Mediepolitisk utvalg MBL

Presentasjon om: "Mediepolitisk utvalg MBL"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mediepolitisk utvalg MBL
April 2010

2 Innhold MBLs mediepolitikk Utviklingen av norske medier
Hvorfor skal MBLs ha en mediepolitikk? Hvilke medier skal politikken omfatte? Hvilke mål skal politikken ivareta? MBLs syn på Statens rolle overfor mediene Intern klargjøring, nye vedtekter Statens mediepolitikk Hvorfor skal Staten ha en mediepolitikk? Hvilke mål har Statens mediepolitikk? Hvilke rammer setter internasjonale avtaler og forpliktelser for norsk mediepolitikken? Virkemidler i den offentlige mediepolitikken Norske virkemidler Virkemidler i EU-landene Kringkastingslisens og NRK Kommersielle allmennkringkastere Produksjonsstøtten Merverdiavgiftsregler Behovet for endringer? Utviklingen av norske medier Brukermarkedet Hvilke behov dekker ulike medier? Medienes inntekter Medienes kostnader Medienes inntjening Medienes bemanning Hva vil endrede rammevilkår bety? Bortfall av produksjonsstøtte Bortfall av mva-fritak Forslag til ny politikk Merverdiavgiftsregimer Nye støtteordninger

3 MBLs mediepolitikk

4 Hvorfor skal MBL ha en egen mediepolitikk?
Mediebedriftene (MBL) MBL er i 2010 talerør for 320 medieselskap som utgir aviser, nettpublikasjoner, ukeblader, fagblader og driver kringkastings-virksomhet og som hver dag leverer nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt, underholdning, service og reklame til godt over 3 millioner voksne nordmenn. Merkeår: 1910: Norsk Bladeierforening stiftet 1946: Endrer navn til Norske Avisers Landsforbund 1992: Sammenslåing av NAL og Avisenes Arbeidsgiverforening. Inn i NHO. Endrer navn til Norske Avisers Landsforening. 2002: Skifter navn til Mediebedriftenes Landsforening. fordi mediebedriftene er sentrale aktører i det norske samfunn, sosialt, kulturelt, politisk og økonomisk. fordi MBL organiserer institusjoner som innehar og utøver spesielle demokratiske oppgaver og funksjoner på vegne av borgerne. fordi MBL er en organisasjon som er dedikert til å fremme ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten . fordi MBLs medlemsbedrifter representerer hovedtyngden av det journalistiske fagfeltet i Norge – og dermed er skapere av det innholdet som konstituerer den norske offentlighet og den infrastrukturen som demokratiet bygger på og er avhengig av fordi mediene ikke er underlagt offentlig kontroll og er offentlige virkemidler for den politiske makt, men er og skal være selvstendige og uavhengige i forhold til enhver politisk og økonomisk samfunnsmakt fordi det frie ord og den redaksjonelle uavhengigheten gjør mediebransjen spesiell og legitimerer og nødvendiggjør at foreningen har en spesiell selvstendighet som bransjeforening innenfor NHO-fellesskapet. fordi MBL skal søke å påvirke offentlige myndigheter til å legge forholdene til rette for mediene på en måte som avspeiler den rolle og funksjon mediene har i offentligheten.

5 Hvilke medier representerer MBL?
Medier som skal omfattes av MBLs mediepolitikk er virksomheter som regelmessig selv produserer og offentliggjør redaksjonelt og kommersielt innhold og tjenester som er rettet mot og åpent tilgjengelig for allmennheten og det norske markedet; driver formidling av nyheter, aktualiteter, samfunnsstoff, debatt og dekker publikums behov for informasjon de trenger for å orientere seg, forstå og delta samfunnslivet; er redaksjonelt uavhengige og har en ansvarlig redaktør i samsvar med redaktørplakaten. Et (masse)medium omfatter i utgangspunktet enhver kanal for kommunikasjon innenfor et samfunn og mellom mennesker, for eksempel telefoni, post, CDer, bøker og spillefilm. MBL representerer bare et spesielt utvalg av de virksomhetene som er engasjert innenfor mediesektoren i bred forstand. Den delen av mediebransjen som MBL representerer er de medievirksomhetene som har sitt hovedvirke knyttet til innholdsproduksjon i regi av egne journalistiske organisasjoner , uavhengig av formidlingskanal og teknologisk plattform. MBL representerer medier som frivillig har tilsluttet seg til de journalistiske verdiene som preger vestlige demokratier og som bygger på ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Det betyr ikke at andre medier eller virksomheter ikke kan ivareta og fylle noen av de funksjoner som de mediene MBL representerer fyller – eller at de mediene MBL representerer ikke kan utføre oppgaver og ha forretningsvirksomhet innenfor andre mediekategorier. MBLs politikk skal ikke omfatte medier uten egenprodusert journalistikk (f eks søkemotorer, teleoperatører eller filmkanaler), som retter seg mot lukkede grupperinger (medlemsblader etc), avgrensede nisjeprodukter (f eks reklameaviser og kundeaviser) eller som ikke er gjenstand for uavhengig og etterprøvbar redaksjonell kvalitetskontroll.

6 Hvilke interesser skal mediene ivareta?
Medium Eiere Samfunn Publikum Ansatte Utvalget mener at MBLs mediepolitikk skal ivareta hensynene til – og tjene alle medienes ”stakeholdere” eller interessegrupper. Eierne: Mediepolitikken må innrettes slik at det blir attraktivt å eie og investere i medier og må derfor sikre lønnsomhet i mediesektoren. Samfunnet: Mediepolitikken må innrettes slik at det tilrettelegges for at mediene på en best mulig og effektiv måte kan fylle sine samfunnsmessige oppgaver og utøve sin rolle som kontrollorgan. Publikum: Mediepolitikken må innrettes slik at den sikrer publikums rettigheter til informasjon, kunnskap og deltakelse i samfunnet. Ansatte: Mediepolitikken må innrettes slik at den ivaretar de ansattes interesse for trygge arbeidsplasser og i opprettholdelsen av et mangfold av utgivelser og utgiversteder.

7 Mediemangfold: MBLs mediepolitikk skal fremme mangfold
Mediemangfold: MBLs mediepolitikk skal fremme mangfold. Politikken skal bidra til å opprettholde medier som fyller ulike roller og funksjoner, med ulike profiler og som dekker ulike behov hos brukeren, overfor ulike målgruppe, i ulike geografiske eller sosiale dekningsområder. Mangfold kan – og må - måles på ulike måter; Vi trenger medier som gir oss et ideologisk mangfold, et geografisk mangfold, et kanalmangfold, et tittelmangfold, innholdsmessig mangfold – og som ivaretar språklig og kulturelt mangfold. Dette er viktig for at informasjonsbehovet for alle grupper – aldersmessig, sosialt og ut fra interesser – ivaretas. Vi snakker både om et ytre og formelt mangfold, i form av hvor mange forskjellige kanaler eller formidlingsformer som finnes i markedet, hvor mange alternative tilbud det finnes innenfor hver plattform (kanal) – og et indre mangfold knyttet til meninger, og temaer som avspeiles. Det er viktig å verne om de miljøene som skaper innholdet i mediene, for på den måten å sikre at både de ytre og indre mangfoldskravene oppfylles. Med mediemangfold mener utvalget det mangfoldet som er til stede når befolkningen har tilgang til et differensiert og variert mediebilde, bestående av et mangfold av kanaler og utgivelser som gjennom et mangfold av redaksjoner målbærer og avspeiler et bredt spekter av synspunkter, ideologier, interesser og kulturer.

8 Kvalitet: MBLs mediepolitikk skal fremme kvalitet i mediene
Kvalitet: MBLs mediepolitikk skal fremme kvalitet i mediene. Kvalitetskravet må først og fremst knyttes til hvordan mediebrukeren opplever at mediene fyller sin rolle, og til hvordan mediene gjennom sin arbeidsform ivaretar sin funksjon og innfrir sine egne løfter til sitt publikum. Utvalget mener at medienes arbeidsform representerer en særegen kvalitet som må være førende. Den journalistiske profesjons arbeidsform er den garantiseddelen mediene utsteder og som gir: Garanti for ansvarlighet. Juridisk og etisk. Garanti for kontroll. Informasjonens innhold er kontrollert og prøvd i forhold til relevans og sannhet. Garanti for samfunnsdebatten. Gjennom adgang til kanalene, adgang også til anonyme ytringer som demokratisk sikkerhetsventil. Garanti for åpenhet og etterprøvbarhet. Mediene er transparente og tilbyr publikum egen klageadgang Garanti for uavhengighet og selvstendighet. Redaktørplakaten og de etiske normene Utvalget mener at kvalitet i mediene består av at innholdet i mediene har vært gjenstand for en profesjonell kontroll, bygget på åpne og etterprøvbare publisistisk faglige kriterier, uttrykt i den journalistiske profesjonens arbeidsform og etiske kodeks og garantert av en ansvarlig redaktør.

9 Uavhengighet: MBLs mediepolitikk skal sikre at det ikke blir innført lover eller retningslinjer som griper inn i redaktørens enerett til å avgjøre hva som skal publiseres og offentliggjøres og motvirke ethvert forsøk på å pålegge mediene å utføre oppgaver på vegne at offentlige myndigheter. Med uavhengige medier mener utvalget de mediene som er underlagt juridiske , politiske og etiske rammebetingelser som garanterer ikke-inngrep i redaksjonelle spørsmål fra offentlige myndigheter, eiere, annonsører eller økonomiske og politiske maktinstitusjoner. Uavhengige medier er fritatt for sensur sensurforordninger, publiseringspålegg eller instruksjoner i redaksjonelle spørsmål . Et uavhengig medium må ha en ansvarlig redaktør med status og myndighet i henhold til Redaktørplakaten. Utvalget mener at det offentlige har et særlig ansvar for å sikre frie og uavhengige medier gode vekst- og rammevilkår, fordi en fri uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i vårt demokrati og fordi medienes legitimitet i utøvelsen av oppgavene med å formidle informasjon, debatt og samfunnskritikk forutsetter at de er uavhengig av andre maktinstitusjoner. Utvalget mener at kravet om frihet og uavhengighet innebærer at alle må sikres lik adgang tiil kilder og brukere. MBL ikke kan akseptere at enkeltaktører blir tildelt eller etablerer seg med enerettigheter og mulighet til å hindre andre medieres tilgang til publikum / markedet.

10 Det mediepolitiske fundament – behov for tydeliggjøring
1.1. Formål Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal ivareta medlemsbedriftenes felles interesser og derved bidra til å sikre en differensiert og økonomisk sunn bransje. Foreningen skal ivareta medlemmenes interesser overfor myndigheter, organisasjoner og samfunnet for øvrig. Foreningen skal sikre redaksjonell uavhengighet, og arbeide for at medlemsbedriftene får rammebetingelser og arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet, og derigjennom sikre gode og trygge arbeidsplasser. Foreningen skal fremme kontakt og samarbeid mellom medlemsbedriftene og mellom bedrift og ansatte. Mediebedriftenes Landsforening skal organisere og utføre tjenester som medlemmene finner det hensiktsmessig gjøres i fellesskap i tilknyting til deres næringsvirksomhet. 1.1. Formål – NYTT ”Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. MBL skal bidra til at et mangfold av økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt”. Foreningen skal ivareta medlemmenes interesser overfor myndigheter, organisasjoner og samfunnet for øvrig. Foreningen skal fremme kontakt og samarbeid mellom medlemsbedriftene og mellom bedrift og ansatte. Mediebedriftenes Landsforening skal organisere og utføre tjenester som medlemmene finner det hensiktsmessig gjøres i fellesskap i tilknyting til deres næringsvirksomhet.

11 Statens mediepolitikk

12 Hvorfor skal staten ha en mediepolitikk?
Grl § 110c: ”Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.” Grl §100: ” Ytringsfrihed bør finde Sted... Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale EMK artikkel 10: ”Everyone has the right to freedom of expression. This right shall include freedom to hold opinions and to receive and impart information and ideas without interference by public authority and regardless of frontiers.” FN Article 19: “Everyone shall have the right to freedom of expression; this right shall include freedom to seek, receive and impart information and ideas of all kinds, regardless of frontiers, either orally, in writing or in print, in the form of art, or through any other media of his choice.” Hvorfor skal staten ha en mediepolitikk? Demokrati eller folkestyre er en styreform som baserer seg på at folket skal bestemme hva slags politikk som skal føres og at politikken i sitt vesen skal tjene borgerens interesser og ivareta deres rettigheter. Staten bygger sin legitimitet og politikk på menneskerettighetene (Grl § 110b) og de friheter og rettigheter som der er nedfelt, blant annet ytringsfrihet (Grl §100). Dette prinsippet knesetter at Staten har ulike plikter. Pliktene omfatter både et aktivt ansvar for å tilrettelegge for en velfungerende offentlig dialog, sikre individets frie meningsdannelse, garantere den enkelte borgers rett og frihet til å ha egne meninger og til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene eller andre personer. Men pliktene innebærer også at Staten har rett til å gripe inn med tiltak for å beskytte eller forsvare borgerne mot overgrep og mot de sterkes makt. Mediene utgjør en viktig del av den offentlige infrastruktur som staten skal sikre, verne og bygge ut. Pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet og et levende demokrati. Ytringsfrihetskommisjonen skriver at ”Mediene er av grunnleggende viktighet for å opprettholde den løpende offentlige samtale som skal danne grunnlaget for politiske beslutninger i bred forstand.” Og videre: ”Staten må legge forholdene til rette for en bred deltakelse i det offentlige ordskiftet.” og ”Offentligheten er til dels fragmentert etter en rekke kriterier, som språk, kultur, geografi, alder, kjønn osv, og det er viktig at de ulike offentligheter forstås både ut fra sin selvstendige betydning og som byggesteiner i den felles nasjonale offentlighet.” Mediepolitikken skal beskrive den rollen Staten har for å yte konkret økonomisk støtte og for å tilrettelegge for at mediene kan utøve sin funksjon i samfunnet, men også beskrive og iverksette eventuelle beskrakninger mot mediene for å hindre maktmisbruk eller ivareta borgernes øvrige rettigheter.

13 Statens mediepolitiske mål i 2010
Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet er blant annet nedfelt i Soria Moria-erklæringen og består i å: sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette skal oppnås gjennom følgende mål: mangfold og kvalitet i norske medier, en sterk allmennkringkasting, mangfold i medieeierskap, styrket norsk filmproduksjonen , likestilling på medieområdet og modernisering av samfunnet gjennom digitalisering. I Stortingsmelding nr. 32 ( ) Media i tida blir mediepolitikkens mål beskrevet som å sikre ytringsfriheten som en grunnleggende forutsetning for et levende demokrati, å sikre saklig og god informasjon til alle som bor i landet, å styrke norsk språk og kulturell identitet. Politikken tar sikte på å bidra til et differensiering i mediebildet, ideologisk og geografisk, sikre kanalmangfold, høy språklig og innholdsmessig kvalitet, god etisk standard og å ivareta informasjonsbehovet til alle grupper.

14 Internasjonalt regelverk og avtaler setter rammer for norsk mediepolitikk…
Internasjonalt regelverk og avtaler er med på å legge rammer for norsk mediepolitikk, både som følge av krav om lovmessig tilpasning og harmonering og forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler og retningslinjer. Tilskudds- og støtteordninger må være i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser og/eller ikke gå ut over det som er definert som nasjonalstatenes autonomi og handlingsrom. De mediepolitiske virkemidlene Norge praktiserer, enten i form av direkte støtteordninger, indirekte støtteordninger eller politiske virkemidler vil måtte vurderes opp mot EUs lover og forordninger, EØS-avtalens regler, Europarådets anbefalinger, opphavsrettslige retningslinjer knyttet til WIPO og Unescokonvensjonen. Også på nordisk nivå har Norge påtatt seg forpliktelser som berører mediene, i form av krav om å fremme nordisk språk og kultur. EØS-avtalen, som den mest sentrale, forbyr som hovedregel offentlig støtte (statsstøtte) til næringsvirksomhet, for å sikre alle aktører forutsigbarhet like konkurranse- og rammevilkårvilkår og fri flyt av medietjenester over landegrensene. EØS-avtalen gir likevel Norge stor grad av frihet til å bevare og utvikle mediepolitikken i samsvar med egne tradisjoner og verdier.

15 Nærmere om politiske rammevilkår i EU/EØS
Forbud: I utgangspunktet har man innen EU/EØS-området en rekke forbudsregler: Markedsreglene om fri flyt av varer, tjenester, etablering, kapital: forbyr som utgangspunkt alle former for handelsrestriksjoner Staten forbys å gi virksomheter særlige eller eksklusive rettigheter som strider mot konkurransereglene Samarbeidsregler som forbyr aktører på markedet å inngå avtaler som kan begrense konkurransen, og som forbyr dominerende foretak å utnytte sin posisjon på en utilbørlig måte Fusjonsregler som forbyr foretakssammen- slutninger (fusjoner) som skaper eller styrker en dominerende stilling * Statsstøttereglene: forbyr som utgangspunkt staten å gi støtte som kan vri konkurransen,. Forbudene kan legitimere ordninger som forbud mot alkoholreklame og etableringen av eierskaps-begrensninger. MEN: unntaksregler gjør det likevel mulig å opprettholde lisensfinansiering av allmennkringkastere, produksjonsstøtte til aviser etc. UNNTAK stiller krav til begrunnelsen. Mulig å opprettholde eller innføre ordninger så lenge de ivaretar berettigede, allmenne, legitime hensyn, er begrunnet i politiske mål knyttet til mangfold, kultur, språk – og kommer borgerne til gode i form av at fordelene oppeveier de prinsipielle ulempene.

16 UTVALGET MENER: En aktiv statlig mediepolitikk er en nødvendighet og et gode for samfunnet og for mediebransjen. Statens positive virkemidler overfor mediesektoren har ikke et omfang og står ikke i et rimelig forhold til de oppgavene mediepolitikken skal ivareta. Utvalget mener også at virkemiddelbruken samlet sett har en skjev fordeling eller profil mellom mediene. Utvalget mener at den offentlige mediepolitikken har legitimitet kun så lenge den tar sitt utgangspunkt i grunnleggende menneskerettigheter og borgerrettigheter og ikke griper inn i medienes frihet og uavhengighet. Sentrale borgerrettiigheter er retten til å være informert på fritt og uavhengig grunnlag, retten til å delta i de demokratiske prosesser og retten til fritt å kunne gi uttrykk for sin mening. I et moderne demokrati er mediene den fremste garantisten for at borgerne kan få oppfylt sine informasjonsrettigheter og utøvd sine borgerlige friheter. Dette skjer i kraft av styrken og kvaliteten til de journalistiske institusjonene og den innholdsproduksjonen redaksjonene står bak. Utvalget mener at den offentlige mediepolitikkens fremste oppgave må være å verne om og aktivt støtte opp under de mediene som ivaretar sin samfunnsrolle ved å ivareta mediebrukernes rettigheter til informasjon, fremmer en bred, variert og mangfoldig innholdsproduksjon, fremmer kvalitet og publisistiske verdier og ivaretar utviklingen av det norske skriftspråk og norsk kultur. På den måten vil mediepolitikken sikre mediebransjens gode rammevilkår og et sunt økonomisk fundament. Utvalget mener at den offentlige mediepolitikken skal være teknologinøytral og i størst mulig omfang være knyttet til generelle ordninger som favner hele bransjen.

17 Virkemidler i den offentlige mediepolitikken
- Omfang og begrunnelser

18 Virkemidler i den norske mediepolitikken
VIRKEMIDLER: Utvalget mener at et mediepolitisk virkemiddel er positive og/eller negative tiltak som direkte eller indirekte på en særskilt måte påvirker medienes rammevilkår og/eller økonomi. Virkemidler i den norske mediepolitikken DIREKTE STØTTE: Kringkastingslisensen – millioner i avgift pålagt brukere som går til NRK. Lokalkringkasting – 24 mill i 2010 – som del av filmstøtten. Produksjonsstøtte – 316 millioner i 2010 – som går til ulike aviser. Filmstøtte – 433 millioner i 2010 – i form av filmfond. Utdanning og forskning – 36 millioner i 2010. INDIREKTE STØTTE 0-moms Verdi om lag millioner kroner i 2010 – som fritak for abonnement og løssalg av dagsaviser. Sponsorregler – adgang til å hente kommersielle inntekter til NRK, forventet verdi i 2010 er 184 millioner kr. Privilegier – tildelt kommersiell kringkasting i form av konsesjoner og vederlag for formidlingsplikt. Verdi ?? Avgifter – på video og dvs-omsetning – til fordel for filmbransjen. Verdi i 2010 = 89 millioner. POLITISKE TILTAK Eierskapslov – regler som begrenser ekspansjon gjennom oppkjøp og / eller kan pålegge frasalg. Reklameregler – gjelder kringkasting og begrenser omfang og tidspunkt for sending og/eller forbyr visse typer reklame og dermed inntektsmuligheter. Markedsføring – både begrensninger og privilegier: gjelder regler for salg, tilgift, konkurranser, vedlegg, distribusjon Redaksjonell frihet, egen lov som definerer hvilke medier som faller inn under kriteriene for å være et uavhengig medium.

19 Omfang av direkte og indirekte virkemidler og støtteordninger i 2010 = ca 6,8 milliarder kroner
522 mill 1.816 mill 4.871 mill

20 Mediepolitiske virkemidler i bruk i EU-landenes mediepolitikk*
DIREKTE MEDIESTØTTE Av 29 land er det 14 land som IKKE har ordninger med direkte pengestøtte til mediene INDIREKTE STØTTE Av 29 land har samtlige etablert indirekte støtteordninger og opererer med spesielle privilegier for pressen DIREKTE VIRKEMIDLER Distribusjonsstøtte til aviser Produksjonsstøtte til aviser og/eller fjernsynsserier Medieforsknings-, utviklings- , opplærings- og utdanningsstøtte Spesiell støtte til partiaviser og medier for minoriteter INDIREKTE VIRKEMIDLER Spesielle momsregler: avgiftsfritak eller reduksjon (27 av 29 land) Lisensavgift - public service Spesielle skattefritak, skattesatser eller skattefradragsordninger for medier (investeringer) Spesielle regionale støtteordninger for innholdsproduksjon Støtte til nasjonale nyhetsbyråer og til utenrikskorrespondenter Lavere beskatning på inntekter fra opphavsrettslig beskyttet materiale Regler for offentlig annonsering, minstekrav Reduserte priser (postdistribusjon) og * I oversikten er det ikke tatt hensyn til ulike former for filmstøtte, kun til støtte rettet mot de mediene MBL har definert som medier som er omfattet av MBLs mediepolitikk

21 Lisensen

22 Nærmere om lisensfinansieringens begrunnelse og mål
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen nedfelt som ett av sine mediepolitiske mål å: Opprettholde allmennkringkastere i radio og fjernsyn med klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper. Beholde NRK som lisensfinansiert, reklamefri allmennkringkaster og videreføre NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet. NRKs distriktskontorer skal gis gode utviklingsmuligheter. I St.meld. nr. 57 (2000–2001) blir allmennkringkasting, eller det engelske begrepet «public service broadcasting», forklart på følgende måte; «Public service» som «et offentlig gode»; dvs. at godet er tilgjengelig for alle til en rimelig pris. Kravet om landsdekkende kringkasting har bakgrunn i dette synspunktet. «Public» i betydningen «publikum»; dvs. med vekt på at mediene skal tjene publikums behov som individuelle mediebrukere, i motsetning til som et kollektiv av samfunnsborgere. «Public» i betydningen «offentlighet»; dvs. med vekt på medienes ansvar for f.eks. å overvåke de politiske og økonomiske makthaverne og å fremme den offentlige samtalen. Videre vil det være en oppgave å medvirke til at hvert individ får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser, og ellers tilby program som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap. I NRK-plakaten har staten som eier av NRK, definert institusjonens oppgaver på følgende måte: NRK skal understøtte og styrke demokratiet NRK skal være allment tilgjengelig NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt

23 Fakta om NRK 78 prosent: NRK når daglig fram til 78 prosent av den norske befolkningen med sine tilbud Radio: NRKs markedsandel i radiomarkedet var i 2008 på 67,7%. NRK sendte samlet sett timer radio i løpet av året. Fjernsyn: NRKs markedsandel i fjernsynsmarkedet var i 2008 på 37,7%. NRK sendte samlet sett timer fjernsyn i løpet av året. Internett: NRK hadde i 2008 i snitt ukentlige unike brukere på nettet. Institusjonens mål er å bli den tredje største leverandøren av innhold på nett i Norge – og planlegger å styrke ressursbruken på nett. Distriktskontorerer: NRK har 12 distriktskontorer spredt utover i landet – som tilbyr regional/lokal informasjon på fjernsyn, radio og nett. NRKs lisensinntekter økte med 33% fra 2002 til 2009. nordmenn betaler lisens med til sammen 4,4 milliarder kroner i 2010. NRK har ulike former for kommersielle inntekter på om lag 280 millioner kroner. NRK har 3550 ansatte og et samlet lønnsbudsjett på n2,2 milliarder kroner NRK hadde i 2008 et driftsunderskudd på 94 millioner kroner.

24 UTVALGET MENER: Å opprettholde sterke allmennkringkastere – lisensfinansierte og kommersielle - i Norge er et viktig og riktig mediepolitisk. Lisensfinansieringen forutsetter at alle NRK tilbud skal være reklamefri. NRK må derfor forbys å drive kommersielt i reklamemarkedet , både i radio, tv og på nett. Utvalget mener allmennkringkastingsoppdraget forutsetter at NRK heller ikke kan benytter sin lisensfinansierte redaksjonelle styrke til å bygge opp og tilby tjenester på områder der de direkte konkurranse med kommersielle aktører som er avhengig av å selge tilsvarende innhold til publikum. NRK har i dag adgang til å hente inntekter utover lisensen, i form av sponsing og reklame på nett. I tillegg får NRK eksklusiv tilgang til offentlige tjenester (f eks yr.no) som leverer innhold til nettet som andre aktører eneten blir utestengt fra eller må betale for å få tilgang til. NRK blir derfor kryss-subsisiert av Staten. Gjennom lisensens har NRK etablert store og slagkraftige redaksjoner – som også leverer innhold til nettet. NRK kan dermed tilby publikum gratis tjenester på nettet som andre aktører er avhengig av å finansiere gjennom reklame eller brukerbetaling. Utvalget mener at NRK ikke skal ha tilgang reklameinntejkter5 på nettet og heller ikke kan levere gratis tjenester på nettet som andre aktører vil kreve betaling for, da dette forrykker konkurransen mellom aktørene på en uheldig måte.

25 Produksjonsstøtten

26 Hvorfor produksjonsstøtte?
Produksjonsstøtten eller pressestøtten ble innført i 1969, samtidig som det ble innført nullmoms-sats for aviser. Ordningen med produksjonsstøtte har overlevd ulike regjeringer – og har samtidig endret karakter, innretning og begrunnelse. Den er utredet av egne utvalg i 1980, 1991 og i 2000: I 1991 var de overordnede målene for pressepolitikken: Å medverke til å halde oppe eit høgt aviskonsum Å medverke til at det kan komme ut aviser på dei fleste stader der det er grunnlag for det Å medverke til at det kan givast ut riksspreidde meiningsberande aviser Å medverke til lokal aviskonkurranse på flest mogleg stader I 1999 la Kulturdepartementet følgende hovedmål og resultatmål til grunn i 999: Opprettholde grunnlaget for utgivelse av aviser Opprettholde grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende daglige avisene lokalt og nasjonalt Opprettholde grunnlaget for utgivelse av lokale nummer to-aviser Opprettholde grunnlaget for utgivelse av riksspredte nummer- to-aviser Bidra til anvendt medieforskning og etterutdanningsvirksomhet for redaksjonelle medarbeidere. I utredningen ”Pressepolitikk ved et tusenårsskifte (NOU 15:2000) ble det gitt støtte til disse målene med noen forslag til endringer og justeringer: Det ble poengtert at pressepolitikkens overordnede mål var å sikre hensyn og krav til ytringsfrihet og til pressens betydning for orientering og demokratisk deltakelse i befolkningen, samt ivareta hensynet til de norske skriftsspråkene og norsk kultur. Videre: målene skal bidra til å oppfylle befolkningens behov for kunnskap og informasjon på måter som ivaretar krav til kvalitet, mangfold, tilgjengelighet og pris og slik at effektiv ressursbruk sikres.”

27 Produksjonsstøtten i 2010 Produksjonsstøtte ble i 2008 tildelt 75 aviser med til sammen 233 mill. Syv aviser (fem riksspredte menings-bærende aviser og to nr2-storbyaviser) fikk tildelt 77% av støtten, eller 178 millioner. Ytterligere syv aviser fikk støtte på mellom 1 og 10 mill kroner med til sammen 23 millioner, eller 10% av den totale støtten. De øvrige 61 avisene fikk tildelt støtte på under 1 million, med en samlet utbetaling på 13% av støtten eller 30 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2010 er det bevilget 311 millioner kroner i pressestøtte. Målene blir i innstillingen definert til å være: produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjoner skal bidra til framvekst av publikasjoner for språklige minoriteter og til utvikling av redaksjonell kvalitet i disse publikasjonene tilskuddet til anvendt medieforskning og etterutdanning skal legge til rette for økt kunnskap om og kvalitet i norske medier Av hensyn til pressens redaksjonelle frihet bør staten i minst mulig grad gripe aktivt inn i pressemønsteret. Det er derfor ikke fastsatt resultatmål på disse områdene. Det går fram at pressestøtten skal bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Det er et viktig mål å opprettholde grunnlaget for at det blir utgitt lokalaviser og regionale aviser som både kan fungere som lokale/regionale informasjonsmedier, og som samtidig er alternativer til de store riksavisene

28 Til diskusjon: Behov for endring?? Omdefinere støtten fra kanal til innholdssstøtte? Støtte uavhengig av publiseringsform, teknologisk plattform? Definere støtten sterkere ut fra geografiske kriterier? Jfr Eus regler og praksis i andre land knyttet til regionale og lokale ordninger… Definere støtten sterkere ut fra kulturelle og språklige kriterier? Foreslå et øvre tak for støtten?

29 Merverdiavgiftsfritaket

30 Ulike mva-regimer i EU/EØS
- Men nesten alle land har spesielle mva-privilegier for medievirksomheter Avis Magasiner Bøker Ordinær mva-sats Fullt fritak 5 3 4 Fra 7,6% til 25% Full mva 2 Fra 19% til 25% Redusert mva (> 50% av normalsats) Mellom 10% - 13,5% (< 50% av normalsats) 19 20 Mellom 2,4% - 10% Lik sats for avis / magasin 7 Lik sats avis / magasin / bøker Lik ordning avis / bøker 1 Lik ordning magasin / bøker

31 4. MVA-regimer Utvalget har utredet mva-problematikken for å kartlegge hvilket handlingsrom som finnes i forhold til eventuelle endringer og utvidelse av dagens ordning. Det kan, basert på det materialet som er fremskaffes, være sju mulige veier å gå for MBL i mva-spørsmålet: En ”as-is”-videreføring av dagens 0-sats-ordning , begrenset til papiraviser trykt på papir. En forsiktig vertikal utvidelse av dagens 0-sats-ordning, dvs bygget på samme begrunnelse og rettet mot samme objekter, men utvidet til å omfatte salg av de samme produktene også digitalt. En radikal vertikal utvidelse av dagens ordning, dvs 0-mva-sats for alt salg av redaksjonelt innhold fra redaksjoner som ivaretar den samfunnsrollen ordningen er begrunnet i, uavhengig av om innholdet selges i hele pakker, i mindre pakker, enkeltvis eller om det formidles pr. papir eller digitalt. En forsiktig horisontalt utvidelse av dagens 0-sats-ordning, dvs en ordning med en ny og utvidet/justert begrunnelse som omfatter alle trykte papirbaserte medier, f eks ukepressen. En radikalt horisontal utvidelse til å gjelde alle kvalifiserte medier, uavhengig av om salget skjer papirbasert eller digitalt. Et nytt mva-regime med lik lav-mva for alle trykte medier . Et nytt mva-regime med lik lav-mva for alle digitale medier som selger egenprodusert redaksjonelt innhold og tjenester.

32 5. Vertikal utvidelse av 0-mva-satsen
Dagens mva-regime er fra et legalt og politisk perspektiv uproblematisk i forhold til EUs regelverk og EØS-avtalens regler. Ordninger som var etablert før avtalene trådte i kraft / ble tiltrådt er tillatt. Nye ordninger er også mulige, gitt at de har en begrunnelse som ligger innenfor den autonomien den enkelte medlemsstat er innvilget og ikke strider mot de 4 friheter, blant annet statsstøttereglene. Dog kan ikke elektroniske tjenester helt unntas fra mva i henhold til EUs merverdiavgiftsdirektiv. En forsiktig vertikal utvidelse til å gjelde et teknologinøytralt salg av de samme produktene som ordningen er etablert for å støtte, dvs hele avispakken, vil kunne defineres som å ligge innenfor dagens ordning og dermed ikke utfordre 0-regimet som sådan. En radikal utvidelse vil kunne angripes for å være en helt ny ordning som faller inn under EU merverdiavgiftsdirektiv. Ved å koble elektronisk salg av aviser direkte med salg av papiraviser løper man den risiko at hele ordningen vil kunne tas opp til fornyet vurdering. Dog kan det føres argumenter for at det innenfor en teknologinøytral videreføring av dagens ordning, vil være mulig å utvide definisjonen av ”e-avis” til å omfatte vesentlig mer enn elektroniske kopier av papiravisen (pdf).

33 6. Horisontal utvidelse av 0-mva-satsen
Ukepressen har lenge kjempet for en horisontal utvidelse av dagens 0-regime til også å gjelde ukepressen. Klagen er begrunnet i at medier som på visse områder konkurrerer i det samme annonsemarkedet og lesermarkedet ikke likebehandles. Statens - og MBLs – svar på dette, har vært at dagens ordning har en begrunnelse som gjør at ukepressen ikke kvalifiserer til å bli omfattet. Mens avisenes innhold hovedsaklig er knyttet til kjernen i ordningens begrunnelse, har ukepressen hovedsaklig et innhold som ligger på utsiden avordningens begrunnelse. En horisontal utvidelse – selv om den begrenser seg til papirbaserte produkter - vil derfor trolig kreve at ordningens begrunnelse omdefineres. Det vil da kunne oppstå en dobbel risiko rundt ordningen. For det første en politisk norsk risiko om det er politisk vilje til å utvide et 0-regime i bredden? Og dermed muligheten for at en eventuell utvidelse i denne retningen vil kreve at det innføres lik lavmoms for alle medier. For det andre vil det være en risiko for at ordningen – og dens redefinerte begrunnelse med mindre politiske og mer sosiale, kulturelle og språklige begrunnelser - må prøves på nytt også i forhold til EUs merverdiavgiftsdirektiv. En radikal utvidelse i bredden vil ytterligere stresse denne utfordringen en vertikal utvidelse mot elektronisk innholdssalg stiller oss overfor. En horisontal utvidelse av mva-regimet vil imidlertid ivareta likhetsprinsippet mellom mediene, uavhengig av om resultatet vil være fortsatt 0-mva eller en lavsats. Og i et overordnet bransjeperspektiv vil det kunne argumenteres for at selv et felles lav-mva-regime vil tjene bransjens samlede interesser.

34 Utviklingen i norske medier
Endrede brukervaner Endrede annonsørvaner de ulike medienes funksjon og rolle

35 Mer tid brukt på internett
Den samlede tidsbruken på medier økte fra 2004 til 2008, i følge SSB Mediebarometer. Årsaken er først og fremst økt bruk av internett, som økte fra 33 til 65 minutters daglig gjennomsnittsbruk. Avis gikk tilbake med 3 minutter til 27 minutter. 290 min Færre daglig avisbrukere – flere daglige nettbrukere Oversikten fra SSB over daglig bruk av ulike medier i 2004 og 2008, viser at færre bruker avis, fjernsyn og ukeblader daglig, mens flere bruker internett: Avis – fra 75% til 68% daglig utbredelse TV – fra 83% til 80% daglig utbredelse Radio – fra 80% til 80% daglig utbredelse Ukeblader – fra 17% til 13% daglig utbredelse Internett – fra 44% til 71%s utbredelse 321 min

36 Tre av fem bruker internett til å lese nyheter
Av den samlede daglig tiden nordmenn bruker på internett – 65 minutter – er nyhetslesing den mest utbredte aktiviteten sammen med sending og mottak av e-post. Andelen som daglig leser nyheter på internett har økt fra 41% til 59% fra 2001 og frem til Internett har passert avis som den viktigste nyhetskilden (tall fra F&M) Nyheter fra nettavisene, dvs fra de samme kilder som også utgir nyheter på papir, er den mest vanlige kilden til nyhetslesing på nettet. 80 prosent av dem som leser nyheter på nett henter nyhetene fra disse miljøene. Om lag halvparten leser også nyheter fra andre kilder.

37 Opplaget til norske aviser går ned
Færre abonnenter, størst tilbakegang i løssalg Lesertallene mer stabile, men går også tilbake Det samlede avisopplaget er nå tilbake på 1983-nivå, etter en nedgang på 3,7% i 2009, noe som gir et samlet betalt avisopplag på eksemplarer. Tilbakegangen i opplag er ulikt i ulike avisgrupperinger. De største avisene faller mest, mens de minste med færrest utgivelsesdager klarer seg best i opplagsmarkedet. Sammenlignet med opplaget i 2000 har Dagbladet falt med 45% i opplag, VG med 30%, Drammens Tidende med 20%, Nordlys med 14&, Bergens Tidende med 10% - mens en avis som Dagens Næringsliv har økt opplaget med 15%.

38 Velger andre og flere kanaler – men merkevarene når flere enn tidligere
Selv om daglig oppslutning om papirmediene minker og den tiden hver enkelt bruker på papirmediene minker, har likevel det innholdet det enkelte mediehus offentliggjør større utbredelse enn noensinne. Kombinasjonen papir og nett øker oppslutningen om det enkelte produkt, samlet sett. Men avisen er fortsatt drivhjulet og den viktigste kanalen for lokal informasjon.

39 Medienes nedslagsfelt; avisene/nettavisene viktigst i markedet for lokal informasjon
NASJONALT MARKED REGIONALT DISTRIKTS- LOKALT Avis/ nett NRK R&TV Komm. Uke- presse Fag-presse Nett- steder Annet Avis/ nett NRK R&TV Nett A Avis/ nett R&TV Nett A TABELLEN VIL VISE ANTALL JOURNALISTER OG REDAKTØRER I ULIKE MEDIER, FORDELT I GEOGRAFISKE MARKEDSOMRÅDER - OPPDATERES MED FAKTISKE TALL Avis/ nett R&TV Nett A

40 Ulike mediekanaler har ulik funksjon, dekker ulike behov og blir brukt på ulik måte av leseren…
Kanalvalgsundersøkelsen fra TNS-Gallup viser at aviser, nettaviser og allmennkringkastere (NRK) har en klart sterkere profil og funksjon og i hovedsak blir forbundet med ”informasjons-oppgaver”, mens ukeblader og magasiner, sammen med kommersiell etermedia scorer høyest innenfor stoffområder som er knyttet til ”avkobling”. De ulike kanalene har en relativ lik profil som kilder for informasjon knyttet til ”handling”, dvs som informasjonskilder for reklame.

41 Plikt Selvrealisering Restitusjon Multitask
En behovsundersøkelse utført av ukepressen viser at aviser av brukerne primært blir forbundet med og valgt ut fra behov for informasjon knyttet til å være velinformert, nært lokalsamfunnet, tilgjengelig for oppdatering etc, mens kommersielle tvkanaler blir knyttet til underholdning og familietid, radio blir brukt som bakgrunnshygge og ukeblader og magasiner knyttes til behov for egenpleie, uforopliktende pauser etc. Velorientert Tilgjengelig oppdatering Nærmiljøet Uforplikt- ende pause Ren under- holdning Bak- grunns- hygge Familie Bruke hjernen Jobb & plikt Status Selv- realisere Egen- pleie Ta seg tid Plikt Selvrealisering SEGMENT-LEDERE Ukeblad/magasin Fagblad for jobb Lokalavis Større distriksavis Storby dagsavis VG/Dagbladet NRK TV2 TV3/TVN Radio Media på web Ingen vinner Restitusjon Multitask

42 REKLAMEINNTEKTENE TILBAKE
Fra 2007 til 2009 ”forsvant det” 3 milliarder kroner fra det norske annonsemarkedet. Det ble i følge IRM annonsert for 15,6 milliarder kroner i norske medier i Prognosen viser at annonseomsetningen i 2010 vil være på samme nivå. NRK økte i samme perioden sine lisensinntekter med 519 millioner kroner. Avisene hardest rammet av annonsefallet med 1,8 milliarder kroner Kommersielt fjernsyn mistet 251 millioner i annonseomsetning på to år Ukepressen mistet annonseomsetning til en verdi av 140 millioner kroner Kommersiell radio mistet annonseomsetning på 49 millioner Internettannonseringen var stabil i perioden med samlet sett 1,7 milliarder kroner i omsetning.

43 HVEM SKAL FINANSIERE INNHOLDSPRODUKSJONEN?
Begge inntektskilder under press, mindre kryss-subsidiering Medienes inntekter kommer i hovedsak fra to kilder; brukerne og annonsørene. Inntektene fra brukerne utgjør for de fleste mediebedrifter bare om lag en tredel av de samlede inntektene. Brukerinntektene er mindre enn virksomhetens lønnskostnader og omtrent på samme nivå som de samlede kostnadene til trykk og distribusjon. Inntektene fra annonsørene er den viktigste inntektskilden til mediene. Inntektene brukes til å kryss-subsidiere innholdspropduksjonen. Inntektene fra reklamemarkedet er under press og har falt dramatisk. Inntektene fra brukermarkedet er under press som følge av lavere opplag, økt konkurranse og manglende modeller for elektronisk brukerbetaling. Innholdsproduksjonen vil bli mer avhengig av å bli finansiert av brukerne.

44 Hvor mange journalister og redaktører jobber det i de ulike mediene?
54% 31% 8% 5% 2% 0% Undersøkelsen omfatter totalt 7487 redaksjonelle medarbeidere, dvs journalister og redaktører; 4020 i avis/nettavis, 2337 i TV/Radio, 596 i ukeblader, 340 i digitale medier og 160 i fagpressen. Bygger på tall for medlemmer i Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening

45 9 prosent nedbemanningsreduksjon på fem år: 785 årsverk er forsvunnet
En undersøkelse blant 104 medlemsbedrifter i MBL, viser at det i femårsperioden fra utgangen av 2004 til utgangen av Antall journalister har vært stabilt, som følge av vekst i første del av perioden og deretter en reduksjon i mange redaksjoner. Antall grafikere har sunket med 23%, antall funksjonærer med 12%.

46 Diskusjon: Basert på de ordningene som er i bruk i EU-land, som ligger innenfor de politiske rammer og mulighetsrom. Hva mener utvalget om: Spesielle skattefritak eller fradrag – for omstillingstiltak? Støtte til NTB, nasjonalt byrå? Del av public service-oppdraget under NRK? Lavere beskatning av inntekter fra opphavsrettslig beskyttet materiale – dvs i praksis alle inntekter fra abonnement, løssalg, elektronisk salg? Reduserte priser for postdistribusjon av aviser og ukeblader? Lavere arbeidsgiveravgift for journalister?

47