Hilde Eide, Professor, Studieleder Fakultet for helsevitenskap

Presentasjon om: "Hilde Eide, Professor, Studieleder Fakultet for helsevitenskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunikasjon mellom pasienter med muskel skjelett smerter og sykepleiere
Hilde Eide, Professor, Studieleder Fakultet for helsevitenskap Fagkonferanse om fibromyalgi Drammen 10. mars 2012

2 Betydningen av å lytte Hva skal man lytte etter? Må det skje f2f? Presentere 2 studier

3 Et oppstykket helsevesen
”De ser enten et kne, ryggen, eller hoften, det er ingen som har sett helheten” (Eide 2008, i Rustøen og Wahl, Ulike tekster om smerte. Fra nocicepsjon til livskvalitet)

4 Gå veien alene? ”Jeg føler fastlegen har gitt meg opp…”

5 Helsebekymringer – Gylne øyeblikk
Viktige anliggender kommuniseres hovedsakelig indirekte som hint Viktige anliggender må oppdages (Eide et al, Social Science & Medicine, 2004 Eide & Eide i Pasienten og sykdommen, 2007 Eide , Sibbern, Finset , Johannesen, Miaskowski, Rustøen 2011)

6 Hvordan vite om det er vesentlig?
En utfordring å fange opp det som er viktig for pasienter Pasienter med fibromyalgi formidler gjennomsnittelig 13 hint til helsebekymringer i en 30 minutters innkomstsamtale med sykepleiere (Hilde Eide, Tonje Sibbern, et al. J of Clinical Pain 2011)

7 VR-CoDES – En metode for å Indentifisere gyldne øyeblikk
Bekymring Et tydelig og utvetydig utrykk for en negativ følelse Jeg er nokså fortvilet om dagen Hint Vage ord, for å beskrive negative følelser Jeg har det ikke helt bra Verbale hint om underliggende bekymringer Jeg har uutholdelige smerter. Kroppen er som en strikk og jeg vet ikke hvordan dette skal gå? Ord / uttrykk som fremhever fysiologiske korrelater til emosjonelle tilstander Jeg må tvinge meg til å spise Nøytrale ytringer som nevner temaer som kan være spesielt viktige - livshendelser Mannen min har fått kreft Kona mi døde Repetisjon av noe som er sagt før Nonverbalt uttrykk for følelse (Zimmermann et al. PEC 2011)

8 Utvalget på smerteklinikken
58 patienter med fibromyalgi (49 kvinner) Innkomstsamtalen med sykepleier ble videofilmet Alder: (SD 10.7) Varighet av smerten: (SD10.1) Verste smerte: (SD 0.85) Angst og depresjon: 75% sterkt belastet 801 hint and helsebekymringer (74% hint) Gjenomsitt per samtale 13.8 (SD 4.8)

9 Fibromyalgia Patients’ Communication of Cues and Concerns - Interaction Analysis of Pain Clinic Consultations Pasienten uttrykte flest hint, mest om smerte, relasjoner og emosjonelle reaksjoner Både mangel på empatisk tilbakemelding og usesifikk empatisk respons førte til flere uttrykte hint Flere helsebekymringer når sykepleierene responderte med spesifikk empati rettet mot følelsen (Eide et al, 2011)

10 Empatisk presishet Hvor godt kan vi forstå den andre?
Hvor godt forstår en forsker pasienten? Gir sykepleierne en respons som tyder på at de forstår pasienten? Dette er temaer som jeg har forsket på – og brukt metoder som videopptak og systematisk observasjon, spørreskjema, videobasert intervju – og til den siste problemstillingen der har jeg brukt aksjonsforskning som metode. Tom har lest utrolig mye litteratur om kommunikasson etterhvert – og han og resten av familien har vært prøvekaniner hver gang jeg hadde lest en ny bok – jeg prøvde meg med organiseringslapper og ukesoversikter og oppgavfordleig på kjøleskapet: Det har aldri virket - Jeg har prøvd å spelle følelser; konfrontasjon, Tydelig jeg – budksap – dette også uten effekt. Inntil jeg prøvde ren skjær ros – som den ene strategien – så flott at du har…, og Tom som den skarpe analytikeren han er gjennomskuer fullstendig strategien – men den virker likevel: Og den andre strategien når et eller annet holder på å skjære seg; er å spørre: hva skulle jeg svart da – og så sier jeg det Tom hadde ønsket å høre – det virker også hver gang! Er det noe hold for dette I forskning da?

11 Hvor empatisk presise er sykepleiernes responser?
 Respons type Concern Hint Utenfor pasientens perspektiv 2.6 % 12.4% Forskyver pasientens oppmerksomhet 3.2 % 13.6% Implisitt anerkjennelse 11.4 % 45.1% Gir en ikke følelserettet forklaring 3.6 % 16.9 % Eksplisitt rettet mot følelsen 5.4 % 13% (Hilde Eide, Tonje Sibbern, Tone Johannessen, Journal of Advanced Nursing, 2011)

12 Er disse helsebekymringene pasientens eller forskerens?
Pasientene så sin egen video sammen med forsker – stoppet når de sa noe som var vesentlig for dem (Hilde Eide, Tom Eide, Arnstein Finset, Tone Rustøen, Patient Education and Counseling 2011) P: «Det er ganske tungt (å være i full jobb), men jeg er heldig – ledelsen forstår det hvordan det er.» P: «Det blir mange spørsmål (jobb og kolleger), jeg vet det er godt ment men jeg orker ikke de spørsmålene. Jeg blir lei av dem.» P: «Er det noen vits i å leve når man skal ha det så vondt?» P: «Det tapper for energi – Går helt i kjelleren.» (Eide 2008, i Rustøen og Wahl)

13 Hva er hjelpsom kommunikasjon i følge pasientene?
Temaer Patientene ønsker / liker “Å bli lyttet til” Noterer Spør og tydeliggjør Speiler og parafraserer Toner seg inn nonverbalt Aksepterende og ikke dømmende holdning “Balansere sårbarhet og kontroll” Ønsker å vite hva de kan forvente Oppleve god relajson før man går inn på sårbare forhold Ikke ta opp ting som pasienten ikke opplever er relevant i situasjonen “Stimulere atferdsendring” Spørre om konsekvenser av atferd som er begrensende Spørre om dte er mulig å gjøre noe annet / forholde seg anderledes “Det praktiske rundt konsultasjonen” Være forberedt Informere om hva, hvordan og hvorfor “Hvordan brukes bakgrunnsinformasjon” Bruke informasjonen i samtalen Ikke gjenta det som allerede er kjent

14 Opplevelse av nærhet og kontakt – er det mulig på avstand?
Er en relasjon basert på skriftlige meldinger hjelpende? Må vi se hverandre? Må vi være i samme rom? Samtale - asynkron dialog - vs indre dialog

15 Verdibasert smertemestring
Olof Kristjansdottir; Høgskolen i Oslo og Akershus (stipendiat) Egil Fors, NTNU, St.Olavs Hospital Arnstein Finset, UIO Sigrid Hørven Wigers, Jeløy Kurbad Sandra van Dulmen, NIVEL Erlend Eide, E-design (teknologi) Tonje Stensrud UIO (medterapeut) 4 masterstudenter Finansiert av NFR – prosjekt nr

16 Utvikling av teoribaserte intervensjoner - eksempel
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en vesentlig del av flerfaglig rehabiliering som er anbefalt for personer med langvarige utbredte muskel skjelettsmerter (Goldenberg et al Jama 2004, Haüser et al GMS 2008) Web-baset CBT tilnærminger har gitt gode resultater iforhold til mange pasientgrupper. (Barak et al, Journal of Technology in Human Services 2008, Anderson, Journal of behaviour therapy 2009) Intervensjoner basert på dagbokregistreringer on-line diaries og daglig skriftlig situasjons feedback er en lovende tilnærming (Orlemans et al, J Psych Res)

17 Atferdsendring og akseptering
Regelmessig aerobic trening predikerer positiv effekt på pasientenes symptomer (Hørven Wigers & Finset 2007, Haüser et al DÄI 2009) Kontekstuell CBT som ”Acceptance og commitment terapi” og ”mindfullness based CBT” ser også lovende ut (Dahl Ja et al, Beh Ther 2004, Mc Cracken et al, J Beh Med 2007, McCracken & Vowles, Health Psychology 2008, Wicksell, Karolinska Institute 2009)

18 ”Verdibasert smertemestring – på vei mot et godt liv”
Bygger på CBT og 3. generasjons CBT; ACT Stephen Hayes (psykiske lidelser) Lance McCracken (smerter) JoAnne Dahl (smerter, epilepsi, overvekt) Richard Wicksell (smerter hos barn og unge) og smertemestringsskole fra Jeløy kurbad

19 Acceptance and Commitment therapy - ACT (Hayes et al, Beh Res Ther 2006)
Arbeide mot Komme vekk fra Bevissthet om egne verdier Uklare verdier Forpliktende handlinger basert på egne verdier Handlinger (som ikke er i tråd med verdier) bestemt av smerte, tankefeil, unngåelse av smertefulle følelser Tilstedeværelse her og nå Fokus på fortid og fremtid Akseptering (av det som er som det er og som ikke kan forandres) Unngåelsesatferd og unngåelse av negative tanker og følelser (slutte å kjempe på feil område) Innhold i tanker får mindre innflytelse på følelser og atferd Sterk innflytelse av negative tanker Aktivitet Willingness vs avoidans Avoidance disorder Målet er å redusere i hvilken grad tanker, følelser eller smertene styrer hva deltageren velger å gjøre eller ikke gjøre – heller la det styres av verdiene vedkommende selv har valgt som viktige for seg selv. Ikke fokus på å utfordre og erstatte negative tanker som i klassisk Becks kognitiv terapi – men heller å utvikle et mer avslappet og aksepterende forhold til tankeinnholdet og bli bevisst på dette med at vi er ikke tankene våre, tankeinnholdet er noe som et kontekstuelt selv er observerer av og man kan derfor til en viss grad lære seg å bestemme om man lar tankene påvirke følelser og atferd… Vi anbefaler øvelser og stiller spørsmål til refkleksjon for å hjelpe deltageren å bevege seg mot aktivitet og verdiene sine I tilbakemeldingene viser vi empati, gir ros, oppmuntrer, minner på, stiller spørsmål til refleksjon og anbefaler øvelser fra heftet

20 Utvalget 140 kvinner ble randomisert til enten mobiloppfølging eller webside-informasjon 95% med fibromyalgi Gjennomsnittsalder: 44 år (18-69 år) Gjennomsnittssmerter: 62 (på VAS) Gjennomsnittsvarighet av smertene: 14 år

21 Veiledningstilbudet 1. Møte ansikt til ansikt
2. Internettkoblet mobiltelefon - 3 daglige dagbokskjemaer i 5 uker - 1 daglig skriftlig tilbakemelding i 4 uker Feedback basert på: Dagbokskjemaer pasientens må og ACT Akkurat nå…… Følelser Atferd Tanker ON-LINE DAGBOKSKJEMAER SITUATIONAL SKRIFTLIG FEEDBACK (Kristjansdottir m fl BMC-Musculoskeletal disorders, 2011)

22 Nettside med informasjon og øvelser

23 ACT – oppgaver og tilbakemeldinger
Act- elementer Oppgaver og tilbakemeldinger Verdier Reflektere i helgene Verdibasert aktivitet De 2 første ukene fokus på trening, kosthold, og det de ønsker støtte til Utfordrer noe ift områder der det er avstand ift verdier og hvor de er de 2 siste ukene Selvbildet Oppfordres til å kjenne etter hva de ønsker, hva som er godt for dem. Verdiøvelsene bidrar her til å kjenne etter hvor de er Roser Her og nå Full oppmerksomhet i dagliglivet Acceptance Pusteøvelser, avspenning, Oppmerksomhet Willingness Ros for aktvitet på områder som er smertefulle ACT – oppgaver og tilbakemeldinger

24 Dagbokskjemaer – innhold
Spørsmål Morgen Midt på dagen Kveld Smerte X Planlegging av aktivitet Evaluering av aktivitet Tanker Følelser Søvn Evaluering av tilbakemelding Kommentarfelt Antall spørsmål 21 35 27 Tidsbruk 2 min 4 min 3min

25 Preliminære resultater: Endring i katastrofetanker Pain Catastrophizing Scale
The graph shows differents between groups mean. We choose pain catastrophizing as our primary outcome variable As measured by Pain Catastrophizing Scale, capturing helplessness and the tendency to ruminate and magnify. This scale goes from zero to 52, with higher score signalising higher degree of catastrophizing. There is no difference between the group means at arrival and departure from the center – but during the follow-up period the degree of catastrophizing goes down for the intervention group but not for the control group. Cohens D effect size is moderate, close to large.

26 Verstefallstanker og - følelser Pain Catastrophizing Scale
The graph shows differents between groups mean. We choose pain catastrophizing as our primary outcome variable As measured by Pain Catastrophizing Scale, capturing helplessness and the tendency to ruminate and magnify. This scale goes from zero to 52, with higher score signalising higher degree of catastrophizing. There is no difference between the group means at arrival and departure from the center – but during the follow-up period the degree of catastrophizing goes down for the intervention group but not for the control group. Cohens D effect size is moderate, close to large. Rett etter intervensjonen: ES: 0.84, p<0.001 6 mnd etter rehabiliteringopphold: ES: 0.69, p=0.004

27 Akseptering Chronic Pain Acceptance Questionnaire
We used Chronic Pain Acceptance Questioannire, scale going from 0-120, with higher score signalizing more acceptance, activities engagement and willingness to experience pain when important for values-based living. The mean for the intervention group is some what higher than the mean for the control group. Rett etter intervensjonen: ES 0.63, p=0.010 6 mnd etter rehabiliteringsopphold: ES 0.63, p=0.017

28 Å leve i tråd med verdier Chronic Pain Values Inventory
Based on Scores on Chronic Pain Values Inventory where pasients where asked to rate their success in living according to values on 6 domains. The mean score goes form zero to 5, with higher numer for more success. Here we also have a significant effect between groups means, and a moderate to large effect size. P=0,002 ved T4 Vurder i hvilken grad du lykkes med å leve i tråd med dine verdier for hvert av disse områdene: Familie, intime forhold, venner (å være sammen med venner, gøre det som trengs for å ivareta vennskap eller gi help og støtte til andre som en venn), arbeid (kan være arbeid i hjemme, frvillig arbeid, utdannelse), helse, utvikling og læring. Skala fra 0 (lykkes ikke i det hele tatt), til 5 (lykkes særdeles godt). Rett etter intervensjonen: ES 0.54, p=0.072 6 mnd etter rehabiliteringsopphold: ES 0.46, p=0.061

29 Smerter (VAS 0-100) Hvor sterk har smerten din vært den siste uken? Fra 0 (ingen) til 100 (meget sterke smerter)

30 Hva sier deltakerne? Oppfølgingen “utvider bevisstheten”, oppleves som motiverende, støttende Ambivalens: Utfordring med teknologi, Utfordrende - kan gi dårlig samvittighet, relasjonen (Elma Jelin, Granum V, Eide H. Experiences of a web-based nursing intervention - interviews with women with chronic musculoskeletal pain, Pain Management Nursing 2012)

31 Lovende resultater Tilbudet bør videreutvikles sammen med personene som har langvarige muskelskjelettsmerter Hvordan kan resultatene fra disse studiene brukes videre?

32 Spørsmål? - Innspill Kontakt: