Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier

Presentasjon om: "Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Observasjon som metode i arbeidsmiljøstudier
Kristian Gould Fysioterapiutdanningen

2 Timeplan 0830 – 0915 Generelt om observasjon
Deltagende/ikke-deltagende observasjon Kvalitativ observasjonsanalyse 0915 – Pause 0930 – Kvantitative observasjonsmetoder Feilkilder (bias) i observasjon 1015 – Pause 1030 – Standardiserte observasjonsmetoder i arbeidsmiljøundersøkelser

3 Hva er en observasjonsstudie?
En strukturert observasjon av et system, uten å forandre det. Ikke en ”tilfeldig kikk” på hva som foregår.

4 Hva er en observasjonsstudie?
Sagt enkelt: Man stoler på øynene sine til å vurdere hva mennesker gjør. Men – benytter i visse tilfeller muntlig informasjon uten å være ”intervju”

5 Om observasjon Generelle fordeler: Beste måte å dokumentere menneskers adferd Direkte metode, ikke farget av språk og holdninger Enkelt å dokumentere

6 Om observasjon Generelle fordeler: Generelle svakheter: Beste måte å dokumentere menneskers adferd Direkte metode, ikke farget av språk og holdninger Enkelt å dokumentere Krever trening og talent Kapasitetsproblemer ”Objektive” metoder er sjelden 100% objektive Påvirker deltagerne

7 To typer observatørroller
Deltagende observasjon Observatøren er en del det observerte miljøet Vurdering av fysiske, sosiale og ”ikke-synlige” aspekter ved arbeidet Mye brukt i sosiologisk og sosialantropologisk forskning Brukes i hovedsak ved kvalitativ observasjon.

8 To typer observatørroller
Deltagende observasjon: Grader av deltagelse 1. Fullstendig deltager – Deltagerne vet ikke at observatøren observerer de, observatøren utfører alle oppgaver. 2. Deltageren som observatør – Deltagerne vet at de blir observert, observatøren har mulighet til å stille spørsmål m.m. Observatøren utfører de fleste oppgaver. 3. Marginal deltager – Deltagerne vet at de blir observert, observatøren utfører i hovedsak ikke oppgaver. Hvordan blir man akseptert av den observerte gruppen?

9 To typer observatørroller
Deltagende observasjon: Fordeler Man blir ”gjennomsiktig” Førstehåndskunnskap om arbeidssituasjonen Lite observasjonsstøy Nærbilde av situasjonen

10 To typer observatørroller
Deltagende observasjon: Ulemper Nærbilde av situasjonen Man påvirker miljøet som blir observert Hverdagslige fenomener blir ofte utelatt til fordel for sjeldnere, mer ”eksotiske” hendelser Læringseffekt hos observatøren Deltagernes holdninger blir ofte overført til observatøren Etikk: Hva gjør du når deltagerne spiller kabal på jobb.

11 To typer observatørroller
Deltagende observasjon: Ulemper Nærbilde av situasjonen Man påvirker miljøet som blir observert Hverdagslige fenomener blir ofte utelatt til fordel for sjeldnere, mer ”eksotiske” hendelser Læringseffekt hos observatøren Deltagernes holdninger blir ofte overført til observatøren Etikk: Hva gjør du når deltagerne spiller kabal på jobb. Viktigst: Det blir lite tid til å observere og registrere data når man er opptatt med å delta i arbeidsoppgavene.

12 To typer observatørroller
Ikke-deltagende observasjon Observatøren betrakter miljøet utenfra Vurdering av kun synlige fenomener Vanligste type å bruke i ergonomi- og helseforskning Kan brukes ved både kvalitativ og kvantitativ analyse

13 To typer observatørroller
Ikke-deltagende observasjon: Fordeler 100% fokus på observatørrollen Objektivt Globalt perspektiv (god oversikt) Etikk: Deltagerne vet at de blir observert

14 To typer observatørroller
Ikke-deltagende observasjon: Ulemper Deltagere forandrer adferd (”forsøkseffekt”) Deltagere retter oppmerksomhet mot det observerte fenomenet (”måleeffekt”) Observasjonsstøy Kan bare dokumentere synlige fenomener Lett å feiltolke observert adferd

15 Analyse av observasjonsdata
KVALITATIV analyse Beskrivende vurdering med høyt detaljnivå Tillater subjektive vurderinger Kan ikke brukes i statistiske analyser Ikke mulig å registrere endringer Forsøk å si så mye som mulig om innholdet i situasjonen

16 Analyse av observasjonsdata
Kvalitativ analyse: Aspekter i en deskriptiv observasjon 1. Rom - Utforming av det fysiske arbeidsmiljøet 2. Personer - Detaljer om personene involvert 3. Aktiviteter - Innholdet i oppgavene som blir utført 4. Handlinger - Spesifikke handlinger utført av deltagerne 5. Objekter - Detaljer om utstyr som blir benyttet 6. Hendelser - Detaljer om spesifikke hendelser 7. Sekvenser - Rekkefølgen i ulike handlinger som blir utført 8. Mål - Hvilke mål deltagerne forsøker å oppnå

17 Analyse av observasjonsdata
Kvalitativ analyse Semi-kvantitativ risikoanalyse er en form for kvalitativ observasjon Moderat skade Alvorlig skade Svært alvorlig Lav sannsynlighet Minimal risiko Akseptabel risiko Moderat risiko Middels sannsynlighet Betydelig risiko Høy sannsynlighet Uakseptabel risiko

18 Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata?
Presentasjon av data Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata? Oppgave nummer 1 Oppgave nummer 2 Oppgave nummer 3 Personer Rom Utstyr Arbeids-teknikk Systematiser dataene i en tabell – gjør det enklere å få oversikt

19 Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata?
Presentasjon av data Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata? Lag flytkart hvis dere skal beskrive sekvenser pasienten ligger i sengen pasienten sitter på sengekanten F pasienten står F F = pleieren forflytter F pasienten sitter i rullestolen

20 Presentasjon av data Hvordan presentere kvalitative observasjonsdata? Utdyp alltid hver tabell/figur med tekst Detaljert beskrivelse av kategoriene for hver observasjon Sammendrag av viktigste observasjonsfunn Påpeke eventuelle mønster

21 spørsmål

22 Analyse av observasjonsdata
KVANTITATIV analyse (strukturert observasjon) Fokus på begrenset antall detaljer (variabler) Tillater ikke subjektive vurderinger Mulig å bruke til statistikk (gjennomsnitt, %-andeler, etc) Mulig å registrere endringer

23 Strukturert observasjon
To typer rådata: TILSTANDER (states) HENDELSER (events) Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier Gir relative frekvensdata Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste Gir absolutte og relative frekvensdata F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger

24 Strukturert observasjon
To typer rådata: TILSTANDER (states) For eksempel Arbeidsstilling Arbeid/pause

25 Strukturert observasjon
To typer rådata: TILSTANDER (states) HENDELSER (events) Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier Gir relative frekvensdata Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste Gir absolutte og relative frekvensdata F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger

26 Strukturert observasjon
To typer rådata: HENDELSER (events) For eksempel Antall varer forflyttet Antall kunder ekspedert

27 Strukturert observasjon
To typer rådata: TILSTANDER (states) HENDELSER (events) Observatøren noterer tilstander etter bestemte kriterier Gir relative frekvensdata Gjøres ved tidssampling (f.eks. 1/30s) eller ved tilstandsendring F.eks: personens arbeidsstilling, vekt på gjenstand som blir løftet Observatøren noterer når en hendelse skjer, ofte ved hjelp av en sjekkliste Gir absolutte og relative frekvensdata F.eks: antall kofferter båret, antall pasientforflytninger Bruk enten koding av tilstander eller hendelser etter hva som er hensiktsmessig i forhold til problemstillingen.

28 Koding Hvorfor bruke koder? Enkelt å notere raskt Mulig å notere mer data Data bør være notert innen 5 sek etter observasjonen er gjort

29 Prinsipper for utforming av koder
Koding Prinsipper for utforming av koder 1. Fokus - Avgrens faktorene du skal observere, vær sikker på at du får nytte for de 2. Objektivitet - Baser kodene på så lite subjektive vurderinger som mulig 3. Presisjon - Vær nøyaktig i definisjonen av kodene 4. Fullstendighet - Kodene skal være uttømmende. Det vil si at det ikke skal være sentrale faktorer som ikke blir notert 5. Gjensidig eksklusiv - Det skal ikke være tvil om hvilken kode som skal benyttes 6. Enkelhet - Kodene skal være enkle å huske og raske å notere

30 Bruk et eksisterende standardskjema
Koding Hvis mulig – Bruk et eksisterende standardskjema

31 Utstyr Hva trenger du? Direkte observasjon Papir (kodeskjema/sjekkliste) Blyant Stoppeklokke Indirekte observasjon Fotoapparat Videokamera

32 Koding av hendelser Eksempel: 1 – pasientforflytning med heis
2 – pasientforflytning med to personer 3 – pasientforflytning alene, uten heis 1. Enkel sjekkliste Hendelse: 1 2 3 ||| |||| || 2. Sekvensregistrering på tidsskala 5 10 15 20 25 30 35 40 45

33 Koding av tilstander Eksempel: SI= Sitter ST=Står
LØ= Løfter DY= Dytter/skyver DR=Drar/trekker PR= Presisjonsarbeid 00:00 ST 00:30 ST LØ 01:00 ST LØ 01:30 ST DY 02:00 ST LØ PR 02:30 ST DR 03:00 SI 03:30 ST

34 Presentasjon av data Hvordan presentere kvantitative observasjonsdata? Frekvenser (prosent eller absolutte verdier) Gjennomsnitt Høyeste/laveste verdi Plasseres gjerne i en tabell

35 Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene
Presentasjon av data Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene Performing repetitive arm motions* Søylediagrammer brukes til å sammenligne ulike kategorier Usually Some Rarely

36 Presentasjon av data Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene Kakediagrammer brukes til å vise andeler av ulike kategorier

37 Presentasjon av data Bruk figurer til å trekke frem kontraster eller likheter i dataene Linjediagrammer brukes til å vise utvikling over tid

38 Viser tidsandel til flere kategorier parallellt
Presentasjon av data Gantt-kart Viser tidsandel til flere kategorier parallellt 1:00 1:15 1:30 1:45 2:00 2:15 2:30 2:45 3:00 står går bærer sitter

39 Feilkilder (bias) Problemet med observasjon Menneskers persepsjon er ikke perfekt

40 Feilkilder (bias) Selektiv oppmerksomhet Persepsjon påvirkes av fokus, erfaring og forventninger Det kuriøse overskygger det ”normale” Hvordan motvirke? Forsøk bevisst å fordele oppmerksomheten din jevnt og bredt

41 Feilkilder (bias) Selektiv hukommelse Begrenset korttidsminne Spesielle hendinger blir husket bedre enn andre Hvordan motvirke? Forsøk å notere hyppig

42 Feilkilder (bias) Selektiv koding Forventninger fører ofte til at ikke-hendelser kodes Hvordan motvirke? Ha et åpent sinn Vær nøktern

43 Feilkilder (bias) Upresis gradsangivelse Vanskelig å beregne kroppsvinkler fra alle perspektiver Vanskelig å kategorisere kroppsvinkler med presisjon Hvordan motvirke? Bruk grove kategorier Bruk foto/video Tren på observasjon

44 Interrater-reliabilitet
Når flere enn en observerer Forskjell i vurderinger Ulikt perspektiv Hvordan løse? Video: Bli enige Foto/direkte observasjon: Flertallsavgjørelse, evt. dokumenter samsvar

45 Feilkilder (bias) Forsøkseffekter Deltagerne endrer adferd når de blir observert Hvordan motvirke? Utfør flere målinger Bruk tid, la deltagerne bli vant til deg

46 Om bruk av foto/video Tillatelse Sørg alltid for å ha tillatelse fra deltagerne/arbeidsgiver Bruk sjekkliste Batterier og film kan alltid mangle Vær klar over tidsbehov ved analyse 10x opptakstid er vanlig

47 Gangen i en observasjonsundersøkelse
Se på hva som foregår. Lytt. Lag problemstilling Finn egnet metode. Lag koder etc. Gjør observasjoner Sammenfatt og analyser data Vurder og gjør rede for eventuelle feilkilder

48 Valg av metode Deltagende Ikke-deltagende Kvalitativ Kvantitativ Tilstander Hendelser Avgjøre kategorier Lage koder Lage koder

49 Standardverktøy for observasjon
QEC (Quick Exposure Checklist)

50 Øvelser