Informasjonskompetanse for studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet og Humanistisk fakultet Del 3 Kildekritikk ved Universitetsbiblioteket i Tromsø.

Presentasjon om: "Informasjonskompetanse for studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet og Humanistisk fakultet Del 3 Kildekritikk ved Universitetsbiblioteket i Tromsø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjonskompetanse for studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet og Humanistisk fakultet
Del 3 Kildekritikk ved Universitetsbiblioteket i Tromsø

2 KILDEKRITIKK - FORMÅL Informasjonsavgrensning Rask og effektiv tilgang
Kritisk vurdering av kilder og informasjon Integrering (av kilder i eget arbeid) Anvendelse – referanseteknikker – etikk Opphavsrett Det særegne ved web-kilder Kildekritikk, kildeteknikk og kildetolkning inngår som en egen del (modul 3) av opplegget for informasjonskompetanse. Kurset ønsker å formidle noen grunnleggende kunnskaper om kilder og oppøve ferdigheter i kildebestemmelse og kildekritikk, særlig i henhold til elektroniske kilder (nettsteder) – det dreier seg med andre ord om elementær kildekritisk kompetanse, eller kvalitetsvurdering av informasjon, om man vil. Stikkord for kurset: Spare tid Bli effektiv Være systematisk Og viktigst: oppøve akademisk redelighet, kritisk sans og mistenksomhet i forhold til kildebruk

3 HVA ER EN KILDE? Kildebegrepet Kilder og litteratur
Samtidige/fortidige kilder Observasjon eller overlevering (primær- og sekundærkilder) Kildens nærhet til saksforholdet i tid og rom (tidssammenheng) (førstehånds- og andrehåndskilder) Kurset starter med tradisjonell kildekunnskap, slik denne kunnskapen og teknikken er utviklet innenfor historiefaget. Kilder som utsagn, tekst, gjenstand og tegn. Kilder som originaltekster. Rekonstruksjon av originaltekster. Flere vitenskaper er opptatt av kildegranskning og kildeutvelgelse: Rettsvitenskap (etterforskning), psykologi (særlig psykoanalysen), journalistikk m.f. - Jakten på og vurdering av spor, indisier, vitner, tegn o.s.v.

4 SPØRSMÅL TIL KILDEN Er kilden å stole på?
Hvem har forfattet dokumentet? Kildens kommunikative trekk – hvem er adressanten? Motiver og interesser Dokumentasjon – hvilke referanser anvendes? Oppdatert faktainformasjon Problemstilling og spørsmål til kilden er avgjørende for hvordan den kan utnyttes! Det er problemstillingen som gjør en kilde til en kilde for dine behov. Problemformuleringen bestemmer altså kildevalget. Det blir stadig viktigere å undersøke hvilke motiver kildene har. - Oppdatert faktakunnskap og lærebøker i samfunnslære – fordelene med elektroniske dokumenter.

5 KILDETYPER 1 Deskriptive (kognitive) kilder:
faktaforhold (beskrivende) Normative kilder: verdibaserte kilder, vurderende innhold Ofte kombinasjon av beskrivende og vurderende elementer i en og samme kilde Det vanlige er å finne beskrivende og vurderende elementer i en og samme kilde.

6 KILDETYPER 2 Naturfenomen Levninger (skapt av mennesker)
Menneskeskapte kilder: Språklige kilder Ikke-språklige kilder

7 KILDETYPER 3 Språklige kilder: Skriftlige (papir- og nettbaserte)
Muntlige Ikke-språklige kilder: Gjenstander (fysiske rester, artefakter) Ikonografisk materiale ( malerier, fotografier, tegninger, symboler, piktogram) Piktogram = type symboler, skilt med bilder i stedet for tekst.

8 Skriftlige og muntlige kilder
Skriftlige kilder Utrykte (primære) Trykte (sekundære) Muntlige kilder Minne Tradisjon

9 HEURISTIKK (finnekunst)
Hvor finner vi kildene: Bibliotekene Arkivene Museene Internett (www) Og hvordan er de tilgjengeliggjort - Ordningsprinsipper – for eksempel emneportaler for å navigere unna støy på nettet. De tidligere kursene har tatt for seg ulike aspekt ved tilgjengeliggjøring av kilder – bibliotekkunnskap, arkivkunnskap med ordningsprinsipper, katalogisering, klassifisering, oppstilling etc. Når det gjelder internett, er det vanlig å snakke om skanning og digitalisering av kilder.

10 BESTEMMELSE AV KILDER Opphavsbestemmelse Innholdsbestemmelse
Vurdert i forhold til bruksverdi (anvendelighet)

11 OPPHAV Hvem står bak kilden? Angir kilden tid og sted?
Herkomst – hvor kommer den fra? Er kilden ekte? Pålitelighet? Formål – hvorfor er den skapt? Seriøsitet? En undersøkelse av kildens opphavssituasjon sier noe om hvilke motiver og interesser som ligger bak. Hvem er kilden adressert til? Slike forhold kan fortelle om vikarierende motiv, forvrengninger, overdrivelse, manipulasjon om at sentrale aspekt ved saksforholdet er underslått.

12 INNHOLD Teksttolkning Meningsbærende budskap
Sammenlikning med andre tekster om samme emne (kontroll) Sammenlikne med flere uavhengige kilder Kontekstualisering – hvilken større sammenheng inngår kilden i? Gir sammenligningen en konsistent beskrivelse – kilder som stemmer overens med hverandre? I tilfelle øker dette kildens pålitelighet. Det er altså viktig å undersøke om det er sammenfall eller motstridende opplysninger mellom flere kilder knyttet til et og samme saksforhold.

13 ANVENDELIGHET Relevans (i forhold til problemstilling) Troverdighet
Vitneverdi Primær- eller sekundærkilde Pålitelighet Grad av objektivitet Oppdatert viten Etterprøvbarhet Primære eller sekundære kilder utsier noe om kildens nærhet til saken den belyser, for eksempel om det er snakk om ei øyenvitne skildring (primær) eller en eller annen overlevering (sekundær). En hver førstehåndsberetning er i seg selv en primærkilde, men en primærkilde er ikke alltid en førstehåndsberetning. Det vil vanligvis være glidende overganger mellom primær- og sekundærkilder. Sekundære kilder bygger på andre kilder, mens de primære ikke selv er avhengige av andre kilder – de gir selv opphav til sekundære kilder. En førstehåndskilde står i et direkte forhold til gjenstandsfeltet, mens en annenhåndskilde viser til en indirekte forbindelse mellom kilden og saksforholdet. Valg av søkestrategi ut fra hvor du befinner deg i studieprosessen. Første orientering ved oppgaveløsning: Forstudier, oversikt, innledning Relevante kilder til omdefinering, justering av problemstilling Kildeanvendelse - skrivefase

14 HVORDAN SØKE I ELEKTRONISKE KILDER
Valg av emneportal eller søkemotor Søkestrategi (ut fra hvor du befinner deg i studieprosessen) Rask surfing Dype dykk Bred søking Fast surfers Deep Divers Broad searchers - Hvor du hører hjemme er ofte bestemt ut fra hvor du befinner deg i studieprosessen

15 REFERANSETEKNIKKER Korrekt og nøyaktig gjengivelse (sitat)
Du har sitatrett! Kilden skal oppgis (lokaliseringsinformasjon) Åndsverkloven og opphavsretten gjelder også for kilder på www Vis respekt for opphavsretten! God skikk tilsier henvisning til opphavsperson og nettsteddata (URL) Tidspunktet for bruk av kilden (lenkesjekk) Offentlige dokumenter er unndratt bestemmelsene i åndsverkloven. Opphavsretten for skriftlig materiale er 70 år etter opphavpersonens død. Eksempel på sitering fra nettested: Rune Hagen: Den europeiske hekseforfølgelsen (lokalisert ) - Lokaliseringsinformasjon. Det skal være klart og entydig hvor materialet er hentet fra. Noen ganger brukes ”lenkesjekk” i stedet for ”lokalisert”. Ved sitering: ordrett gjengivelse Gjengivelse av innholdet i et synspunkt: Må være lojal i forhold til opphavspersonen. Man skal unngå at synspunkter til den det refereres til blir tatt ut av, eller satt inn i en annen sammenheng. Når man i et eget arbeid trekker veksler på enkeltpersoners ideer, synspunkter og prestasjoner, skal vedkommende krediteres.

16 SITATRETT OG SITATBRUK RETTSLIGE RETNINGSLINJER OG FAGETISKE NORMER FOR HENVISNING
Fra åndsverkloven § 22: ”Det er tillatt å sitere fra et offentlig verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.” Dette betyr at du kan sitere uten å be forfatteren eller opphavet om tillatelse eller betale vederlag. Men siteringen må være begrenset i omfang. Enten du siterer, gjengir eller bruker andres synspunkter og ideer, skal opphavspersonen krediteres! Dersom man som student ikke følger disse retningslinjene ved sitering o gjengivelse, gjør man seg i opphavsrettslig forstand skyldig i plagiat – i verste fall fusk!

17 WEBOGRAFI Webografi (lokalisert 06.09.04)
Professor Arnljot Strømme Svendsen: Norsk skamplett (”Stain on Norwegian reputation”), kronikk i Dagbladet 20/7–2002 Uskyldige hekser (”Innocent witches”) – kronikk i Bergens Tidende av Professor Jan Brøgger “Heksekone” – The 9 June 2002 unveiling in Anda, Sogn og Fjordane Some witch–trials in Sogn og Fjordane About the witch–hunt in early modern Finnmark Webografien viser til en engelsk språklig artikkel i papirpublisert utgave. Siden tekst på nettet utgjør dynamiske dokumenter, prinsipielt under stadig endring, er det viktig at data og dato for bruk av nettstedet angis. ”Lenkesjekk” brukes enkelte ganger i stedet for ”lokalisert”

18 Sjekkliste ved elektroniske kilder 1
Domenenavnet. Hvem er ansvarlig? Hvilke kvalitetssikrende rammer har nettstedet? (institusjon, forlag, privat eller…) ”Løkskrellemetoden” ( Presentasjon av budskapet (lay-out, logo, språk) Hvem har forfattet dokumentet? (bakgrunn, kompetanse, seriøsitet) En god kilde anvender dato for dokumentets opprettelse og for eventuelle endringer og oppdateringer. Det gjelder å finne fram til navn på personer og organisasjoner – altså identifisering av hvem som står bak både selve nettstedet og informasjonsinnholdet. Sjekk adressen til stedet (URL). Kjennskap til sentrale koder som sier noe om hvor stedet kommer fra og hvem som har ansvaret for serveren (nasjonalitet og for eksempel type institusjon). Klikk bakover i lange web–adresser for å finne hoveddokumentet og hvem som står bak nettstedet. Jo flere ”skall du skreller vekk” desto lengre opp i adressehierarkiet kommer du! Et hovedspørsmål er om nettstedet er framkommet under kvalitetssikrende rammer (for eksempel anerkjent forlag eller faginstitusjon). Slutten av domenenavnet kan gi en pekepinn på hvilken type nettsted vi har med gjøre, eksempler mil. org. edu. gov. com. – og landkoder slik som no. Det oppstår et troverdighetsproblem i forhold til kildeutnyttelsen dersom man ikke finner ut hvem opphavspersonen er.

19 Elektroniske kilder 2 Når er stedet opprettet og oppdatert?
Søke- og hjelpefunksjoner (ved større tekstmengder)? Interaktiv kommunikasjon (mulighet for feedback, e-post adresse) Partiskhet Målgruppe for nettstedet Tilstrebes objektivitet? Sertifiserte nettsteder er ofte et kvalitetsstempel som sier noe om seriøsiteten, for eksempel HON (Health On the Net Foundation): Vi sier noe om valg av søkemotor

20 Elektroniske kilder 3 Hvilke referanser anvendes?
Primær informasjon eller kopier fra andre? Manipulert innhold? Er lenkene fri for råte? (hyperlenkefunksjoner) Web-stedets stabilitet? Ofte ”nede”? Inneholder stedet en FAQ? Utskriftsmeny? Og viktigst: Informasjonskvaliteten (i forhold til ditt behov) FAQ = Frequently asked questions (OSS = Ofte stilte spørsmål) Stor grad av lenkeråte og ustabilitet er et dårlig tegn! Manipulert innhold gjennom ”klipp og lim metoden”. - Manglende oppgradering av programmer og maskinpark vitner om ustabilitet.

21 KILDEKRITIKK - OPPSUMMERT
Datering Hvilken type kilde (primær el. sekundær) Hvorfor er kilden produsert? Hvilken sammenheng inngår den i? Partsinnlegg eller nøytral? Troverdighet? Én kilde er ingen kilde” Undersøk kilden med et mistenksomt blikk Hvem står bak? (offentlig eller privat) ”Den enkleste, raskeste og mest pålitelige veien til relevant informasjon finnes fremdeles veldig ofte i trykt format” (Bertnes 2003:136) Siste versjon per 16/08-04, Rune Hagen

22 KILDEHENVISNINGER Bertnes, Pål A. : Faglig informasjon på Internett – kvalitet og kritikk, Oslo, Abstrakt forlag, 2003 (kap.5) Hoem, Jon: Informasjonsdesign: for digitale medier, Bergen, Infodesign.no, 2002 (s ) Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den engang var. En innføring i historiefaget Oslo, Universitetsforlaget, 1999 (kap. 12) Torvund, Olav: Opphavsrett – en introduksjon (lokalisert )