LOV OM INTRODUKSJONS-ORDNING

Presentasjon om: "LOV OM INTRODUKSJONS-ORDNING"— Utskrift av presentasjonen:

1 LOV OM INTRODUKSJONS-ORDNING
Ingvill W. Alisøy-Gjerløw Tjenesteleder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

2 Introduksjonsloven regulerer to ordninger: introduksjonsprogram
opplæring i norsk og samfunnskunnskap Loven trådte i kraft: 1. september 2003 for introduksjonsordningen 1. september 2005 for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Frem til 31. august 2004 gjaldt loven kun for de kommunene som selv treffer vedtak om det. Rett og plikt fom. 1. september 2004

3 §1 Lovens formål Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet Styrke deres økonomiske selvstendighet

4 §2 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram
Nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått: asyl opphold som overføringsflyktning fornybar oppholdstillatelse på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon oppholdstillatelse for familiemedlemmer til personer nevnt i bokstav a, b og c fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven §53 - For a, b, og c må personen være bosatt i en kommune i henhold til avtale mellom kommunen og IMDi. Gjelder ikke for d og e. - Nyankomne: bosatt mindre enn 2 år i en kommune når vedtak om deltakelse fattes. e) – familieinnvandrede som får opphold på selvstendig grunnlag pga. at det er grunn til å tro at vedkommende eller dens barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet. -familieinnvandrede får opphold etter samlivsbrudd pga. vanskelig med retur pga. sosiale og kulturelle forholdene i hjemlandet. - Familieinnvandrede som får opphold etter at ekteskap har blitt kjent ugyldig pga. tvang i forbindelse med ekteskapsinngåelsen.

5 §3 Kommunens ansvar for introduksjonsprogram
tilby introduksjonsprogram innen 3 mnd. etter bosetting fatte skriftlige enkeltvedtak om innvilgelse eller avslag på krav eller søknad om introduksjonsprogram veiledningsplikt tilrettelegge program utbetale stønad §3 og §4 kan sies å omtale rettighetene til de innenfor målgruppen nevnt i §2. Problem å klare fristen på 3 mnd. pga. manglende barnehageplass ved bosetting. Dette er også et problem etter endt fødselspermisjon

6 §4 Introduksjonsprogrammet
Skal: Gi grunnleggende ferdigheter i norsk Gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv Forberede for deltakelse i yrkeslivet Være helårlig og på full tid Deltakeren har krav på deltakerbevis Rettighetene fortsetter… Helårlig: 5 uker ferie med stønad. Kommunen bestemmer når den skal tas. Full tid: 30-37,5 timer/uken. I praksis evt. 30 timer + lekser. Tilrettelegging: ved store omsorgsoppgaver/helseproblemer eller graviditet. Men programmet må inneholde tiltak som kvalifiserer for arbeid eller utdanning.

7 §5 Programmets varighet
Programmet kan vare inntil 2 år med tillegg av godkjent permisjon Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil 3 år. + gyldig fravær utover 10 dager.

8 §6 Individuell plan Det skal utarbeides en individuell plan (IP) for deltakeren Planen skal utformes på bakgrunn av en kartlegging Planen skal tas opp til vurdering ved jevne mellomrom I samråd med deltakeren

9 Tilrettelegging – hva sier loven?
3.1 Hva er kommunens ansvar? Å samordne et individuelt tilrettelagt program for den enkelte og lage målrettede ordninger og tiltak for kvalifisering for målgruppen 4.2 Tilrettelegging Ved store omsorgsoppgaver/helseproblemer eller graviditet Programmet må inneholde tiltak som kvalifiserer for arbeid eller utdanning Har rett til fravær ved fødsel og barns sykdom Det er muligheter for permisjoner Tilrettelegging av program og utbetaling av stønad fordrer samordning av tiltak og tjenester både mellom statlige aktører som Nav, og ulike kommunale og fylkeskommunale etater. Kommunen har et særskilt koordineringsansvar.

10 Tilrettelegging 3.1 – Hvordan?
Tilby tiltak som er relevant og kvalifiserende i forhold til målet i IP Yrkesprøving, godkjenning av papirer Språkkurs på universitetet Relevant språkpraksis/arbeidspraksis Grunnskole (grunnleggende/eksamensrettet) Førerkort NYK Helse og oppvekst NYK Salg og service Språkpraksis: - kan være utfordrende å finne relevant for de som har en spesifikk utdannelse eller yrkeserfaring. Har flere nå med økonomi bakgrunn. Data er vanskelig. - Kan dukke opp før kandidaten er klar: Grinaker vev. Grunneskole: mange ønsker grunnskole, også analfabeter. Tar fokuset bort fra jobb, men de har rett på det. Førerkort: Støtteordning for de som er på intro. Nesten nødvendig å ha bil skal du bo på Hadeland. NYK helse og oppvekst: Forberedende til vgs. Helse og sosialfag. Får sommerjobb, vikariater, og jobb, osv. NYK Salg og service: for de som ønsker å jobbe innen servicebransjen Opplæring Praksis Renholdskurs

11 Tilrettelegging 3.1 forts.
Feriekurs – generelle data, praktisk norsk, personlig økonomi, matkurs, foreldrekurs, gym, osv. Feriekurs – yrkesrettet Jobbsøkerkurs Renholds kurs Truckførerkurs Salg og service Språkpraksis Jobb Større mulighet til å gi mer yrkesrettede kurs i ferier enn ellers. Kjøper kurs av andre. Mange har samfunnskunnskap i sommerferien, spesielt 1. år på intro.

12 Utfordringer «Dyre» lærere på voksenopplæringen – mindre penger til undervisning Arbeidstidsordningen til lærerne – spesielt ved feriekurs Samarbeid med NAV Begrenset arbeidsmarked – permitteringer Få med hele kommuneorganisasjonen Uklart/skiftende mål Mindre bevissthet hos deltaker på plikter De fleste lærerne er på slutten av karrieren sin aldersmessig og derfor på topp på lønnsstigen. Noen har også redusert undervisningstid pga. alder. Mye penger går derfor til lønn til dyre lærere, i motsetning til om det hadde vært yngre lærere og man da kunne lønnet flere lærere for den samme summen og fått mer undervisning for pengene. Arbeidstidsordningen er et problem med begrensningen i antall timer en lærer kan undervise. På feriekurs må det alltid være to lærere for å dekke opp program for en uke. Da gjerne en lærer + en ufaglært (gym, data, osv.). Lite samarbeid med NAV ang. kvalifiseringstiltak i løpet intro. Noe arbeidspraksis. Tar de når de må etter endt program. Ønsker ikke å ha overføringssamtale for tidlig, helst bare i mnd. før. Har bare jobb som mål, og ikke ønske om bransje. Kan være positivt, men også negativt da vedkommende ikke har et sterkt ønske om noe. Noen sier jobb, selv om det virker som om de ikke er så interessert i å komme i jobb. Gjelder helst kvinner. Plikter: Møte opp også i tide, gi beskjed ved fravær og dokumentere det, holdning/atferd i møte med arbeidsgiver ved mulighet om språkpraksis/jobb (også ved kontakt med huseier – liten plass, rykter sprer seg). For å lykkes må de legge inn en veldig stor egeninnsats for å lære språk, for å søke jobber osv. benytte seg av tilbud (feriekurs) når de er tilgjengelige (ikke ta ferie om det er noe man ønsker å ha, ikke søke pga. at det er et krevende program med mye tilstedeværelse, eller svinekjøtt, osv.). Reell arbeidssøker når man ikke benytter seg av kvalifiseringstilbud som er direkte rettet mot målet i IP? Kan vi stanse på bakgrunn av det?

13 Utfordringer forts. Bekledning (khimar/jilbab/lengden på hijab)
Andre religiøse begrunnede preferanser som begrenser veldig hvilke jobber man ønsker/er villig til å ta: - Nekter praksis/jobb i bedrifter/butikker hvor det er svinekjøtt og alkohol - Nekter å berøre svinekjøtt - kvinner nekter å ha praksis/jobb der de kommer i fysisk kontakt med menn Felles gym: begrenser bekledning pga. fare for helse (skade) Engangshansker på språkpraksis i bhg.- Imamen sa nei. En del kommuner bruker imamer- det gjør ikke vi da dette er en sekulær lov og vi skal håndheve den deretter. Hva ulike trossamfunn om denne er uvesentlig. Berøre svinekjøtt: f.eks. som assistent i bhg./sfo eller i matbutikk Fysisk kontakt med menn: (f.eks. frisør og sykehjem)

14 Tilrettelegging 4.2 – hvordan?
Fritak fra enkelte tiltak i programmet (gym f.eks.) For å få familielivet/hverdagen til å gå opp Nødvendig behandling som en del av programmet Ved innvilget ekstratilskudd 1 eller 2: tilpasset spesialundervisning (hørsel, syn) Få nødvendig hjelpemiddel Få nødvendig assistanse etter behov Innvilge permisjon pga. helse Dårlig til beins, graviditet eller andre grunner, men må ha legeerklæring på det. Komme/gå en halvtime for sent/tidlig f.eks., vente på bussen med barnet, være med i taxi til bhg. for å ha god relasjon med bhg., osv. Fysioterapi, psykologiske tjenester, annet etter behov. osv. Kjøpe spesielt tilpasset norskundervisning fra andre. For svaksynte er det et veldig bra tilbud i Oslo. Har hele programmet eksternt (Oslo f.eks. – blindeforbundet, osv.) Ved utreding av usikker omfattende helseproblematikk eller når man venter på behandling/operasjon, gir permisjon så personen kan fokusere på å bli frisk og ikke halte gjennom programmet.

15 Tilrettelegging 4.2 – utfordringer?
Friske, men dårlig til beins. Betale taxi? Flere graviditeter i løpet av programmet Tar lang tid før behovene/utfordringene er kartlagt – skal man da stanse programmet? Flere lengre permisjoner pga. sykdom Legeerklæring på at de ikke kan gå 100 m. Må ha taxi om de skal delta. Hvem betaler? Gran og Lunner: flyktningtjenesten gjør det. Blir ikke kontinuitet i programmet og opplæringen. Blir sykemeldt fra språkpraksis, som er et viktig kvalifiseringstiltak. Norsknivået går tilbake i permisjonen. Det kan ta opp til et 1 år før en person er ferdig utredet og man vet hvor stor sannsynlighet det er for at personen vil kunne kvalifisere seg til et arbeid eller ikke. Fine ord om samarbeid med NAV for å teste arbeidsevnen, men er ikke eksisterende etter vår erfaring. Mister kontinuiteten. Norsknivået går tilbake i permisjonen

16 §7 Stans av introduksjonsordningen
Kommunen kan stanse ordningen for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid. Midlertidig stans inntil 3 mnd. Samme begrunnelse som for permanent stans. Saklig begrunnet: Omfattende fravær: må vurderes opp mot hvor lenge vedkommende har vært i programmet. 10 dager på 2 mnd. mer alvorlig enn 10 dager på 2 år. Arbeid: Må vurdere varigheten av arbeidet. Kortvarig eller liten stilling, kan man legge det inn i programmet. Over 75 % fast – stans. Sykdom: Så alvorlig eller langvarig så det er usikkert om man kan gjennomføre programmet. Ikke fatte vedtak om stans når kommunen og deltakeren er enige om at målsettingen er nådd, men kun når det er uenighet om dette. Eks. Mål i IP er å jobbe i bhg. Deltaker får språkpraksis i bhg.: er flink med barna men har mange religiøse preferanser som gjør det vanskelig å fungere på linje med de andre pga. f.eks svinekjøtt. Boikotter kvalifiseringen, får varsel om stans av programmet dersom holdning/innstilling ikke endrer seg raskt.

17 §8 Rett til introduksjonsstønad
En person har krav på introduksjonsstønad for den tid vedkommende deltar i programmet Stønaden er lik 2 ganger folketrygdens grunnbeløp Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad §9 beregning av introduksjonsstønad Stønad pr. måned utgjør 1/12 av stønad på årsbasis Stønad pr. dag utgjør 1/30 av månedsstønaden Stønaden pr. time utgjør 1/1850 av stønaden på årsbasis - Stønaden skal dekke alle løpende utgifter til vedkommende (familien). Ved ekstraordinære utgifter må vedkommende evt. søke Nav om økonomisk sosialhjelp. Deltakere under 25 år: Antas å ha mindre utgifter enn andre pgs. At de kan lettere bo i bofellesskap. Ca. 90 % av de i Gran og Lunner bosettes i bofellesskap. Skal motivere til rask overgang til videregående - I praksis i mange kommuner får de som ikke bor hjemme full stønad. Dette fordi utgiftene er like for disse som for de over 25 år.

18 §10 Fravær Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende. Bruk forskriften om fravær og permisjon aktivt som oppslagsverk.

19 Egenmelding Den som er syk må gi beskjed til kommunen skriftlig eller muntlig om at man er syk første fraværsdag Kommunen kan kreve at deltakeren bekrefter en muntlig egenmelding med en skriftlig egenerklæring i etterkant Uteblir egenmeldingen kan stønaden bortfalle da deltakeren var fraværende En legeerklæring erstatter egenmeldingen. Fravær utover 3 dager, må dokumenteres ved legeerklæring.

20 Legeerklæringer - utfordringer
Tilbakedaterte legeerklæringer Vage legeerklæringer Legeerklæring for utenlandsopphold uten behandlingstilbud Tilbakedaterte legeerklæringer: Gran og Lunner: i tilfelle ikke legetime samme dag, kan legen skrive når de ringte og bestilte time så er det greit. Vi godtar ikke, og får støtte fra fylkesmannen og fylkeslegen. Det blir ugyldig fravær. Vage legeerklæringer: Pasienten sier at…. Man vet ikke etterpå om det betyr at vedkommende skal ha fritak eller ikke. Må ringe og avklare. Legen skriver det for å tilfredsstille pasienten og bli ferdig med saken Er snillere med introdeltakere enn arbeidstakere. Utenlandsopphold: - Nav krever at det skal være behandlingstilbud.

21 §12 Samordning med andre offentlige ytelser
§11 Egne midler Inngår lønnet arbeid i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar. §12 Samordning med andre offentlige ytelser Introduksjonsstønaden reduseres når vedkommende mottar overgangsstønad. Den reduseres også i den utstrekning vedkommende har rett til diverse ytelser som er opparbeidet før vedkommende startet på introduksjonsprogrammet Stønaden reduseres ikke på bakgrunn av: Inntekter fra egen eller andres virksomhet eller som følge av formue Mottatt barnebidrag Arbeid: Trekker time for time. Gran og Lunner har definert intro tid fra 8-16 og alt lønnet arbeid innenfor det trekkes. Ofte er timelønnen på arbeidet høyere enn stønaden pr. time, og de tjener da på å arbeide. I tråd med lovens formål. §12: Diverse ytelser som gir reduksjon i stønaden: Dagpenger Sykepenger Fødselspenger Rehabiliteringspenger

22 §13 utbetaling av introduksjonsstønad
Etterskuddsvis På grunnlag av frammøte Kommunen beslutter hvordan og når utbetalingen skal skje §14 Trekk i fremtidige utbetalinger Dersom vedkommende har fått utbetalt høyere stønad enn det han/hun har krav på, kan det overskytende trekkes i fremtidige utbetalinger Ved oppstart: Gran/Lunner: Får livsopphold frem tom. den 11. i mnd etter oppstart. Utbetaling den 12. i mnd. Må levere signert frammøteliste senest kl. 12 den første virkedagen i mnd.

23 §15 Uriktige opplysninger
Det kan vedtas at stønaden skal betales tilbake, dersom noen har fått ytelse fordi vedkommende, forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger §16 refusjon i ytelser fra folketrygden Kommunen kan kreve hel eller delvis refusjon, dersom en mottaker av introduksjonsstønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser nevnt i §12, til dekning av kommunens utgifter til samme formål og for samme tidsrom Dette gjelder også når noen som har handlet på vedkommendes vegne, har gjort det samme/tilsvarende. Oppgitt falsk identitet ved ankomst i Norge, eller tatt en annen sin identitet. Identiteten til vedkommende som er bosatt blir slettet og eksisterer ikke. Vedkommende må evt. flytte til kommunen som man egentlig tilhører (f.eks. ved at man kom i proforma fam.inv. til en annen kommune). Kommunen kan da kreve alle utgifter tilbakebetalt fra vedkommende siden dette er gjort med viten og vilje. Men sannsynligheten for at man vil få pengene tilbake er minimal.

24 Norsk og samfunnskunnskap
§17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap §18 Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap §19 Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap §17: 600 timer for personer mellom 16 og 55 år. Rett og plikt bortfaller når man kan dokumentere tilstrekkelige gode kunnskaper i norsk. Og plikt bortfaller når man har gode kunnskaper i samisk. §18: Innen 3mnd. etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt. §19: utarbeides en IP. Avsluttende prøver. Har rett på deltakerbevis.

25 §20 Forskrifter Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder bestemmelser om målene for opplæring og om fravær og permisjon. Forskrift om fravær og permisjon er mest brukt i det daglige for ansatte i flyktningtjenesten.

26 §21 Forholdet til forvaltningsloven
Følgende avgjørelser blir regnet som enkeltvedtak: Tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Vesentlig endring av individuell plan Stansning av introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte Permisjon Trekk i introduksjonsstønaden med 50 % eller mer av en enkelt utbetaling og som minst tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp Det kan ikke klages over at en annen har fått ytelsen Kandidater til å motta tjenester etter denne loven regnes ikke som parter i samme sak.

27 §24 Plikt til kommunal internkontroll
§22 Klage Enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen Ved prøving av det frie skjønn, kan fylkesmannen bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig §24 Plikt til kommunal internkontroll For å sikre at virksomhet og tjenester er i samsvar med krav fastsatt i loven Kommunen må kunne redegjøre for hvordan den oppfyller plikten

28 §24 Innhenting av opplysninger
Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med deltakeren Innhenting av opplysninger fra andre offentlige organer NIR Nyttig å ha tilgang til Arbeidstakerregisteret, pga. mange som ikke opplyser om at de jobber. Prøver å unngå å bli trukket.

29 §26 Opplysningsplikt til barnevernstjenesten
Personell som arbeider innfor rammen av introduksjonsloven: skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til barnevernstiltak kan uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger ved mistanke om mishandling av barn i hjemmet, alvorlig omsorgssvikt eller ved vedvarende atferdsvansker Fare for kjønnslemlestelse. send kopi av bekymring til politiet. - Tvangsekteskap

30 Antall deltakere i introduksjonsordningen 2012

31 Resultater i introduksjonsordningen
2006: 54 % 2007: 50 % 2008: 53 % 2009: 44 % 2010: 42 % 2011: 46 % 2012: 47 % 2013: 47 % 2009: Finanskrisa, mange bosatte