Erfaringer fra samarbeid med:

Presentasjon om: "Erfaringer fra samarbeid med:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer fra samarbeid med:
Sør-Helgeland Kort om Torgar Status studiesenter Erfaringer fra samarbeid med: bedrifter høgskoler/universitet

2 Sør Helgeland Består av de 5 sørligste kystkommunene i Nordland Bindal
Sømna Brønnøy Vega Vevelstad En region uten høgskole – som nok ofte orienterer seg sørover Uten sykehus og industrikultur (noe de andre Helgelandsregionene har… ) Og med ca bofaste Sørhelgelænninga

3 Opprettet 1.1.07 (sammenslåing av 3 selskaper)
Torgar Næringshage AS Opprettet (sammenslåing av 3 selskaper) 15 ansatte 3 hovedarbeidsområder - drift/administrasjon (4) - kompetanse (4) (derav 2 på opplæringskontoret) - utvikling/næring (7 derav 2 deltidsstillinger)

4 Torgar Næringshage Budsjett: Total års budsjett – ca 15 000 000 (2010)
Finansiering 2009: Direkte tilskudd: ca 0,95 million (kommune/fylket/SIVA) Leieinntekter, ca 1 mill Brønnøy Kommune betaler for en stilling i forbindelse med at kommunens næringsetat er lagt til Torgar Det resterende er salg av tjenester/prosjekt. 8 – 9 mill beregnes tjent inn innen området kompetanse/bedriftsutvikling I tillegg kommer oppfølgingsarbeidet med lærlinger. Dette og den øvrige inntekten er hovedsaklig finansiert gjennom prosjekter og salg av tjenester.

5 Torgar Næringshage, Toft
personer har sin arbeidsplass der, fordelt på ca 20 bedrifter innenfor IT, regnskap, revisjon, ingeniør, havbruk, veterinær, kommunikasjon, konsulent- og tjenesteyting I tillegg har vi:   resepsjon/ sentralbordtjenester gjestearbeidsplasser (etablererkontor) møterom for 2-16 pers/ videokonferanseutstyr gjennomføring av arrangementet for eksterne kantine - møteplass

6 Torgar Næringshage På studiesenteret i byen har vi også flere videokonferanseanlegg med plass til opptil 60 deltakere. I tillegg: Tre studio i kombinasjon med Smart Board-tavler for presentasjoner eller  effektive møter via video- konferanse, er tilgjengelig. Vi kan både sende og motta forelesninger. Vi kan også ”streame” forelesninger.

7 Utviklingsiden vår jobber bl.a. med:
Torgar Næringshage Utviklingsiden vår jobber bl.a. med: Inkubatorer Etablererhjelp/etablereropplæring/bedriftsnettverk Sekretariat for Brønnøy Næringsforum Brønnøy Kommunes næringsetat Bedriftsutvikling Næringslivsseminar Omdømmeprosjektet/rekrutteringsprosjekt Kvinneprosjekt Arrangementprosjekt

8 Torgar Næringshage Kompetanse Fagopplæring ca. 80 lærlinger
Internasjonale prosjekter mange forskjellige prosjekt – flest innen kompetanse Kurs – sertifiseringer - høgskoleutdanning Samspill skaper vekst/ Helgelandsambassadør VOX – handelsnæringen Arrangement prosjekt Og mange flere…

9 Torgar Næringshage Kompetanse Høgskole/universitet: ca 1800
Antall avlagte eksamener på høyere nivå Høgskole/universitet: ca 1800 Antall sertifiseringer – off.bevis: 2006 – 2009 - Lift, stropp, truck, kran, asbest, våtrom, masseforflytning, datakurs, fritidsbåt, varme arbeid, båtfører, traverskran – totalt ca 550 personer.

10 Torgar Næringshage Kompetanse Pågående utdanninger høyere nivå pr dd:
Bachelor IT Bachelor Førskolelærerutdanning Voksenpedagogikk IT moduler Arbeider nå med å få i gang: Master Logoped Veiledning, Utomhuspedagogikk mfl.

11 Samarbeid med bedriftene:
Torgar Næringshage Samarbeid med bedriftene: Torgar har 5 ansatte med høyere utdanning innen kompetansekartlegging! Har jobbet i flere bedrifter med kartleggingsprosesser Kartlegging , behovsundersøkelser og gap-analyse. Men ser det er vanskelig at disse følges opp internt i småbedrifter når vi ikke er pådrivere lengre. Kompetansekartlegging ”føles truende” i enkelte miljø! I noen bedrifter kan det se ut til at arbeidstakere oppfatter at det ”å skaffe seg utdanning” er arbeids- givers oppgave – ikke en egeninnsats/ egeninteresse!

12 Bedriftskontakt Vi er på bedriftsbesøk hver 8.uke hos hver enkelt av våre 80 lærlinger. (Opp mot 50 bedrifter) På disse møtene diskuteres også andre opplæringsbehov i bedriften… Vi er sekretariat for Brønnøy Næringsforum – og arrangerer minimum ett møte hver mnd for medlemmene – der vi i stor grad også bestemmer innholdet. Vi har etablereropplæring, inkubatorbedrifter, og jobber direkte med flere ”fagnettverk”. Vi diskuterer også å starte ”bransjegrupper” etter samme modell som Kunnskapsparken Helgeland!

13 Hvorfor er lokale tilretteleggere så viktig?
Små bedrifter trenger mye støtte for å få til egne opplæringsprogram for sin bedrift. Samtidig er de som oftest nødt til å gå sammen med andre bedrifter innen samme bransje hvis det skal kunne gjennomføres samlingsbasert opplæring. Noen må koordinere dette! Ofte er det i en slitsom hverdag vanskelig å se at manglende kompetanse kan være ”brems” for vekst! Ny næringsutvikling krever nesten alltid tilførsel av ny kompetanse! Lokalkunnskap viktig….

14 Erfaringer - arbeidstakere…..
Enklere å motivere ansatte som allerede har høyere utdanning til å ta mer på eget initiativ – sjøl om det ikke vil gi direkte effekt for en sjøl i arbeidssammenheng. Vanskelig å motivere ansatte med lav formell utdanning til å starte på utdanningsløp uten at de ser den ”direkte” gevinsten i ”andre enden”… Vanskelig å få enkelte (godt organiserte) grupper til å delta på kurs (eks lærere) der det ikke gis kompensasjon fra arbeidsgivere…

15 Kompetanse forts. Derimot, der arbeidsgiver dekker alt (som foregår stort sett i arbeidstid) – eks sertifisering - oppstår liten motvillighet.. Få er interessert i å satse egen tid/egne penger til å ta høyere utdanning hvis de ikke har studert før... Enklere å motivere enkeltpersoner for fagbrev – dette gir i de fleste bedrifter automatisk høyere lønn. Voksne som skal ta utdanning setter svært høye krav til seg selv og hvilke karakterer de mener skal oppnås. Kan være vanskelig å leve opp til med arbeid og familie i tillegg!

16 Arbeidsgivers rolle: Må være pådriver og motivator
sammen med lokal tilrettelegger! Må være realistisk i hva som tilbys arbeidstaker - gjennomførbart! Ha økonomi til å gjennomføre lovnadene.. Lage ”gulrøtter”…

17 Eksempel bedriftskostnader på et ”gratis studie” fra et universitet (kombi nett/samling): 7 deltakere /30 stp Møterom, div. Timer Diett Norge Diett Sverige Hotell Buss Km Dokum. Linjeleie studio 300 500,00 450,00 600 6,00 utgifter 1 27 90 12 5700 450 2 3480 750 1500 80 13 4060 120 Kr

18 Samarbeid med universitet/høgskole Blandet erfaring…. Store skilnader
fra administrasjon til avdelinger…. OG mellom de forskjellige avdelingene…. Men ikke så stor forskjell mellom de forskjellige institusjonene i Norge/utland.. Alt avhenger til slutt av enkeltpersoner…

19 ”Samarbeid” – satt på spissen….
Tilbyr helst det de vil – ikke det vi trenger/ønsker! ”Hyllevare” blir nyutvikling – som må betales for… ”Intelligensen” oppfattes konsentrert på campus!! Krav fra ”distriktet” blir fort ”utidig mas”….!!!!!! Det mangler ofte forståelse for: voksne studenter i arbeid kan ikke automatisk behandles som 18 åringer på campus… at realkompetansen kan være høy – sjøl om en ikke har ”studiekompetanse”… å lytte til ”uerfarne” studenters signaler ang. gjennomføring (språket ikke er kanskje ikke akademisk ?)

20 Vi som arbeider i lokale ”AS” innovasjonsselskap krever
Hvordan utvikle et godt samarbeid mellom høgskole og innovasjonsmiljøene i distriktene… (opplevd problematikk) Vi som arbeider i lokale ”AS” innovasjonsselskap krever merkelig nok også lønn for arbeidet vi gjør – og vi må tjene dem..… Skal vi arbeide for høgskoler/universitet forventer vi at det også betales for dette arbeidet. Gjennomføres det ”ordinære studier” ute i distriktene bør en del av ”studiepengene” gå til ”tilretteleggeren” for studiene lokalt. Dette er jo som oftest ”plusstudenter” Ha skriftlige samarbeidsavtaler slik at begge parter vet hva som kreves/skal gjøres av den enkelte! Avklare – hva kan vi lokalt kreve betalt for av studenter på ordinære studier?

21 Høgskolemiljøene må se oss som en ressurs og samarbeidspartner
- ikke som et ”onde”… VI kjenner bedriftene – miljøene – regionen …. Og vi har kunnskap om lokale utdanningsbehov. Vi må også bli hørt når vi fremmer vårt behov – ikke kun være passiv mottaker av evt. tilbud som skulle ”dale” ned…. Alle høgskoler kan ikke alt – detå derfor aksepteres av alle at vi ”shopper” kompetanse ut fra fagområder – ikke geografi…

22 Til slutt…. Å få til et økonomisk system rundt regionale studiesenter har vært et langt lerret – der vi nok ikke ennå ser målet!!!! For vårt vedkommende har vi hatt god støtte fra fylket og periodevis lokale banker – men lite ellers…. Derfor er det et slit å holde det ”gående” ! HiBo har vært vår hovedsamarbeidspartner gjennom mange år – og der finnes det mange flotte enkeltpersoner i alle sjikt – og noen som nok helst ønsket oss og all desentraliserte studier langt vekk…… For ikke å snakke om maset vårt! Men vi har fortsatt ikke en formell avtale – men DET tror vi kanskje vi får til om ikke så lenge - om enn ikke så bra som vi skulle ønske oss !!!! 

23 Men fortsatt tror vi på framtida og det gjenspeiles også i vår visjon:

24 I lag utnytter vi mulighetene -i en eventyrlig region !
Foto: Per Åge Rodahl