Introduksjon: IKT-verksted i RLE

Presentasjon om: "Introduksjon: IKT-verksted i RLE"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon: IKT-verksted i RLE
Et samarbeid mellom seksjon for digital kompetanse og RLE Januar 2011

2 Introduksjon av læremiddel-prosjekt (IKT-verksted i RLE)
et flerfaglig læringsopplegg  med bruk av IKT i RLE for å integrere faglig, didaktisk og digital kompetanse med relevans for undervisningsarbeid i skolen

3 Mål Studentene skal kunne lage egne læremidler som et middel for å kunne gjøre RLE undervisningen mer allsidig, interessant og tilpasset elevenes livsverden For å lage et godt læremiddel i RLE for elever i grunnskolen kreves det både faglig, fagdidaktisk og digital kompetanse og evne til å kombinere disse. Vi kan kalle dette fagdidaktisk digital kompetanse Altså målet med denne utdanningskomponenten er at studentene skal utvikle fagdidaktisk digital kompetanse og didaktiske kreativitet

4 Krav til produktet Produktet skal kunne vises innenfor en tidsramme på minutter Produktet skal kunne spilles av på Windows Media Player eller VLC Media Player Ellers gjelder krav om rimelig faglig, pedagogisk og teknisk kvalitet. Vi kommer tilbake til kriterier for kvalitet

5 Et eksempel Gruppe fra A klassen i fjor laget læremiddel om
Buddha-fortellingen

6 Undervisning, læringsarbeid og verksted
Introduksjonsforelesning i uke 1 Opplæring i presentasjonsverktøy i uke 2 Opplæring i wiki/nettsider i uke 3 Arbeid i praksisgruppene med å lage et læremiddel Et obligatorisk IKT-verksted i uke 4 hvor gruppene presenterer sine produkter (Både IKT- og RLE-lærer deltar) Utprøving av læremidlet i praksisperioden

7 Mål for denne forelesningen
En gjennomgang av opplegget Å gi noen tips og nyttig informasjon om å lage et læremiddel i RLE Litt om regler om opphavsrett og personvern PowerPoint-presentasjonen er blitt lagt ut Tanken var at også Louise på seksjon for digital kompetanse skulle delta i dag, men dessverre har hun fått lungebetennelse og må holde seg i ro

8 Opplæring i uke 2 og 3 Her vil dere få en innføring i bruk av verktøy som egner seg til enkel produksjon av læremidler: MovieMaker PhotoStory Audacity Vi kommer tilbake til aktuelle verktøy Også det å lage nettsider og bruk av wiki får dere en innføring i. Det dere lager publiseres på en nettside eller i wikispaces

9

10 Wikispaces Dere finner wikispaces på adressen: Dette systemet er brukervennlig og enkelt, men har noen begrensninger for gratisbrukere Maksimal filstørrelse ved opplastning er 10 MB Man kan strømme video fra wikispaces når et annet nettsted er host. For eksempel via youtube.com

11 Arbeid i praksisgruppene med å lage et læremiddel
Kontakt praksislærer og avtal emne (uke1) Finn bildemateriale og relevante fagtekster (uke1) Lag en dreiebok (skissere scener) eller ideskisse (uke1/2) Produser læremiddel(uke2/3) Publiser læremiddel (uke 3/4) Presenter læremiddel (uke 4) Spørsmål til lærere om faglige, pedagogiske og tekniske problemer stilles gjennom forum i wikispaces

12 Forutsetninger for publisering
Bilder og musikk det er knyttet copyright til må unngås, slik at produktet kan publiseres åpent Hvis bilde- og lydmaterialet har ukjent opprinnelse bør også det unngås slik at åpen nettpublisering er mulig Public domain innhold og innhold med Creative Commons lisenser kan brukes og selvfølgelig eget bilde og lydmateriale

13 Hvor skal læremidlene publiseres?
Det kommer en nærmere beskjed om publisering. Enten blir det i innleveringsrommet på Fronter eller dere laster opp videofilen til deres område på studentwebtjeneren og publiserer via wikispaces. Det er også mulig å publisere på YouTube.com I forbindelse med et utviklingsprosjekt jeg arbeider med er det ønskelig å publisere studentproduserte læremidler på nettstedet til (Versjon som skal skiftes med ny) Videomaterialet vil ikke kunne lastes ned til egen maskin, bare vises gjennom nettleser (strømmes) Dere skal også lage en kort ”bruksanvisning” til læremidlet og en tekst hvor det fremgår hvem som er produsenter og om åpen publisering på nett er greit En nettredaksjon vil velge ut aktuelle læremidler. Bare de beste vil bli publisert. Utvelgingen skjer med tanke på bruk i skolen

14 Informasjonasjonsark knyttet til læremidlet
Kunnskapsområde (religion, livssyn, etikk, filosofi) Emne Kompetansemål Passer for bruk på småskole-, mellom-, ungdoms - trinn (s/m/u) Kort om læremidlet Hvordan kan læremidlet inngå i elevenes læringsarbeid Produsenter Kan publiseres på nett? (j/n) Sentrale kilder og referanser (Omfang ½ - 1 ½ side)

15 Kilder Alle kilder som er blitt benyttet skal angis
Materiale (tekst, bilder osv.) som ikke er rettighetsklarert og er produsert av andre må ikke publiseres på internett Bilder som er common domain eller har creative commons lisens kan brukes, men angi kilden (Tips: bildene på wikipedia er common domain) Det er også mulig å få samtykke av opphavsmannen til å benytte for eksempel et bilde i en pedagogisk og ikke-kommersiell sammenheng

16 IKT-verksted i uke 4 I uke 4 i ordinær RLE -tid samles klassene til IKT-verksted. Dette verkstedet er obligatorisk som de andre verkstedene På IKT-verkstedet presenterer praksisgruppene i klassen sine digitale læremidler. Hver gruppe kan disponere inntil 15 minutter til å introdusere og få tilbakemeldinger på læremidlet (Kan bli nødvendig å forskyve en eller to presentasjoner til neste rle-time) Å introdusere læremidlet innebærer å vise det fram og sette det inn i en ramme: Klassetrinn, kompetansemål, spesielle utfordringer og muligheter knyttet til læremidlet Dessuten vil verkstedet handle om didaktikk med særlig vekt på bruk av digitale media i RLE-faget. Vi diskuterer læremiddel-konsepter og den implisitte og eksplisitte fagdidaktikken som kommer til uttrykk i de produserte læremidlene

17 I praksis Praksislærerne blir også informert om opplegget
Hvis det ikke det er spesielle grunner som tilsier noe annet skal praksisgruppene normalt ta i bruk og prøve ut det digitale læremidlet i praksisperioden i februar/mars (Ikke arbeidskrav, men anbefaling) Praksisgruppene avtaler derfor med praksislærer om hva som kan være aktuelle emner i RLE i denne perioden

18 Digital kompetanse i RLE
Del 2 Digital kompetanse i RLE

19 Kunnskapsløftet (LK06) I følge Kunnskapsløftet (LK06) skal digitale media og verktøy integreres i alle fag Læreplanen i RLE-faget (2008) krever også at digitale verktøy og læringsressurser blir tatt i bruk Flere kompetansemål på mellom- og ungdomstrinnet foreskriver bruk av IKT-verktøy som en del av arbeidsmåten For eksempel i følgende kompetansemål knyttet til jødedom etter 7. trinn: «tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner»

20 Digital kompetanse som er spesielt relevant for RLE
kunne bruke digitale verktøy for «å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver» kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet kunne bruke digitalt materiale om aktuelle etiske problemstillinger kunne bruke digitale medier til kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn

21 I noen kompetansemål er det spesifisert at IKT skal tas i bruk
Det gjelder kompetansemål på mellomtrinnet hvor emnet er hellige hus Og på ungdomstrinnet: Å innhente digital informasjon om spørsmål som opptar mange kristne, jøder, hinduer, buddhister Disse kompetansemålene er knyttet til alle religionene i læreplanen Hva IKT skal brukes til er også spesifisert: nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner 21

22 Hvorfor bruke bilde- og lydmedier i RLE?
Læremidlene i RLE har som oftest vært mest tekstorienterte. Dermed har de i liten grad fanget inn religionenes visuelle og auditive uttrykk Bruk av bilde- og lydmedier gjør at vi kan gi en mer helhetlig presentasjon av religioner og også av ulike livssyn Og vi kan komme religionenes verden nærmere inn på livet gjennom å visualisere og konkretisere lærestoffet Å visualisere og konkretisere lærestoffet er generelt en god pedagogisk regel

23 Et kjennetegn på god RLE-undervisning
Den gir elevene et møte med religionenes uttrykksformer og innhold gjennom religionens tekster, sanger fortellinger symboler, bilder, statuer, bygninger og gjenstander, resitasjoner, lyder og ritualer

24 RLE faget skal gi allsidig fortolkningskompetanse
Å kunne fortolke en religion innebærer å kunne lese og forstå dens kulturelle uttrykk Ikke bare det verbale språket, de religiøse begrepene, men like mye de visuelle uttrykkene Du støter for eksempel på et buddhisttempel: Hva forteller byggets arkitektur deg, hvilke fortellinger referer templets utsmykninger til? Hva er det buddhafiguren uttykker? Hva betyr buddhafiguren’s håndstiller, hva betyr de lange ørene, hvorfor har denne buddhaen så stor mage? Religionene har et symbolspråk og målet er kunne lese og fortolke dette. Hva sier dette? Hva innebære dette?

25 Elevorientering Å la elever bruke digitale verktøy og media i RLE muliggjør en elevbasert utforskning av kunnskapsområdet Digitale verktøy muliggjør læringsformer som støtter kollektiv kunnskapsbygging og dialog ut over klasserommet Å lage læremidler kan kanskje oppfattes som lite elevorientert. God kunnskapsformidling er imidlertid viktig. Men like viktig er det å legge opp til en bearbeidelse av lærestoffet på elevenes premisser Læremidlet skal både presentere et lærestoff og kunne brukes for å aktivisere elevene

26 Litt om opphavsrett og personvern
Del 3 Litt om opphavsrett og personvern

27 Det er ikke tillatt å legge ut sensitive bilder av andre eller publisere noe om andre uten samtykke å legge ut opplysninger om andre som bryter med personvernet å legge ut musikk/video på nettet som du ikke er opphavsmann til Utdrag fra nettsiden ”Ett klikk for mye”

28 Du bestemmer Klassesett kan bestilles

29 Behandling av personopplysninger
Følgende kan vi lese på Datatilsynets nettside om behandling av personopplysninger av barn og unge i skole og barnehage: "Barn er i en spesiell situasjon. De kan i liten grad selv se følgene av at opplysninger om dem brukes og spres.“ Dette stiller ikke bare store krav til lærerens evne til å behandle personopplysninger på vegne av elevene, men også til å formidle og få elevene til å forstå konsekvensene av å legge ut personlige opplysninger på Internett

30 Lovens formål Formålet med loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger Loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger Personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson Behandling av personopplysninger: enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter

31 Nøkkelpunkter fra åndsverksloven
En som skaper et ”åndsverk” har økonomiske rettigheter til verket og rett til å bestemme når og hvordan det skal kunne brukes Du har lov til å ta kopier av et verk til eget bruk – dersom du tar kopi av et eksemplar du selv eier eller som en i din krets eier I skolen kan du kopiere på grunnlag av en fellesavtale Du har generelt ikke lov til å bryte kopisperrer – men kan bryte kopisperrene dersom det er nødvendig for å lage en kopi som f.eks kan spilles i bilen

32 Åndsverk: litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art, uansett uttrykksmåte og uttrykksform (skrifter av alle slag, f.eks. nettsider inklusive bilder, dataprogrammer, musikk etc.) Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket Opphavsretten er regulert av åndsverkloven. Opphavsretten oppstår i det verket er skapt, det er ikke krav om registrering av verket (men opphavsmann kan tillate fri bruk) Opphavsmann må navngis slik god skikk tilsier Opphavsmannen kan ikke motsette seg at verket benyttes til undervisning, men har krav på vederlag => trenger avtale (f.eks. KOPINOR) Enhver kan til bruk i egen undervisnings-virksomhet, ved fotokopiering eller lignende fremgangsmåte, fremstille eksemplar av utgitt verk samt gjøre opptak av verk som inngår i kringkastingssending, når han oppfyller betingelsene for avtalelisens (KOPINORavtalen)

33 Hva er forbudt? (Dette gjelder materiale som ikke er frigitt, eller ikke har creative commons lisens) Enhver publisering av tekster, bilder, lyder filmer, m.m. som ble produsert for mindre enn 70 år siden, så sant du ikke har bedt og fått tillatelse til å gjøre det Du kan f.eks. ikke fritt legge ut tekster av Alf Prøysen, men du kan legge ut tekster av Henrik Wergeland

34 Frigitte ressurser på nett
Del 4 Frigitte ressurser på nett

35 Åpen kilde ressurser på nett
Det eksisterer en rekke bilde- (og lyd) ressurser som er frigitt til bruk i undervisning Vær likevel oppmerksom på at det finnes enkelte regler man må forholde seg til: Det kan være at man må registrere seg før man får laste ned et bilde Av og til må man også oppgi webadressen hvor bildet er tenkt benyttet I noen tilfeller er det også klare bestemmelser om hvor mye du får lov til å endre på et bilde

36 For bildedatabasen på dette nettstedet, kan man lese følgende om bruk av bildene: “Copyright © R A Taylor For personal, non-commercial, charitable and educational use only. If you want to use my pics for a school or university project or charitable purposes the answer is yes, but please add a link to my site and let me know Please Note that the Images of Cambodia are Copyright SAO Cambodia. Please ask them if you want to use the Cambodia pics - Thanks. “

37 Bildedatabaser til bruk
Dette er et ungarsk, engelskspråklig nettsted som inneholder bilder tatt av fotografer rundt om i verden. De fleste av bildene kan brukes fritt. Her står det klart og tydelig at det er en ”Free-Use Educational Resource” . Her finnes det bilder fra antikken, 18-århundre etc. Denne lenken er til Skolenettets multimediebase. Her finnes multimedier til bruk i læringsarbeid. Innholdet er gratis, kvalitetssikret og opphavsrettsklarert og kan følgelig brukes ikke-kommersielt av elever og lærere. Dette er en amerikansk/engelsk base med gratis bilder innenfor mange ulike kategorier. Bildene lastes ned som JPG- eller BMP – filer. De kan benyttes til ikke- kommersielle formål. Søkemotor for bilder.

38 Lenker (et nettsted med bilder, lyd og animasjoner) (her kan du laste ned lydfiler)

39 Bilde- og lydmateriale med Creative Commons lisens
Mange nettsteder inneholder materiale med Creative Commons lisens For eksempel på Flickr, Internet Archive og Wikimedia Commons. Wikipedia en særlig aktuell bildekilde i for oss. Bruk den engelske versjonen Når man bruker materiale med Creative Commons lisens, viser man til kilden med en lenke

40 Få brukstillatelse på spesielt materiale
Det er mulig å få tillatelse til å bruke et bildemateriale når bruken er ikke-kommersiell og for eksempel rettet mot skolen Dersom man finner svært relevante bilder og det er uklart hvilken status materialet har, kan det være en ide å spørre om tillatelse til å bruke det i forbindelse med undervisning i skolen siden det ikke er knyttet økonomiske interesser til bruken

41 Digitale verKtøy som kan brukes for å lage læremidler
Del 5 Digitale verKtøy som kan brukes for å lage læremidler

42 Produksjon av presentasjoner
Det fins mange programmer som lager presentasjoner av en eller annen type (presentasjonsprogrammer) Vi er ute etter presentasjoner som fungere godt som et læremiddel og som lar seg avspille i en av de vanlige mediaspillerne (for eks. Windows Media player) En typisk presentasjon kan være et videoklipp eller en visning av bilder synkronisert med tale og/eller musikk I tillegg til presentasjonsprogrammet hvor medieelementer settes sammen til en helhet, kan det være behov for hjelpe eller støtte-programmer som på ulik måte støtter bearbeidingen av de enkelte medie-elementene For eks er et bildebehandlingsprogram og et lyd-redigeringsprogram ofte aktuelle

43 Open source og freeware
Det fins mengder av gode og avanserte programmer som kunne tas i bruk, men siden vi tenker en enkel bruk i sammenheng med skole, fins det en rekke gratis programmer som fungere bra i forhold til dette behovet. For eks.: MovieMaker, PhotoStory, VideoSpin, iMovie Audacity (lyd), Artweaver (bilder)

44 Programmer som følger med Windows
MovieMaker og PhotoStory er programmer som følger med Windows PhotoStory fins bare på gamle Windows XP. Dette programmet er fjernet på senere Windows versjoner. I den nyeste windowsversjonen (W7) er MovieMaker betydelig forbedret og kalles nå Live MovieMaker Pc’ene på HiO kjører dessverre fortsatt WXP Derfor vil vi også ta i bruk PhotoStory

45 Photostory OM

46 PhotoStory PhotoStory er et enkelt verktøy for å sette sammen bilder, lyd og tekst til presentasjoner Presentasjonene genereres som wmv-filer som kan spilles i Windows Media Spiller eller tilsvarende Programmet er et gratis Microsoft-produkt Programmet har et enkelt brukergrensesnitt og fungerer godt i skolesammenheng Programmet har er teknisk ulempe. Det bruker en kodec for bilde- komprimering/dekomprimering som i svært liten grad er støttet (selv av Microsoft) Derfor nesten umulig å konvertere til andre videoformater og kan bare spilles i noen få mediaspillere

47 Å produsere en presentasjon
Si kort at det er et program som er lett å bruke, veldig linear. 47

48 Å lage en presentasjon 48

49 Moviemaker Microsoft MovieMaker er også et gratis presentasjonsprogram
Dette programmet kan gjøre mye av det samme som PhotoStory, men kan i tillegg også håndtere film Windows 7 versjon, Live MovieMaker har også effekter som zoming og panorering. Dette mangler i XP versjonen

50

51 Live Movie Maker (for Windows 7)

52 Live MovieMaker har mange verktøy
Overganger Panorering og zooming Redigering

53 Et alternativ til Moviemaker
Pinacle Videospin Et solid program, men litt sparsomt utstyrt Lydeffekter som følger med

54

55 Støtteprogrammer Programmer som Moviemaker bygger på at du har gjør bruk av en rekke mediaressurser som videoklipp, bilder, lyder, musikk osv. Slike presentasjonsprogrammer har ofte en begrenset funksjonalitet i forhold til de enkelte mediaelementene Det er en fordel om bilder/lyder du skal bruke er gjort ferdige før de importeres til presentasjonsprogrammet Da trenger vi en rekke hjelpeprogrammer for de ulike mediatypene, for eks. program for bildebehandling, lydeditering osv.

56 Audacity til lydredigering
Audacity er en lyd-editor. Programmet kan du bruke for å gjøre opptak av tale/lyd Du kan også redigere lydfiler. Du ser lyden visuelt å kan klippe og lime ”lyd” Du kan fjerne støy, bedre lydkvaliteten på ulike måter For eksempel i forbindelse med å legge inn bakgrunnsmusikk: Juster lydnivå, lengde på musikk, inn og ut fading Programmet produserer blant annet wav og mp3 filer

57 Bruksanvisninger Elevenes arbeid med digitale verktøy støttes ved hjelp av enkle bruksanvisninger Se no/ALU/elarena/v erkt/verkt- index.htm

58 Artweaver- et gratis bildebehandlingsprogram
Gimp etc Artweaver

59

60 Læremiddelsjangere og eksempler på læremidler produsert av studenter

61 Ulike læremiddelsjangere og eksempler på studentproduserte læremidler
Faglige presentasjoner Fortellinger Triggere (interessevekkere) Undervisningssekvenser, intervju Viser en rekke eksempler på læremidler som studenter har laget

62 Digital fortelling Digital fortelling handler om å knytte fortellingen til det digitale formatet - å skape multimediefortellinger Gjennom å kombinere visuelle og auditive elementer - bilder, tekst, stemme og musikk - utnytter man de digitale mulighetene i langt større grad enn om man bare bruker ett av elementene om gangen Kombinasjon av flere kommunikasjonsformer kan underbygge og forsterke fortellingens eller presentasjonens budskap For å utnytte det digitale formatet fullt ut må kommunikasjonen tilpasses de nye mediene. Tekstene må bearbeides og bruk av medium og virkemidler må tilpasses målgruppen

63 Hva gjør en fortelling spennende?
Innholdet i en fortelling er viktig, men også hvordan historien blir fortalt Fortellerteknikk og virkemidler fra drama og film (dramaturgi) kan tydeliggjøre poengene og gjøre stoffet mer levende og kan tas i bruk i formidling generelt Dramaturgiske virkemidler kan være til god hjelp for å strukturere fortellingen og for å bygge opp spenning rundt budskapet og poengene For å få driv i en fortelling kan det være nyttig å være bevisst på hvordan en ved hjelp av klassisk dramaturgi kan strukturere en fortelling

64 Klassisk fortellerstruktur

65 Ordforklaringer Anslag Starten på fortellingen skal vekke mottakerens interesse. Ikke avslør hele poenget med fortellingen, men kom med små drypp som gjør at mottakeren vil se og høre fortsettelsen på fortellingen. Problemstillingen/hovedkonflikten vises gjerne. Presentasjon Temaet og den nødvendige bakgrunnsinformasjon, personer og miljøer presenteres. Utdyping Utdyp presentasjonen, forsøk gjerne å appellere til mottakerens følelser. Opptrapping Konflikten/problemstillingen tilspisses. Løsning Handlingen når toppen, spenningen utløses og problemet ”løses”. Avtoning Problemet er ”løst” og fortellingen tones ned.

66 Bruk av virkemidler Programmene lar deg bruke virkemidler som overganger, zooming (inn og ut) og panorering Bruk slike virkemidler bevisst. Ikke overdriv virkemidlene For å få liv og bevegelse til presentasjonen kan zooming og panorering i en viss grad brukes, men med måte Prøv å legge inn flere bilder hvis det virker stillestående Se

67 Vise eksempler på fortellinger
Eksempel1 Eksempel2

68 Eksempel på faglig presentasjon
Presentasjon av et emne i RLE

69 Eksempel på trigger

70 Del 7 Produksjonsmetodikk

71 Produksjonsprosessen
Kan innholde følgende stadier: Idéutvikling og planlegging av produksjon Tilrettelegging av produksjon Produksjon av læremidlet med bruk av et presentasjonsprogram og evnt. andre hjelpeprogrammer Testing og bruk av læremidlet Vurdering og videreutvikling av læremidlet

72 Ideutvikling og planlegging av produksjon
Forutsetning1: Finne et relevant kompetansemål Et læremiddel for RLE-faget vil normalt være relatert til spesifikke mål i læreplanen Når et relevant emne er funnet, bør dere lage/formulere en ide om hva læremidlet skal inneholde og bidra til Forutsetning 2: At det finnes et grunnlag i relevante tekster og bilder Læremiddelideen må så sjekkes ut i forhold til tilgjengelig tekst- og bildemateriale. Skal dere for eksempel lag en fortelling om Buddhas fødsel nå dere ha et tekst- og bildegrunnlag for en produksjon

73 Mer om arbeidsprosessen
Skriv ned fortellingen eller teksten. Husk å tilpasse til brukergruppen. Bruk gjerne storyboard Finn bilder som ikke er rettighetsbelagt eller ta bilder med et digitalkamera. Disse legges inn på pc-en Bruk et redigeringsprogram for å sette sammen de ulike elementene Spill inn lyden rett i PhotoStory eller Movie Maker. Eller bruk Audacity. Headset med mikrofon kan brukes. (Pass på at mikrofonen har bra kvalitet) Bilder og lyd klippes sammen til en liten film i redigeringsprogrammet

74 (Organisere bildene i riktig rekkefølge)
Å produsere en presentasjon Hente inn bilder (Organisere bildene i riktig rekkefølge) Legge på tekst og eventuelle bilde-effekter Legge på fortellerstemme og zoom-effekter Legge på bakgrunnsmusikk Musikk fra programmet Egne lydfiler Spor fra CD Lagre prosjektfil/lagre fremvisningsfil Si kort at det er et program som er lett å bruke, veldig linear. 74

75

76 Testing og bruk Bra om læremidlet prøves ut i praksis slik at dere gjør erfaringer med læremidlet

77 Faglig kvalitet Læremidlet skal formidle faglig god kunnskap og ikke inneholde faglig feil Læremidlet bør formidle god forståelse av det aktuelle emnet Bør fokusere mer på helhet, enn på detaljer Læremidlet må forholde seg på en korrekt måte til kilder

78 Pedagogisk kvalitet Læremidlet må være relevant for den aktuelle brukergruppen Formidlingen må være språklig og faglig tilpasset brukergruppen Innholdet må forhold seg til ett eller flere kompetansemål i læreplanen og utforske en avgrenset problemstilling Bruken av læremidlet bør sikre en allsidig kunnskapsbearbeidelse og kunne brukes i sammenheng hvor elevene bearbeider informasjon og presenterer kunnskap

79 Teknisk kvalitet Læremidlet skal være enkelt å navigere i. Det skal være lett å finne fram God lesbarhet, tydelig og korrekt tekst, gode bilder, klar lyd uten susing og godt lydnivå Brukes stemme, bør stemmebruken være behagelig, tydelig og naturlig. Unngå uttalefeil. Pass på at tempo er passe Fortellinger bør fortelles med innlevelse, ikke bare leses opp. Det er fint med en morsom og muntlig fremføring, men overdriv ikke

80 Sjekk-liste Bygger læremidlet på god faglig kunnskap?
Er læremidlet godt tilpasset elevenes forutsetninger? Gir læremidlet eller læringsmiljøet det inngår i støtte både til elevenes kunnskapstilegnelse og deres kunnskapsbearbeiding? Fungere læremidlet/læringsmiljøet teknisk og designmessig tilfredsstillende? Brukes teknologi på en kreativ måte og i samsvar med de pedagogiske målene? Gir en eventuell lærerveiledningen for læremidlet en god innføring i bruken av læremidlet, hva læremidlet dekker emnemessig, hensikten med læremidlet og hvordan det kan inngå i elevenes læringsarbeid?

81 Fordypning med didaktisk-digitalt fokus
Del 8 Fordypning med didaktisk-digitalt fokus

82 En mulighet Det er mulig å anlegge en didaktisk-digital vinkling i fordypningsoppgaven I så fall må dette avtales med veileder I tillegg til å lage et selvstendig læremiddel må en også skrive en lærerveiledning Hensikten med en læreveiledning er å sette andre i stand til å ta læremidlet i bruk på en god og reflektert måte og knytte læremidlet til ett eller flere kompetansemål i RLE-planen Læreveiledningen må tydeliggjøre hva som er hensikten med læremidlet og hvilket emne det dekker eller støtter opp om. En veiledning for lærere skal kort belyse faglige mål og innhold som læremidlet tematiserer, relevante klassetrinn for bruk av læremidlet og vise hvordan det kan tas i bruk etter sin intensjon Lærerveiledningen bør konkretisere eller gi eksempler på hvordan læremidlet kan inngå i elevenes læringsarbeid Lærerveiledningen skal ha et omfang på 4-5 sider

83 Noen emne-eksempler Digitale fortellinger er glimrende for å visualisere religionenes materielle og estetiske dimensjon Gode emner for digitale presentasjoner i RLE er for eksempel: fortellinger hellige hus ulike typer arkitektur gjenstander bildekunst og skulpturer, riter m.m. Etiske dilemmer Elevene skal i RLE lære å forstå symboler og litt av religionenes visuelle språk