Norges bondelag hesten som næring

Presentasjon om: "Norges bondelag hesten som næring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norges bondelag hesten som næring
Nils T Bjørke 2. nestleiar Norges Bondelag

2 Norges Bondelag Den største fagorganisasjonen for bønder i Norge
medlemmer 580 lokallag Partipolitisk uavhengig Høy faglig kompetanse Gode kontakter i forvaltningen og det politiske liv

3 Hva jobber vi med ? Næringspolitikk Internasjonale saker Skatt
Verdiskapning og næringsutvikling Eiendomsrett og ressursforvaltning Kvalitetsproduksjon

4 Hest som næring – hest i Bondelaget?
Utvalg oppnevnt av styret – innstilling lagt fram des. 07. Mandat: Næringsbegrepet og skatte- og avgiftspolitiske spørsmål. Fra svart til hvit næring Fôrproduksjon – muligheter for å øke norsk andel av produksjonen Arealbruk – regulere arealbruk gjennom avtaleverk Utdanning og kurs – behov og vurdering Forsikring – vurdere behov og muligheter for medlemsfordeler Forholdet til andre interesseorganisasjoner Medlemspotensial

5 Hesteutval i Norges bondelag
Hestepolitisk utvalg har bestått av følgende medlemmer: Nils T. Bjørke – Styremedlem i Norges Bondelag Anne Marthe Ølstad – Leder i Lesja Bondelag Asgeir Slåttnes – Nestleder Troms Bondelag Ellen Ausland Dieset – Lardal Bondelag i Vestfold Harald Velsand- Organisasjonssjef i Norges Bondelag

6 Utvikling i Norge Etter krigen 238 000 70-tallet 20 000
Utvikling i Norge Etter krigen 70-tallet 90-tallet I dag Årlig vekst i antall på 3 til 4 prosent Snakket med en fra Felleskjøpet om antall også. Han mente at det var nærmere hester i Norge i dag, men de fleste kildene på Internett oppgir mellom – hester.

7 Trender Hesten på full fart inn i skolene
Hesten brukt i helse og rehabilitering Reiseliv Mer fokus på hest i fmb aktivitetsferie Stadig mer populær i bedriftsmarkedet for eksempel ved ”events” Tjenester knyttet til hest i sterk vekst Ernæring, massasje, forsikring, utstyr Internett en stadig viktigere arena for salg av tjenester, markedsføring og profilering av hest

8 Aktiviteter og tjenester knyttet til hest
Trav Galopp Turridning Terapi Oppstalling Veterinær Bøker, blader og forlag Spill Kompetansesentra Utdanning Stevner, show og messer Kurs For Salg av utstyr og service knyttet til dette Avl Transport Dressur Ferie ”Events” Internett Med mer Dette skaper verdier og sysselsetting. 1 milliard i verdiskapning og 4000 årsverk.

9 Hva kan norske bønder få til ved hjelp av hesten?
Reiseliv Inn på tunet Kulturlandskap For Rekruttering Leverandør av tjenester Rekreasjon og fritid

10 Reiseliv Reiselivet er i dag Norges tredje største næring. Landbruket representerer en viktig del av reiselivet. Hvordan bonden utnytte hesten bedre i reiselivssammenheng? Rette seg mer mot bedriftsmarkedet. Knytte seg opp mot bookingbyrå og firmaer som ”pakker” turer Samarbeide mer med tradisjonelle reiselivsbedrifter Profilere seg mer mot nasjonale og internasjonale markeder Mye av hesteturismen retter seg mot lokal og regionale markeder, men det er også noen som retter seg inn mot det internasjonale markedet. Bedriftsmarkedet er et interessant marked. Gode tider i næringslivet, lav rente, generell optimisme. Firmaer som arrangerer ”kick off” (eller avspark som er et bedre norsk ord), lanseringer, teambuilding osv har hatt en enorm vekst de siste årene. Hvilken rolle kan hesten få i slike sammenhenger? Markedsutviklingen viser at turistene i større grad etterspør et ferdig opplegg for ferien sin ”pakker”. Kan norske hestebedrifter gå inn i et nærmere samarbeid med bedrifter som syr sammen feriepakker? Norges Bondelag har et godt samarbeid med NHO Reiseliv. Reiselivet er avhengig av den norske bonden og landbruket. Kan et tettere samarbeid med de tradisjonelle reiselivbedriftene være veien å gå. Det er stadig hardere konkurranse i denne næringen og det gjelder å spisse tilbudet sitt og skille seg ut. Disse bedriftene kan bruke hest som en del av sin markedsføring og tilbud. Miljøsertifisering av reiselivsbedrifter er i fokus for tiden. Kan hesten for eksempel brukes til transport inn til hytter i stedet for bil, atv, traktor og andre motoriserte kjøretøy.

11 Inn på tunet Husdyr er en sentral del av tilbudet i ”Inn på tunet”
Inn på tunet Husdyr er en sentral del av tilbudet i ”Inn på tunet” Hesten brukes blant annet i terapi for fysisk handikappede mennesker. Hesteridning krever balanse og aktiverer mange muskelgrupper. Ansvarliggjøring er en del av pedagogikken i Inn på tunet. Brukerne får ansvar for sine egne dyr blant annet i forhold til stell, foring og trening. Dyra representerer med andre ord en viktig ressurs på gården Norges Bondelag jobber med en handlingsplan for Inn på tunet. Inn på tunet har en rekke gode effekter; allsidige og praktiske arbeidsoppgaver, kontakt med arbeidslivet, nærkontakt med dyr gjennom stell og omsorg for dyr, fysisk aktivitet med mer

12 Kulturlandskap Hesten ivaretar viktige kulturlandskapverdier, både gjennom beiting og gjennom forbruk/forproduksjon Husdyr i kulturlandskapet er sentralt i reiselivssammenheng Norge kåret som verdens beste reisemål av det anerkjente magasinet ”National Geographic”. Hvorfor? - Blant annet pga flott kulturlandskap og levende bygder. Hesten er med å bidra til dette.

13 Norske bønder er en viktig bidragsyter til disse aktivitetene og tjenestene i dag, men det er fremdeles store muligheter for bonden i denne bransjen.

14 skatt og avgift Arbeida for at hest som næring vert ein del av landbruksbegrepet få på plass nye skattereglar auka forståing hjå skatteetaten for hestens plass i mange tilleggs næringar. likebehandling med andre produksjonar, tek lang tid å koma i gang .

15 Arealbruk I samarbeid med andre, utforma avtale utkast til
Bruk av vegar, stiar Utleige av stallplass, oppstalling bruk av utmark m.m. retningslinjer for tilstrekkelig areal, for etablering av hestesenter, og at det er forvaltningens ansvar å følge opp dette.

16 Fôrproduksjon og beitebruk
Rett bruk av beiter, hesten viktig kulturlandskapspleiar Formidla beite Auka norsk prod. Av hestefor Auka kompetanse om foring og prod. av hestefor Tettare kontakt mellom produsent og brukar av for Forpliktande avtalar

17 Utdanning, kurs og forskning
Norges Bondelag bør arbeide for å få til et kryssløp mellom VG2 heste- og hovslagerfag og VG3 landbruk og husdyrhold for å få agronomkompetanse. arbeide for at det etter lov om fagutdanning kan etableres utdanningstilbud på nivået over videregående skole. Norges Bondelag bør initiere hovslagerkurs av kortere varighet enn fagbrevutdanning for å imøtekomme det store behovet. støtte opp under forskningsprosjekter som kan høyne kvaliteten på norskprodusert fôr til hest

18 Forsikring Informasjon om viktigheten av ansvarsforsikring ved utleie av stallbokser og næringsutøvelse med bruk av hest. Dette kan det med fordel samarbeides om dette med Gjensidige. Arbeide for gode forsikringsvilkår med Gjensidige uten for mange unntak. Skadeforebygging i samarbeid med Gjensidige på ansvarsdelen av næringsforsikring på hest. Informasjon om 25% rabatt på hesteforsikring til Bondelagets medlemmer

19 Rekruttering Hesten bidrar til å sikre rekruttering til landbruket.
Rekruttering Hesten bidrar til å sikre rekruttering til landbruket. Flere og flere etterspør små eiendommer i forbindelse med bruk av hest Undersøkelser viser at interesse for hest og mulighetene for å få utøvd aktiviteter i forbindelse med hest er et kriterium som teller mye i forbindelse med flytting fra byen til distriktene. Hest får fleire jenter til vurdera å overta . Undersøkelsen i forbindelse med flytting er fra Sverige. Hestebransjen er i vekst og det er mye positiv omtale rundt hesten. Det er et dyr ungdom er opptatt av. På denne måten bidrar hesten til rekruttering til landbruket.

20 oppsummering Stort vekstpotensial
Bondelaget bør anerkjenne store deler av hesteholdet som næring – Vil definere mye av næringa som landbruk – virksomhet med utgangspunkt i gardens ressurser. => Bondelaget bør være en naturlig organisasjon for de som driver med hest i tilknytning til landbruk Skattespørsmålet tatt opp i Statsbudsjettet – går rett vei, men fortsatt langt igjen Ikke ambisjoner om å ”ta over” for andre organisasjoner Skal hestenæringa nå fram ”må ein stå samla”

21 sundagstur

22

23

24