Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 16.oktober. 2005

Presentasjon om: "Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 16.oktober. 2005"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 16.oktober. 2005
Kostnadsfordeling Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 11, 12 og – kostnadsfordeling i industribedriften 12 – kostnadsfordeling i tjenesteytende virksomhet 13 – kostnadsfordeling i handelsvirksomhet Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 16.oktober. 2005

2 KOSTNADSFORDELING I INDUSTRIBEDRIFTEN
Læringsmål: Identifisere underlagsmaterialet som dokumenterer kostnadsflyten i en industribedrift som benytter tilleggskalkulasjon Beskrive den generelle seks-trinns fremgangsmåten ved utarbeidelse av tilleggskalkyler Utarbeide en tilleggskalkyle for en industribedrift

3 Flytdiagram for kostnadsdokumentasjon
Salgsordre En salgsordre danner grunnlaget for å utstede en produksjonsordre En produksjonsordre En produksjonsordre igangsetter produksjonen og kostnadene henføres til kostnadsbæreren gjennom Material-rekvisisjoner Timelister Tilleggs-satser Kalkulasjonssammendrag De påløpte kostnadene akkumuleres i et kalkulasjonssammendrag for en regnskapsperiode

4 KALKULASJONSSAMMENDRAG et eksempel
Identifikasjon Materialkost Direkte lønn Indir. tilvirkningskost

5 Vareforbruket Selv om en har god kontroll på varer på lager og lager justeres fortløpende med materialrekvisjonene Må lageret kontrollregnes ved utgangen av hver periode En holder løpende kontroll på varelageret ved: Fysisk opptelling av varebeholdning ved periodens slutt (halvår – år) Løpende registrering av varens inngang og utgang på lager Innkjøp Materialrekvisisjoner

6 Seks-trinns fremgangsmåte ved tilleggskalkulasjon
Identifikasjon av kalkyleobjektet Idnetifikasjon av de direkte kostnadene forbundet med kalkyleobjektet Identifikasjon a de indirekte kostnadene forbundet med kalkyleobjektet Etablering av aktivitetsmål og fordelingsgrunnlag Beregning av tilleggssatser for fordeling av de indirekte kostnadene (regnskapet) Fordele de direkte og indirekte kostnadene på det enkelte kalkyleobjekt

7 Selvstudium Eks. 11.5 i læreboka
Vi tar ikke tungt på denne delen da dere får den igjen i driftsregnskapet

8 Kalkulasjon i tjenesteytende virksomheter
Læringsmål Hva kjennetegner den tjenesteytende bedriften Redegjøre for de viktigste kravene til kalkulasjonsmetoder i tjenesteytende virksomheter Redegjøre for kostnadsdokumentasjon i tjenesteytende virksomheter Utarbeide en fullstendig kalkyle for en tjenesteytende virksomhet som selger timer Forstå hva kunden betaler Næringsdrivende Vanlig forbruker

9 Den tjenesteytende bedriften
Selger og utvikler tjenester Tjenesten som et selvstendig produkt Tjenesten som et tilleggsprodukt i forbindelse med salg av en vare Nærmere 70% av alt kjøp og salg innebærer helt eller delvis også salg av tjenester Noen typiske tjenesteytende bedrifter Regskapsbyrå Advokatkontor Konsulent/rådgivning Bank og forsikring Forvaltningstjenester Eiendomsmegling Hotell Reisebyråer Restauranter Events Offentlige kontorer Helseforetak

10 Den tjenesteytende bedrifen
Hovedproduktet er salg av tid eller tid er den viktigste kostnadsdriveren Forbruket av tid skjer mens tjenesten produseres, og produktet/tjenesten som selges kan følgelig ikke lagres Utfaktueringsgrad, den tid en medarbeider klar å dokumentere forbrukt mot kunder I mange tjenesteytende bedrifter regnes en utfaktureringsgrad på 70% som tilfredsstillende En bruker sekstrinnsmetoden for tilleggskalkulajson

11 Salgbar tid ”All tid er ikke salgbar, men lønn skal de ha”

12 Se eksempel 12.5 i læreboka

13 Et annet eksempel Utfakturering av konsulenttjeneste på en konsulent Per Dyri i firmaet ”Billig skatt” Basis timepris kr 250 Sosiale kostnader (feriepenger, sosiale kostnader og pensjonsordning til 10%) Bedriftens tilleggsats er fastsatt til 36% basert på siste års regnskap Krav til resultat settes til 15% Lag en beregning som viser utfaktueringsprisen for Per Dyri som en funksjon av utfaktureringsgraden Ta utgangspunkt i at tilgjengelig tid for salg er 210 dager

14 Utfaktureringspris Det blir fort kostbart?

15 Kostnad for en vanlig forbruker
Først må vi tjene pengene og betale skatt for å kunne betale ei regning Forutsetning marginalskatt på 52%

16 Kostnad for en næringsdrivende
MVA er ikke lenger en kostnad Fakturaen blir en utgift som reduserer skatten Skattesats 28%

17 Lærekurven Bedriften kan forvente nedgang i direkte lønnskostnader pr. enhet jo mer erfaring de ansatte får i bearbeidingsprosessen Erfaringer fra flyindustrien antyder følgende formel på lærekurven: Gjennomstiden pr. enhet for å produsere det akkumulerte antall = L • gjennomsnittstiden pr. enhet for å produsere halvparten (hvor L er en prosent, vanligvis mellom ). eksempel på en lærekurve. L = 75% (det normale)

18 Lærekurven Et eksempel på humankapital

19 Lærekurven En mulig lærekurve mht effektiviteten av å delta i et prosjekt

20 Hva koster en medarbeider
Ca. to ganger timelønna er et godt grunnlag for internvurdering Det er denne prisen en skal bruke for å vurdere outsourching eller leie inn konsulenter / timehjelp Men lærekurven sier at gjennom erfaring (gjort det før) så blir en medarbeider raskt dobbelt så effektiv, derfor Bruk konsulenter / innleid hjelp med erfaring for å løse oppgaver som det er lite sannsynlig at vi blir nødt til å løse på nytt innen ett – to år Sats på egenutvikling av egne medarbeidere hvis dette er noe vi skal gjøre flere ganger de nærmeste åra

21 Det offentlige Er blitt mer og mer likt privat tjenesteytende bedrifter Utfordringen er reallønnsutviklingen, samtidig som det stilles krav om effektivitetsvekst Ledelsesoppfølging i det offentlige har de siste åra blitt betydelig forbedret Det er i dag flere private bedrifter som nå henter impulser fra det offentlige Servicekontorer Outsourching

22 Prisutvikling Prisutviklingen på importerte varer til Norge viser en utviklingstrend på ca. minus 1 – 2 % per år målt i faste kroner Prisutviklingen på eksport fra Norge viser en utviklingstrend på ca. minus 0,5 – 1 % målt i faste kroner per år Lønnsveksten i Norge er ca. pluss 2-2,5% målt i faste kroner per år! Budsjettveksten til offentlige institusjoner og organisasjoner er normalt fast målt i faste kroner gitt at det ikke er aktivitetsendringer Fordi offentlig sektor er en del av konkurranseevnen til konkurranseutsatt sektor må også offentlig sektor tilpasse seg de generelle rammebetingelsene

23 Modell - utfordringen Eksponetielle sammenhenger – det blir et stort gap! etter hvert Lønn 0,7*(1,02)t Relativ utvikling tid Gapet som må tettes: Produktivitet Volumøkning Produktutvikling (nye oppgaver) Det vil alltid være lettere å drive organisasjonsutvikling under en vekst i volumet, fordi en da kan opprettholde antall ansatte. Har en ikke vekst i volum og en fast budsjettildeling, må antall ansatte reduseres hvert år med ca. reallønnsveksten multiplisert lønnsandelens budsjettdel. Budsjettildeling i faste kroner

24 Utfordringen Løten kommune har i dag ca innbyggere og et brutto budsjett på ca. NOK 187 mill. Dvs ca per innbygger Hvis Løten i dag har ca. 300 årsverk og en lønnsandel på ca. 70%, må vi vokse i befolkningsmengde ca. 2% årlig for å opprettholde antall årsverk? Se regnearket

25 Den offentlige utfordringen
Den modellen kan også brukes til å forstå hvorfor helseforetaka har økonomiske problemer Se også eksemplet i kap. 12.8

26 Kalkulasjon i handelsbedrifter
Læringsmål Forklare hva som skiller kalkulasjon i handelsbedrifter fra de andre bedriftstypene Forklare hva som menes med kalkulasjonsgrunnlaget, avansen og bruttoavansen (bruttofortjenesten) Forklare og drøfte bruttofortjenestebegrepet Forklare hva som skiller bruttofortjeneste og dekningsbidrag Utarbeide kalkyler for handelsbedrifter basert på avnase-, bruttofortjeneste- og dekningsbidragsbegrepene

27 KALKULASJON I HANDELSBEDRIFTER
Som regel benyttes kun ett tillegg som plusses på varens inntakskost Størrelsen på tillegget vil som regel variere for de enkelte varegrupper Størrelsen påvirkes av f.eks. markedspris på varen varens omsetningshastighet bedriftens konkurranseprofil salgssammenhørighet med andre varer

28 KALKULASJON I HANDELSBEDRIFTER
Avansen det kronebeløp eller prosentsats av inntakskost som plusses på varens inntakskost for å få salgsprisen Bruttofortjenesten forskjellen mellom salspris og inntakskost uttrykt i kr. eller % av salgsprisen

29 Kalkulasjon i handelsbedrifter
Antall salgsprodukter er høyt, derfor deles varene inn i homogene varegrupper Bruttoavansen Bruttoavansen er summen av avansentillegget og merverdiavgiftstillegget Inntakskost kr 108,00 Avansen kr 48,60 Merverdiavgiften kr 39,15 Utsalgspris kr 199,75 Bruttoavansen blir kr 87,50

30 Bruttofortjeneste og dekningsbidrag
Salgsinntekter - Varekostnader (VK) (inntakskost) = Bruttofortjeneste - Andre variable kostnader (VK) = Dekningsbidrag - Faste kostnader (FK). = Resultat Varekostnaden pluss de kostnader som skal til for å få varen på eget lager pluss svinn. Solgte varers inntakskost (SVI).

31 TOP 10 REASONS TO STUDY ECONOMICS
Economists are armed and dangerous: "Watch out for our invisible hands.” Economists can supply it on demand. You can talk about money without every having to make any. You get to say "trickle down" with a straight face. Mick Jagger and Arnold Schwarzenegger both studied economics and look how they turned out. When you are in the unemployment line, at least you will know why you are there. If you rearrange the letters in "ECONOMICS", you get "COMIC NOSE". Although ethics teaches that virtue is its own reward, in economics we get taught that reward is its own virtue. When you get drunk, you can tell everyone that you are just researching the law of diminishing marginal utility. When you call LUV-ECON and get Kandi Keynes, you will have something to talk about.