Kurs: Kvinner i Fokus.

Presentasjon om: "Kurs: Kvinner i Fokus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs: Kvinner i Fokus

2 Kvinner i fokus - innhold
Del I: Hvordan nå frem Kroppsspråk Hersketeknikker Tale- og debatteknikk Del II: Slik fungerer media Kunsten å fortelle en historie Å bruke media som medspiller Selge en sak Hvordan tenker mediene? Når du skal intervjues Fra vedtak til god nyhetssak Krisehåndtering Del III: Forhandlinger Hva er forhandlinger Formelle og uformelle forhandlinger Hva skjer egentlig i forhandlingen Kvinner i forhandlinger ”Hit – men ikke lenger” Hvordan takle kranglefanten? Teknikker vi må vite om – men ikke ønsker å bruke Hvordan når jeg frem?

3 Hører dere egentlig hva jeg sier – hallo!
Hvordan nå frem med budskapet? Kroppsspråk Hersketeknikker Konstruktiv kritikk Kranglefantene? Tale- og debatteknikk Språklige virkemidler Overtalelsesknep Å skrive tale Å holde tale Å delta i debatt

4 Målsetting med kurset (del I)
Å bli bevisst sitt eget kroppsspråk Å bli bevisst hersketeknikker Å kunne gi konstruktiv kritikk Å hanskes med kranglefanter Å beherske tale- og debatteknikk Hva kommer det av at snakkesalige mennesker kan bli stille i et møterom? Hvorfor er det slik at vi kan høre en knappenål falle når noen har ordet, mens vi så vidt hører andres stemme gjennom bråket? Vi må lære oss noen knep og teknikker som gjør at budskapet vårt når fram. Språket, både det talte og det vi viser med kroppsholdningen, sender ut signaler om hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvilke verdier vi legger vekt på og kjønn. Språket ditt avslører din personlighet, kunnskap og ditt engasjement. Gjennom kommunikasjon kan vi oppnå fellesskap med andre, vise autoritet, holde avstand eller gjøre oss underdanige.

5 Kroppsspråket (1) ”Høystatus” ”Lavstatus”
Eier sine omgivelser og blir ofte midtpunkt. Krever oppmerksomhet. Gir ordrer, snakker mye og lenge Kroppen beveger seg rolig og mykt. Holder øyekontakt Holdningen er rett og åpen, ikke stiv ”Lavstatus” Urolig kroppsspråk, snakker lavt Hendene beveger seg fortere, tar seg ofte til fjeset når hun snakker Flakkende blikk, ser ofte ned Holdningen er sammensunket Gir andre mye oppmerksomhet, skryter av andre Kroppen røper hva vi egentlig tenker og føler sies det. Det kan være sant, men ikke alltid. Vi kan se sint ut uten å være det, eller se glade ut mens vi er lei oss. Uansett, kroppsspråket vil alltid farge innholdet i det vi sier. Mange er lite bevisst sitt eget kroppsspråk og kan derfor sende signaler de ikke ønsker. Ved å bli bevisst sitt eget kroppsspråk kan vi unngå noen misforståelser. Kina: sint, overrasket … Status Kroppsspråket kan signalisere hva slags status en person har. Vi signaliserer status gjennom måten vi møter vår omverden på. Vi snakker ikke her om materiell eller formell status, men personlig status. Status kan beskrives som en dimensjon som går fra lav til høy. (Johnstone 1989). Vi har alle møtt en person som signaliserer høystatus. Hun kjennetegnes ved at hun eier sine omgivelser og hun blir ofte selskapets midtpunkt. En slik person ofte krever både tid, rom og oppmerksomhet. Hun "fyller hele rommet" og respekterer ikke alltid andres personlig rom. Hun gir ordrer og ber om assistanse og snakker så mye og lenge som hun selv vil. Kroppsspråket til en slik person er sammensatt, men kjennetegnes ved at kroppen beveger seg rolig og mykt. Hun tar seg tid og våger å utføre gester og bevegelser fullt ut, samtidig som hun sørger for å ha god øyekontakt med den hun snakker med. Holdningen er rett og åpen, men ikke stiv. En person som signaliserer lavstatus har generelt et mer urolig kroppsspråk. Hendene beveger seg fortere og hun tar seg ofte i fjeset når hun snakker. Blikket festes sjelden, men flakker frem og tilbake og slås ofte ned i møte med en annen person. Holdningen er ofte sammensunket og lukket, og armene er ofte foldet rundt kroppen som om de beskytter henne. En slik person tar ofte liten plass ved at hun hele tiden er klar til å gi andre mye oppmerksomhet og tid og skryter gjerne av andres evner og utseende. Vi kan skifte mellom adferd som signaliserer høy og lav status avhengig av hvor vi er. Noen vil sende forskjellige signaler avhengig av om de er hjemme blant venner eller på kommunestyremøte.

6 Kroppsspråk (2) Kontakt Ansiktsuttrykk
Snu kroppen mot den du snakker til, få øyekontakt Speiling: kopiering av bevegelser og kroppsstilling – bekrefter kontakt Personlig rom: distansen avhenger av forhold til hverandre (venn eller…?) Ansiktsuttrykk Kvinner er flinkere enn menn til å fange og tolke ansiktsuttrykk Hvor bevisst er du din egen mimikk? Kontakt Kroppspråket kan også være med på å bestemme hvor god kontakt du får med de du snakker med. For å oppnå kontakt må man først og fremst passe på å snu kroppens sin mot den man snakker med å få fast og god øyekontakt. Dette høres selvfølgelig ut, men betydningen av dette blir ofte oversett. Hvis du for eksempel snur hele overkroppen mot den du henvender deg til på et møte, istedenfor kun hodet, sender du mye sterkere signaler om at vedkommende som blir kontaktet er viktig. Speiling: Den ene bøyer seg forrover og snakker lavt (fortrolighet) – den andre følger etter. Setter den ene hodet på skakke gjør den andre det også, ler den ene så gjør den andre det også. Det er lettest å merke betydningen av speiling når ditt eget kroppsspråk ikke møtes av den andre. Kontakten blir ikke god når den møtes med arroganse og avvisning. Personlig rom: Sirkelen rundt oss. Noen kan komme svært tett innpå oss uten at det føles ubehagelig (venn), mens andre må vi ha en distanse til (fiende?). En forutsetning for god kontakt er respekt for det personlige rom. Det er ubehagelig når noen invaderer vårt personlige rom. Noen bruker invadering bevisst for å få oppmerksomhet og makt. Ansiktsuttrykk Forskning viser at vi faktisk har et eget senter i hjernen for å tolke ansiktsuttrykk. Forsking viser også at kvinner er flinkere enn menn til å fange og tolke slike signaler. Studier av ansiktsuttrykk viser at grunnleggende følelser uttrykkes likt over hele verden. Hvor bevisst er du din mimikk?

7 Hersketeknikker (1) Berit Ås, 1981
Usynliggjøring Latterliggjøring Tilbakeholdelse av informasjon Dobbel straff Påføring av skyld og skam Makt kan brukes til å undertrykke motstandere. Berit Ås identifiserte fem hersketeknikker som menn bruker mot kvinner i det politiske miljø (1981):  Usynliggjøring Dette skjer når kvinner blir oversett, forbigått eller rett og slett glemt. Dette signaliserer at kvinner er mindre verdt, uviktig eller uten betydning.  Latterligjøring Latterliggjøring skjer når noen har det morsomt på kvinners bekostning. Det kan være ved å hentyde til at kvinner er spesielt følelsesladet, sexy eller uintelligente.  Tilbakeholdelse av informasjon Ved å holde tilbake informasjon sørger menn for at kvinner er uvitende om hva som skjer eller bakgrunnen for at avgjørelsen blir tatt.  Dobbel straff Dobbel straff oppleves når det blir galt det kvinner gjør og galt det de ikke gjør. Mange kvinner blir utsatt for press både fra arbeidsgiver og fra familien. Og uansett hva de velger blir det galt.  Påføring av skyld og skam Når kvinner føler seg skyldige fordi de handler annerledes enn hva menn ville gjort i samme situasjon, ender de opp med å føle seg latterliggjort og påført skyld og skam. De opplever dobbel straff. Holdninger: Damn if you do – damn if you don’t: Kvinner påføres dårlig samvittighet

8 Hersketeknikker (2) Baksnakking Trekke seg tilbake
Gråte og spille offer Indirekte kritikk Somatisering Tradisjonelt har det som regel vært fokusert på hvilke hersketeknikker som menn bruker overfor kvinner, men både menn og kvinner bruker hersketeknikker. Menns hersketeknikker er ofte mer direkte aggressive og synlige, mens kvinners er ofte mer subtile og indirekte. Vær klar over at personer kan søke makt over deg ved å: Baksnakke Å baksnakke noen betyr ofte å spre privat informasjon som ikke er relevant for den saken som skal diskuteres, eller det vervet som skal besettes. Baksnakking er vanskelig å gardere seg mot, fordi en selv ikke alltid blir konfrontert med det. Baksnakking kan for eksempel være å si: "Hun holder ikke styr på alle forholdene sine heller". På denne måten kan kvinners innflytelse undergraves. Vær også oppmerksom på at egenskaper som blir sett på som positivt på menn, ofte benyttes for å undergrave kvinner. Trekke seg tilbake Mange kvinner trekker seg tilbake når de ikke får det som de vil, eller når det blir tøft. De rundt kvinnen må bruke mye tid til å få kvinnene til i det hele tatt å møte på møtene. Samtalene kan gå som dette: ”Nei, skal det være slik, så vil jeg ikke være med mer. Jeg har så mye annet jeg kunne bruke tiden min på”. Dermed må du kanskje gi etter på noe for å få denne til å møte. Eksempel på en slik hersketeknikk er sykemelding og fravær. Gråte og spille offer Å ta på seg offerrollen, kan være en effektiv kvinnelig hersketeknikk. Offeret må da hjelpes, og mye tid og energi benyttes til å få offeret på fote igjen. Utsagn som: "gjør dere dette har jeg ingenting å leve for", kan være en hersketeknikk. Vær oppmerksom på at slike utsagn kan være ekte og må tas alvorlig. Indirekte kritikk Det er hyggelig å få skryt. Men noen ganger har de positive ordene en brodd av nedvurdering av arbeidet du har gjør: "Vi synes du er flink vi, på tross av dette. Alle vet jo hvor lite erfaring du har" kan være et utsagn som egentlig er indirekte kritikk av ditt erfaringsgrunnlag. Somatisering ”Du prater så jeg får vondt i hodet”. En kvinnelig hersketeknikk kan være å påberope seg sykdom og lidelse av din adferd. "Etter jeg hadde renskrevet alle de ekstra forslagene du kom med måtte jeg bare bestille time hos fysioterapeut".

9 Konstruktiv kritikk – hvordan si ifra og bli hørt?
Tredelt budskap Når du ..1)… opplever jeg ..2)… fordi 3) …… 1) atferd du ønsker å endre ) opplevelse/min reaksjon ) konsekvens "1) Når du ikke gir beskjed når du blir forsinket, 2) blir jeg redd, 3) fordi jeg tror det kan ha skjedd en ulykke!” "1) Når du skjeller ut kontorpersonalet, 2) blir jeg oppgitt, 3) fordi personer som blir lei seg og sinte ikke klarer å jobbe skikkelig!” "1) Når du overser mine ønsker om å gi replikker 2) blir jeg frustrert 3) fordi jeg ikke får sagt min mening om saken." Del 1 av budskapet representerer den atferden man ønsker å forandre og som kan observeres direkte. Denne delen må ikke bestå av spydigheter eller indirekte fortolkinger av typen: "Den arrogante måten du oppførte deg på…" eller: Den furtne minen din…". Det er viktig å unngå moraliseringer, vage, diffuse betegnelser eller fortolkninger som er umulige å si om er sant eller ikke. Bruker du det kan hele diskusjonen etterpå dreie seg om hvorvidt dine tolkninger er riktige eller gale. Det gjelder å gi den andre personen minst mulig irrelevant å gripe tak i. Ja Når du sender sakspapirene for sent…., Når du legger frem mine forslag som dine…., Når du leverer bilen tom for bensin…, Når du bruker mer penger enn det er på kontoen… Nei Når du oppfører deg som en dust, Når du lurer deg unna, Når du trakasserer meg, Når du latterliggjør meg Del 2 beskriver den opplevelsen eller følelsen man selv har i situasjonen når handlingen man ønsker å forandre skjer. Prøv å utdyp minst mulig, men hold deg til enkelt ord som beskriver følelsen du får når handlingen skjer. Start med " føler jeg….." Ikke: Får du meg til å føle…" Selv om det er fristende å legge ansvaret over på den andre, vil man med dette redusere sin egen mulighet til jevnbyrdighet i situasjonen. En slik formulering gjøre det også lettere for motparten å føle seg urettferdig behandlet og være uenig med deg. Det er større sjanse for at diskusjonen da vil dreie seg om hvem som har skylden og ikke hvordan dere skal løse problemet. "Det er da ikke min skyld at du føler sånn…". Budskapet blir også mer blandet og uoversiktig, og dermed vanskeligere for mottakeren og forholde seg til. Føler jeg meg sint, Blir jeg stressa, Blir jeg redd , Blir jeg frustrert , Blir jeg flau Nei (legger ansvaret på den andre) Føler jeg meg som et annenrangs menneske, Føler jeg at du ikke respekterer meg i det hele tatt, Får du meg til å føle meg kjempedum Del 3 er de faktiske konsekvensene av den atferden man klager over og som man ønsker endret. Dette må være konkrete konsekvenser som er entydige og som gir rimelig grunn å ønske forandring. Ikke bruk begrunnelser som "Ingen normale mennesker ville oppføre seg slik..", eller "det er for dumt..". Men: "Det gjør det vanskelig for meg å konsentrere meg om det jeg skal gjøre.." eller: "Da blir det merarbeid for oss andre…". Fordi det koster mer enn vi har på konto, Fordi da får de sakspapirene for sent, Fordi da dør plantene. Fordi ingen normal person ville gjøre det!, Fordi alle vet at man ikke gjør sånt., Fordi det betyr at du ikke bryr deg om bedriften.

10 Kranglefanter? Hakk i plata Tåkelegging Å hanskes med andres sinne
Krangling er lite konstruktivt i politisk debatt. Kranglefanter vil motargumentere uansett hva som diskuteres. De er eksperter på å vri dine argumenter. Kranglefanter søker konfrontasjon og skaper konflikter. Hakk i plata Velg et argument som du holder fast ved og gjentar konsekvent. Tåkelegging Jeg hører hva du sier men … Å hanskes med andres sinne La motparten få gi uttrykk for sine følelser, uten at du motargumenterer Oppsummer/bli enig om hva motparten er frustrert over Forsøk å finn felles løsning Hakk i plata En "krangleekspert" ser etter utsagn som det går an å være uenig i og er flink til å komme med motargumenter samme hva du sier. De er også eksperter på å dreie diskusjonen over på et annet tema slik at man ender opp med å diskutere noe helt annet. "Hakk i plata" teknikker innebærer at du velger ut en anmodning eller et argument som du så bare gjentar uten forandring hver gang et motargumentet kommer. Denne strategien forhindrer den andre personen i å få flere momenter han eller hun kan si seg uenig i og sørger for at diskusjonen holder tema. Tåkelegging Hvis du møter personer som er aggressive og ubehagelige kan det være viktig å disponere strategier som hjelper deg til å forsvare deg, uten at du vikler deg inn i krangling eller uberettigede innrømmelser. Tåkelegging innebærer at du gjør det vanskelig for angriperen å dra deg inn i konflikt. Selv om du aksepterer angriperens opplevelse og at det muligens kan være grunn til kritikk, går du ikke inn i en videre diskusjon, eller gir noen innrømmelser om at feilen ligger hos deg. Du kan for eksempel si: "Jeg hører hva du sier…", eller, "Jeg forstår at du er ute av deg…", Jeg kan forstå at du opplever det på denne måten". Siden du verken benekter angriperens utsagn eller går videre inn i diskusjonen, får ikke angriperen ammunisjon til videre angrep. Hvis du selv ikke går i forsvar eller selv blir aggressiv, vil ofte luften raskt gå ut av angriperen. Du kan så skifte tema eller trekke deg ut av situasjonen ved å si: "Jeg skal tenke over hva du har sagt", eller "Takk for informasjonen, den har vært nyttig", eller "Det har vært verdifullt for meg å få din opplevelse av situasjonen". Det å hanskes med andres sinne Det er ikke alltid man ønsker å møte en "krangleekspert" med hakk i plata eller tåke­legging. Det eneste verktøyet vi har for å løse opp i floker er å snakke sammen. Ofte kan sinne gjøre det svært vanskelig å snakke sammen. Ønsker du en dialog med personen er regel nummer en å la vedkommende få gi uttrykk for følelsene sine. Samme hvor fristende det er, er det viktig å ikke begynne å argumentere eller komme med motforestillinger i denne fasen. Ofte er folk sinte fordi de ikke blir hørt og det fører igjen til enda mer aggressive forsøk på å formidle sitt budskap. Prøv å finne ut hvorfor personen er sint og still spørsmål og oppsummer den informasjonen du får så vedkommende ser at du genuint forsøker å forstå hva som har skjedd. Når du ser at vedkommende begynner å roe seg ned, kan du begynne å forholde deg til innholdet i klagen. Du kan eventuelt be om unnskyldning (hvis det er grunn til det), forklare bakgrunnen for hvorfor du har handlet som du gjorde, gi alternativ informasjon som stiller situasjonen i et annet lys (vi har ikke kuttet kun i ditt budsjett, alle er kuttet), komme med forslag til tiltak eller lignende, eller spørre hva vedkommende mener burde gjøres. Kommer du i en situasjon der du blir like sint og provosert som den andre, ta en tur på do eller hent deg en kopp kaffe. Pust inn og ut og tell til ti. Som regel er det slik at du har større sjanse til takle situasjonen bedre hvis du holder deg rolig.

11 Tale- og debatteknikk Sender Budskap Mottakere Formidling av: HVA
HVA ønsker du å fortelle? Hva er budskapet? Hva er saken du ønsker å formidle? HVORFOR? konsekvens – hva ønsker du å oppnå, er det en nyhetssak? fokus på deg selv eller saken? HVORDAN – til hvem? – hvem er målgruppen? Kommunestyret? Innbyggerne? Du vil informere: Innlegget ditt skal presentere fakta eller en problemstilling. Det krever at innlegget ditt er veldisponert og saklig framstilt. Du vil overbevise: Du kan gjerne presentere fakta, men du må også appellere til følelser. Reklame og politikk tar i bruk kraftige virkemidler for å appellere til folks følelser. Du vil formidle personlige meninger og opplevelser: Et slikt innlegg stiller ikke store krav til disposisjon og fakta, men til måten det presenteres på gjennom kroppsspråk og språklig billedbruk Formidling av: HVA HVORFOR HVORDAN

12 Tale- og debatteknikk Formidle med overbevisning!
Faktainformasjon Følelser Kroppsspråk Språklig billedbruk Prøving og feiling – øvelser gjør deg til en mester!

13 Språklige virkemidler
Sitater Overdrivelse Kontraster Ironi Gjenkjennelse Repetisjon Overraskelser Humor Språklige virkemidler kan forsterke det du ønsker å si! Sitater Sitater kan være gode å bruke fordi det uttrykker presist hva du mener eller viser til kjente personer. Overdriv ikke bruken av sitater i et innlegg og siter alltid korrekt. Overdrivelse Bruk overdrivelser for å få fram et poeng eller understreke et problem. For sterke superlativer høres fort latterlig ut og hvis ikke hensikten er å få forsamlingen til å le, bør overdrivelser brukes kontrollert. Kontraster Kontraster brukes på samme måte som overdrivelser, du understreker ditt poeng ved å sette en situasjon opp mot en annen, f.eks. motstanderens argumentasjon. Ironi Du sier det motsatte av det du mener, – med et glimt i øyet. Faren er at ikke alle forstår at det er ironi. Gjenkjennelse Bruk av eksempler for å få forsamlingen til å kjenne seg igjen i ditt budskap. Pass på at eksemplene ikke blir argumenter og hovedpoeng. Repetisjon Det er viktig å repetere hovedtanken og konklusjonen. Varier språkbruk slik at du ikke tretter forsamlingen Overraskelser Overraskelser skjerper interessen og det gjør seg alltid at du sier noe som ikke er forventet. Humor Å utløse latter skaper et positivt klima. En morsom historie eller vits krydrer innlegget. De mest rutinerte talere bruker ofte humor, – og blir husket for å være morsomme.

14 Overtalelsesknep Skremselsknepet Sunn-fornuft-knepet Autoritetsknepet
Fellesskapsknepet Nyhetsknepet Konsekvensknepet Overtalelsesknep Måten du sier ting på er like viktig som hva du sier. Skal du argumentere overbevisende må du begrunne standpunkt og påstander, få fram hovedpoeng og så "selge” med overbevisning! Skremselsknepet (brukes varsomt!) Hvis du gjør det, så skjer det og det... Hvis vi ikke gjør det, så... Slik kan man "skremme" folk til å mene og handle. Sunn-fornuft-knepet Å appellere til folks sunne fornuft, ...det er jo klart at, ...selvfølgelig forstår alle, ...du må da skjønne at... Autoritetsknepet Å vise til hva autoriteter har sagt er ofte virkningsfullt. Jens Stoltenberg har sagt at … Fellesskapsknepet Effektivt knep som spiller på følelser; vi i arbeiderbevegelsen må stå sammen, vi fra østkanten har... (menn sier oftere jeg … kvinner sier vi mener …) Nyhetsknepet Nye undersøkelser, nye fakta og nye framstillinger gir den som bringer nyheten prestisje! Konsekvensknepet bygger ensidig på "vedtatte sannheter" og fordommer, og kan sette motstanderen i et latterlig lys. Det er du som definerer hva vedkommende egentlig sier. Hvis du mener dette, – ...betyr jo det at du jo også må mene...

15 Forberedelser til tale …
Skriv talen i god tid før møtet Bruk løse ark, ikke sammenstiftet Maskinskrevet tekst – ikke håndskrevne notater! Skriv bare på den ene siden A4- eller A5-format (kort) Nummerer arkene fortløpende Bruk mange og små avsnitt med god avstand Understrek viktige poenger/ord Marker avsnitt/setninger du kan kutte ut hvis du får kortere taletid enn beregnet

16 Å skrive tale … (HVA – HVORFOR – HVORDAN)
Hva gjelder saken? - vær konkret i innledningen Underbygg argumentene dine med facts Beskriv uheldige konsekvenser Hvorfor er din løsning er best? Bruk språklige virkemidler og overtalelsesknep som passer Svar på eventuelle innvendinger Gjenta hovedpoenget – avslutt i god tid! Les opp innlegget høyt for deg selv – ta tiden! Test innlegget på venner – få kommentarer

17 Å holde tale … Gå med faste sikre skritt mot talerstolen
Stå støtt med armene ledig lent på talerstolen Tal slik at alle hører deg Snakk rolig og ta naturlige pustepauser Varier styrken og rytmen på stemmen Legg inn en liten kunstpause Bruk armbevegelser og mimikk til å understreke budskapet Fatt deg i korthet og overhold alltid taletida Vis engasjement, men unngå å bli for aggressiv Kom i tide til debatten, få med deg forrige innlegg Ha klær som er ledige slik at du kan puste dypt og godt i magen Drikk litt vann før du tar ordet så ikke "tungen henger fast" Gymnastikk Gå opp på talerstolen med faste sikre skritt Plasser deg med bena litt fra hverandre og armene ledig lent på talerstolen Pust dypt i magen, – smil og la det stå til Tal slik at alle hører deg (ulike lokaler) Snakk rolig og ta naturlige pustepauser Varier stemmen og rytmen, slik at det ikke blir monotont Bygg opp en gradvis stigning – legg inn en liten kunstpause før poengene/neste resonnement Bruk gjerne armbevegelser og mimikk til å understreke budskapet Fatt deg i korthet og overhold alltid taletida Vis engasjement, men unngå å bli for aggressiv Unngå personlig støy: tyggegummi, raskende armbånd, mobiltelefon, krølling med håret, eeeh …. Er du nervøs: se på øyenbrynene – ikke i øynene, unngå de du er utrygge på, tenk at alle i salen er nakne/har rosa underbukser på seg ….

18 Å delta i debatt … Korriger motdebattanten
Vis konsekvensen av motdebattantens syn Still spørsmål og krev svar Understrek enighet Be om konkretisering dersom motdebattanten er upresis eller kommer med ”hvite løgner” Avslør hvis motdebattanten skifter tema Ikke la deg hisse opp av provokasjoner – behold roen ...og så var det debatt... Har du kommet deg opp på talerstolen er du i gang. Snart trenger du ikke å forberede deg så grundig, men kan ta ordet med noen stikkord i hånden. Da kan du gå friere inn i selve debatten. Ikke bare nøye deg med å holde et velforberedt innlegg, men avsløre meningsmotstanderes knep og debattere. "øvelse gjør mester". Den som opptrer redelig, offensivt og imøtekommende i en debatt, får oftest mest sympati. Her har du noen ytterligere "knep" som kan hjelpe deg til å være offensiv, men også lydhør overfor motdebattanten: Vær oppmerksom på at andre kan underslå fakta, bagatellisere eller forvrenge det du sier. Vær raskt ute med å korrigere. Vær offensiv. Skjær bort uvesentligheter og vis konsekvensen av motdebattantens syn Prøv med nye vinklinger hvis debatten låser seg. Still spørsmål og krev svar. Unngå fastlåste posisjoner. Det er greit å være enig om hva man er uenig om! Understrek enighet. Lag ikke motsetningene større enn de er, det virker usympatisk Be om alternativer når motdebattanten angriper dine løsninger uten selv å foreslå noen Be om konkretisering hvis motdebattanten er "rund" og upresis. Avslør hvis motdebattanten hopper over til et annet emne når han/hun blir avkrevd svar Ta tak i "hvite løgner" eller utopiske resonnementer fra motdebattanten Påpek selvmotsigelser i motdebattantens innlegg Ikke la deg hisse opp av motdebattantens provokasjoner Avtal med venner at dere følger hverandre opp i debatten Avtal at dere nikker og klapper og støtter hverandre

19 Oppgave 1 Gå sammen to og to og diskuter følgende:
Hvilke signaler sender disse kvinnene ut? Kristin Clemet Mette-Marit Märta Louise Ellen Horn Erna Solberg Hva med deg selv? – hvordan oppfatter dine omgivelser deg?

20 Oppgave 2 Grupper på fire: Improviser en kort sekvens hvor en er kunde og en er ekspeditør i en butikk. Kunden kommer inn i butikken og skal klage på en vare hun har kjøpt. Spill situasjonen med en ekspeditør som har høy status og en kunde med lav status. Spill igjen, denne gangen med en kunde med høy status og en ekspeditør med lav status. Spill en tredje gang, hvor begge forsøker å holde like lav eller høy status. Gruppediskusjon: Hvordan virket status på kontakten og det personlige rom? Er det lettest å klage som høy eller lavstatusperson? Er det alltid lurt å velge samme status?

21 Oppgave 3 Gå sammen to og to og lag ansiktsuttrykk som du mener får frem følgende stemninger: Angripende (smale øyne og rynke i pannen) Arrogant (løftet øyenbryn, smale øyne og haken i været.) Kapitulerende (runde øyne, åpen munn, viker i blikket) Vennlig og inviterende (åpen smilende munn, smilerynker rundt øynene, fast blikk) Redd (vidåpne øyne og munn) Beskriv ansiktene i plenum. Gruppediskusjon: Hva slags ansiktsutrykk assosierer du med: Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Per Kristian Foss, Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen. Mange politikere har en tendens til å legge hode bakover når de lytter til journalisters spørsmål og kan bli oppfattet arrogant. Tror du de gjør det bevisst?

22 Oppgave 4 En kommunal avdeling som jobber med barn og ungdom skal ha et budsjettmøte. Vi trenger en leder og fire ansatte og en nyansatt til rollespillet. Avdelingen har fått kutt i budsjettet og er nødt til å kutte kr. (Kursleder plukker ut fire personer og gir instrukser bare til disse: To av de ansatte (ansatt 1 og 2) er avhengig av å beholde prosjektmidler for å kunne fullføre et ungdomsprosjekt, samt betale for etterutdanning de er blitt lovet. Ansatt nummer 3 er blitt oversett i de siste 3 budsjettrunder og er derfor svært negativ til å kutte i sine prosjekter. Hun har heller ikke vist interesse for kurs tidligere og heller ikke blitt tilbydd noe kurs. Ansatt nr 4 er tilsatt på nye prosjektmidler men ansettelsen førte også til høyere lønnskostnader enn beregnet og dette noe av grunnen til at budsjettet er så stramt nå. Dette er noe alle vet). Diskuter i plenum hva som skjedde. Hvordan opplevde den nyansatte og leder hersketeknikkene? Leder og de fire ansatte får følgende instruksjon før rollespillet går i gang. Instruksjonene gis individuelt. Leder: Du skal kjøre en forsonende stil der du prøver å komme frem til den beste løsningen for alle. Ansatt 1 og 2: Dere er på lag og bruker så mange hersketeknikker dere kan. Prøv å kjør over forsamlingen så mye som mulig. Snakk sammen i 2 minutter for å finne ut hva slags strategi dere skal bruke. Ansatt 3: Du er litt isolert på arbeidsplassen og vet ikke hva de andre mener. Du synes alt er urettferdig og er aggressiv. Ny ansatt: Ingen instruks. Kursleder prøver å legge merke til alle hersketeknikker

23 Oppgave 5 (tre-delt-budskap – atferd–opplevelse-konsekvens )
Anne "Du Terje, det er noe jeg vil snakke med deg om, kan jeg komme inn?” "Det er noe jeg har tenkt på lenge. Alle disse kommentarene på møtene. Hva jeg har på meg eller ikke har på meg. De sexvitsene alle ler av utom meg. Det må bli en slutt på de. Jeg finner meg ikke i det. Jeg er ikke noen pyntedokke for mennene her. "Nei." …. "Altså vi lever i år 2003 nå ikke 1960 Terje, det er det språket dere bruker, ja du bruker… ja alt." "Terje da, det er ikke det, jeg vil bare bli respektert jeg også". Terje "Ja, kom inn og sett deg ned du." "Det er da ingen som har vært uforskammet mot deg? Eller er det noe som har skjedd nå? Har noen prøvd å tvinge seg på deg? Har noen tatt på deg? Da skal jeg ta de et tak!” "Jeg skjønner ingen ting" sa Terje, "Ingen har gjort noe mot deg, … det er språket?". Terje gir Anne et ark. "Sett opp alle de ord, uttrykk og vitser du vil forby så skal jeg sende det rundt til gutta". "Vi respekterer deg vi. Du skulle være glad for å få så mye hyggelig oppmerksomhet og komplimenter." "Du Terje, det er noe jeg vil snakke med deg om", sa jeg litt nervøst. Jeg gransket fjeset hans og det så mildt og vennlig ut. "Ja, sett deg ned du.” Jeg kremtet og trakk pusten. "Det er noe jeg har tenkt på lenge. Alle disse kommentarene på møtene. Hva jeg har på meg eller ikke har på meg. De sexvitsene alle ler av utom meg. Det må bli en slutt på de. Jeg finner meg ikke i det. Jeg er ikke noen pyntedokke for mennene her." Fjeset til Terje hadde stivnet. "Det er da ingen som har vært uforskammet mot deg? Eller er det noe som har skjedd nå? Har noen prøvd å tvinge seg på deg? Har noen tatt på deg? Da skal jeg ta de et tak!" "Nei." Jeg trakk pusten igjen og fortsatte. "Altså vi lever i år 2003 nå ikke 1960 Terje, det er det språket dere bruker, ja du bruker… ja alt." "Jeg skjønner ingen ting" sa Terje, "Ingen har gjort noe mot deg, … det er språket?". Terje ga meg et ark. "Sett opp alle de ord, uttrykk og vitser du vil forby så skal jeg sende det rundt til gutta". "Terje da, det er ikke det, jeg vil bare bli respektert jeg også". "Vi respekterer deg vi. Du skulle være glad for å få så mye hyggelig oppmerksomhet og komplimenter." Del gruppen i (x) grupper og la de spille scenen en gang til. Spill situasjonen en gang til og prøv å formuler klagen tydeligere og bruk tredelt budskap. Først må du gjøre klagen konkret. Du må vite hva du klager på, hvorfor og hvilke konsekvenser det du klager på har for deg. For eksempel: "Når du kommenterer på utseendet mitt, isteden for på innholdet i forslagene mine, blir jeg frustrert fordi jeg da ikke får noen adekvate tilbakemeldinger på innholdet i arbeidet mitt". En god strategi er også å prøve å få Terje til å sette seg inn i din situasjon ved å beskrive en hypotetisk situasjon der rollene er snudd.

24 Oppgave 6 Grupper på fire.
Forbered en debatt. Velg tema, ordstyrer, taletid og fordel innlegg. Skriv ned innleggene hver for dere. Innleggene holdes fra talerstolen. Bruk video og ta opp hvert enkelt innlegg. Se på opptakene i fellesskap og finn ut hvordan hver enkelt kan forbedre framføring og innhold. Se særlig på kroppsspråk, stemmebruk og oppbygging av innlegget. Har dere tid - prøver dere en gang til! Bruk samme teknikk som i øvelsene over, men lag rollespill ut av det og del dere inn i grupper som skal ha motstridene synspunkter om en sak. Tren på overtalelsesknep og debatteknikk

25 Kvinner i fokus - innhold
Del I: Hvordan nå frem Kroppsspråk Hersketeknikker Tale- og debatteknikk Del II: Slik fungerer media Kunsten å fortelle en historie Å bruke media som medspiller Selge en sak Hvordan tenker mediene? Når du skal intervjues Fra vedtak til god nyhetssak Krisehåndtering Del III: Forhandlinger Hva er forhandlinger Formelle og uformelle forhandlinger Hva skjer egentlig i forhandlingen Kvinner i forhandlinger ”Hit – men ikke lenger” Hvordan takle kranglefanten? Teknikker vi må vite om – men ikke ønsker å bruke Hvordan når jeg frem?

26 ”Denne saken vil jeg ha søkelyset på” – slik fungerer media
Målsetning med denne kursenheten er å lære: 1. Kunsten å foretelle en historie 2. Å bruke media som medspiller 3. Hvordan selge en sak til pressen 4. Hvordan tenker mediene 5. Forberedelser til intervju 6. Fra vedtak til god nyhetssak 7. Hvordan behandle en krise

27 Massekommunikasjon A: Det budskapet vi mener å sende
B: Det budskapet budbringeren hører C: Det budskapet budbringeren omformulerer og sender D: Det budskapet budbringer 2 omformulerer og sender E: Det budskapet mottakeren hører

28 Kunsten å fortelle en historie… Vedtak: Vedtak om økte bevilgninger til barnehageplasser. Lille historie: Familien Jensen får ikke barnehageplass og vi ønsker å gjøre noe med det. Store historie: Det er viktig å ha et samfunn som er likestilt og hvor barn får trygge oppvekstvilkår.

29 Tenk budskap og språk… Hva er det vi vil si? Hva er den lille historien? Hvordan passer det inn i den store historien? Hvem er det jeg snakker til nå? Hvilke språklige bilder kan jeg bruke? Ikke ”presedens”, ”substans”, ”materielt innhold”, ”Dokument 8”, ”revidert”

30 Hjelp, en journalist! - media som medspiller
Leserbrev og kronikker Inviter pressen på arrangementer Pressekonferanse Selge saker inn til aviser, radio og tv Tips og bakgrunnsstoff

31 Når du ringer... Bruk journalistens eget språk
”Tips”, ”god sak”, ”nyhet”, ”alene om”, ”gode bilder” ”Hei, dette er NN fra Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Jeg vil bare tipse dere om noe jeg tror kan være en god sak, og dersom du er interessert, skal du få den eksklusivt. Jeg tror til og med vi kan få tatt gode bilder”. Har du personlig kontakt med en journalist er dette kanskje den beste og mest effektive måten å få en sak inn i media på

32 Nyhetskriterier Nyhet Konsekvens Aktualitet/oppfølging Konflikt Person
Dramatikk Kjendiser Nytte Uvanlighet

33 Andre forhold som påvirker
Eksklusivitet Oppfølging Illustrasjon Nyhetsbildet Deadline Journalisten Årstid Emosjoner Geografi Metning Klarhet Selektivitet

34 Når du skal intervjues Hva er budskapet? Ikke flere budskap!
Tenk i språklige bilder! Vær godt forberedt Er du uforberedt: kjøp deg tid

35 Tips til forberedelser
Hvem er journalisten? Hva vil journalisten spørre om? Hva er journalistens vinkling? Ha svar klare på forventede spørsmål Ha det du tror er relevant informasjon klar Tenk illustrasjoner og bilder Skriftlig informasjon er bra Prøveintervju Gjør klare avtaler om tidsbruk og gjennomlesing Hvor skal intervjuet gjøres?

36 Under intervjuet.. Gode formuleringer er drillet inn
Vær offensiv, ikke ”offer” Kortfattet og poengtert Enkelt Strukturert Styr unna fremmedord og faguttrykk Gjenta hovedbudskapet

37 Vis aktsomhet! Klare avtaler om formålet med samtalen
Gjennomlesing og rett til å endre Kryssklipping Hemmelige opptak ”Alt du sier kan bli brukt” Ta opp samtalen selv? Spillereglene endres

38 · Innrøm at det er en krise.
Når krisen først har inntruffet, bør vi håndtere den på følgende måte: ·     Innrøm at det er en krise. ·       Utpek en talsperson. ·       Lag et opplegg for henvendelser. ·       Vær tilgjengelig, åpen og ærlig ·       Avhold pressekonferanse om nødvendig. ·       Foreta gjennomgang og evaluering av media. Vurder faste pressebriefinger.

39 Fra vedtak til nyhetssak:
Eksempel fra stats-budsjettet 2002

40 Gruppeoppgave 1: Diskuter med sidekvinnen hvordan Arbeiderpartiet ønsker å stå frem og hvordan det fremstilles av media. Har vi noen utfordringer? Gruppeoppgave 2: Gå sammen i grupper og omformuler budskapet til å bli mer emosjonell og personlig. Etterpå leser alle gruppene sin tekst høyt. Diskuter resultatet. Likestillingsloven Likestillingslovgivning er viktig for å fastsette rettigheter, og for å skape endringer. Loven må bli et verktøy i forkant av utviklingen. Den må være progressiv, proaktiv og anvendelig. En endring av likestillingsloven er derfor nødvendig. Kvinnepolitisk syre/landskvinne­konferansen støtter intensjonen i forslaget. Bruk av positiv særbehandling, kvotering og øremerking av stillinger er nødvendig for å skape endringer. Vi ønsker lovbestemmelser om minst 40 % representasjon av kvinner i alle offentlige og private utvalg, styrer og råd, med rekruttering fra hele landet.

41 Gruppeoppgave 3: Prøv å lag en sak på bakgrunn av den vedtatte teksten i plattformen for kommunevalget Bruk fantasien! Etterpå går dere sammen to og to der dere bytter på å være journalist og politiker. Spill rollespill der dere øver dere på å selge saken til journalisten. Etterpå kan dere diskutere hvordan det gikk og hvordan dere kan bli enda mer overbevisende. Diskuter i plenum til slutt. Gruppeoppgave 4: En internasjonal undersøkelse viser at det er svært få kvinner i ledende stillinger. Lokalradioen ringer til deg for å få en kommentar. Gå sammen med sidekvinnen og øv dere på å formulere et klart og konsist budskap. Bytt på å være journalist og politiker. Hvor lang tid tar det å formulere budskapet? Hvilke virkemidler brukte du?

42 Hjemmelekse til neste dag:
Vi vet at leserinnlegg i lokalaviser leses av mange og at mange journalister bruker leserinn­leggene for å ta opp saker. Ta utgangspunkt i stedet du kommer fra. Finn en sak som engasjerer deg og skriv et leserinnlegg. Kursleder og deltakere skal gi tilbakemelding senere. Målet er at ditt leserinnlegg skal bli tatt inn i avisen etter kurset.

43 Kvinner i fokus - innhold
Del I: Hvordan nå frem Kroppsspråk Hersketeknikker Tale- og debatteknikk Del II: Slik fungerer media Kunsten å fortelle en historie Å bruke media som medspiller Selge en sak Hvordan tenker mediene? Når du skal intervjues Fra vedtak til god nyhetssak Krisehåndtering Del III: Forhandlinger Hva er forhandlinger Formelle og uformelle forhandlinger Hva skjer egentlig i forhandlingen Kvinner i forhandlinger ”Hit – men ikke lenger” Hvordan takle kranglefanten? Teknikker vi må vite om – men ikke ønsker å bruke Hvordan når jeg frem?

44 Forhandlinger: Formålet med denne kursenheten er å:
Formålet med denne kursenheten er å: 1. Lære hva forhandlinger er 2. Lære forskjellen mellom formelle og uformelle forhandlinger 3. Lære om å se at beslutningen ikke alltid skjer der en tror 4. Kommunikasjon i forhandlinger 5. Har det å være kvinne noe å si? 6. Lære å si: ”Hit, men ikke lenger!” 7. Få tips om hvordan kranglefanten skal takles 8. Teknikker vi må vite om, men som vi ikke ønsker å bruke 9. Se mulighetene: ”Hvordan når jeg frem”? "Ok, da – hvis dere bevilger penger til barnehagene så kan vi se på den veistubben" Forhandlinger:

45 Kvinner i forhandlinger…
Forskning viser at det er kjønnsforskjeller i “fjes til fjes” forhandlinger, hvor kvinner viser en mer samarbeidsvillig adferd enn menn. I datastyrte forhandlinger minsker den stereotype forhandlingsadferden (Walters, Stuhlmacher and Meyer, 1998). Er dette riktig? Og i såfall hvorfor?

46 Hvor skjer egentlig beslutningen?
”det er ikke like morsomt nå som vi har fått en kvinne” Kjell-Magne Bondevik om lønnsforhandlinger og LO-leder Gerd-Liv Valla

47 Kan kvinner forhandle? Påstander:
”Kvinner har en hemmelig drøm å bli oppdaget, de går ikke aktivt inn i forhandlinger, de venter pent på å få tildelt og kan risikere å vente hele livet. Kvinner bruker for liten tid på forhandlinger Ofte ønsker de bare å komme ut av lokalet fortest mulig Kvinner tror på alle de rituelle utsagn ved et forhandlingsbord: som ”vi er så økonomisk presset”, ”du må forstå at det ikke er penger i kassen”.

48 Hva er forhandlinger? Når to eller flere parter med delvis motstridende interesser prøver å komme frem til en felles beslutning, forhandler de. Forhandlinger er utfordrene fordi vi skal prøve å komme frem til en best mulig avtale med personer som kan være delvis uenige med oss. Formelle forhandlinger er som oftest regelstyrte. Det finnes prosedyrer, rammer og strukturer som regulerer forhandlingene. Vi vet når, hvor og hvordan de skal skje. Uformelle forhandlinger: Hver dag er vi også en del av forhandlinger uten at det er et sett kjøreregler for forhandlingene. Det kan være at du forhandler med sjefen om å få flyttet tidspunktet for et møte eller snakker med en underordnet om når det skal avholdes kurs. Dette har vi kalt uformelle forhandlinger.

49 Forberedelser og evaluering..
Det er viktig å tenke over forhandlingene i ettertid. Det er syv spørsmål som er viktige å stille oss selv (Rognes 2001): -         er mine interesser godt ivaretatt? -         Er interessene til den andre ivaretatt på en akseptabel måte? -         Vil utenforstående bli skadelidende? -         Er avtalen bedre enn alternativene til en forhandlet løsning? -         Er dette den best mulige løsningen jeg kunne oppnå med den andre parten? -         Kommuniserte vi bra? -         Ønsker jeg å forhandle med parten igjen senere?

50 Kommunikasjon i forhandlinger
Informasjonsfasen Den gode forhandler stiller spørsmål Signaler Vi vil ikke tillate at fangene frigis på Australsk jord Betinget kommunikasjon Hvis du …konkret……………….., vil jeg ……….vag/uspesifik Konkret tilbud OGSÅ STILLE!

51 Hvordan takle kranglefanten..
Ikke reager med samme type adferd Få motparten over på din side Få til en forandring av spillet Gjør det lett for motparten å si JA Gjør det vanskelig for motparten å si NEI

52 Teknikker vi ikke ønsker å bruke…
Byggeklossteknikk Splitt og hersk Rollespill Overbud/underbud Aggressiv adferd Dynking

53 Gruppeoppgave 1: -Du står på et marked et sted i India og ser på et nydelig teppe. Du har en del greie på teppe­priser hjemme, og vet hvor mye dette kunne være verdt. Selgeren spør deg om hvor mye du er villig til å betale for teppet, men du nøler litt fordi du ikke vet prisnivået på teppet i India. Forbred deg på forhandlingen. Prøv det samme med et partiprogram. Du er opptatt av barne- og familiepolitikk. Sett opp en liste over det du ønsker å ha med i partiprogrammet. Skriv ned hvor grensen går for hva du kan gi deg på. Anta at sakene skal behandles hver for seg.

54 Gruppeoppgave 2: a. Gå sammen to og to
Gruppeoppgave 2:   a. Gå sammen to og to. Dere befinner dere nå i en klokkebutikk i Indonesia. Den ene av dere tar av seg klokken og spiller selger. Den andre er kjøper. Før dere starter forhandlingen, forbred dere. Kjøper skriver i all hemmelighet ned maksimums pris og minimumspris på hva en er villig til å betale for klokken. Gjett også på hvor langt ned selgeren er villig til å gå i pris. Selger skriver ned minimumspris for hva en vil selge klokken for, dette også uten å vise det til motparten. Gjett også på hva motparten er villig til å gi. Så begynner dere å forhandle, bli enige om et kjøp eller ikke. Etter forhandlingen er ferdig, se på hva dere har skrevet på lappene og diskuter resultatet. B. Anta nå at dere skal i lønnsforhandlinger. Du har fått tilbud på jobb som flyktningkonsulent i kommunen du bor i. Du har tre års relevant arbeidserfaring, og er språkmektig. I annonsen står det: Lønn etter avtale. En er arbeidsgiver og en skal bli tilsatt. Forbred dere til forhandlingen hver for dere. Gjennomfør forhandlingen Evaluer resultatet

55 Gruppeoppgave 3: Gruppeoppgave 4:
Gå sammen to og to. Det skal være forhandlinger om kommunevalgprogrammet. Du er ny i kommunepolitikken og har i lenger tid vært opptatt av barnehageplasser. Det er både dårlig utbygd og plassene er dyre. På andre siden av bordet sitter en kommunepolitiker som har vært med i en del år. Han ønsker en ny vei nedover mot et nytt byggefelt. I resten av programmet har dere saker dere er dels enige om og dels uenige om. Se om dere kan få til en "vinn/vinn" situasjon. Gruppeoppgave 4:  å sammen to og to. La en være kranglefant og en være "ideell konflikthåndterer". Dere skal forhandle om en sak du har brent for i mange år, nemlig hvordan en skal få reformert kommune­politikken slik at flere kvinner kommer inn på listene og i tillitsverv. Mot deg har du en person som helt klart har stått opp på galt ben, og egentlig ikke har fått meg seg så mye om likestilling. At personen egentlig har lyst til å være på fotballkamp denne dagen isteden er åpenbart. Bruk teknikkene i teksten for å prøve å få til en god prosess.

56 Gruppeoppgave 5: Del deltakerne i grupper med seks deltakere i hver gruppe. De deles i to hvor den ene gruppen skal spille menn og den andre kvinner. Deltakerne får beskjed om at de skal forhandle om lederposisjonene og at de må legge en strategi for dette. De gis også instrukser hver for seg. Menn: De får beskjed om at de skal spille menn med mye makt og at det er tillatt å benytte seg av herskerteknikker for å oppnå målet.'Kvinner: De får beskjed om at de må forberede seg på menn som er vant til makten og at det er viktig å tenke igjennom strategiene og hvordan de skal møte gutta.  Denne seksjonen bruker de ca. 20 minutter på. Deretter får deltakerne 30 minutter til forhandlinger og de må levere ett resultat. Evaluer i plenum: Hva fungerte - hvorfor fungerte det - hvilke mekanismer trådte i kraft ved åpent bruk av herskerteknikker? Var den planlagte strategien god nok?. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på hva det betyr å forberede seg - hvordan definere egne mål og evt. alternative mål - hva skjer når jeg presses i forhandlinger osv.

57 Gruppeoppgave 6: En avdeling som jobber med kultur skal ha et budsjettmøte. Vi trenger en leder og fire ansatte til rollespillet. De fire ansatte representerer hver sin underavdeling, henholdsvis musikk, maling, teater og foto. Avdelingen har fått ett ekstra tilskudd på 1 million kroner som skal fordeles på de fire avdelingene. To av de ansatte (henholdsvis teater og musikk) ønsker å starte et utespill, og vil også ha lønnsøkning. Ansatt nummer 3 fra fotoavdelingen gleder seg til denne runden. Hun mener midlene ikke bør gå til lønn og hun har et prosjekt som vil involvere en målgruppe kulturavdelingen har prioritert men ikke nådd hittil. Den ansatte fra avdelingen som aktiviserer barn og ungdom i malerkunsten, er egentlig ganske fornøyd med tingenes tilstand i egen avdeling. Lederen og de ansatte i avdelingen for teater og avdelingen for musikk er ”gamle kjente”, noe som alle vet.  Leder og de fire ansatte får følgende instruksjon før rollespillet går i gang. Instruksjonene gis individuelt.  Leder: Du har i mange år vært kompis med den ansatte i teater og den ansatte i musikkavdelingen. Dere har akkurat kommet hjem fra en langtur på fjellet hvor dere har diskutert hvordan midlene skal fordeles. Du har bestemt deg for å gi tusen til denne avdelingen, og mye av dette skal gå til lønnsmidler for dine to venner.  Ansatt 1 og 2: Dere er på lag og har snakket sammen. Prøv å kjør over forsamlingen så mye som mulig, gjerne ved bruk av sinne og hersketeknikker. Snakk sammen i 2 minutter for å finne ut hva slags strategi dere skal bruke. Dere skal ikke bruke rasjonelle argumenter for prosjektet deres.  Ansatt 3: Du er en idealist og har gode, rasjonelle argumenter for prosjektet ditt. Du har lang erfaring og er vant til å bli lyttet til.  Ansatt 4: Du vil høre på debatten og prøve å søke den løsningen som er best for avdelingen som helhet. Du er en person som hører på gode argumenter.  Kursleder prøver å legge merke til alle hvordan ansatt nummer 3 og 4 takler å være i en forhandling hvor kortene er lagt på forhånd. Diskuter i plenum hva som skjedde. Hvordan opplevdes forhandlingen. Hvilke teknikker ble brukt?