet i det den første av dem kommer frem til sonen, skal den båten som i det øyeblikk er ytre båt deretter gi den indre båten plass-ved-merket. Hvis en båt er klar forenom når den kommer fram til sonen, skal båten som i det øyeblikk er klar aktenom deretter gi den plass-ved-merket. (c) Når en båt er pålagt å gi plass-ved-merket under regel 18.2(b), skal den fortsette å gjøre det selv om en overlapp senere brytes eller en ny overlapp begynner. Men, hvis båten med krav på plass-ved-merket passerer vindøyet eller forlater sonen, slutter regel 18.2(b) å gjelde. (d) Hvis det er rimelig tvil om at en båt etablerte eller brøt en overlapp i tide, skal det antas at den ikke gjorde det. (e) Hvis en båt fikk en indre overlapp fra klar aktenom, og den ytre båten ikke har vært i stand til å gi plass-ved-merket fra det øyeblikk overlappen begynte, behøver den ytre båten ikke gi plass-ved-merket.

58 Animasjon av overlapp ved sonen

59 Regel 18.2(b) (i det øyeblikk …)
Har båten på innsiden rett til plass-ved-merket ?

60

61 Grå båt må fortsatt gi plass-ved-merket
Hva nå da ? Grå båt må fortsatt gi plass-ved-merket

62 Animasjon av inngang til sonen

63 Regel 18.2(b) (i det øyeblikk …)
Yeah! Grå båt bryter overlappen like før sonen !

64

65 Grå var klar forenom ”i det øyeblikk” og trenger
Hva nå da ? Grå var klar forenom ”i det øyeblikk” og trenger Ihht 18.2(b) ikke gi plass-ved-merket

66 Hvem er overlappet hvem?
Innside overlapp Hvem er overlappet hvem? Og, hvem har nå rett til plass-ved-merket for hvem?

67 Hva om det er tvil om overlapp / ikke overlapp ?
18.2 Gi plass-ved merket (a) … (b) … (c) … (d) Hvis det er rimelig tvil om at en båt etablerte eller brøt en overlapp i tide, skal det antas at den ikke gjorde det. (e) Hvis en båt fikk en indre overlapp fra klar aktenom, og den ytre båten ikke har vært i stand til å gi plass-ved-merket fra det øyeblikk overlappen begynte, behøver den ytre båten ikke gi plass-ved-merket.

68

69

70

71

72

73

74 Protest ! Protest !

75 Vind Babord halser og babord halser + overlapp Kan grå båt jibbe
(Anta: ikke bakenfra innenfor to båtlengder, dvs. ikke regel 17) Kan grå båt jibbe og gå mot merket? (Veldig riski, Jfr. regel 16.1)

76 Vind Er grå båt i sonen nå?
Sone Området rundt et merke innen en avstand av tre av skroglengdene til båten som er nærmest det. En båt er i sonen når noen del av dens skrog er i sonen.

77 Vind Hvem er indre båt, jfr. regel 18?

78 Vind

79 (a) Når båter er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten
18.2 Gi plass-ved merket (a) Når båter er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten plass-ved-merket, med mindre regel 18.2(b) gjelder. (b) Hvis båter er overlappet i det den første av dem kommer frem til sonen, skal den båten som i det øyeblikk er ytre båt deretter gi den indre båten plass-ved-merket. Hvis en båt er klar forenom når den kommer fram til sonen, skal båten som i det øyeblikk er klar aktenom deretter gi den plass-ved-merket. Auuuuu! Protest !

80 En på babord halser og en på styrbord halser.
Vind En på babord halser og en på styrbord halser. Regel 10 gjelder.

81 Vind Fortsatt regel 10

82 Hvilken regel gjelder nå?
Vind Hvilken regel gjelder nå? Hvem er indre båt, jfr. regel 18?

83 Vind

84 Vind

85 Vind

86 Vind

87 (a) Når båter er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten
18.2 Gi plass-ved merket (a) Når båter er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten plass-ved-merket, med mindre regel 18.2(b) gjelder. (b) Hvis båter er overlappet i det den første av dem kommer frem til sonen, skal den båten som i det øyeblikk er ytre båt deretter gi den indre båten plass-ved-merket. Hvis en båt er klar forenom når den kommer fram til sonen, skal båten som i det øyeblikk er klar aktenom deretter gi den plass-ved-merket. Protest !

88 Vind Babord halser og babord halser + overlapp

89 Vind Yeah! Babord halser og babord halser, ikke overlapp

90 Regel 18.2(b) (i det øyeblikk …)
Vind Regel 18.2(b) (i det øyeblikk …)

91 Vind

92 Vind

93 Vind

94 Vind

95 (a) Når båter er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten
18.2 Gi plass-ved merket (a) Når båter er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten plass-ved-merket, med mindre regel 18.2(b) gjelder. (b) Hvis båter er overlappet i det den første av dem kommer frem til sonen, skal den båten som i det øyeblikk er ytre båt deretter gi den indre båten plass-ved-merket. Hvis en båt er klar forenom når den kommer fram til sonen, skal båten som i det øyeblikk er klar aktenom deretter gi den plass-ved-merket. Protest !

96 18.3 Stagvending når man nærmer seg et merke
Hvis to båter nærmer seg et merke for motsatte halser og en av dem endrer halser, og som et resultat er underlagt regel 13 i sonen mens den andre står opp merket, gjelder regel 18.2 deretter ikke. Båten som endret halser (a) skal verken forårsake at den andre båten må seile høyere enn bidevind for å unngå den eller hindre den andre båten i å passere merket på den riktige siden, og (b) skal gi plass-ved-merket hvis den andre båten blir overlappet på innsiden av den. 18.4 Jibbe Når en indre overlappet båt med rett til veien må jibbe ved et merke for å seile sin riktige kurs, skal den ikke, inntil den jibber, seile lengre fra merket enn det som er nødvendig for å seile denne kursen. Regel 18.4 gjelder ikke ved et portmerke. 18.5 Frifinnelse Når en båt tar den plass-ved-merket den har krav på, skal den frifinnes (a) hvis den, som et resultat av at den andre båten ikke gir den plass-ved-merket, bryter en regel i Seksjon A, eller (b) hvis den, ved å runde merket på sin riktige side, bryter en regel i Seksjon A eller regel 15 eller 16.

97 Animasjon regel 18.3(a)

98

99

100 Regel 18.3 (regel 13 i sonen) Protest !

101 Må grå båt virkelig seile høyere enn bidevindskurs
for å unngå oransje båt?

102

103 18.3 Stagvending når man nærmer seg et merke
Protest ! 18.3 Stagvending når man nærmer seg et merke Hvis to båter nærmer seg et merke for motsatte halser og en av dem endrer halser, og som et resultat er underlagt regel 13 i sonen mens den andre står opp merket, gjelder regel 18.2 deretter ikke. Båten som endret halser (a) skal verken forårsake at den andre båten må seile høyere enn bidevind for å unngå den eller hindre den andre båten i å passere merket på den riktige siden, og (b) skal gi plass-ved-merket hvis den andre båten blir overlappet på innsiden av den.

104 La oss se litt på protestbehandling i en slik situasjon 64 AVGJØRELSER
Oh No ! Protest ! La oss se litt på protestbehandling i en slik situasjon 64 AVGJØRELSER 64.1 Straffer og frifinnelse (a) Når protestkomiteen finner at en båt som er part i en protesthøring har brutt en regel, skal den diskvalifiserte båten med mindre en annen straff gjelder. En straff skal idømmes enten den anvendelige regelen er nevnt i protesten eller ikke. (b) Hvis en båt har tatt en relevant straff gjelder ikke regel 64.1(a) for den med mindre straffen for en regel den brøt er en diskvalifisering som ikke kan strykes fra båtens totale poeng. (c) Når en båt, som en konsekvens av et regelbrudd, har tvunget en annen båt til å bryte en regel, gjelder ikke regel 64.1(a) for den andre båten, og den skal frifinnes. (d) Hvis en båt har brutt en regel når den kappseiler, skal den straffen gjelde seilasen som seiles nærmest tiden for hendelsen.

105 Animasjon regel 18.3(b)

106

107

108

109

110

111

112 18.3 Stagvending når man nærmer seg et merke
Protest ! 18.3 Stagvending når man nærmer seg et merke Hvis to båter nærmer seg et merke for motsatte halser og en av dem endrer halser, og som et resultat er underlagt regel 13 i sonen mens den andre står opp merket, gjelder regel 18.2 deretter ikke. Båten som endret halser (a) skal verken forårsake at den andre båten må seile høyere enn bidevind for å unngå den eller hindre den andre båten i å passere merket på den riktige siden, og (b) skal gi plass-ved-merket hvis den andre båten blir overlappet på innsiden av den.

113 En på babord halser og en på styrbord halser.
Animasjon regel 18.2(a) Vind En på babord halser og en på styrbord halser. Regel 10 gjelder

114 Vind Fortsatt regel 10

115 Hvilken regel gjelder nå?
Vind Hvilken regel gjelder nå?

116 Vind

117 Vind

118 Pinky har rett til plass-ved-merket, men heller ikke mer enn det. Hun
18.2 Gi plass-ved merket (a) Når båter er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten plass-ved-merket, med mindre regel 18.2(b) gjelder. (b) Hvis båter er overlappet i det den første av dem kommer frem til sonen, skal den båten som i det øyeblikk er ytre båt deretter gi den indre båten plass-ved-merket. Hvis en båt er klar forenom når den kommer fram til sonen, skal båten som i det øyeblikk er klar aktenom deretter gi den plass-ved-merket. Protest ! Pinky har rett til plass-ved-merket, men heller ikke mer enn det. Hun må holde av veien for Grå (regel 10)

119 En på babord halser og en på styrbord halser. Regel 10 gjelder
Animasjon regel 18.4 Vind En på babord halser og en på styrbord halser. Regel 10 gjelder Pinky må holde av veien ihht regel 10

120 Grå har dermed rett til veien, men kan han seile som han vil ?
Vind RETT TIL VEIEN En båt har rett til veien når en annen båt har plikt til å holde av veien for den. Noen regler i Seksjon B, C og D begrenser likevel handlingene til en båt med rett til veien. Grå har dermed rett til veien, men kan han seile som han vil ?

121 Vind

122 Animasjon regel 18.4 Vind

123 Animasjon regel 18.4 Vind

124 Vind 18.4 Jibbe Når en indre overlappet båt med rett til veien må jibbe ved et merke for å seile sin riktige kurs, skal den ikke, inntil den jibber, seile lengre fra merket enn det som er nødvendig for å seile denne kursen. Regel 18.4 gjelder ikke ved et portmerke. Protest !

125 Kan Grå tvinge Pinky til å jibbe før han selv jibber inn mot merket?
Vind Hva nå da? Kan Grå tvinge Pinky til å jibbe før han selv jibber inn mot merket? Ja (Han er ikke i sonen: 18.4 er ikke aktivert)

126 19 PLASS TIL Å PASSERE EN HINDRING
19.1 Når regel 19 gjelder Regel 19 gjelder mellom båter ved en hindring unntatt når den også er et merke båtene er pålagt å holde på samme side. Men ved en vedvarende hindring gjelder alltid regel 19 og regel 18 gjelder ikke. 19.2 Gi plass ved en hindring (a) En båt med rett til veien kan velge å passere en hindring på hvilken side den vil. (b) Når båtene er overlappet skal den ytre båten gi den indre båten plass mellom seg og hindringen, med mindre den ytre båten ikke har vært i stand til å gjøre det fra tidspunktet overlappen startet. (c) Mens båtene passerer en vedvarende hindring gjelder følgende: Hvis en båt som var klar aktenom og pålagt å holde av veien blir overlappet mellom den andre båten og hindringen og, i det øyeblikk overlappen begynner, det ikke er plass for den til å passere mellom dem, har den ikke krav på plass under regel 19.2(b). Så lenge båtene fortsatt er overlappet, skal den holde av veien og reglene 10 og 11 gjelder ikke.

127 20 PLASS TIL Å STAGVENDE VED EN HINDRING
20.1 Praie og svare på praiing Når den nærmer seg en hindring, kan en båt som seiler bidevind eller høyere praie om plass til å stagvende og unngå en annen båt for for samme halser. Etter at en båt praier (a) skal den gi den praiede båten tid til å svare på praiingen; (b) den praiede båten skal svare ved enten å stagvende så snart som mulig, eller ved umiddelbart å svare ’Slå selv’ og deretter gi båten som praiet plass til å stagvende og å unngå den; og (c) når den praiede båten svarer skal båten som praiet stagvende så snart som mulig. 20.2 Frifinnelse Når en båt tar plass den har krav på under regel 20.1(b), skal den frifinnes hvis den bryter en regel i Seksjon A eller regel 15 eller 16. 20.3 Begrensninger vedrørende praiing En båt skal ikke praie med mindre sikkerheten krever at den må foreta en vesentlig kursendring for å unngå hindringen. Den skal heller ikke praie hvis hindringen er et merke som den praiede båten står opp.

128 Hva må brun båt gjøre nå? Enten … Eller … Plass til å slå !

129 SEKSJON D ANDRE REGLER Når regel 21 eller 22 gjelder mellom to båter, gjelder ikke reglene Seksjon A. 21 FEIL I STARTEN; TA STRAFF; BEVEGE SEG AKTEROVER 21.1 En båt som etter sitt startsignal seiler mot førstartsiden av startlinjen eller en av dens forlengelser for å starte eller for å overholde regel 30.1, skal holde av veien for en båt som ikke gjør det inntil den er helt på førstartsiden. 21.2 En båt som tar en straff skal holde av veien for en som ikke gjør det. 21.3 En båt som beveger seg akterover ved å bakke et seil skal holde av veien for en som ikke gjør det.

130 22 KULLSEILT, FOR ANKER ELLER PÅ GRUNN; I GANG MED
REDNINGSAKSJON Hvis det er mulig, skal en båt unngå en båt som er kullseilt eller som ikke har fått igjen kontroll etter kullseiling, som ligger for anker eller står på grunn, eller som forsøker å hjelpe en person eller et fartøy i fare. En båt er kullseilt når dens mastetop er i vannet. 23 FORSTYRRE ANDRE BÅTER 23.1 Hvis det er rimelig mulig skal en båt som ikke kappseiler unngå å forstyrre en båt som kappseiler. 23.2 Unntatt når den seiler sin riktige kurs, skal en båt ikke forstyrre en båt som tar en straff eller som seiler en annen legg av løpet.

131 GJENNOMFØRING AV SEILAS
DEL 3 GJENNOMFØRING AV SEILAS 25 KUNNGJØRING, SEILINGSBESTEMMELSER OG SIGNALER Kunngjøringen og seilingsbestemmelsene skal være tilgjengelige for hver båt før en seilas begynner. Betydningen av de visuelle signaler og lydsignaler som er beskrevet i Signaler for seilas skal ikke endres unntatt under regel 86.1(b). Betydningen av ethvert annet signal som kan benyttes skal beskrives i seilingsbestemmelsene.

132 Signal Flagg og lyd Minutter før startsignal
26 STARTE SEILASER Seilaser skal startes ved å bruke de følgende signaler. Tidene skal tas etter de visuelle signalene; det skal sees bort fra uteblivelse av et lydsignal. Signal Flagg og lyd Minutter før startsignal Varsel- Klasseflagg; 1 lydsignal 5* Klar- P, I, Z, Z med I, eller sort flagg; 4 1 lydsignal Ett minutt Klarsignal fjernes; 1 1 langt lydsignal Start- Klasseflagg fjernes; 1 lydsignal 0 *eller som beskrevet i seilingsbestemmelsene Varselsignalet for hver etterfølgende klasse skal gis samtidig med eller etter startsignalet for den foregående klasse.

133 Flaggsetting Klarsignaler: Signaler for tilbakekalling: Utsettelse:
P Klarsignal I Regel 30.1 gjelder. Z Regel 30.2 gjelder. Sort flagg. Regel 30.3 gjelder. Signaler for tilbakekalling: Utsettelse: X Individuell tilbakekalling Første likhetstegn Generell tilbakekalling. Varselsignalet vil bli gitt 1 minutt etter at dette flagget fjernes. AP Seilaser som ikke har startet er utsatt. Varselsignalet vil bli gitt et minutt etter at AP er fjernet, med mindre seilasen på det tidspunktet blir utsatt igjen eller annulert.

134 Eksempel på start med klasseflagg F

135 Huff da, var du som fikk X-flagget?

136 Hva betyr det om de hadde heist dette flagget ?

137 Pinky må slå Brun i siste seilas
Eksempel på tøff start Pinky må slå Brun i siste seilas for å vinne serien Er dette lov? (Regel 17)

138 Eksempel på tøff start

139 Eksempel på tøff start Hun glir på farten og loffer Brun rolig opp
(ikke problemer med 16.1)

140 Eksempel på tøff start Riktig kurs En kurs en båt ville seile for å fullføre så hurtig som mulig i fravær av av de andre båtene det refereres til i regelen som benytter uttrykket. En båt har ingen riktig kurs før sitt startsignal.

141 Eksempel på tøff start Oh no!

142 Eksempel på tøff start Pinky falt av til riktig kurs umiddelbart etter starten. Pinky brøt ikke regel 17 eller 16.1. Det var en taktisk god start for Pinky, der Brun ble luffet OCS.

143 Eksempel på tøff start

144 Eksempel på tøff start Protest ! 21.1 En båt som etter sitt startsignal seiler mot førstartsiden av startlinjen eller en av dens forlengelser for å starte eller for å overholde regel 30.1, skal holde av veien for en båt som ikke gjør det inntil den er helt på førstartsiden.

145 Eksempel på tøff start

146 Eksempel på tøff start

147 Eksempel på tøff start

148 Eksempel på tøff start Pinky dro seieren i land med Brun OCS + en totørnstraff. (Brun gikk hjem og leste enda mer på reglene ;-)

149 Heretter behandler vi kun noen av reglene.
27 ANDRE HANDLINGER AV REGATTAKOMITEEN FØR START- SIGNALET 27.1 Senest ved varselsignalet skal regattakomiteen gi signal om eller på annen måte angi løpet som skal seiles, hvis ikke seilingsbestemmelsene har fastsatt løpet, og den kan erstatte et løpsignal med et annet og gi signal om at man skal ha på personlig flyteutstyr (vise flagg Y med et lydsignal). 27.2 Senest ved klarsignalet kan regattakomiteen flytte et startmerke. 23.2 Før startsignalet kan regattakomiteen av hvilken som helst grunn utsette (vise flagg AP, AP over H, eller AP over A, med to lydsignaler) eller annullere seilasen (vise flagg N over H eller N over A, med tre lydsignaler). Heretter behandler vi kun noen av reglene.

150 28 SEILE LØPET 28.1 En båt skal starte, passere hvert merke på den pålagte siden i riktig rekkefølge, og fullføre, slik at en snor som representerer dens spor fra den starter og til den fullfører ville, om den ble strammet til, (a) passere hvert merke på den pålagte siden, (b) berøre hvert rundingsmerke, og (c) passere mellom merkene i en port i retning av kursen fra det forrige merket den kan rette enhver feil for å overholde denne regelen. Etter å ha fullført behøver den ikke å krysse mållinjen fullstendig. 28.2 En båt kan passere på hvilken side den vil av et merke som ikke begynner, avgrenser eller avslutter den legg av løpet båten er på. Men den skal passere et startmerke på den pålagte siden når den nærmer seg startlinjen fra førstartsiden for å starte. 29 TILBAKEKALLINGER (behandles når vi viser flaggsetting) 30 STRAFF VED STARTEN (behandles når vi viser flaggsetting)

151 31 BERØRE ET MERKE Når en båt kappseiler skal den ikke berøre et startmerke før den starter, et merke som begynner, avgrenser eller avslutter den legg av løpet båten seiler, eller et målmerke etter at den har fullført. 32 AVKORTNING … (behandles når vi viser flaggsetting) 33 ENDRE NESTE LEGG … (behandles når vi viser flaggsetting) 34 MANGLENDE MERKE (behandles når vi viser flaggsetting) 35 MAKSIMALTID OG POENGBEREGNING Hvis én båt seiler løpet slik det kreves i regel 28.1 og fullfører innenfor maksimaltiden, hvis det er noen, skal alle båter som fullfører gis poeng i samsvar med deres målplassering med mindre seilasen annulleres. Hvis ingen båt fullfører innenfor maksimaltiden, skal regattakomiteen annullere seilasen. 36 SEILASER SOM STARTES PÅ NYTT ELLER SEILES OM IGJEN Hvis en seilas blir startet på nytt eller seiles om igjen, skal et regelbrudd, unntatt brudd på regel 30.3, i den opprinnelige seilasen ikke hindre en båt fra å delta eller, bortsett fra når reglene 30.2, 30.3 eller 69 kommer til anvendelse, føre til at den blir straffet.

152 ANDRE KRAV UNDER SEILASEN
DEL 4 ANDRE KRAV UNDER SEILASEN Reglene i Del 4 gjelder bare for båter som kappseiler. 40 PERSONLIG FLYTEUTSTYR Når flagg Y er vist med et lydsignal før eller sammen med varsel signalet, skal deltagerne ha på seg personlig flyteutstyr, med unntak av korte perioder når de skifter eller justerer klær og personlig utstyr. Våt- og tørrdrakter er ikke personlig flyteutstyr. 41 HJELP FRA UTENFORSTÅENDE En båt skal ikke ta imot hjelp fra noen utenforstående kilde, unntatt (a) hjelp til et sykt eller skadet besetningsmedlem; (b) etter en kollisjon, hjelp fra besetningen på den andre båten til å komme klar; (c) hjelp i form av informasjon fritt tilgjengelig for alle båter (d) uoppfordret informasjon fra en upartisk kilde, som kan være en annen båt i samme seilas.

153 42 FREMDRIFT 42.1 Grunnregel Unntatt når regel 42.3 eller 45 tillater det, skal en båt konkurrere ved kun å bruke vinden og vannet til å øke, opprettholde eller redusere sin hastighet. Dens beset- ning kan justere seilenes og skrogets stilling og foreta andre sjømannsmessige handlinger, men skal ellers ikke bevege kroppene sine for å drive båten fram. 42.2 Forbudte handlinger Uten å begrense anvendelsen av regel 42.1, er følgende handlinger forbudt: (a) pumping: gjentatt vifting med noe seil enten ved å stramme og slakke seilet eller ved vertikal eller tverrskips kroppsbevegelse; (b) rokking: gjentatt rulling av båten, satt i gang ved (1) kroppsbevegelse, (2) gjentatt justering av seil eller senkekjøl, eller (3) styring; (c) rykking: brå kroppsbevegelse forover, som stoppes plutselig; (d) vrikking: gjentatt bevegelse av roret som enten er kraftfull eller som driver båten framover eller som forhindrer den fra å bevege seg akterover; (e) gjentatte stagvendinger eller jibber som ikke har forbindlese med vindforandringer eller taktiske hensyn.

154 42.3 Unntak (a) En båt kan rulles for å gjøre det lettere å styre. (b) En båts besetning kan bevege sine kropper for å forsterke den rulling som gjør det lettere å styre båten gjennom en stagvending eller en jibb, forutsatt at båtens fart like etter at stagvendingen eller jibben er fullført ikke er større enn den ville ha vært uten stagvendingen eller jibben. (c) Unntatt når den seiler kryss kan båtens besetning, når det er mulig å surfe (hurtig fartsøkning nedover le side av en bølge) eller plane, dra i skjøtet og brasen som kontrollerer ethvert seil for å sette i gang surfing eller planing, men bare en gang for hver bølge eller hvert vindkast. (d) Når en båt er høyere enn bidevinds kurs og enten er stillestående eller beveger seg langsomt, kan den vrikke for å dreie til en bidevinds kurs. (e) En båt kan redusere farten ved gjentatte rorbevegelser. (f) Ethvert framdriftsmiddel kan benyttes for å hjelpe en person eller et annet fartøy i fare. (g) For å komme klar etter en grunnstøting eller en kollisjon med en annen båt eller gjenstand, kan en båt benytte kreftene fra besetningen på hver av båtene og et hvilket som helst utstyr, unntatt en fremdriftsmotor. (h) Seilingsbestemmelsene kan tillate fremdrift ved bruk av motor eller hvilke som helst andre metoder i helt bestemte omstendigheter, under forutsetning av at dette ikke gir båten en vesentlig fordel i seilasen.

155 43 DELTAGERS KLÆR OG UTSTYR (behandles ikke)
44 STRAFFER FOR TIDSPUNKTET FOR EN HENDELSE 44.1 Ta en straff En båt kan ta en totørnstraff når den kan ha brutt en regel i Del 2 mens den kappseiler eller en entørnstraff når den kan ha brutt regel 31. Seilingsbestemmelsene kan fastsette bruk av poengstraff eller annen straff. Men, (a) hvis en båt kan ha brutt en regel i Del 2 og regel 31 i samme hendelse, behøver den ikke ta straffen for å ha brutt regel 31; (b) hvis båten forårsaket personskade eller alvorlig skade på materiell eller vant en betydelig fordel i seilasen eller serien ved sitt regelbrudd, skal straffen være å trekke seg fra seilasen. 44.2 Entørnstraff og totørnstraff Etter å ha kommet godt klar andre båter så snart som mulig etter hend- elsen, tar en båt en entørnstraff eller totørnstraff ved straks å foreta det påkrevde antall vendinger i samme retning, hver vending skal inklu- dere en stagvending og en jibb. Når en båt tar straffen ved eller nær mållinjen skal den seile helt på løpsiden av linjen før den fullfører. 44.3 Poengstraff (behandles ikke)

156 44.3 Poengstraff (behandles ikke)
45 HALE PÅ LAND; FORTØYE; ANKRE (behandles ikke) 46 ANSVARSHAVENSE PERSON En båt skal ha en ansvarshavende person om bord, utnevnt av det medlem eller den organisasjon som meldte på båten. Se regel 75. 47 BEGRENSNINGER AV UTSTYR OG BESETNING 47.1 En båt skal bare bruke det utstyr som var om bord ved dens klarsignal. 47.2 Ingen person om bord skal forlate båten med vilje, unntatt ved sykdom eller skade, eller for å hjelpe en person eller fartøy i fare, eller for å bade. En person som forlater båten ved et uhell eller for å bade skal være tilbake om bord før båten fortsetter i seilasen. 48 TÅKESIGNALER OG LYS (behandles ikke) 49 BESETNINGENS PLASSERING 49.1 Deltagere skal ikke benytte noen innretning som er laget for å holde deres kropper ut fra båten, bortsett fra ristropper og stivere båret under lårene. 49.2 (behandles ikke)

157 50 SETTING OG SKJØTING AV SEIL (behandles ikke)
51 FLYTTBAR BALLAST (behandles ikke) 52 HÅNDKRAFT (behandles ikke) 53 OVERFLATEFRIKSJON (behandles ikke) 54 FORSTAG OG FOKKEHALSER (behandles ikke)

158 PROTESTER, GODTGJØRELSER; HØRINGER, DÅRLIG OPPFØRSEL OG APPELLER
DEL 5 PROTESTER, GODTGJØRELSER; HØRINGER, DÅRLIG OPPFØRSEL OG APPELLER SEKSJON A PROTESTER; GODTGJØRELSE; REGEL 69 60 RETT TIL Å PROTESTERE; RETT TIL Å SØKE OM GODT- GJØRELSE ELLER HANDLINGER UNDER REGEL 69 60.1 En båt kan (a) protestere mot en annen båt, men ikke for et påstått brudd på en regel i Del 2 med mindre den var involvert i eller så hendelsen; eller (b) søke om godtgjørelse.

159 60.2 En regattakomité kan (a) protestere mot en båt, men ikke som resultat av informasjon som er fremkommet i en søknad om godtgjørelse eller en ugyldig protest, eller fra en rapport fra en interessert part annet enn der vedkommende er båtens egen representant (b) søke om godtgjørelse for en båt; eller (c) rapportere til protestkomiteen og be den handle under regel 69.1(a) Regattakomiteen skal likevel protestere mot en båt når den mottar en rapport som krevet i regel 43.1(c) eller 78.3. 60.3 En protestkomité kan (a) protestere mot en båt, men ikke som et resultat av informasjon som er frem- kommet i en søknad om godtgjørelse eller en ugyldig protest, eller fra en rapport fra en interessert part annet enn der vedkommende er båtens egen representant. Den kan likevel protestere mot en båt (1) hvis den får kjennskap til en hendelse båten er involvert i som kan ha resultert i personskade eller alvorlig skade, eller (2) hvis den under en høring av en gyldig protest får kjennskap til at båten, selv om den ikke er part i høringen, var involvert i hendelsen og kan ha brutt en regel; (b) kalle til en høring for å vurdere å gi godtgjørelse; eller (c) handle under regel 69.1(a).

160 61 KRAV VED PROTESTER 61.1 Informere den påprotesterte (a) En båt som har til hensikt å protestere skal informere den andre båten ved første rimelige anledning. Når protesten gjelder en hendelse i kappseilingsområdet som båten selv er involvert i eller ser, skal den rope ’Protest’ og tydelig vise rødt flagg ved første rimelige anledning for hver hendelse. Den skal vise flagget til den ikke lengre kappseiler. Men, (1) hvis den andre båten er utenfor praiehold behøver ikke den protesterende båten å praie, men skal informere den andre båten ved første rimelige anledning; (2) hvis den protesterende båtens skroglengde er mindre enn 6 meter behøver den ikke vise rødt flagg; (3) hvis hendelsen resulterer i skade eller personskade som er innlysende for de involverte båtene, og en av dem har til hensikt å protestere, gjelder ikke kravene i denne regelen for den, men den skal forsøke å informere den andre båten innen tidsfristen som er angitt i regel 61.3. (b) En regattakomité eller en protestkomité som har til hensikt å protestere mot en båt skal informere den så snart som rimelig mulig. Men når protesten gjelder en hendelse komiteen observerer i kappseilingsområdet, skal den informere båten etter seilasen og innen tidsfristen som er angitt i regel 61.3 (c) Hvis protestkomiteen bestemmer seg for å protestere mot en båt under regel 60.3(a)(2), skal den informere båten så snart som rimelig mulig, avbryte den pågående høringen, gå frem som krevet i reglene 61.2 og 63, og høre den originale og den nye protesten sammen.

161 61.2 Protestens innhold En protest skal være skriftlig og identifisere (a) den protesterende og den påprotesterte; (b) hendelsen, inkludert hvor og når det skjedde; (c) enhver regel den protesterende tror ble brutt; og (d) navnet på representanten for den protesterende. 61.3 Protestfrist En protest fra en båt, eller fra regattakomiteen eller protestkomiteen vedrørende en hendelse komiteen har observert i kappseilingsom- rådet, skal leveres til regattakontoret inne fristen som står i seilings- bestemmelsene. Hvis ingen frist er fastsatt, er den to timer etter at siste båt i seilasen fullførte. Andre protester fra regattakomiteen eller protestkomiteen skal leveres regattakontoret senest to timer etter at komiteen mottar den relevante informasjonen. Protestkomiteen skal forlenge fristen hvis det er god grunn til dette. 62 GODTGJØRELSE (behandles ikke)

162 SEKSJON B HØRINGER OG AVGJØRELSER 63 HØRINGER (behandles ikke) 64 AVGJØRELSER (behandles ikke (regel 64.1 behandlet tidligere)) 65 INFORMERE PARTENE OG ANDRE (behandles ikke) 66 GJENÅPNE EN HØRING (behandles ikke) 67 REGEL 42 OG KRAV OM HØRING Når det står i seilingsbestemmelsene, kan protestkomiteen uten en høring straffe en båt som har brutt regel 42, under forutsetning av at et medlem av komiteen eller dens utpekte observatør har sett hendelsen. En diskvalifisering under denne regel skal ikke strykes fra en båts totale poeng i serien. En båt som blir straffet slik skal underrettes ved antegnelse på resultatlisten. 68 SKADER Spørsmål om skader forårsaket av brudd på en hvilken som helst regel skal avgjøres etter den nasjonale myndighets forskrifter, hvis de finnes.

163 SÆRDELES DÅRLIG OPPFØRSEL
SEKSJON C SÆRDELES DÅRLIG OPPFØRSEL (behandles ikke da ingen her oppfører seg så dårlig ;-) SEKSJON D APPELLER (behandles ikke) Del 6 PÅMELDING OG BETINGELSER Del 7 ORGANISERING AV SEILASER APPENDIX A - P (behandles ikke)* *) APPENDIX C, MATCHRACING REGLER, behandles i egen presentasjon

164 DEFINISJONER Et uttrykk brukt som forklart her blir skrevet i kursiv, eller, i innledninger, i uthevet kursiv. Annullere En seilas en regattakomité eller protestkomité annullerer er ugyldig, men kan seiles om igjen. Fullføre En båt fullfører når noen del av dens skrog, eller besetning eller utstyr på vanlig plass, skjærer mållinjen i retning av kursen fra siste merke, enten for første gang eller etter å ha tatt en straff under regel 44.2 eller, etter å ha rettet en feil begått ved mållinjen, under regel 28.1. Halser, styrbord eller babord En båtligger for sine halser, styrbord eller babord, i samsvar med sin lo side. Hindring En gjenstand en båt ikke kan passere uten en vesentlig kursendring, hvis den seilte rett mot den og en av sine skroglengder fra den. En gjenstand som bare kan passeres sikkert på en side og et område som er betegnet slik i seilingsbestemmelsene er også hindringer. Men en båt som kappseiler er ikke en hindring for andre båter med mindre de skal holde av veien for den eller, hvis regel 22 gjelder, unngå den. Et fartøy under vei, inkludert en båt som kappseiler, er aldri en vedvarende hindring.

165 Holde av veien En båt holder av veien for en annen båt hvis den andre kan
seile sin kurs uten å behøve å foreta noen unnvikende manøvrer og, når båtene er overlappet for samme halser, hvis le båt kan endre kurs i begge redninger uten umiddelbart å berøre lo båt. Interessert part En person som kan vinne eller tape som et resultat av en protestkomitéavgjørelse, eller en som har sterk personlig interesse i avgjørelsen. Kappseile En båt kappseiler fra sitt klarsignal til den fullfører og er klar av mållinjen og merkene eller trekker seg fra løpet, eller til regatta- komitéen gir signal om generell tilbakekalling, utsettelse eller annulering. Klar aktenom og Klar forenom; Overlapp En båt er klar aktenom en annen båt når dens skrog og utstyr på vanlig plass er bak en tenkt linje trukket tvers fra det bakerste punkt på den andre båtens skrog og utstyr på vanlig plass. Den andre båten er klar forenom. De overlapper når ingen av dem er klar aktenom. Men de overlapper også når en båt mellom dem overlapper begge. Disse uttrykkene gjelder alltid for båter for samme halser. De gjelder ikke båter for motsatte halser med mindre regel 18 gjelder eller begge båtene seiler mer enn nitti grader fra sann vind.

166 Le og lo En båts le side er den side som er, eller, når den er i vindøyet, var
bort fra vinden. Men når den seiler med vinden inn fra ’feil’ side eller platt lens, er dens le side den side storseilet ligger på. Den andre siden er dens lo side. Når to båter for samme halser overlapper, er båten på le side av den andre le båt. Den andre er lo båt. Lo Se Le og lo Merke En gjenstand seilingsbestemmelsene krever at en båt skal holde på en bestemt side, og en regattakomitébåt omgitt av seilbart farvann som start eller mållinjen går ut fra. En ankerline eller en gjenstand som midlertidig eller tilfeldig er festet til et merke er ikke en del av merket. Overlapp Se Klar aktenom og Klar forenom; Overlapp Part En part i en høring: en protesterende; en påprotestert; en båt som søker godtgjørelse eller som det blir søkt om godtgjørelse for av regattakomiteen eller som blir vurdert av protestkomiteen under regel 60.3(b); en regattakomité som handler under regel 60.2(b); en båt eller en deltaker som kan bli straffet etter regel 69.1; en regattakomité eller organiserende myndighet i en høring under regel 62.1(a).

167 Plass Plassen en båt trenger under de rådende forhold mens
den straks manøvrerer på en sjømannsmessig måte. Plass-ved-merket Plass for en båt til å seile til merket, og deretter plass til å seile sin riktige kurs mens den er ved merket. Men, plass-ved-merket inkluderer ikke plass til å stagvende med mindre båten er overlappet til lo og på innsiden av båten som skal gi plass-ved-merket. Protest En påstand under regel 61.2 fra en båt, en regattakomité eller en protestkomité om at en båt har brutt en regel.

168 Regel (a) Reglene i denne boken, inkludert Definisjonene, Signaler for
seilas, Forordet, innledninger og reglene i relevante appendiks, men ikke overskrifter. (b) ISAF Regulation 19, Eligibility Code; Regulation 20, Advertis- ing Code; regulation 21, Anti-Doping Code; og Regulation 22, Sailor Classification Code; (c) den nasjonale myndighets forskrifter, med mindre de er endret i seilingsbestemmelsene i samsvar med den nasjonale myn- dighets forskrifter til regel 88 dersom disse finnes. (d) klassereglene (for en båt som seiler etter et handikap- eller målesystem er reglene definert i ’klasseregler’); (e) kunngjøringen; (f) seilingsbestemmelsene; og (g) ethvert annet dokument som måtte gjelde for stevnet.

169 Riktig kurs En kurs en båt ville seile for å fullføre så hurtig som mulig i
fravær av de andre båtene det refereres til i regelen som benytter uttrykket. En båt har ingen riktig kurs før sitt startsignal. Sone Området rundt et merke innen en avstand av tre av skroglengdene til båten som er nærmest det. En båt er i sonen når noen del av dens skrog er i sonen. Start En båt starter når, etter at den har vært helt på førstartsiden av start- linjen ved eller etter sitt startsignal, og har overholdt regel 30.1 hvis den gjelder, noen del av dens skrog, besetning eller utstyr skjærer startlinjen i retning av første merke. Stå opp En båt står opp et merke når den er i stand til å passere til lo for merket og passere det på riktig side uten å endre halser. Utsette En utsatt seilas er forsinket fra dens fastsatte start, men kan startes eller annuleres senere.

170 Carmen Karmøy Torgrim Log (NOR151.blogspot.com)