Grunnleggende språklige ferdigheter - på tvers av fag

Presentasjon om: "Grunnleggende språklige ferdigheter - på tvers av fag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnleggende språklige ferdigheter - på tvers av fag
Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

2 Disposisjon Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter fra”?
Hva er den faglige referanserammen for ”grunnleggende ferdigheter”? Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning? Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksempler Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler Skriftkyndighetsprøving og –læring: noen internasjonale erfaringer og nasjonale utfordringer Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3 Grunnleggende ferdigheter: begreper under forhandling
Begreper under forhandling blant ulike aktører: politikere, byråkrater, forskere, lærere, foreldre, pressen Kompetanse – Competence Ferdigheter – Skills Dannelse - Habitus,Literate Skriftkyndighet - Literacy

4 Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter” fra?
St.meld. 30 ( ) Kultur for læring Kompetanse knyttes til kompetansemål og generell læreplan Grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlig, digitale ferdigheter Dannelsesbegrepet gir mening til ferdighetsbegrepet Ferdighetsforståelsen knyttes til fagenes ”literacy” Grunnleggende ferdigheter knyttes til kompetansemål i fagene + egenverdi i og utenfor fagene Nasjonale prøver i tre av ferdighetene: skriving, lesing og regning + engelsk på 4., og 11. trinn Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 Grunnleggende ferdigheter: framtredende meningsytrere
Statsekretær Helge Ole Bergesen (H) Vi (…) la (…) hovedvekten på grunnleggende ferdigheter som utgjør de sentrale redskapene for læring og dannelse i og utenfor skolen. Det omfatter å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Skolens sentrale læringsoppdrag er å gi alle elevene tilfredsstillende ferdigheter på disse områdene. Begrunnelsen er enkel: Dette er forutsetningen for all annen læring” (Bergesen 2006: 69).

6 Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter” fra?
OECDs DeSeCo-begrep: de tre nøkkelkompetansene (”key competencies”) Interacting in socially heterogeneous groups Acting autonomously Using tools interactively, literacy: tre underkategorier Evnen til å bruke språk, symboler og tekst i samhandling Evnen til å kunne bruke språk og informasjon i samhandling Evnen til å kunne bruke teknologi i samhandling OECDs DeSeCo-dokument understreker ”literacy” som kjernen i kompetansene, såkalte ”critical competencies” Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 1?
Literacy: studiet av skriftkultur og skriftkyndighet Kognitivistisk orientert literacyforskning Sosio-kulturelt orientert literacyforskning Praktisk-pedagogisk orientert literacyforskning Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 2?
Hva er literacy? Potensialet for fag- og begrepsforvirring Skrive-/skriftteknologier Ulike former for skrift: alfabetisk skrift, piktografisk skrift osv. Skriftteknologier som forholder seg til talespråk vs. andre skriftsystemer: “Numeracy” “Multimodality” (“sammensatte tekster”) “Kontinuerlige” vs. “ikke-kontinuerlige” tekster Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 3?
Viser forskningen at bruken av skrift og skriftkyndighet en forskjell? Svar: ja Skriften er en semiotisk ressurs som muliggjør, legger til rette for eller etablerer vilkårene for visse sosiale institusjoner, kulturelle samhandlingsmønstre og -prosesser og individuelle og kulturelle tenkemåter Jack Goody ”The Logic of writing and the organization of society” 1987. ”The Interface between the written and the oral” Betydningen av en utviklet skriftkyndighetstenkning som grunnlag for utdanningsreformer Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 4?
Hvordan gir det mening å si at skriving er en grunnleggende ferdighet? Skriving (er en kompleks ferdighet som) gir: Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Redskap for egenutvikling Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksempler
Et eksempel: studien ”En arbetsdag i skriftsamhället” av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

12 Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksempler
Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören ”Lilla röda boken” Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv… Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armerings-spesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13 Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler hentet fra A. K
Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler hentet fra A.K.Øgreids studier Lengre, sammenhengende presentasjonstekster innenfor naturfag, samfunnsfag og RLE Labrapporten Leserinnlegg Rapport Intervju Empatitekster (brev, dagbok) Fagartikkelen med sskrivehandlinger: beskrive, greie ut, forklare, drøfte, diskutere, argumentere) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

14 Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler hentet fra A. K
Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler hentet fra A.K.Øgreids studier Eksplorerende tekster (tenkeskriving) Logg Refleksjonsnotat Notater fra undervisningen Korte, oppstykkede tekster: spørsmål-svar, fyll-ut-oppgaver Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15 Skriftkyndighetsprøving og –læring: Internasjonale erfaringer
Literacy-didaktikk som grunnlag for utdanningssystemet i New Zealand literacy i voksenopplæringen literacy for folk med engelsk som førstespråk literacy for folk med andre språk enn engelsk som førstespråk Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 Skriftkyndighetsprøving og -læring: nasjonale utfordringer 1
Hva slags skriftkyndighet finnes i skolen i dag, i fagene og på tvers av fagene? Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges på ulike trinn? Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges i fagene? Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges på tvers av fagene? Hvordan til rette for en læring av relevant skriftkyndighet i fagene og på tvers av fagene? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

17 Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 2
Samordning med kompetansemål i læreplanen (arbeid pågår nå) Samordning mellom ulike typer grunnleggende ferdigheter: skriving, muntlighet, digitale ferdigheter (skapende ferdigheter) – og lesing (tolkningsferdigheter) Samordning mellom formative og summative prøver i lesing og skriving med eksamensprøver i fag: hva er forholdet mellom avgangsprøva i norsk og de nasjonale lese- og skriveprøvene? Forholdet mellom populasjonsprøver (regning, lesing) og utvalgsprøver (skriving) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 3
Hva skjer med de grunnleggende ferdighetene det ikke er nasjonale prøver i? Problemet muntlighet… Hvordan omsette innsikter om resultater på nasjonale prøver til læring? Hvordan møte utfordringen fra samfunnets interesse for læringsresultater på skolene? jf. nettstedet Skoleporten og Magnus Marsdals pamflett Kunnskapsbløffen (2011) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 4
Hvordan samordne et nasjonalt vurderingssystem for de grunnleggende ferdighetene med klasseromsforankret tilpasset opplæring? Ja, hvordan i det hele tatt få lærere til å skjønne hva grunnleggende ferdigheter egentlig er og er ment å være…? jf. erfaringene dokumentert i NIFU STEP-rapporten Kunnskapsløftet – tung bør å bære? (42/2009) og rapporten fra Normprosjektets førprosjekt Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)