Lesing og lesestrategier

Presentasjon om: "Lesing og lesestrategier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lesing og lesestrategier
Vi har en spesiell utfordring i fremmedspråk. Faget vi underviser i er målet for undervisningen, men også veien til målet. Leseopplæringen i norsk er forskjellig, fordi leseutviklingen går i takt med elevenes kognitive utvikling. Vi får elever som kan utfordres intellektuelt, men som ikke har språk for å uttrykke seg. Samling september 2011

2 Lesing i fremmedspråk To spesielle utfordringer:
Språket elevene skal bruke for å lære er også målet for undervisningen. Elevenes kognitive utvikling går ikke i takt med deres språkutvikling. De har store tanker men lite språk.

3 Lesing Hvilke begrep bruker du om lesing i undervisningen? Hva gjør du for å utvikle elevenes leseferdigheter på fremmedspråket? Think – pair - share Task 1a engelsk vg1 Read the text “Here is a really Conservative idea: learn poetry” (Vedlegg 1). Consider the headings below. Match one statement to each numbered paragraph in the text. Use each statement only once. List your answers on your answer sheet like this: Statements: A. Pupils ought to be made to learn several poems by heart every year. B. Not one pupil was able to recite a poem. C. True Conservatives should fight to preserve poetry. D. Johnson’s teachers made him learn poems by heart. E. The English have produced the best poetry in the world. F. A poem can be useful in many situations. Task 1b Read the text “Here is a really Conservative idea: learn poetry” (Vedlegg 1). Write a paragraph where you explain in your own words what Boris Johnson means in paragraph 6.

4 Konstrukt for lesing New Zealand Emstad, stipendiat. Konstrukt for Lesing Fagbasert kunnskap.

5 Vurdering for læring Konstrukt ( hva vi tenker om lesing)
Tekstene vi velger Oppgavene vi gir Svarene vi fokuserer på Hvordan vi tolker svarene Disse valgene baseres på en teoretisk og/eller empirisk forankring OECD -PISA IEA -PIRLS Assessing reading J Alderson Det vi tester bør stemme overens med det vi tenker om lesing. PIRLS I 1991 var IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) ansvarlig for den første internasjonale leseundersøkelsen

6 Lesing 1 HENSIKT hensikten med lesingen 2 PROSESS forholdet mellom tekst og leser 3 PRODUKT tekstforståelsen-meningspotensialet 4 HOLDNINGER strategier og interesse 5 ASSESSMENT for/av læring PIRLS Assessing reading John Alderson 2 Process: word recognition – from written word to oral language; comprehension – male sense of words, sentences and text Alderson

7 Lesing To hovedtyper lesing med forskjellige hensikter Vi leser litteratur? Vi leser faktatekster? Skillet viskes ut med en blanding av fact og fiction. Seierstad

8 HENSIKT - litteratur Forestille seg: Erindre egne: Hendelser Steder
Handlinger Konsekvenser Personer Atmosfære, følelser Ideer 300 ord i minuttet Erfaringer Følelser Nyte språket Kunnskaper om litterære former ©2009 by the International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), Amsterdam, the Netherlands. Mange tekster kan ikke klassifiseres i disse kategoriene. Litteratur blir informasjon ( Åsne Seierstad)

9 Litteratur Rim Regler Dikt Sanger Eventyr Fortellinger Anekdoter
Sjangre Rim Regler Dikt Sanger Eventyr Fortellinger Anekdoter Video-clip

10 HENSIKT - informasjonsinnhenting
Forstå verden Struktur og sjangre Gjenfortelling ( recount) Rapport (report) Forklaring (explanation Diskusjon (discussion Overtalelse (exposition)  Instruksjon (prosedure) Fortid, nåtid, fremtid Reflektere basert på tekst Handle basert på tekst ©2009 by the International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA), Amsterdam, the Netherlands. Mange tekster kan ikke klassifiseres i disse kategoriene. Litteratur blir informasjon ( Åsne Seierstad)

11 Faktatekster Sjangre: Læreboktekster Sms E-post Brev Blogg Forum
Aviser Nettsteder Artikler Oppskrifter Invitasjoner Skilt Chat

12 Kulturelle forskjeller
Informasjonsgap: _______ ? Tekster Engelsk: hierarkisk og underordnet tekststruktur Fransk: åpen start og samlende slutt Spansk: fyldige innledninger og så eliminering i teksten Afrikansk: respektfull med sitatbruk i stort omfang Kinesisk: flere eksempler gir en generalisering som ikke uttrykkes Arabisk: mer samstilling og parallell tekststruktur Tekster har forskjellige kulturelle uttrykk

13 words Tre viktige poeng Kontekst 50% Vokabular Indre stemme
Hva vet du om verden? Erfaringer Kulturen Tema Vi bidrar til å gjøre elevene til gode eller dårlige lesere gjennom de tekstene vi velger ut. Indre stemme Elevene trenger å lytte slik at de utvikler en indre stemme når de leser på fremmedspråket. Vokabular Forstår du ordene i teksten? Nye ord gir ny kunnskap Ord(grupper) leder til fluency Den viktigste indikatoren på tekstforståelse er vokabular. Tekstforståelse knyttes til ord, setninger, teksten og konteksten words teksTekstorståelse knyttes til ord, setninger og tekst Språkkunnskaper: Det viser seg at ord og kunnskap om emnet ofte er nok for god leseforståelse ( struktur er mindre viktig). For at leseferdigheter i morsmålet skal kunne brukes på fremmedspråket må det et visst nivå til.

14 Leseprosessen Spike Milligan: I tollen: Have you got a criminal record, sir? I did not realize it was still necessary! Lese på linjene Lese mellom linjene Lese utover linjene Ordforståelse Kontekstforståelse Indre stemme PISA : vi er gode til å lese på linjene, men ikke mellom og utover linjene

15 PISA – Et konstrukt for lese literacy 2006

16 Et eksempel Vi vet intuitivt hva dette betyr, hvor vi finner skiltene men har vi den indre stemmen? Higher order thinking: Hvor finner dere slike / ikke slike tegn? Hvorfor?

17 “Kaviar” Kontekst Jeg spiser kaviar til frokost!

18 Huset, byen og Landet mitt
? Elevene må vite litt om andre kulturer for å kunne beskrive: Hva er interessant: snø, kongehus, trehus, ta av seg skoene, sengetøy, årstidene, kjente steder, personer… Danning ? ? ? Tre dimensjoner

19 Hva vi tenker når vi leser.
Ferdigheter II Hva er lesestrategier? Hva vi tenker når vi leser.

20 Leseprosessen Forskning viser at lesingen må forberedes: Innhold:
Aktiver bakgrunnskunnskapen elevene har Gi elevene kunnskaper som gjør lesingen lettere Språk og struktur Forbered et sentralt ordforråd, sentrale strukturer for sjangeren Forskning kan hjelpe oss

21 Leseprosessen Gi lesingen en hensikt: oppgave
Vi skal lese denne teksten fordi… (innhold, språk, struktur) Gjett hva teksten handler om / finn ut….. Tegn …… Leserammer ( Hva jeg vet/ hva jeg tror teksten handler om) Strek under ord du forstår ( write – pair – share) La elevene lytte til teksten samtidig som de leser Forskning kan hjelpe oss

22 Leseprosesser Selve leseprosessen omhandler:
Rauding, hvor leseren leser omtrent 300 ord pr. Minutt (litteratur) skimming, hvor leseren leser omtrent 1000 ord per minutt for å få med hovedinnholdet, scanning, hvor leseren leser for å finne spesifikk informasjon, learning, hvor leseren leser for å forstå noe nytt og memorising, hvor leseren leser for å huske (Carver 1990 in Alderson, 2000).

23 Lesestrategier Behaviourisme : kontrastivt utgangspunkt Bottom – up lesing. Elevene lærer bokstavene, ord og etter hvert setninger og paragrafer og utvikler til slutt tekstforståelse. Det legges vekt på det skriftlige og lesing er drevet av en lærerstyrt prosess som resulterer i meningsskaping i tekst (Dechant, 1991). Feil bektraktes som språklige mangler Læreren er sentral: feil oppstår der språkene er forskjellige

24 Lesestrategier Konstruktivisme : aktivitetspedagogikk Top – down lesing. Lesingen starter hos eleven som gjør seg opp en mening om teksten. Leseprosessen består i å bekrefte sine antakelser om teksten. Eleven identifiserer bokstaver og ord for å bekrefte disse antakelsene (Dechant, 1991). Kunnskaper om verden og et visst ordforråd bringer mening til teksten og er grunnlaget for tekstforståelsen (Willingham, 2010) Feil bektraktes som utviklingsstadier i elevens mellomspråk Lesing er en aktiv og kreativ prosess hvor eleven er sentral

25 Lesestrategier Sosiokulturelt læringssyn : affektiv tilnærming Tilpassede tekster. Utgangspunktet for undervisningen er elevenes motivasjon for å kommunisere på fremmedspråket. Etter hvert som elevene utvikler et ordforråd, begynner de å lese og skrive innen den nærmeste utviklingssonen (Vygotsky, 1978). Læreren tilpasser tekstene til elevenes språklige nivå, kunnskaper og interesser og underviser elevene (i grupper eller individuelt) slik at de utvikler lese- og skriveferdigheter når de er modne for det. Feil bektraktes som utviklingsstadier i elevens mellomspråk Lesing er en aktiv og kreativ prosess hvor eleven er sentral

26 Vygotsky Den nærmeste utviklingssonen

27 Nevrolingvistikk 6-7 nye ord i gangen Bruk ordene umiddelbart
Knytt ordene til tidligere kunnskaper Sett ordene inn i en kontekst

28 Nevrolingvistikk Ordenes betydning skapes gjennom mentale simuleringer. Elevene lærer ord bedre dersom den konkretiseres: Taktile Smak Lukt Finn noen som: Kan forklare et ord Kan vise… Organiser begrep: Ordene (et ord hver på lapper og de stiller seg opp i grupper) Act out: Gjør “ordet” spille fotball Bingo Our results therefore support the view that word meaning, be it concrete or abstract, is understood in reference to grounded physical meanings (Barsalou, 2008; Pulvermüller, 2005).that word meaning is inextricably shaped by embodied action and perception. Hjerneforskning viser at når du leser, så aktiviserer du handlingsområder i hjernen. Slik læres ord som knyttes til det taktile, smak og olfactory Særlig gutter kan ha nytte av dette ( forskning USA) Bruk elevenes bakgrunnskunnskaper og kunnskaper om verden i spørsmålene.

29 Nevrolingvistikk Ord som ses i bilder oppfattes som handlinger.
Boulenger 2011 Ord (indrestemme) og bilder aktiviserer begge hjernehalvdelene Asplund 2004 Bruk bilder for å aktivisere forbindelsen mellom ord og betydning. SPEILINGSNEVRONER Perception of words referring to tactile, gustatory or olfactory knowledge activates brain regions that underlie encoding of these same sensory experiences (Goldberg, Perfetti, & Schneider, 2006; Simmons, Martin, & Barsalou 2005). Similarly, words or sentences that denote bodily actions activate different parts of motor and premotor regions (Desai, Binder, Conant, & Seidenberg, 2010; Hauk, Johnsrude, & hal , version Dec 2010 4 Pulvermüller, 2004; Tettamanti, Buccino, Saccuman, Gallese, Danna, Scifo, et al., 2005). De hilser på hverandre.

30 Etterlesning Spørsmål som får elevene til å tenke

31 Spørsmål - Taksonomi Kunnskaper Forståelse Anvendelse Analyse Syntese
Hva heter gutten? Forståelse Hva handler teksten om? Anvendelse Kan du skrive en lignende tekst? Analyse Se sammenhenger Se mønstre Syntese Skape en helhet Evaluering Vurdere innhold Vurdere læringseffekt Still ike alltid ja/nei spørsmål, men bruk et ord og sett det inn i en spørrende sammenheng. Exit skilt: hvor for finner dere ikke dette skiltet hjemme? Hvorfor er husene forskjellige i forskjellige land?

32 Etterlesning Spørsmål for å bekrefte Læring Bordtennis Basket ball

33 http://www. readinglady. com/index. php
Synlig pedagogikk - Bernstein Posters Readin lady.com Readinglady.com

34 Tegne

35 Bakgrunnskunnskaper

36 egenvurdering Elevenes tanker om sin egen lesing gjør dem til bedre lærere av fremmedspråket

37 http://www. skoleipraksis
Lesing med rollekort

38 http://www. skoleipraksis
Digitale historier kopler ord og bilde.

39 Lesing Handler om: Består av: Leseprosessen Førlesning Lesning
Ordforståelse Kontekst Indre stemme Motivasjon Leseprosessen Førlesning Lesning Etterlesning Lesestrategier Sjangerkunnskap Top-down Bottom-up Affektiv tilnærming Blir teksten for vanskelig, synker motivasjonen Blir teksten for uinteressant, synker motivasjonen

40 Hva tenker du nå? Hva jeg gjør allerede Hva jeg vil prøve ut ? ?

41 Hus Angi land for disse vinduene