Campusplanlegging Oppstartsmøte for Utviklingsplanen

Presentasjon om: "Campusplanlegging Oppstartsmøte for Utviklingsplanen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Campusplanlegging Oppstartsmøte for Utviklingsplanen
Høgskolen i Telemark 27. februar 2012 Tore Kildal, Statsbygg

2 Statsbyggs oppdrag og ansvar
Bygge- og eiendomspolitikk i staten – Statsbyggs delansvar Ansvar for mye av eiendomsforvaltningen, gjennomføring av en rekke byggeprosjekter, salg av eiendom og håndtering av bygge- og leiesaker. Som stor eiendomsaktør kan Statsbygg spille en viktig rolle i utvikling av bygg- og eiendomsområdet. Tildelingsbrev til Statsbygg; Ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av en eiendomsmasse på 2,6 millioner kvadratmeter. (høgskoler, universitet, tinghus, politihus, fengsler, kulturbygg, trafikkstasjoner, ambassader, bygg på Svalbard)  Rådgivning overfor statlige virksomheter skal styrkes og utvikles - både når det gjelder egne og leide lokaler (i tråd med statlig politikk og gjeldende krav). Skal regelmessig gjennomføre brukerundersøkelser og jobbe for at oppdragsgiverne er tilfreds med Statsbyggs tjenester (settes i header/footer) PRESENTASJONSNAVN

3 Kart som viser alle universiteter, vitenskapelige og statlige høgskoler i Norge
Campusutvikling

4 Stjernøutvalget NOU 2008:3 (2008)
Høyere utdanningssystem er under press både innenfra og utenfra. Mange U&H-institusjoner er sårbare og har svak rekruttering og er små og akademisk fragmentert Foreslår konsentrasjon, spesialisering og arbeidsdeling for å møte konkurranse og utfordringer Mottakelse: Enige i diagnose – ikke løsning.

5 SAK- prosessene Samarbeid mellom institusjonene og samspill med andre.
Styrke kunnskapsnasjonen og sektorens rolle i samfunnsutviklingen Fokus på samfunnsperspektivet Grunnlag for strategiutvikling U&H må vise behov og hvordan de vil bidra Samfunns- og næringsliv styrker sin rolle Alle Statsbyggs UH-campus er involvert i en eller flere SAK-prosesser.

6 Bygg som innsatsfaktor – blir stadig viktigere
Det kan virke som om kvalitet i utdanning og forskning i stor grad har handlet om studietilbud, lærekrefter som tilbys, forskningsmidler og fasiliteter. Campus som innsatsfaktor i undervisning og forskning har sjelden vært så høyt på dagsorden og dermed heller ikke campus som potensiell konkurransefordel i kampen om studenter og de beste forskerne. Internasjonalt er dette i fokus. Campus og studiemiljø 2009, Danmark; ”Den fysiske planleggingen av campusområder er av vesentlig betydning for kvaliteten på studie og forskningsmiljøet på og omkring universitetene” ; Universitets- og bygningsstyrelsen i København Campusutvikling

7 Campusutviklingsprosjektet i Statsbygg
Resultatmål Mål 1: Gjennomføre en konferanse om status på campusplanleggingsfeltet. Mål 2: Etablere en statusoversikt over alle Statsbyggs universitet og høyskole- campus, kartlegge utviklingstrender og gjennomføre pilotprosjekter Mål 3: Heve Statsbyggs kompetanse på området. Mål 4: Gjennomføre en erfaringsformidlings- konferanse ved prosjektets slutt.

8 Campusutviklingsprosjekt i Statsbygg
STATUSKARTLEGGING AV ALLE SB`s 25 UH-CAMPUS GJENNOMFØRT I SAMARBEID M/ INSTITUSJONENE ETTER FØLGENDE MAL; Byplanmessige forhold Området / stedet / kommunikasjon Gjeldende reguleringer, kommunale planer Fysiske og funksjonelle forhold Campus, eiendommer, uteområder, leieforhold. Bygninger og pågående prosjekt, UU, antikvariske forhold Sosiale forhold Organisering / struktur / ant. studenter og ansatte. Eks. tilbud; sosiale og kulturelle, møtesteder. Læringsmessige behov Studietilbud/fag, læringsformer, akademisk status Campusutvikling

9 20216 – CAMPUSPLANLEGGING Erfaringer
Utarbeidet i samarbeid med regionkontorene og høgskolene/universitetene En tidkrevende prosess med stor vekt på å få fram en god statusbeskrivelse og at høgskolene selv skulle formulere sine utfordringer som har konsekvenser for utforming av bygg, uteområder og omgivelser. Kvalitetssikret av regionkontorene og høgskolene sommeren 2011. En statusbeskrivelse som må holdes oppdatert.

10 2. Fagrapport om ”Rammer, trender og utfordringer” – innen UH- sektoren ferdig.
Omhandler føringer og rammebetingelser for høyere utdanning i Norge i relasjon til de utfordringer dette gir for SB. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon – SAK-prosessene gir endret geografisk etterspørsel etter bygg, mer i sentrum mindre i periferi. Større konkurranse mellom institusjonene om studentene og lærekreftene Gode, funksjonelle bygg kan bli en konkurransefaktor Tid er penger og flere studenter er flere penger

11 Campusutviklingsprosjekt - Utviklingsplaner
Pilotprosjektene identifisert i kundedialog Høgskolen på Lillehammer Høgskolen i Ålesund Universitetet i Stavanger Høgskolen i Buskerud avd. Ringerike Universitetet i Nordland Høgskolen i Telemark avd. Porsgrunn Mal for Utviklingsplaner testes ut sammen med institusjonene over etter følgende modell; Viktige samarbeidsaktører; U&H, studentsamskipnad, kommune og næringsliv/forskning: Oppstartsmøte og –seminarer 3 arbeidsgrupper nedsettes: høgskole, studentsamskipnad, studentparlamentet /studentrep. offentlig forvaltning og styring med statlige sektormyndigheter, fylkeskommuner/kommune næringsliv og lokalmiljø, forsknings- miljøer og relevante organisasjoner Midtveismøter med gruppene. Oppsummering og sammenstilling av utviklingsplanen sammen med UH- institusjonen. Viktige samarbeidsaktører; U&H, studentsamskipnad, kommune og næringsliv/forskning: Oppstartsmøte og –seminarer med styret og aktørene. 3 arbeidsgrupper nedsettes: høgskole, studentsamskipnad, studentparlamentet /studentrep. offentlig forvaltning og styring med statlige sektormyndigheter, fylkeskommuner/kommune næringsliv og lokalmiljø,forsknings- miljøer og relevante organisasjoner Midtveismøter med gruppene. Oppsummering og sammenstilling av utviklingsplanen sammen med UH-institusjonen. Campusutvikling

12 Trender innen Campusplanlegging
Statsbygg oppfatter at viktige stikkord for nye krav til fysisk utforming av universitets- og høgskolebygg og campusområder er: • åpenhet og tilgjengelighet i byggene • mulighet for møter og samspill mellom mennesker med ulik erfaring og kunnskap i aktive læringsprosesser • fleksible bygg med større variasjoner i typer møteplasser, læringsrom og fellesarealer • samspill mellom IKT, pedagogikk og fysisk utforming av læringslokaler • kobling mellom forskning/utdanning, næringsliv og kultur som kreativt sentrum • Campusområdets tilknytning til og drivkraft i steds- og byutvikling Campusutvikling

13 Hva kjennetegner en god Campus ? .

14 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Stikkordsoversikt: Møteplasser Flerbruk multifunksjonelle lokaler og utomhusanlegg også for andre enn studenter

15 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Andre aktører bidrar med aktiviteter, konserter, utstillinger mv. Auditorier benyttes av lokalmiljøet som kino mv.

16 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Studentboliger Barnehager Familie fasiliteter

17 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Gode parkerings-løsninger God offentlig transport - også kveldstid

18 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Kantine, kiosk ”Livet mellom husene” samle folk legge til rette for opphold ute og inne

19 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Funksjonell, tilrettelagt for IKT Samspill næringsliv/ randsoneaktiviteter

20 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Tydelig og god atkomst, tydelig senter/ tyngdepunkt, lesbart / enkel orientering Tilgjengelig Grønn campus

21 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Uformelle møteplasser/ uformell læring Tilpasningsdyktig; generell /fleksibel

22 Hva kjennetegner en god Campus ? .
Estetikk og godt vedlikehold Utgangspunkt i stedets konkurransefortrinn og egenart Tydelig profil, særtrekk (egen identitet)

23 Oppsummering Vekt på helhetlig planlegging – og holde seg til planen!
Tett samarbeid med kommunen og næringslivet under planleggingen Økt attraksjonskraft overfor studenter og lærekrefter skapes gjennom gode opplæringstilbud - og - gode campus Møteplasser, sosiale og kulturelle tilbud Studentboliger på eller nær campus Utnytte byens tilbud som attraksjon for campus Campusutvikling

24 Takk for oppmerksomheten
. Salamaca ”Enhver bedrift eller organisasjon er opptatt av framtiden til den største gruppen av kundene sine. Det samme gjelder selvsagt for SB. Store endringer innenfor U&H i Norge, som inkluderer endrede studiesteder, lokaliteter og krav fra brukerne, kan enten bety store trusler for SB eller store muligheter. SB konkurrerer med flere andre byggherrer og eiendomsforvaltere i å tilby egnede lokaler til U&H-sektoren i N SB kan komme styrket eller svekket ut av en slik endringsprosess. Styrket ved å kunne tilby bedre lokaler enn de andre konkurrentene, og dermed få flere kunder, eller svekket ved å miste dem og dermed sitte igjen med store lokaler som trenger nye leietakere. Kunnskap om sektorens fremtidige utvikling, dens krav til lokalitetene og deres ønsker og behov er derfor av avgjørende betydning for SB. ” Det er vi i ferd med å ta tak i. Takk for oppmerksomheten