Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Digital kompetanse – ny basisferdighet i nye læreplaner
Nils Ole Nilsen Førstelektor i informasjonssystemer Høgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen
2
Agenda for dagen Hva er digital kompetanse?
Digital kompetanse i naturfag-, matematikk-, engelsk og norskplanen Tilpasset opplæring og bruk av digitale læremidler – hva er et godt digitalt læremiddel? Hvordan organisere arbeidet med Kunnskapsløftet og skolens digitale utvikling? Profesjonshøgskolen
3
Skolen i forandring - eller?
I går? Den tradisjonelle skolen bygde på ideer og strukturer fra den industrielle revolusjon Disiplin og makt Udemokratisk Statisk kunnskap Hierarkisk struktur og organisering Se blogging.no Profesjonshøgskolen
4
Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av:
Rette svar Pensumstyrt Individuelt arbeid Lærerstyrt undervisning Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap Profesjonshøgskolen
5
Pedagogikken har vært preget av standardisering
Standardiserte læremidler og metoder Standardiserte samarbeidsmuligheter Standardiserte vurderings- metoder Standardiserte perspektiver på hva læring er Profesjonshøgskolen
6
Kunnskapsperspektiver i det hyperkomplekse samfunnet
Som arbeidstaker ved SIEMENS (Tyskland) regner man med at arbeidskunnskapen ved bedriften er foreldet etter 18 mnd. Skal skolen møte slike hastigheter vil detaljstyrte rammeplaner ikke lenger være forsvarlig Skolen må konstruere grunnleggende nye ideologiske ideer når det gjelder planlegging, organisering og gjennomføring av fremtidens skole Profesjonshøgskolen
7
Digital kompetanse i klasserommet
Ferdigheter Kunnskaper Holdninger Kreativitet fag, læreplaner, eksamen… Kult, spill, chat… Profesjonshøgskolen
8
Digital skole hver dag - Det digitale kompetansehjulet
Profesjonshøgskolen
9
Hva vil det si å være digitalt kompetent?
Profesjonshøgskolen
10
Bestanddeler i digital kompetanse
Skape ulike former for informasjon – sammensatte tekster - hjemmesider Dette er komponenter som elevene vil møte i stadig mer avanserte former opp gjennom skolegangen Fra det grunnleggende til det mer sammensatte og kompliserte Samarbeide i nettbaserte relasjoner Kommunisere info i ulike medier Evaluere kvalitet/relevans Integrere - multimodalitet Klassifisere info - sjangerkunnskap Navigere – strategier i bruk av Internett Søke – vite hvordan man får tilgang til informasjon? Laste ned ulike informasjonstyper Grunnleggende ferdigheter –åpne program, sortere og lagre informasjon Profesjonshøgskolen
11
Litt om de nye læreplanene
Generell del videreføres Broen erstattes av Læringsplakaten – prinsipper og retningslinjer for arbeidet i fag er vedtatt Gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen Mindre detaljerte læreplaner Mål for elevenes læring Lokal metodefrihet Mål for grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på fagenes premisser Profesjonshøgskolen
12
Kompetansemål etter 2., 4., 7., 10.,Vg1, Vg2, Vg3
Struktur Sammenhengende læreplaner for fellesfag fra 1. årstrinn til 11. eller 12. årstrinn Kompetansemål etter 2., 4., 7., 10.,Vg1, Vg2, Vg3 Profesjonshøgskolen
13
Grunnleggende ferdigheter
å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne uttrykke seg muntlig å kunne bruke digitale verktøy Soria-Moria-erklæringen: å utvikle sosiale ferdigheter å utvikle læringsstrategier og motivasjon Profesjonshøgskolen
14
Grunnleggende ferdigheter
Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være prioritert i opplæringen Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer I hver læreplan for fag er formulert en tekst om grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til elevens læring i faget Profesjonshøgskolen
15
Grunnleggende ferdigheter
Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal være prioritert i opplæringen Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer I hver læreplan for fag er formulert en tekst om grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til elevens læring i faget Profesjonshøgskolen
16
Grunnleggende ferdigheter
Avgjørende for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for å kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger Faguavhengige: viktig for læring og utvikling i de fleste fag Fagavhengige: utvikles på fagenes premisser Profesjonshøgskolen
17
Leseferdigheter Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Å kunne lese betyr samtidig å behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i det samfunnet en lever i, er det også nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere denne kritisk. Profesjonshøgskolen
18
Muntlige og skriftlige ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendinger i fortid og samtid, å beskrive steder og fakta og bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Disse ferdighetene innebærer å kunne presentere resultater av eget arbeid tydelig og forståelig for andre, og å kunne samtale om egne og andres presentasjoner. Skriftlig og muntlig uttrykksevne betyr å kunne reflektere over meningsinnholdet i tekster, bilder, film og gjenstander, og å kunne sammenligne, argumentere og drøfte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og modeller. Profesjonshøgskolen
19
Regneferdigheter Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne regne i samfunnsfag betyr å behandle og sammenligne tallmateriale om faglige temaer, bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Regning i samfunnsfag dreier seg også om å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid. Profesjonshøgskolen
20
IKT Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjennomføre informasjonssøk, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Digitale ferdigheter betyr også å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følge gjeldende regler og normer for internettbasert kommunikasjon. Bruk av digitale verktøy er å kunne utvikle, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land ved hjelp av digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper. Profesjonshøgskolen
21
Digital kompetanse i NATURFAG
Profesjonshøgskolen
22
Profesjonshøgskolen
23
IKT i naturfagplanen Utforskning Måling Robotisering Visualisering Simulering Animasjoner Spill Registrering Dokumentasjon Publisering Kommunikasjon Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Profesjonshøgskolen
24
Naturfagsider Naturfag.no Sølv Nordlys Viten.no Profesjonshøgskolen
25
Naturfaglinker Samlesider: AV-portalen - pekersamling ved Eirik Newth
Newton i NRK Science Learning Network med Educational hotlists og New Scientist Natur: ørken - vulkaner - hai - ville dyr - regnskog The Sciences Explorer Still spørsmål, chat, finn mange naturfaglinker "Hvordan ting virker!!" Naturnettet med linker om dyr, fugler, naturvett, organisasjoner med bildesamling Skoletjenesten til Universitetet i Oslo Mange rare ting om dyr (NRK) Nettstedet "Science" - mange interessante sider. "Faktabanken" - samleside fra svenske universiteter Samleside med vitenskapelige resultater Dyrewebben - sider for dyreinteresserte Energiveven - sider for ungdomsskolen om bioenergi ENOVAs eneregisider Kraftskolen Profesjonshøgskolen
26
Digitale kompetanse i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi
Digitale kompetanse i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi? ..noen eksempler Utdrag fra læreplan i matematikk Profesjonshøgskolen
27
Å kunne bruke digitale verktøy..
fra læreplanen – L06 Å kunne bruke digitale verktøy.. i matematikkplanen: .. dreier seg om å kunne bruke digitale hjelpemidler til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. Profesjonshøgskolen
28
Aktuelle programmer småprogrammer, for problemløsning og trening (spill) regneark (Excel, andre … ) dynamisk geometri (Cabri, Geometrix,..) Geonext: og Geogebra kurvetegning (Grafbox, WinGxp, andre..) Internett for data, informasjon og evt. programmer Lommeregnere, enkle, grafiske, symbolske Viktig at programmene gir mening til matematisk innhold, ikke bare digital kompetanse generelt, men matematisk støttet av teknologi Profesjonshøgskolen
29
Matematikklinker Gruble.net Konkurrer med elever i hele verden
Matematikkhjælpen matte.no matematikk.net matematikk.org Matematiske forklaringer Matematikkens verden Matematikkens kulturhistorie Mattespill Matematikk-meny Drillepinden Vi på vindusrekka - alt forklares her! Tankenøtter Dagens tall Abel Krydder fra matematikkens historie Interactive Mathematics Activities Jenter og matematikk Minerva-prosjektet Lær matematiske uttrykk på engelsk Ti-tallsystemet Valuta: Valuta-kalkulator Slik regner du om valuta Økonomi – Nettavisen Pengeveksler Myntherrer - norske mynter - norske konger Den kongelige norske mynt Måle-enheter: Volum, vekt, celcius ... Gamle norske måleenheter Omregningskalkulator Statistikk: Statistikk fra Statistisk sentralbyrå Folke- og boligtelling Barne- og ungdomsstatistikk Skolenettet: Matematikk-pekere Samling matematikk-pekere Matte-samling fra dansk folkeskole Matematikk-pekere Mange matematikkpekere Personlig økonomi: Hva er en bank? Lag en "tenkt" personlig økonomi Personlig økonomi Børs og skatt: Skatteside for ungdom i arbeid Skatteetaten - alt om skatten vår Oslo Børs Gjeldsordning Profesjonshøgskolen
30
Matematikklinker Profesjonshøgskolen Oppgaver:
Matemania Magiske tall I Magiske tall II Magiske tall III Mattekonkurranse Matteoppgaver for småskolen Skoler med fine matte-sider Matte-test Ole Orm Hvor mange heter det samme ...? Mathisfun med mattetest og gangetabell Puslespill Mattespill Matte-oppgaver for de yngste Basketballmatte Matematikk-spill / Puslespill Matte-oppgaver på ark Mattetest for u-trinnet Månedens problem for voksne Oppgaver / nøtter / grubliser IQ-test Math Main Meny Webmath Cool Math Cool Math 4 kids Cool Math games An adventure in Maths Masse oppgaver Egyptisk matematikk Regn om romerske tall Clip Art til matematikken MathTips - oppgaver Spill og oppgaver Matematisk logikk spill for datamaskin Slå kalkutatoren i hoderegning! Fargelegg! 100.dag i skoleåret Berømte kurver - for de eldste Prøv matematisk julekalender fra 2002 Profesjonshøgskolen
31
Å lage formler i regneark
Profesjonshøgskolen
32
Simuleringer Kaste terninger Kast med mynt Profesjonshøgskolen
33
Internett for å hente data
SSB Årbok på Internett, hente Excel filer Banker, valutakurser, rentesatser og lignende Andre … kopiere områder, lime inn slå opp, sortere data osv. Data kan brukes i andre fag og prosjekter Profesjonshøgskolen
34
Strategier i undervisningen
Motivasjon - elevene engasjeres Lære grunnleggende egenskaper ved programvaren Elevenes egne oppgaver, stille spørsmål, formulere hypoteser Forskjellige verktøy for samme problem Oppsummering og diskusjon i klassen Lærerens rolle: innspill på viktige punkter, start og slutt er viktige deler av opplegget Profesjonshøgskolen
35
Digital kompetanse i norsk Utdrag fra læreplan i norsk
Profesjonshøgskolen
36
Hovedområder Profesjonshøgskolen
37
”Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater.” Profesjonshøgskolen
38
Digitale sammensatte (multimodale) tekster
Profesjonshøgskolen
39
Digitale sammensatte (multimodale) tekster = skjermtekster
Profesjonshøgskolen
40
Sammensatte tekster er et nytt fenomen (det utvidete mediebegrep)
Profesjonshøgskolen
41
Sammensatte tekster i digitale medier (skjermtekster): f eks nettaviser, nettportaler, e-post, pc-spill, SMS, weblogger Profesjonshøgskolen
42
Skjermtekstenes fysiologi
Profesjonshøgskolen
43
Hypertekstualitet Profesjonshøgskolen
44
Profesjonshøgskolen
45
”Hovedområdet sammensatte tekster omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.” Profesjonshøgskolen
46
”lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde […] ved hjelp av digitale verktøy”
Profesjonshøgskolen
47
”samtale om ulike typer digitale tekster og deres funksjon, bearbeide slike tekster digitalt og diskutere virkningene” Profesjonshøgskolen
48
Elevene skal bli kulturskapere
Profesjonshøgskolen
49
Elevene skal bli kulturskapere i en digital kultur …men det kreves kompetanse
Profesjonshøgskolen
50
Sammenholdte tekster - tekst, lyd og levende bilder et eksempel
Lysbildepresentasjon steg for steg – eksempel på oppgave: Arkiver materialet ditt i elektronisk form slik (husk at alt må lagres i en og samme mappe): Bilder scannes, tas med digitalt kamera eller lastes ned fra nettet. Det er mest hensiktsmessig å lagre bildet i .jpg-format Tekster kan du skrive selv, eller du kan kopiere tekster fra andre kilder, også nettet. Husk å oppgi kilde! Lagre teksten i formatet .doc eller .txt Lydfiler kan spilles inn ved hjelp av en mikrofon, de kan spilles av fra en CD-plate eller lastes ned fra nettet. Alta Vista har en egen søkefunksjon for lydfiler: . Bruk formatet .wav når du lagrer dem. Du kan bruke gratisprogrammet Audacity til dette Levende bilder (videoklipp) kan også settes inn i presentasjonen. Lag egne opptak. Mange digitale videokamera kan ta opp korte videoklipp. Eller finn videoklipp på nettet. Også her kan du bruke Alta Vista for å søke. Levende bilder lagres i formatet .mpeg eller mpg. Du kan bruke programmet Movie Maker til å redigere filmen Profesjonshøgskolen
51
Linkesider - norsk Profesjonshøgskolen Norsk språk:
Norsk språkråd Det norske hus Ordklasser Skrive-regler Norsk språk - øvelser og regler Riksmålsforbundets grammatikksider Lær om dialekter Språkstriden i Norge, på midten av 1800-tallet Samlinger av stiler, oppgaver, særoppgaver osv ,der Stiler Prøver i norsk rettskriving og grammatikk Grammatikk er gøy Tips for å skrive riktigere og bedre Lær å skrive brev av Posten Norge Prøver i norsk rettskriving og grammatikk for mellomtrinnet Norsk rettskriving Samling norsk-pekere Norsk på Skolenettet Still spørsmål, chat, finn mange norsklinker Litteratursiden fra Bergen "Gjennom språket" - norskverk Nynorsk: Magasinett - nynorsk-stoff Nynorsk på 5 minutt Språkspill Norsk målungdom Nyhende frå Noregs Mållag Nynorsk pressekontor Ordlister: Lexin Nordisk ordbok Bokmål og nynorsk ordbok Nordisk, fransk, latinsk og engelsk ordbok på fiskenavn Tegneserier: Tegneserier Vol du lage en tegneserie? Se også tegneserier på litteratursiden vår Norsk side om tegneserier Raptus tegneseriefestival Profesjonshøgskolen
52
Digital kompetanse i ENGELSK
Profesjonshøgskolen
53
Engelsk Digitale ferdigheter i engelsk
Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Profesjonshøgskolen
54
Kompetansemål Etter 4.trinn
bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst Etter 7.trinn bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster Etter 10.trinn kommunisere via digitale medier Profesjonshøgskolen
55
IKT – et verktøy for læring
Bruke IKT for å lære engelsk, ikke bruke engelsk for å lære IKT. IKT brukes i tillegg til andre læremidler. Profesjonshøgskolen
56
Standardapplikasjoner sammen med Internett og andre læremidler
Presentasjonsverktøy: For eksempel PowerPoint, MultiMedia Lab, Fremviser Tekstbehandling: For eksempel: Word eller/Open Office Profesjonshøgskolen
57
Program som finnes på skolens maskiner
Audacity – elevene tar opp egen stemme. Du trenger en mikrofon! Programmet er installert på nyere maskiner fra BK. Gratis programvare som kan lastes ned her: Profesjonshøgskolen
58
Informasjonssøk på Internett
Wikipedia – leksikon på nett der alle kan være med å bidra med innhold. Søkemotorer – Startsiden er en fin samling/portal Tips for å avsløre ”piratkopiering” Profesjonshøgskolen
59
Store lenkesamlinger (flere fag)
Skolenettet 1.-7.trinn 8.-10.trinn Linksidene Skoleressurser Utdanning Profesjonshøgskolen
60
Sider jeg har fått anbefalt
Hangman Sentence Puzzle Grammar Quizzes, tests, exercises and puzzles Engelsklenker fra Stabekk skole Profesjonshøgskolen
61
Linkesider for deg som vil trene mer:
Engelsk for deg som vil trene mer Engelsk for 9.klasse: Search Engelsk \ Amerikansk Samling engelsk-pekere Online Grammar Yahoo:Engelsk og irsk utgave ShakespeareShakespeare Mark Twain King Arthur Test deg selv i engelske gloser Grammatikk og skriving Matematikkuttrykk på engelsk Profesjonshøgskolen
62
Profesjonshøgskolen
63
Berlin the capital of Germany is dynamic, cosmopolitan and creative, allowing for every kind of lifestyle. East meets West in the metropolis at the heart of a changing Europe. Germany's largest city is a city of opportunities just waiting to be seized in all areas, like entertainment, recreation, economy, science and academic life.( ) Berlijn de hoofdstad van Duitsland is dynamisch, kosmopolitisch en creatief, toestaand voor elk soort levensstijl. Het oosten ontmoet het Westen in metropolis centraal bij veranderend Europa. Is de grootste stad van Duitsland een stad van kansen die enkel op alle gebieden, zoals vermaak, recreatie, economie, wetenschap en het academische leven wachten worden gegrepen.( ) Profesjonshøgskolen
64
Helpdesk – ny utgave… Profesjonshøgskolen
65
Tilpasning av opplæringen til den enkelte elev
Profesjonshøgskolen
66
Hva er tilpasset opplæring?
Tilpasset opplæring som overordnet fenomen i læreplanen Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningen til den enkelt eleven, lærlingen.. (Opplæringsloven §1 -2) Profesjonshøgskolen
67
Hva er spesialundervisning?
Spesialundervisning kaller man det når: Sakkyndig vurdering av elevens særlige behov (PPT) Individuell opplæringsplan (IOP) Tilpassning til ulike elevbehov – en differensiert tilpassning Profesjonshøgskolen
68
Tilpasset opplæring – spesialundervisning - differensiering
Relasjonen tilpasset og differensiert opplæring Disse står i et komplementært forhold til hverandre: Eks: Elever med forskjellige læringsstiler: auditive evner orientert mot muntlige arbeidsmåter, kontra de med praktiske evner som er orientert mot praktiske arbeidsmåter Andre har sin styrke i lesing og skriving og har gode forutsetninger for individuelt arbeid Differensiert opplæring er et overordnet fenomen for å kvalitetsforbedre opplæringa Bruk av IKT vil være aktuelt på alle tre områdene over Profesjonshøgskolen
69
Tre kunnskapsnivå beskrevet i læreplanen
Nivå 1: Elevene skal kunne gjengi eller gjenkjenne Nivå 2: Elevene skal kunne bruke kunnskap, gjøre rede for Nivå 3: Elevene skal kunne organisere, generalisere eller publisere kunnskap SPIRALPRINSIPPET om læring borte i de nye lærplanene? Når det gjelder ferdigheter i IKT: ”Sprikende” mål i læreplanen Lag progresjonsplan for utvikling av ferdigheter på hvert trinn Lag kurs og sertifikater for elevene til hvert trinn Profesjonshøgskolen
70
Hva betyr det å KUNNE matematikk?
FAKTA (Felles byggesteiner – nivå 1 i læreplanen): Vi MÅ vite forskjellen på en likesidet trekant og en likebeint trekant Vi må vite hva som er Kvadrat eller Rektangel Er faktakunnskaper lette å undervise? Er faktakunnskaper lette å lære? Er det lett å vurdere faktakunnskaper? Mange praktske eksempler kan brukes her for å hjelpe til å skjønne begrepene Profesjonshøgskolen
71
Prosedyrelle ferdigheter bruker vi mye tid på i skolen!
En prosedyre i flere trinn: Eks 27*37 189 81 999 Dette krever flere ferdigheter Vil du som lærer at elevene skal bruke samme prosedyren på oppgaven 27*10? Når vi skal plassere komma har vi en ny regel: 2,7*3,3= 2,7 * 10 gir enda en ny regel…. Prosedyrelle ferdigheter bruker vi mye tid på i skolen! Profesjonshøgskolen
72
Profesjonshøgskolen
73
Differensieringens sju grunnleggende kategorier
diff1. Elevenes forutsetninger og evner diff7. Vurdering diff2. Arbeidsplaner og læreplanmål diff6. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder diff5. Læringsarena og læremidler diff3. Arbeidsoppgaver og tempo Læringslaben diff4. Organisering av skoledagen Profesjonshøgskolen
74
(1) Elevenes forutsetninger og evner
Hvilke forutsetninger har de ulike elevene? Hva er elevene i stand til å mestre MED hjelp? Hvis elevene ikke mestrer nivå 1, bør en stille spørsmål ved om det er nødvendig med særskilt tilrettelagt opplæring i matematikk Profesjonshøgskolen
75
(2) Arbeidsplaner og læreplanmål
Lærerne må hjelpe elevene til å sette realistiske mål i forhold til det de skal lære i faget. Diagnostiske tester Når lærerne har hjulpet elevene med å sette realistiske mål, må lærerne hjelpe elevene med å sette opp en strukturert arbeidsplan for hvordan de innenfor gitte rammer og innenfor en gitt periode skal arbeide for å nå det målet de har satt. Arbeidsplaner tilpasset den enkelte elev Profesjonshøgskolen
76
(3) Arbeidsoppgaver og tempo
Har elevene tilgang til hensiktsmessige arbeidsoppgaver, slik at de kan arbeide fram mot de mål som de har satt? Oppgaver med forskjellige vanskegrader Oppgaver med forskjellige innfallsvinkler Oppdrag som eksempel Profesjonshøgskolen
77
(4) Organisering av skoledagen
Trenger vi å parallellegge f. eks matematikktimene eller trenger vi hele studiedager? Skal en arbeide i sammenholdte klasser, eller skal de benytte studieøkter? Hvordan skal en følge opp de elevene som trenger det mest? Profesjonshøgskolen
78
(5) Læringsarena og læremidler
Hvor skal elevene være når de arbeider med oppgavene? Hvilke læringsarenaer er tilgjengelige og hvilke læremidler er hensiktsmessige å benytte? Hva med bruk av IKT? Profesjonshøgskolen
79
(6) Arbeidsmåter og arbeidsmetoder
Skal elevene arbeide alene med oppgavene, eller skal de arbeide sammen med andre? Ungdomsbedrift som metode – opplæringen skjer i elevenes egen bedrift Problembasert læring Bruk av IKT – bærbar PC som: Kladdebok - arbeidsbok Lærebok Kunnskapsproduksjon (tekst, bilder, lyd og video) Profesjonshøgskolen
80
Hvordan skal eleven presentere det han/hun har lært?
(7) Vurdering Hvordan skal eleven presentere det han/hun har lært? Er det samsvar mellom arbeidsmåte og vurderingsform? Hvilke erfaringer har lærerne med hva som egner seg best for ulike elevtyper? Hvordan skal resultatene kommuniseres tilbake til eleven slik at læreprosessen fornyer elevens matematiske evner og forutsetninger? Profesjonshøgskolen
81
Læringsstiler - persepsjonspreferanser
Lærer best ved å lytte AUDITIVT Lærer best ved å se VISUELT Lærer best gjennom å bruke hendene TAKTILT (hands-on learning) Lærer best gjennom kroppen/følelsene KINESTETISK (learning – doing) Profesjonshøgskolen
82
Bruk av IKT for å tilpasse
Profesjonshøgskolen
83
Første lese- og skriveopplæring og bruk av IKT.
Inn i skrifta Første lese- og skriveopplæring og bruk av IKT. Profesjonshøgskolen
84
Undervisnings-opplegg og
Oppdrag Tittel Veiledning Fag Trinn Digital ferdighet Undervisnings-opplegg og elevarbeider Land i verden Et tverrfaglig emnearbeid om et selvvalgt land. I tillegg skal det være en muntlig presentasjon om landet ved bruk av en digital presentasjonsform. Folder (pdf) Powerpoint (pdf) Multimedielab Samf.fag Språkfag Heimkunnsk. 8-10 Tekstbehandling Bildebehandling Dig. presentasjon Skanning Internettsøk Laste ned fra nett Omforme tekst Elevens arbeidsplan Elevens refleksjonslogg Alternative energikilder Arbeid med fritt valgte energikilder. Informasjon gjennom utforming av en folder, og muntlig presentasjon gjennom bruk av digitale medier. Norsk Matematikk /økonomi Geografi Engelsk VGS Eksempler på resultat - Avis og folder (Multimediaplayer) Første verdenskrig Oppdraget går ut på å analysere propagandaplakater fra første verdenskrig, og skrive en reportasje fra frontent 22. april 1915. Avis (pdf) Samfunnsfag Språkfag Eksempel på arbeidsplan Om 1900-talls komponister/forfattere Musikk/Norsk Profesjonshøgskolen
85
Oversikt over digitale verktøy - ressurser
Standard programvare: Tekstbehandling, regneark, Power Point… Presentere på hjemmeside… Interaktiv opplæring i bruk av Word og PowerPoint Digitale læremidler Skolenettet Multimediebasen: Med kamera og opptaker Spill Nettressurser Profesjonshøgskolen
86
Oversikt over utstyr ved skolen Utvikling av digital kompetanse
Oversikter Oversikt over utstyr ved skolen Utvikling av digital kompetanse IKT – kurs: Skolenettets kurs Tekstbehandling Regneark X-EL regneark Presentasjon Internett som kilde Læringsplattform (Fronter/ It’s learning) Bildebehandling Videoredigering Radioprogram Profesjonshøgskolen
87
Lærerens kunnskaper om digitale læringsressurser
Læreren må ha kunnskap om eksisterende programvaretilbud – hvordan kan dette gjøres på din skole? Læreren må ha innsikt i hvordan det enkelte program kan tilpasses elevens ferdigheter og behov Stort behov for metodeutvikling i bruk av IKT Norsk studie av IOP (Individuelle OpplæringsPlaner) viser følgende: i 22% av planene er IKT ikke nevnt i 63% av planene er IKT nevnt som et perifert læremiddel Lærerne føler seg alene og lite kompetente på dette området Profesjonshøgskolen
88
Ulike kategorier av digitale læremidler
Drill- og øvelsesprogrammer Læreprogrammer Simuleringsprogrammer Problemløsningsprogrammer Multifunksjonelle digitale læremidler for funksjonshemmede Profesjonshøgskolen
89
Drill- øvelsesprogrammer
Fremmer automatisering, hurtighet og nøyaktighet Programmet krever et svar fra eleven Programmet gir tilbakemelding om rett/galt Programmet hjelper til med å drille/øve på ferdigheter: E_Lector Earplane: Gruble nett: Kartkunnskaper Grammatikk Ordlister Programmene bør være spillpreget for å øke elevenes motivasjon Programmene er som regel sekvensielle – eleven har liten eller ingen innflytelse på framdriften i programmet Profesjonshøgskolen
90
Hensikten her er å introdusere og å lære barn nye ferdigheter
Læreprogrammer Hensikten her er å introdusere og å lære barn nye ferdigheter Øvingsoppgaver – med respons Data om utføring registreres av programmet Viktig at programmet reflekterer anerkjente undervisningsprinsipper og modeller for læring Bærer preg av direkte instruksjon Eksempel: Drivhuseffekten Kromosom – historien om Arve Minidokumentaren: Profesjonshøgskolen
91
Simuleringsprogrammer
Man visualiserer/animerer en situasjon der man kan endre på parametrene Visualiseringen kan gjentas, tempoet kan reguleres Dataanimasjoner kan gi gode visuelle effekter og være med på å øke læringsutbyttet Eksempler: Forstå øyet: Human Anatomy Online: Hvordan oppsto Tsunamien? Profesjonshøgskolen
92
Hva er et godt program? Profesjonshøgskolen
Følgende områder må analyseres for å finne ut om programmet er brukbart: Programinnhold: Inngår treningselementet i elevens læreplan? Er oppgavene godt formulert? Utnytter programmet datateknologiens muligheter? Er programmet delt inn i ulike vanskegrader/nivå? Programutforming: Er skjermbilder og figurer enkle å tolke? Er alle menyvalg synlige på skjermen? – skjulte valg? Gir programmet hjelp ved feil inntasting? Programrespons: Fungerer responsen som belønning – for de små gjerne med motiverende animasjon og lydeffekt? Vet eleven hvor langt han er kommet i sekvensen? Uklare/klare tilbakemeldinger? Interaksjon barn – datamaskin: Ligger de kognitive krav til styring av programmet på et høyere nivå enn programinnholdets krav til ferdighet Er det intuitivt lett for barnet å skjønne skjermdialogen - selvinstruerende? Er det auditiv støtt for barn med lese- skrivevansker? Lærereditor: Gir programmet mulighet for individuell tilpasning i egen lærereditor? Stiller lærereditoren store krav til datakompetanse hos læreren? Profesjonshøgskolen
93
Hvor finner man gode læringsprogram?
NorMedia: Utdanning.no: Forskning.no: Skolenettet: Grieg Multimedia: Mikrodaisy: og Falck Vital: MicroVerkstedet: Levende bøker: Løvetannen læremidler: Gruble-nett: Naturfag. No: Profesjonshøgskolen
94
Mobilteknologi – Vem har den bästa "nallen" ?
Profesjonshøgskolen
95
Skolens digitale utvikling?
Profesjonshøgskolen
96
…med et fortrolig forhold til IKT
Profesjonshøgskolen
97
…teknologifobikerne? Profesjonshøgskolen
98
…teknologien tas ikke i bruk?
Profesjonshøgskolen
99
…papirbasert? Profesjonshøgskolen
100
Utgangspunkt for planarbeidet ved din skole –relevant kunnskap
L-06 - Kunnskapsløftet Opplæringsloven Nye statlige føringer – knyttet til digital utvikling – Program for digital kompetanse Kommunens skoleutviklingsplan Relevant kunnskap om ungdom/læring/skole Interne evalueringer / egne erfaringer Lærernes engasjement / begeistring Profesjonshøgskolen
101
Utviklingsplanen om digital utvikling kan se slik ut:
Lærere og skoleledere ved vår skole skal ha nødvendig IKT-kompetanse til å innfri mål om den digitale basisferdighet i læreplanen. Skolen skal framstå som en moderne organisasjon som utnytter tilgjenglig teknologi til elevenes beste. Digitalt klasserom på It’s learning til alle våre klasser. Elever og lærere kurses samtidig Alle tilsatte skal kunne bruke digitalt kamera. Alle tilsatte skal kunne bruke billedbehandlingsprogram Alle tilsatte skal kunne legge stoff ut på vår hjemmeside. Innkjøp – USB minnebrikke til alle lærere Digitalt videokamera med tilhørende programvare til hver studieretning Kursing på seksjonsnivå og individuelt. Alle lærere leser mail hver dag og tilbyr kommunikasjon med elever på mail Være aktive deltakere i arbeidet med å utvikle en lokal læreplan for digital kompetanse.. Profesjonshøgskolen
102
Kartlegging av digitale ferdigheter
Spørreskjema for kartlegging av lærerens ferdigheter Kartleggingsskjema Profesjonshøgskolen
103
Tiltak knyttet til digital utvikling:
Den enkelte medarbeider lager sin utviklingsplan – hva må de lære og hvordan skal de lære det? Individuell opplæring – mye akuttopplæring, noe avtalt. Distribuert ledelse – presentasjon av kompetente medarbeidere som ønsker å dele. Bruken av digitale læringsressurser skaper begeistring og nysgjerrighet – god spredning…. Profesjonshøgskolen
104
IKT ved ”Vår” skole Profesjonshøgskolen
105
Hvor er vi i forhold til nye krav? Hva er vår utfordring /vårt
Samle informasjon : Hvor er vi i forhold til nye krav? Hva er vår utfordring /vårt problem ? Handlingsrelevant kunnskap Velge aktiviteter: Hva skal vi gjøre ? Kollektiv handling Drøfte hva som kan gjøres/ Hvordan vil vi ha det ? Skape ny kunnskap: Hvordan skal vi komme dit ? Profesjonshøgskolen
106
Organisering lokalt – etablering av prosjektgruppe
Profesjonshøgskolen
107
Ferdighetskartlegging – seksjonsvis
Profesjonshøgskolen
108
Ferdighetskartlegging ut fra kunnskapsmålene
Norsk – barnetrinnet Norsk - ungdomstrinnet Matematikk – barnetrinnet Matematikk – ungdomstrinnet Naturfag – barnetrinnet Naturfag - ungdomstrinnet Profesjonshøgskolen
109
Ferdighetskartlegging – hele skolen
Profesjonshøgskolen
110
Profesjonshøgskolen
111
Profesjonshøgskolen
112
Profesjonshøgskolen
113
Problemløsning Profesjonshøgskolen
114
Her slutter internett Takk for meg! Profesjonshøgskolen
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.