Hva er nytt og hva vektlegges innen IA for 2007?

Presentasjon om: "Hva er nytt og hva vektlegges innen IA for 2007?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er nytt og hva vektlegges innen IA for 2007?
Kari Paulsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Hva er nytt og hva vektlegges innen IA for 2007?

2 Hvor står egentlig IA-arbeidet?
IA-avtalen ble forlenget til tross for at de operative målsettingene ikke ble nådd i avtaleperioden. Den manglende måloppnåelsen gjaldt alle de tre delmålene i avtalen. Riktignok har mange ment at målene var for ambisiøse - men likevel: Hvorfor har man valgt å videreføre avtalen hvis den ikke har hatt de ønskede effekter? Svaret ligger vel i at IA-avtalen som konsept er mer enn sine konkrete målsettinger. Tankegangen bak arbeidet med inkluderende arbeidsliv er at arbeidsplassen er hovedarenaen for å hindre utstøting og utestengning, og at velferdsstaten skal støtte oppunder dette arbeidet.

3 IA-avtalen 2006-2009 De overordnete nasjonale mål er:
Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre ”utstøting” fra arbeidslivet Å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold Nytt fokus: Partene er enige om at i det videre IA-samarbeidet skal fokus i større grad rettes mot forebygging og systematisk HMS-arbeid.

4 Tillegg til IA-avtalen av 06.06.06
I løpet av 1. halvår 2006 arbeidet partene med å konkretisere målformuleringer nasjonalt og på virksomhetsnivå for delmål 2 og 3 og utvikle og tilpasse virkemiddelbruken for disse delmålene

5 Status i IA-samarbeidet
Konflikten om sykelønnsordningen bremset implementering av den nye Intensjonsavtalen (jfl Tillegget om virkemidler og målsettinger fra juni -06) Sykefraværsutvalget representerer et nytt satsingspunkt for delmål 1 – vi arbeider intensivt med lovendringene som trer i kraft og ny arbeidsmodell for NAV Partssammensatte grupper gjenopptok arbeidet i januar Ny Samarbeidsavtale for IA-virksomheter …. Går i trykken i disse dager! IA-plasser Utdanningsvikariat/utdanningspermisjon

6 Sykefraværsutvalget - Hvilke oppgaver får NAV?
Plan til NAV? Ref til NAV Ansvarlig: NAV Nytt dialogmøte NAV, AG, AT, lege Oppfølgings-plan AG/AT Dialogmøte, revisjon plan AG/AT ev BHT, lege 6 u 12 u 6 mnd Systemstøtte fra arbeidslivssenter og virksomhetsteam Virkemidler fra NAV 8 u 1 år Aktivitets- plikt Tilrettelegging, Bedriftsinterne tiltak Vurderes for attføring el rehabilitering Ny vurdering Kontroll NAV Virkemidler fra NAV v/ NAV v/ NAV

7 Implementering av Sykefraværsutvalgets modell – hva er nytt fra 1. mars
6 ukers tidspunktet Ny regel i arbeidsmiljøloven: Individuell oppfølgingsplan skal være utarbeidet på arbeidsplassen innen 6 uker. 8 ukers tidspunktet Regel i folketrygdloven fra 2004 opprettholdes: Aktivitetsplikt så tidlig som mulig og senest innen 8 uker. Forplikter den sykmeldte og legen. 12 ukers tidspunktet Ny regel i arbeidsmiljøloven: dialogmøte på arbeidsplassen. Arbeidsgiver ansvarlig, ikke NAV. Legen/sykmelder skal delta hvis arbeidstaker ønsker det. NAV skal motta ”skriftlig melding” etter møtet og innhente oppfølgingsplan hvis denne ikke allerede er innhentet/mottatt. 6 måneders tidspunktet Ny regel i folketrygdloven: Nytt dialogmøte senest etter 6 måneders sykmelding etter innkalling fra NAV, der det ikke er åpenbart unødvendig. Arbeidsgiver og arbeidstaker plikter å delta. Lege/annet helsepersonell hvis hensiktsmessig.

8 Informasjon om virkemidler (1)
Tilretteleggingstilskudd Rammen er 194 mill kroner i 2007 Forskriftsendringene trer i kraft Presisert at det kan brukes forebyggende og til grupper Nytt: Kan brukes til kjøp av gjenstander/arbeidshjelpemidler som ikke dekkes av folketrygden Utdanningsvikariat/utdanningspermisjon Utdanningspermisjon et seniorpolitisk tiltak – de som har behov for økt kompetanse/ny kompetanse for å kunne stå lengre i jobb Vikariatene tilbys personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet Arbeidsgruppe ledet av departementet – kan trolig tas i bruk 2.halvår 2007 Tar med tilretteleggingstilskuddet fordi forskriftene er endret og rammen er økt. Virkemidlene som ikke er endret er ikke tatt med. Viser til de forsøkene/nye ordingene som det jobbes med.

9 Informasjon om virkemidler (2)
IA-plasser – et forslag fra partene for å bidra til å nå delmål 2 i Intensjonsavtalen IA-virksomheter vil tilby IA-plasser  en ”skreddersydd” utprøvingsplass i ordinært arbeidsliv Arbeids- og velferdsetaten skal gi nødvendig bistand til bruker og virksomhet ”Arbeidslivssentrene vil ha en viktig rolle ift å motivere virksomhetene, forberede kollegaer, samt bistå virksomheten slik at dette blir en inkluderende og imøtekommende arbeidsplass” (fra rapport av fra partsammensatt arbeidsgruppe.) Arbeid i gang med å konkretisere og avklare organisering, finansiering, ansvar osv IA-plasser opprettes og tas i bruk i løpet av høsten 2007?

10 Informasjon om virkemidler (3)
Forsøk Tilretteleggingsgaranti Det gis garanti for: rask saksbehandling, tilpasset oppfølging, kontaktperson – som skal gi bruker og arbeidsgiver trygghet for at de får nødvendig individuell bistand fra NAV Målgruppe: personer med redusert funksjonsevne som har problemer med å komme inn i arbeid eller står i fare for å falle ut av arbeid – NB! formidlingsklare IA-virksomheter som forplikter seg til å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, kan få garanti for bistand også før de har en aktuell arbeidssøker med tilretteleggingsbehov Ettårig forsøk i 5 fylker fra mars 2007: Østfold, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms (har erfaringer fra ”Fleksibel jobb”). Samarbeid NAV lokal, arbeidslivsenter og hjelpemiddelsentral. Forsøket vil bli evaluert Tidsubestemt lønnstilskudd Målgruppen: personer i og utenfor arbeidslivet med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, der alternativet kan være uførepensjon Mål: varig arbeidsforhold på ordinære vilkår Lønnstilskudd: 3/4 refusjon av lønn og sosiale utgifter første år. 2/3 de følgende årene Forsøk i 5 fylker: Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark Utkast til forskrift vært på høring. Ikke klart når forskriften vil bli fastsatt Hente erfaringer i 2007 – dep vil vurdere om ordningen skal bli permanent allerede fra 2008

11 Kjøp av helsetjeneste - 27 mill kroner
NAV har 27 mill kroner i 2007 til kjøp av utredning og behandling for sykmeldte med lettere psykiske lidelser og sammensatte lidelser Det kan kjøpes utredning og poliklinisk behandling – ikke innleggelse/opphold på institusjon Målet er at sykmeldt raskt skal få nødvendig behandling for å komme tilbake i arbeid Henvisning fra NAV lokal i samarbeid med fastlegen Konkurransen ble kunngjort på Doffin basen Tilbudsfristen er Kontraktsinngåelse planlagt til

12 Kjøp av helse og rehabiliteringstjenester for sykmeldte
Bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Det er avsatt 604 mill. kroner til formålet i Midlene fordeles mellom de regionale helseforetakene (RHF) og Arbeids- og velferdsetaten. Det er avsatt om lag 380 mill kr til de regionale helseforetakene og om lag 120 mill kroner til Arbeids- og velferdsetatens oppgaver. Det er holdt tilbake et beløp på om lag 100 mill kr til tjenester i gråsonen mellom arbeidsrettede tiltak og medisinsk utredning/behandling, som fordeles mellom RHF og NAV, på bakgrunn av en nærmere kartlegging av behov. Det skal innføres en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Det er avsatt 604 mill. kroner til formålet i Midlene fordeles mellom de regionale helseforetakene (RHF) og Arbeids- og velferdsetaten. Det er avsatt om lag 380 mill kr til de regionale helseforetakene og om lag 120 mill kroner til Arbeids- og velferdsetatens oppgaver. Det er holdt tilbake et beløp på om lag 100 mill kr til tjenester i gråsonen mellom arbeidsrettede tiltak og medisinsk utredning/behandling, som fordeles mellom RHF og NAV, på bakgrunn av en nærmere kartlegging av behov.

13 Tentativ fremdriftsplan
Forskrift: februar 2007 Utlysning: mars 2007 Kontraktinngåelse: mai 2007 Oppstart deltakere: tidligst juni 2007 Opplæring – gejnnomføres innen mai 2007

14 Oppgaver plassert i Arbeids- og velferdsetaten
Avklaringstjenester Oppfølgingstjenester Arbeidsrettede rehabiliteringstjenester Avklaringstjenester Avklaring innebærer systematisk kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne. Oppfølgingstjenester Oppfølging innebærer bistand til tilrettelegging på arbeidsplassen for å finne frem til egnede arbeidsoppgaver, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter og veiledning til arbeidsgiver. Arbeidsrettede rehabiliteringstjenester Denne typen tjenester omfatter virkemidler som kan iverksettes i forkant av de tradisjonelle arbeidsmarkedstiltakene, og som retter seg mot mestring, funksjonsbedring og motivering i videre forstand. Det endelige innholdet i tjenestene er ikke fastsatt - vil bygge på innspill fra fylkene

15 Veien videre Kvalifiseringsprogrammet
Odelstingsproposisjon våren 2007 Innfasing fra høst 2007 Endringer på tiltaks- og tjenesteområdet - høring i 2007 - iverksetting fra 2008 Endringene i folketrygdloven (lovarbeid) Høring i 2007 Stortingsbehandling i 2008 i kraft f.o.m. 2009

16 Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad
Dagens system Sykepenger Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Attføringspenger Jobb

17 Nytt system – hovedgrep 1
Sykepenger Jobb Uførepensjon Ny tidsbegrenset inntektssikring

18 Metodikk og arbeidsmåter: Avklaring/arbeidsevnevurdering
Større fokus på funksjon, arbeidsevne og muligheter – ikke sykdom – bl.a. ved Inngangsportalene til inntektssikring Yrkeshemmede ”forsvinner”: fra nå de med/uten behov for arbeidsrettet bistand Skal peke mot arbeidsevnevurdering som beslutningsgrunnlag for tildeling av både stønader og tiltak/tjenester Aktuelt allerede neste år: Eks. nåløyet inn til kvalifiseringsstønad: ”kriterier …basert på en skjønnsmessig vurdering av hvem…osv.” og ”rett til progr. vil være nært knyttet til metodikken for arbeidsevnevurdering ved NAV-kontoret” Mantra: Enhver er unik og har unike bistandsbehov

19 Føringer og forventninger – behovsavklaring/arbeidsevnevurderinger
”En mer ensartet metodikk for behovsavklaring, kartlegging og arbeidsevnevurdering” Etaten ”vil bli bedt om å legge en bred og systematisk arbeidsevnevurdering til grunn” Det igangsettes ”en utviklingsprosess for felles eller mer ensartede systemer for behovsavklaring” som skal legge spesiell ”vekt på utvikling av egnede funksjons- og arbeidsrettede kartleggingsredskaper.” ”Arbeids- og velferdsetaten vil derfor sette i gang utvikling, utprøving og kompetanseoppbygging av systematisk arbeidsevnevurdering som sentralt arbeidsredskap i etaten.” Formål og retningsvisere ”Gi grunnlag for felles forståelse av brukers behov og ressurser” ”Klare og etterprøvbare kriterier for de vurderinger som skal foretas” ”Skjønnsutøvelse, arbeidsmåter, prosedyrer og metodikk skal være profesjonelt forsvarlig og ivareta hensyn til rettssikkerhet og likebehandling” AV-forvaltningen og helsetjenestene må «snakke samme språk» slik at ”resultatene fra den ene instansens samhandling med bruker enkelt kan nyttes av andre.”

20 Hvorfor er dette viktig? Endringer i sammensetningen av brukere…
Brukerpopulasjonen Mer psykiske lidelser, sosiale yrkeshemninger, rusproblemer og muskel/skjelett/leddplager Sterkest økning blant yngre yrkeshemmede Ofte manglende arbeidserfaring Store individuelle forskjeller i forutsetninger, preferanser og valgmuligheter Mer langvarig og dyptpløyende avklaring og utprøving hvor det tilrettelegges for å øke den enkeltes mestringsevne Veiledning og avklaring ift. arbeidsmarkedet …gir endringer i avklaringsbehovene Når det gjelder kjennetegn ved dagens arbeidssøkere som er på attføring ser vi en økning i brukere med… Gruppen med psykiske lidelser er den gruppen som øker mest. Dette innbefatter også dem med de mest alvorlige psykiske lidelsene. Vi regner med at ca 1/5 av de yrkeshemmede har diagnosen psykisk lidelse. En stor gruppe er også muskel/skjelett plager. I mange tilfeller vil også psykiske lidelser være en sekundærdiagnose sammen med sosiale yrkeshemninger og rusmisbruk. Mange har kroniske lidelser som de må lære seg å fungere med; mestring blir dermed et viktig element i attføringen Dette stiller også andre krav til saksbehandlere og besluttere på attføring – og det utfordrer oss ift en av hovedmålsettingene med NAV om å gjøre det enklere for brukerne og bedre tilpasset brukernes behov

21 Hva har vi? Bl.a. Arenatilnærmingen i aetat KIS (sosialtjenestene)
Funksjonsvurderinger/analyser (lege, arbeidsgiver/taker, hjelpemiddelområdet, arbeidsmarkedsbedrifter, ergoterapeuter mv.) ICF (WHOs klassifikasjonssystem) Mange titalls metoder/verktøy for avklaring av ulike del-områder (evner, kompetanse, lese/skrive, personlighet osv.)

22 Verktøy for arbeidsevnevurderinger – hva kreves?
Forvaltningsfokus Arbejds- evne- metode Funksjons- vurdering Arbeids- evne Enkel Kompleks IA Funksjons- vurdering Arbeids- ferdighets- profil KIS ICF Veiledningsfokus