Cannabiskultur Konsekvenser for bruk, avhengighet og marked

Presentasjon om: "Cannabiskultur Konsekvenser for bruk, avhengighet og marked"— Utskrift av presentasjonen:

1 Cannabiskultur Konsekvenser for bruk, avhengighet og marked
Sveinung Sandberg, Universitetet i Bergen

2 To studier: Gatekapital + Cannabiskultur Data - Over 100 dybdeintervju med hasjrøykere, selgere, smuglere, dyrkere og medisinske brukere (Sandberg og Pedersen) - Etnografisk feltarbeid langs Akerselva i Oslo (Sandberg og Pedersen) - Ung i Norge, Longitudinell (Pedersen)

3 Life time ever cannabis use
Life time ever cannabis use. Longitudinal population-based data, age span 15-28

4 Er cannabis normalisert?
Jeg har alltid har følt meg som en naturlig opposisjonell. Alt det der med å føle seg utafor og forskjellig i en liten trangsynt by – som gjorde at jeg sympatiserte med en del sånne ting som jeg oppfatta som litt opposisjonelle (Peter) Vi var nysgjerrige, det var spennende, vi var ute etter å prøve litt grenser.. gjøre litt opprør (Jan). Hvis vi ikke får lov skal vi i hvert fall gjøre det. (Anders)

5 Subkultur Subkulturen er grupper av mennesker som blir representert som avvikende og/eller marginale på grunn av spesielle interesser og praksiser, gjennom hva de er, hva de gjør og hvor de gjør det. De kan også fremstille seg selv på denne måten. Subkulturer er som regel klar over sin annerledeshet. De kan avvise, feire eller utnytte annerledesheten. Men de vil alltid bli representert slik av andre som kan dra på et helt apparat av sosial klassifikasjon og kategorisering (Gelder 2005: 1, vår oversettelse og uthevning) Vår forståelse: En subkultur er en samling av ritualer, narrativer og symboler. Disse har en rekke fellestrekk, kretser rundt lignende forestillinger om verden, og er ofte knyttet til mer generelle kulturelle strømninger i samfunnet. Personer og grupper internaliserer og kroppsliggjør i større eller mindre grad subkulturen, samt utnytter den i kreative iscenesettelser av seg selv.

6 Symbol – Cannabis sativa

7 Cannabiskulturens viktigste ritual
Intervjuer: Er det viktig når du røyker at det er andre rundt deg? Er det en felles opplevelse? Er det et kollektiv som får rusfølelsen eller er det mer individuelt? Daniel: Det er mye det ritualet. De fleste ruller joints og da kommer skåla fram og alle gir en liten bit. Det rulles og sendes rundt og skal gå til venstre ... Intervjuer: Alle gir en bit av sin egen hasj? Daniel: Ja, det er høflighet. Men når du ruller den, trekker og så sender du den. Så er det en rotasjon. Det er et flott rituale som jeg tror mange setter veldig høyt. Intervjuer: Kan du beskrive mer i detalj, hva er alle de uskrevne reglene i det ritualet? Daniel: Hvis du har cannabis med deg så bør du legge i hvis det skal røykes felles. (…) Men hvis du har cannabis selv så skal du bidra. Hvis det er en joint så er det uhøflig å sitte med den for lenge, det er uhøflig å mase – den kommer til deg(…)

8 Cannabiskulturens fortellinger
Et avslappet syn på livet Stenger ute det trivielle Ikke-vold Sammenligninger med alkohol ”Organisk”, naturlig Åpner sinnet Overlegen kunnskap Avslører storsamfunnet

9 60-70 tallet sosiale bevegelser
Å røyke hasj er en måte å være frik på. En måte å være på utsiden av samfunnet. Jeg tror veldig mange som røyker har et forhold til at man er på utsiden. Jeg føler det er litt nihilisme og eskapisme inne i bildet der selvsagt. Men også det at man ikke har lyst til å ta del av mainstreamkulturen i kapitalismen. Leste en plass at de aller fleste stonere er autentiske og antikapitalister som nekter å bli kjøpt av systemet. Jeg tror dette er en veldig viktig del av selvbildet blant stonere. (Knut) Cannabiskulturen er tett på fortellingene i tallets sosiale bevegelser – ikke-vold, ”naturlig”, opprør, samhold osv.

10 Den siste revejakta

11 Men også tett knyttet til kriminalitet
Tidligere studier: vevd inn i kriminelle karrierer Men mindre viktig enn alkohol og tyngre stoff Nyere data: Svært signifikant predikator for drug-related crime Ikke økning i vinningskriminalitet og vold En høy andel av cannabisbrukere (25%) tar del i distribusjon og blir dømt (Legemiddelloven and § 162) (Pedersen & Skardhamar 2009) Cannabisens symbolske mening er båret fram av svært ressurssterke grupper. Import og distribusjonen er det derimot mer marginaliserte og kriminelle nettverk som står for.

12 Cannabismarked Todelt produksjon Tredelt marked Smuglet hasj
Hjemmedyrket marihuana Tredelt marked Leilighetssalg Pubsalg Gatesalg

13 Gatesalg i Oslo

14 Akerselva

15 Akerselva Hip-hop gutta Falne gangstere Flyktninger
15-23 år, fra fattige familier, oppvokst i Norge, spenningssøkende, kule, flere drev med musikk, noen gikk fremdeles på skole Falne gangstere 22-26 år, tidligere involvert i tung gjengkriminalitet, nå som regel problemer med rus og pengegjeld Flyktninger 18-30 år, lite integrert i samfunnet, ingen formell kompetanse, lite språk, nyankomne, mange ureturnerbare Alle hadde en eller annen bakgrunn fra Afrika. Men det var svært forskjellige økonomiske og sosiale grunner til at guttene var i miljøet.

16 Gatekapital Gatekultur: Motstand mot eksklusjon. Mulighet for autonom, personlig verdighet. Spontant sett av opprørske praksiser som over en periode har vokst fram som opposisjonell stil. Gatekapital: Kunnskap, kompetanse, ferdigheter, egenskaper og objekter som tilkjennes verdi i gatekulturen. Basert på marginalisering og fravær av kulturell kapital Gatekapital finner vi i egne ruserfaringer, salg av stoff, vold og i forholdet til hjelpeapparatet W. F. Whyte: Det kaotiske er organisert

17 Gatekapital

18 Offer eller gangster? Blant de marginaliserte gateselgerne var det to måter å snakke på: Undertrykkelsesdiskurs: ”systemet har skylda” Gangsterdiskurs: legger vekt på at guttene er smarte, tøffe og tjener mye penger. Motstand. Hvordan kan vi forstå denne vekslingen?

19 Normalt eller annerledes?
Blant de mer ressurssterke hasjrøykerne var det to andre måter å snakke på: Normaliseringsdiskurs: ”vi er ikke annerledes”, ”alle røyker”. Legitimeringer: historisk tilfeldig forbud osv. Cannabiskulturens narrativer Hvordan kan vi forstå denne vekslingen?

20 Konsekvenser for bruk og avhengighet
Fire paradoks: a) ”Open drug scenes” rekrutterer ikke (Sandberg og Pedersen 2005, 2008) b) Åpent salg kan dempe bruk og avhengighet (Sandberg, Viland og Pedersen 2007) c) Risikoen ved hasjrøyking kan være større på små steder d) Mye av cannabisens attraksjon ligger ikke i de fysiske effektene, men i den symbolske meningen. Det forebyggende arbeidet og kontrollpolitikken kan ofte underbygge i stedet for å undergrave denne.