Etikk i offentlig forvaltning

Presentasjon om: "Etikk i offentlig forvaltning"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Etikk i offentlig forvaltning
1. En orientering om noen statlige og kommunale etikkdokumenter Eksempler 2. Etikk – hva er det? En presentasjon av ulike etiske retninger (konsekvensetikk, pliktetikk osv.) Eksempler 3. Etisk kommunikasjon - med utgangspunkt i etikkreglementenes krav til tillit. Eksempler

3 Normalreglementet i etikk; (KS 1991). §1:Dydene
X kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger I sin virksomhet for kommunen. Alle plikter å være lojal mot de lover, forskrifter og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet. Dette innebærer også at alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet. Ærlighet, åpenhet og lojalitet

4 Dydsrangering politician human being HONESTY JUSTICE LOYALTY
EFFICIENCY KINDNESS  TENACITY  ABILITY TO MAKE COMPROMISES  INTEGRITY 

5 Newcastle Politician Efficiency 5.50 Ability to make compromises. 5.33
Justice Loyalty Tenacity Kindness Integrity Honesty Human being Ability to make compromises Efficiency Integrity Tenacity Justice Honesty Loyalty Kindness

6 Århus Privatperson Ærlighed 7.7 Ærlighed 7.4 Rettferdighed 5.6
Politiker Ærlighed 7.7 Rettferdighed 5.6 Venlighed 5.1 Loyalitet 4.6 Integritet 3.9 Evne til kompromiser 3.7 Effektivitet 3.6 Utholdenhed 2.4 Privatperson Ærlighed 7.4 Rettferdighed 5.7 Venlighed 4.9 Loyalitet 4.6 Integritet 4.2 Evne til kompromiser 3.4 Effektivitet 3.2 Utholdenhed 2.5

7 §2.Tilliten til kommunen
. Medarbeiderne skal være seg bevisste at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. De skal derfor ta avstand fra og aktivt bekjempe enhver uetisk forvaltningspraksis.

8 §3.Korrupsjon a) Folkevalgte og ansatte i kommunen skal unngå personlige fordeler som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke, handlinger, saksforberedelse eller vedtak. Gaver av ubetydelig verdi kan likevel mottas. Gaver omfatter ikke bare materielle gjenstander, men også andre fordeler, f.eks. i form av personlige rabatter ved kjøp av varer og tjenester. b) Ved tilbud om gaver o.l. som har et omfang som går ut over gaver nevnt under pkt. 3a, skal nærmeste overordnede kontaktes. Mottatte gaver skal returneres avsender sammen med et brev som redegjør for kommunens regler om dette.

9 Korrupsjon forts. c) Gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik av den påvirker beslutningsprosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det. d) Reiseutgifter i faglig sammenheng skal dekkes av kommunen. Unntak fra dette prinsippet kan bare skje etter særskilt vedtak.

10 Det statlige etikkreglementet (2005)
4.5 Mottak av gaver og andre fordeler Statsansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot – eller legge til rette for å motta – gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke deres tjenestehandlinger. Statsansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjenestehandlinger. → politisk korrupsjon: utnyttelse av politisk posisjon til å skaffe seg selv privatøkonomiske fordeler

11 Det statlige etikkreglementet
4.6 Tilbud om gaver og andre fordeler Statsansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger. Kommentar: For statsansatte vil det kunne betegnes som korrupsjon å motta en slik gave eller fordel i kraft av sin stilling. Statsansatte vil også kunne bidra til korrupsjon dersom de i kraft av sin stilling tilbyr noen en slik gave eller fordel, f.eks. for å få gjennomslag i forhandlinger om kjøp eller leveranser av varer eller tjenester. Slike handlinger er straffesanksjonert, jf. strl. §§ 276 a-c. → kfr. Forsvaret

12 Korrupsjon: brudd på retningslinjer (normer) for å fremme en økonomisk egeninteresse (kfr. Kjellberg/Sørvang: Korrupsjon som analytisk problem. NOU 1991:11) 1. Klare brudd på formelle retningslinjer (skriftlige normer/lover) 2. Uklare brudd på formelle retningslinjer 3. Klare brudd på uformelle retningslinjer 4. Uklare brudd på uformelle retningslinjer Svart korrupsjon → Grå korrupsjon [ ”Hvit” korrupsjon?] Korrupsjon = Misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst (TI)

13 Korrupsjon-eksempel Firma A er storleverandør av skoleinventar i Norge og konkurrerer nå om totalleveransen til et nytt stort skoleanlegg på Stord. Firma A har utstyrt noen skoler i Bergen og ønsker å ta rektor ved skoleanlegget på Stord med på en befaring i Bergen. (Befaringen faller i tid sammen med festspillene.) 1. Bør rektoren i forbindelse med befaringen med firma A kunne ta imot: konsertbilletter, teaterbiller osv.? middagsinvitasjon på As regning på en av byens finere restauranter? dekning av reise- og oppholdsutgifter? 2. Stiller det seg annerledes dersom rektoren tar besøket på fritiden sin?

14 §4.Inhabilitet (Conflict of interests)
. Kommunens folkevalgte og ansatte skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Dette kan også gjelde tilfeller som ikke rammes av Forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak en har faglig ansvar for eller forøvrig deltar i behandlingen av, skal en ta dette opp med overordnede. Eksempler på slike mulige interessekonflikter kan være: Forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskolleger. Lønnet bierverv som kan påvirke ens arbeid i kommunen. Personlige økonomiske interesser som kan føre til at vedkommende medarbeider kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt I forhold til kommunes virksomhet. Familiære og andre nære sosiale forbindelser.

15 Inhabilitet -eksempel
Kommunens reguleringskontor arbeider med en sak om utvidelse av hovedgaten i kommunesenteret. En av løsningene forutsetter grunnavståelse (ev. ved ekspropriasjon) fra kjøpmann P. Enger. Kjøpmann P. Enger er sterk motstander av grunnavståelse fordi hans firma nå går meget godt, og derfor trenger arealer til utvidelse av sine lokaler. Kommunen har en ny og ung reguleringssjef, som nylig er flyttet til stedet. Han har underhånden fått forespørsel om å bli med i Rotaryklubben, hvor P. Enger er en av lederne. Dessuten har reguleringssjefen i et selskap møtt P. Engers datter, og har innledet et forhold til henne. Bør reguleringssjefen erklære seg inhabil ved den kommunale behandlingen av saken?

16 §5. Mitt og vårt - i kommunen
Bruk av kommunens maskiner, biler og annet utstyr kan bare skje i samsvar med fastsatte retningslinjer

17 §6. a) Konfidensialitet b) Pålitelig informasjon
Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i kommunen, må respekteres og ikke meddeles andre som ikke har krav på opplysninger i henhold til Forvaltningsloven eller Offentlighetsloven. Opplysningene må heller ikke brukes til personlig vinning. All informasjon som gis i forbindelse med virksomhet for kommunen, skal være korrekt og pålitelig og ikke med hensikt gis tvetydig formulering.

18 Det statlige reglementet skiller seg fra det kommunale ved at det :
: Etiske retningslinjer i staten (2005) 1.Generelle bestemmelser 2.Lojalitet 3.Åpenhet 4.Tillit til statsforvaltningen 5.Faglig uavhengighet og objektivitet Det statlige reglementet skiller seg fra det kommunale ved at det : 1) utdyper korrupsjonsbegrepet 2) understreker ytringsfriheten 3) understreker lederens rolle 4) utvider verdigrunnlaget

19 Det statlige reglementets fortrinn:
Korrupsjon: kfr. 4.5 og 4.6 (→ politisk korrupsjon) Ytringsfrihet: kfr. 3.3: Ansattes ytringsfrihet: Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold (Men: husk Lydighetsplikten (2.1)!) 3.4 : Varsling om kritikkverdige forhold (whistleblowing): Statsansatte må kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Før varsling skjer, bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. Lederens rolle: kfr. Forordet: Lederne ”har et særlig ansvar” ” ”Lederne (har) gjennom ord, handlinger og lederstil stor innflytelse på kulturen og normene for adferd i organisasjonen” Verdigrunnlaget: kfr. Fordet: rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet; og at man skal behandle andre slik som man selv vil bli behandlet ( Mt. 7:12)

20 Forvaltningsetikk – om verdier, holdninger og holdningsskapende arbeid , NOU:15/93
Verdier: Operasjonelle (relative) og absolutte Velferd og vekst Frihet Likhet Effektivitet Rettssikkerhet Rettferdighet Medbestemmelse Åpenhet Di (to) - lemma (antagelse/forutsetning): Daglig tale: ”vanskelig valg”, ”handlingsklemme”. Man må velge mellom to alternativer som begge gir uønskede virkninger

21 Etikk og moral Etikk (gresk): av ”ethos” = ”skikk” (skikk og bruk, sedvane) ”ikk”- endelsen (som i ” politikk, musikk, retorikk osv.) = læren om Etikk: læren om ethos (skikkene) Politikk: læren om polis (bystaten) Moral (latin) av ”mos” = ”skikk” I dag: Moral: riktig handling/holdning (praksis). Etikk: læren om riktige handlinger (teori)

22 Etikk? Konsekvensetikk? Pliktetikk? Sinnelagsetikk? Rettighetsetikk
Diskursetikk? Dydsetikk? Nærhetsetikk? Omsorgsetikk? Grunnlagsetikk? Områdetikk? Yrkesetikk? Bio-etikk? Data-etikk?

23 Hva er det som gjør en handling (en ”skikk”) til en moralsk (prisverdig/ riktig) handling?
Noen vektlegger handlingens konsekvenser. Handlingen må gi ”riktige” (gode) resultater. → Konsekvensetikk Noen vektlegger selve handlingen, dvs. handlingen må utføres i samsvar med visse grunnleggende regler. Den skal utføres på en ”riktig måte” → pliktetikk Noen legger vekten på handlingens motiver. Handlingen skal være utført med det ”riktige sinnelaget” (av ”god vilje”) → sinnelagsetikk. Noen vektlegger den som handler, dvs. aktøren. En riktig handling er en som utføres av en aktør med riktige holdninger (dygder) → dygdsetikk Noen vektlegger fellesskapet (du og jeg) som det handles i →diskursetikk/nærhetsetikk (Haldis Moren Vesaas-etikk)

24 Utilitarismen Nature has placed mankind under the governance of two sovereign Masters: Pain and Pleasure [...]. They govern us in all we do, in all we say, in all we think. (Jeremy Bentham) Den trosbekjennelse som moralen bygger på, prinsippet om størst mulig nytte eller lykke, hevder at: en handling er riktig i samme grad som den tenderer mot å fremme lykke, uriktig i samme grad som den tenderer mot å frambringe ulykke. Med lykke menes glede og fravær av smerte, med ulykke menes smerte og fordrivelse av glede.(John Stuart Mill) Enkelt formulert: Du skal alltid handle slik at resultatet av dine handlinger blir størst mulig lykke for flest mulig mennesker.

25 Utilitarisme (forts.) Det er resultatene (konsekvensene) som teller →konsekvensetikk Dette krever en forestilling om hva som er gode konsekvenser, dvs. et verdisyn Må kalkulere , dvs. veie (måle) de gode konsekvenser mot de dårlige → kalkulasjonsetikk

26 Utilitarismen – en problemstilling
To ulike handlinger( avgjørelser) gir både gode konsekvenser (fra 0 til +10) og dårlige konsekvenser( fra 0 til – 10). Gruppen som ”rammes” består av bare to personer. Hva er best for gruppen? Person 1 Person Gruppen Handling Handling Handling

27 Hiv han ut? Kommunen ønsker å tilrettelegge et område for en heller storstilt boligutbygging. På dette området står det fra før to eldre bolighus, som etter kommunes mening absolutt bør rives for å gi best mulig tomteutnyttelse. I de to husene bor fremdeles de to gamle eierne, begge er over 80 år. Etter en forhandlingsrunde med de to eldre boligeierne blir det klart at den ene tar imot et tilbud om erstatningsbolig. Den andre, derimot, vil under ingen omstendighet flytte på seg. «Her har jeg bodd all min tid og her vil jeg dø», hevder han. Å bli tvangsflyttet gjennom et ekspropriasjonsvedtak vil således oppleves som et stort overgrep mot den gamle eieren. Hva bør kommunen gjøre? Kommunen velger ekspropriasjonslinjen ut fra argumentet om at «dette vil være til det beste for folk flest». Vedtaket i kommunestyret fører til en rettssak mellom kommunen og grunneier, en rettssak som kommunen da vinner. Men vedtaket fører også til sterke reaksjoner i lokalmiljøet over kommunens framferd. Har kommunen i dette tilfellet handlet riktig? JA!!!!!! → Fare: Målet helliger middelet → ”overkjører” enkeltindividet → Fare: manglende “avstand” til de involverte, Kfr. Godwins eksempel

28 Pliktetikk (Plikt eller lykke)
Gjør din plikt – uansett konsekvenser! Men HVA skal du være forpliktet mot? (HVILKE ”regler” skal du følge?) ”Ytre” autoriteter: Partiprogrammet ? Førerens ord?? Guds ord ???? (Bibelen/ Koranen) ”Indre” autoriteter Immanuel Kant ( ): Du skal være forpliktet mot ”fornuftsloven” (Moralloven) i ditt eget sinn! Sagt enkelt: Gjør som Moralloven i ”ditt indre” forlanger! Sagt enda enklere: gjør som samvittigheten din forlanger ( ”og så får det heller gå som det går”)

29 Moralloven Universaliseringsformuleringen: Handl bare etter de handlingsnormer som du samtidig kan ønske skal gjelde som universelle (allmenne) lover → samme lov for Loke som for Tor Formålsformuleringen: Handl slik at du aldri behandler andre mennesker bare som et middel, men som et mål i seg selv. Kant: Enkeltmennesket har ikke bare en pris, det har også verdighet (”hellighet”) → enkeltindividet har noen grunnleggende rettigheter!

30 Hiv han ut? Kommunen ønsker å tilrettelegge et område for en heller storstilt boligutbygging. På dette området står det fra før to eldre bolighus, som etter kommunes mening absolutt bør rives for å gi best mulig tomteutnyttelse. I de to husene bor fremdeles de to gamle eierne, begge er over 80 år. Etter en forhandlingsrunde med de to eldre boligeierne blir det klart at den ene tar imot et tilbud om erstatningsbolig. Den andre, derimot, vil under ingen omstendighet flytte på seg. «Her har jeg bodd all min tid og her vil jeg dø», hevder han. Å bli tvangsflyttet gjennom et ekspropriasjonsvedtak vil således oppleves som et stort overgrep mot den gamle eieren. Hva bør kommunen gjøre? Kommunen velger ekspropriasjonslinjen ut fra argumentet om at «dette vil være til det beste for folk flest». Vedtaket i kommunestyret fører til en rettssak mellom kommunen og grunneier, en rettssak som kommunen da vinner. Men vedtaket fører også til sterke reaksjoner i lokalmiljøet over kommunens framferd. Har kommunen i dette tilfellet handlet riktig? NEI!!

31 Det er den gode vilje som teller
En kommunal biblioteksjef får en rekke klager over at bokutvalget i kommunens bibliotek tar for lite hensyn til at kommunen har fått en rekke fremmedarbeidere fra ulike kanter av verden. Ifølge henvendelsene bør bokutvalget endres slik at litteratur fra andre kulturer enn den vestlige får større plass. Biblioteksjefen vil gjerne vise sin imøtekommenhet. Han får ansatt en bibliotekar fra innvandrermiljøet og ber denne personen ta seg av de aktuelle bokinnkjøpene. Ett år seinere er store deler av innvandrermiljøet nærmest i opprør. Den nyansatte bibliotekaren har konsekvent prioritert bøker fra den kulturkretsen han selv tilhører, slik at bokutvalget for alle de andre miljøene på kort tid er blitt mye verre. Det blir debatt om saken i bibliotekstyret, og alle de toneangivende partiene mener at biblioteksjefen fortjener ros og ikke ris. Ved å ansette en innvandrer fikk han vist fram kommunens godvilje i saken. Og, som lederen i utvalget sa: «Det er tross alt den som teller mest.» →Fare: det er bare ”den gode viljen” som teller (sinnelagsetiker)

32 Dygdsetikk Dygdene får vi på samme måte som vi får ferdighet i å lage bruksgjenstander, dvs. ved å lage dem. For det vi må lære for å kunne gjøre dette, lærer vi bare ved å gjøre det. Man blir byggmester ved å bygge og sitarspiller ved å spille. På samme måte blir vi rettferdige ved å handle rettferdig, besindige ved å handle besindig og modige ved å handle modig. (Aristoteles) Tommelfingerregel: søk alltid «middelveien» mellom to fallgruver: overdrivelsen og det motsatte. Måtehold er middelveien mellom for mye måtehold (avholdenhet) og for lite måtehold (grådighet) Mot er en middelvei mellom for mye mot (dumdristighet) og for lite mot (feighet) Overveielsens etikk (”for og i mot”) → sindighet ” Den som har hastverk, kan ikke være sivilisert”

33 Etisk kommunikasjon Skiller mellom to former for påvirkning: overtale og overbevise. Overtale fører til usikker (flyktig) kunnskap. Overbevise fører til sikker (pålitelig) kunnskap Overtale - ved hjelp av ”retoriske knep”, overbevise - ved hjelp av ”samtale” KANT: Som politiker må du være listig som slangen og uskyldig som duen! Da må du – i din ”listighet ”- unngå følgende tre ”knep”: Handl før du begrunner handlingen! (fac et excusa) Benekt at du har gjort noe galt! (si fecisti - nega) Splitt og hersk! (divide et impera)

34 Diskursetikk – en variant av pliktetikken (Kant)
En handlingsnorm kan bare gjøre krav på gyldighet når alle som kan bli berørt av den, blir enige om dens gyldighet gjennom en praktisk diskurs. Diskursen forutsetter følgende: Åpenhet Ærlighet Evne til å la seg overbevise av argumenter Likeverdighet Fri for ytre tvang

35 Etisk kommunikasjon – med utgangspunkt i Arne Næss sin saklighetslære
Du må unngå følgende fallgruver: Norm A: Tendensiøst utenomsnakk Norm B: Tendensiøs gjengivelse Norm C: Tendensiøs flertydighet Norm D: Tendensiøs bruk av stråmenn Norm E: Tendensiøs faktafremstilling Norm D: Tendensiøs debatt-atmosfære

36 Norm A: Tendensiøst utenomsnakk
Du skal ikke bare snakke utenom saken, du skal snakke utenom saken på en slik måte at du har en fordel av det, jfr. Cicero

37 Norm B: Tendensiøs gjengivelse
Det kan ikke fastslås at NN har brukt sin stilling i kommunen til å skaffe seg selv private fordeler Det kan fastslås at NN ikke har brukt sin stilling i kommunen til å skaffe seg selv private fordeler

38 Norm C: Tendensiøs flertydighet
Vi kristne mener at… Vi som aktivt går inn for kristendommen mener at… Vi som er medlemmer av Kristelig Folkeparti mener at…

39 Norm D:Tendensiøs bruk av stråmenn (stedfortredende argumenter)
Du tillegger en annen person i debatten noe han ikke har sagt –og angriper dette! Eks: Konsernlederen: vi er en litt vanskelig økonomisk situasjon Den tillitsvalgte: det er helt feil at vi er i økonomisk krise

40 Norm E: Tendensiøs faktaframstilling
0 0 0 x x x ”Utslippstunnelene vil komme ut nesten til toppen av fjellet”

41 Tendensiøs debatt- atmosfære
”forgifting” av debattklimaet Du kan ikke vente bedre av siste taler. Han kommer jo AP/ FrP/H! ”Stempling” av politiske motstandere

42 Saksbehandleren har ikke lenger noen økonomiske interesser i det private selskapet
NN har varslet oppsigelse av sine interesser NN har flyttet ut av selskapets kontorer NN har undertegnet en fratredelsesavtale (vedrørende økonomiske/formelle og juridiske sider ved fratredelsen) Fratredelsesavtalens punkt 2: NN aksepterer videre at opptjente feriepenger for de to siste år, først vil komme til utbetaling når selskapets økonomiske situasjon muliggjør dette.

43 Husk at Stoltenberg også er på film! (innlegg i kommunestyret)
Er synet på hva som er en etisk (uetisk) praksis avhengig av parti-politisk ståsted?? Forslag: Kommunestyret viser til at ordføreren offentlig driver reklame for et varemerke som han selv har store økonomiske interesser i - og som kommunen kjøper store mengder av. Kommunestyret finner en slik praksis uheldig. En ordfører bør kunne delta i reklamefilmer til fordel sitt eget private firma mens han er ordfører Husk at Stoltenberg også er på film! (innlegg i kommunestyret)

44 Beslutningshjulet Er beslutningen / Er beslutningen i samsvar med:

45 ”Beslutningshjulet” til KS forener plikt-etikeren (med sine ytre og indre forpliktelser) og nytte-etikeren (utilitaristen) Ytre autoriteter Indre autoriteter Samfunnsnytten

46 En god organisasjon har etikken
på papiret (skrevne etiske retningslinjer) i hodet (ledelse og medarbeidere kjenner disse) i hjertet (ledelse og medarbeidere praktiserer i samsvar med retningslinjene)

47 Etikk i offentlig forvaltning
1. En orientering om noen etikkdokumenter 2. Etikk – hva er det? En presentasjon av ulike etiske retninger (konsekvensetikk, pliktetikk osv.) 3. Etisk kommunikasjon, med utgangspunkt i etikkreglementenes krav til tillit

48 ETISK STANDARD FOR BERGEN KOMMUNE
INNLEDNING: Bergen kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for at redelighet, ærlighet og åpenhet skal kjennetegne virksomheten. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte ansatte og folkevalgtes etiske holdning i sitt virke for kommunen. Alle plikter å overholde lover, forskrifter, avtaler og reglementer som gjelder for kommunens virksomhet.[--Dette innebærer også at all forholder seg lojalt til vedtak som er truffet--] Ansattes rett til og ansvar for å si fra om uetiske forhold i virksomheten, ivaretas gjennom rutiner for varsling.

49 FOREBYGGING AV KORRUPSJON:
Bergen kommune er avhengig av et godt omdømme og samfunnets tillit. Det hviler derfor et stort ansvar på folkevalgte og ansatte som forvaltere av samfunnets fellesmidler. Det må fremgå klart at folkevalgte og ansatte ikke lar seg påvirke av gaver, godtgjørelser eller kontaktnett for å innta bestemte standpunkt eller utføre spesielle handlinger. Likeledes må folkevalgte og ansatte i Bergen kommune være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen og til kommunens omdømme som tjenesteleverandør og arbeidsplass. Hvordan medarbeidere forholder seg til brukere, pårørende, kunder, leverandører og publikum generelt, får stor betydning for Bergen kommunes anseelse. Likedan vil ansatte og folkevalgtes omtale av kommunen være med å påvirke omdømmet. Den enkelte ansatte og politiker må aktivt reflektere over egen praksis, og ta avstand fra og bekjempe enhver uetisk praksis som kan sette Bergen kommune og tjenestene i et uheldig lys. Kommunen skal, gjennom arbeidsgiverpolitikken, bidra til kompetanseheving og fokus på etiske holdninger og handlinger

50 MANGFOLD: Bergen kommune skal preges av respekt for ulikhet og alle individ, slik at mangfold blir verdsatt og viser igjen i hele kommunen. Med mangfold menes ulikhet i kjønn, etnisk eller nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion/livssyn, seksuell orientering, politisk standpunkt, alder og funksjonsnivå. RELASJONER MELLOM ANSATTE: Interne relasjoner mellom ansatte i kommunen skal preges av gjensidig kollegial respekt. Dette gjelder organisatorisk sett både horisontale relasjoner, likestilte stillinger imellom, og vertikale relasjoner, mellom overordnet og underordnet, og med det siktemål at den enkelte ansattes integritet og selvfølelse vektlegges og sikres. KOLLEKTIVE ETISKE STANDARDER: God etisk standard kan ikke alene vedtas. God etisk standard krever en jevnlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt dilemmaer blir ivaretatt. Den enkelte avdeling, med sitt særpreg og sine spesielle utfordringer, må skape møteplasser og prosesser for å få til en åpen diskusjon og refleksjon. Slik kan en unngå individuelle løsninger, og få frem kollektive standarder på hvordan dilemmaer skal håndteres. Det er de konkrete handlinger hver og en gjør, som er grunnlaget for Bergen kommunes anseelse.

51 TAUSHETSPLIKT OG FORTROLIGHET:
Fortrolige opplysninger som kommunens folkevalgte og ansatte mottar i forbindelse med sitt arbeid i kommunen, skal respekteres og aldri meddeles andre som ikke har krav på opplysninger i henhold til lover og regler. Opplysningene må heller ikke brukes til personlig vinning. Informasjon som gis i forbindelse med arbeidsutøvelse for kommunen, skal ikke med hensikt gis utydelig eller tvetydig formulering, men være korrekt, pålitelig og bidra til klar kommunikasjon.

52 HABILITET OG GODT SKJØNN:
Kommunens folkevalgte og medarbeidere skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Dette kan også gjelde tilfeller som ikke rammes av Forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. På områder der medarbeidere utøver skjønn, må skjønnet være preget av selvrefleksjon og åpenhet om hva som styrer vurderingene og valgene. Dersom en har personlige interesser i en sak en har faglig ansvar for, eller for øvrig deltar i behandlingen av, skal en avstå fra å tilrettelegge grunnlaget for eller treffe beslutning i saken. Forholdet skal tas opp med nærmeste overordnede. Eksempler på slike interessekonflikter kan være: Forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskolleger. Lønnet bierverv som kan påvirke ens arbeid i kommunen. Personlige økonomiske interesser som kan føre til at vedkommende medarbeider kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt i forhold til kommunes virksomhet. Familiære og andre nære sosiale forbindelser. Verv i organisasjoner, idrettslag m.m. Selv om det i en konkret sak strengt juridisk sett ikke foreligger inhabilitet, kan det likevel være aktuelt å erklære seg inhabil hvis omgivelsene kan oppfatte at det foreligger en interessekonflikt.

53 PERSONLIGE FORDELER OG GAVER
Folkevalgte og ansatte i kommunen må aktivt unngå å komme i situasjoner der personlige fordeler/ egen vinning, kan føre til habilitetsproblem, eller der omgivelsene kan oppfatte at fordelene påvirker beslutningene. 1. Eksterne gaver som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke beslutninger, handlinger, saksforberedelse eller vedtak, må unngås Ansatte må vise varsomhet også med mindre gaver der maktbalanse og posisjon mellom giver og mottaker er skjev. 2.Ved tilbud om gaver o.l. som kan føre til habilitetsproblem, eller der ansatte er usikker på om gave kan mottas, skal resultatenhetsleder kontaktes. Slike gaver skal eventuelt returneres sammen med opplysning om kommunens etiske standard. 3.Relasjonsbygging gjennom gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Denne aktiviteten må ikke påvirke, eller gi omgivelsene en oppfattelse av at aktiviteten påvirker beslutningsprosessene i kommunen. Ettertenksomhet og åpen diskusjon med leder og kolleger, vil medvirke til at disse grensene ikke overskrides.

54 FORRETNINGSETISKE REGLER:
Bergen kommune er avhengig av at innbyggere og leverandører har tillit til at forretningsdriften skjer i lovlige former. Kommunens forretningsdrift skal skje på en slik måte at den bidrar til at kommunens fastsatte mål blir nådd, og at driften skjer innenfor rammen av gjeldende lov og forskrifter. Lov om offentlige anskaffelser legger premissene for hvordan offentlige innkjøp skal foregå. Grunnleggende krav er konkurranse, gjennomsiktighet, etterprøvbarhet og likebehandling. Kommunens ansatte skal ikke utnytte kommunens markedsposisjon til eget privat bruk. INFORMASJONSSIKKERHET: Digitale kommunikasjonsverktøy må brukes med nødvendig varsomhet og bevissthet. Den enkelte ansatte må sikre at Bergen kommune ikke blir eksponert på nettet med opplysninger som ikke er beregnet på uvedkommende. Personsensitive og konfidensielle opplysninger må ikke kommuniseres på en måte som gjør dem tilgjengelig for uvedkommende.

55 KJØP AV SEKSUELLE TJENESTER:
Kjøp av seksuelle tjenester innebærer som oftest utnyttelse av mennesker i en vanskelig livssituasjon. Kjøp av seksuelle tjenester kan bidra til menneskehandel. Menneskehandel er ulovlig og et brudd på menneskerettighetene. Representanter for kommunen skal avstå fra kjøp av seksuelle tjenester i forbindelse med oppdrag for kommunen. [Brudd på denne retningslinjen vil kunne medføre tjenestemessige reaksjoner.] Den som overtrer Bergen kommunes regler eller retningslinjer må være forberedt på å bli møtt med reaksjoner tilpasset overtredelsens art og omfang

56 VARSLING VED KRITIKKVERDIGE FORHOLD:
Det er et mål for Bergen kommune at kritikkverdige forhold skal avdekkes og følges opp. Ansatte som opplever eller oppdager kritikkverdige eller uetiske forhold må si fra. Varsling av kritikkverdige forhold skal fortrinnsvis skje til nærmeste leder eller leders overordnede. Andre måter arbeidstaker kan varsle på er til tillitsvalgt eller verneombud. HR- seksjonen har i tillegg opprettet en varslingsgruppe som er en alternativ kanal for varslingssaker som av ulike grunner ikke kan tas opp med leder eller tillitsvalgt/verneombud

57 ETISK STANDARD – EN UTFORDRING SOM KREVER PROSESS:
Spekteret av arbeidsoppgaver i Bergen kommune er omfattende. Jevnlige møter med publikum og brukere med individuelle behov, utfordrer våre holdninger og aktualiserer etiske problemstillinger og etiske dilemmaer. Ledere og medarbeidere må ta disse problemstillingene/dilemmaene inn i kollegiet til samtale, refleksjon og korreksjon. Den enkelte leder i Bergen kommune må være bevisst på egne holdninger og arbeide for å integrere god etisk praksis i virksomheten, herunder ta opp vanskelige problemstillinger i sin virksomhet og sikre åpenhet og diskusjon om aktuelle tema. Slike prosesser er viktige for å styrke og utvikle den etiske standard som skal kjennetegne Bergen kommune.