Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR

Presentasjon om: "Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR
SAK- Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i ingeniørutdanning Dr.ing Mette Mo Jakobsen, UHR 1

2 Visjon Ingeniøren – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer!

3 SAK i årets tildelingsbrev
I årets tildelingsbrev til de høyere utdanningsinstitusjoner står: ”Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2012 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig. Dette forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitet ved virksomheten.”

4 Orientering fra KD ifm. statsbudsjettet - Foreløpig tildelingsbrev for 2013
«Målstrukturen gir institusjonene nye muligheter og samtidig et større ansvar for å utvikle sine egne virksomhetsmål og styringsparametre som gir et tydeligere bilde av profil, satsinger og utfordringer som institusjonene har.» «Innenfor sektormålene legger regjeringen i 2013 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene Økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon» «Den enkelte institusjon må selv vurdere i hvilken grad den benytter de nasjonale insentivene for utdanning og forskning i den interne fordelingen av midler, og om den har egne, supplerende insentiver for å støtte opp under egne strategier.»

5 SAK-Ingeniørutanning

6 Fra brev til UHR om tildeling av SAK-midler av 28.09.11
Kunnskapsdepartementet tildeler UHR 4. mill. kroner til arbeidet med å koordinere og gjennomføre en nasjonal aktivitetsplan for SAK i ingeniørutdanning. ”Vi ser det som hensiktsmessig at dette arbeidet bygger videre på de nasjonale prosesser som allerede er etablert gjennom NRT, jf rundskriv F-02/2011”. Departementet ber om at UHR ved NRT tar en aktiv rolle i det videre arbeidet med SAK i ingeniørutdanning.

7 Målsetning (fra brevet)
SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger i samsvar med regionale og nasjonale behov.

8 Rapportering (fra brevet)
Det utarbeides en rapport av arbeidet som gir en samlet og helhetlig vurdering av det arbeidet NRT har koordinert for å legge til rette for SAK og innføring av ny rammeplan i ingeniørutdanningen. UiO har fått støtte til å bidra til arbeidet med beregningsperspektivet i ingeniørutdanning – arbeidet koordineres med NRT – SAK og implementeringsprosessen. Det skal utarbeides en felles rapport om resultatene innen 1. juni 2013

9 SAK-tildelingen Ledere av arbeidsgrupper/fagmøter i implementeringsarbeidet kom tilbake med ideskisser basert på arbeid og diskusjon i relasjon til SAK på fagmøtene. NRTs medlemmer ble på NRT 2-11 gitt anledning til å komme med forslag. Møte med 15 fagmøteledere som presenterte og diskuterte sine forslag. NRT-AU og sekretariatet ferdigstilte en plan med aktiviteter og tildelinger som ble sendt NRTs medlemmer den 12. mars 2012. En tydelig tilbakemelding som er fulgt opp i planen er at fagmøtene, det å kjenne hverandre, og hverandres studieprogrammer og emner, er en grunnstein i det videre arbeidet med SAK.

10 Forventninger til institusjonene
SAK-midlene er støtte til faktiske utgifter i en prosess som hver enkelt institusjon er pålagt å gjøre gjennom sitt tildelingsbrev. Departementet presiserer i tildelingen at det forventes at institusjonene gjør grundige strategiske vurderinger og gjennomgår studieporteføljen og profileringen av ingeniørutdanningen ut fra fremtidige regionale og nasjonale behov, og at implementering av ny rammeplan og SAK-arbeidet vil følges opp i styringsdialogen med institusjonene. Institusjonene selv er sentrale i å fremskaffe underlagsmateriale til fagmøtene og rapportens ulike deler. Rapporten fra arbeidet vil være en støtte til institusjonene for deres videre beslutninger.

11 SAK på NRT-1-12 Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for innledningene. NRT ser det som viktig at de nevnte prosjekter blir gjennomført etter planene. NRT ser viktigheten av at SAK-arbeidet har god forankring i ledelsen på alle aktuelle avdelinger/fakulteter. NRTs medlemmer bidrar aktivt for å forankre SAK-aktivitetene på sin institusjon, og bidrar med nødvendig underlagsinformasjon og forberedte deltakere til aktivitetene. NRT-AU tar et større koordinerende ansvar i prosessen.

12 SAK-aktiviteter Målsetning og rapporteringskrav setter rammer for hvilke aktiviteter som bør gjennomføres, og hvordan dette skal gjøres. Må resultere i styrket ingeniørutdanning, faglig robusthet, relevante og fremtidsrettede studietilbud. Dokumentere at det nå reelt sett skjer en kvalitetsheving, samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Bidra til at ny ingeniørutdanning er på plass – fremtidsrettet, forskningsbasert og med bærekraft og systemtenkning som gjennomgående mål.

13 NRT-AU satt opp følgene kriterier for bruk av midlene
Aktiviteter må forventes å bidra til å nå resultater i henhold til krav i tildelingen fra KD. Aktiviteter må forventes å resultere i konkrete forslag til Arbeidsdeling og Konsentrasjon. Dette er støtte til arbeid institusjonene i sine tildelingsbrev er pålagt å gjøre, og det er en forutsetning at institusjonenes egeninnsats er synliggjort. For enkeltaktiviteter dekkes ikke lønnsutgifter. Studenter skal involveres og kan honoreres for sitt arbeid. Representanter fra næringslivet forventes å være representert. Liknende søknader samordnes.

14 Kriterier forts. De kommende fagmøtene er viktige i prosessen mot arbeidsdeling og konsentrasjon, og arbeid i disse støttes videre. Samarbeid er et steg på veien mot arbeidsdeling som igjen er et steg på veien til konsentrasjon. Aktivitetene må være forankret inn mot de institusjonene som deltar.

15 SAK-Aktiviteter (1) FAG-SAK Fagfeltene -950.000 fordeles på fagfelt
UiA: Maskin, Kjell G. Robbersmyr HiST: Bygg: Rolf E. Petersen HiVE: Elektro: Roy Rasmussen (7.-8.feb. og 7.8. mai) HiST: Kjemi: Hallstein Hemmer HiB: Data: Carsten Helgesen Fellesmøter Forskningsbasert utdanning UiT: Inger Johanne Lurås Samfunnsfag HiOA: Tale Skjølsvik Internasjonalisering (3.4. des) HiVe: Anne-Kari Botnmark Studiepoenggivende praksis HiÅ: Terje Tvedt

16 SAK-Aktiviteter (2) FAGDIDAKTIKK
Pedagogikk/didaktikk i matematikk og realfag Beregningsorientert utdanning. HiB: Aasmund Kvamme Fagmøter for matematikk, UiS: Fagmøter for realfag Fordeles: Evt til felles-aktivitet Felles nettressurser HiB utvikling og drift Fagdidaktisk kurs NRT/HiST, Mette Mo Jakobsen Bedre gjennomstrømning basert på arbeid med fagdidaktikk HiG, Liv Torjussen (HiB, UiT, NTNU,HiVe, RENATEsenteret)

17 SAK-Aktiviteter (3) UTDANNINGSKVALITET
Nye elementer i utdanningen HiB, HiST, HiBu – Ingeniørfaglig systemtenkning ( ) Evaluering og utvikling av Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder HiG, UiA, OFA ( ) Alternative opptaksveier NRT-AU, v. Ole Bernt Thorvaldsen, (oppnevnte arbeidsgrupper) Forkurs til høyere teknologisk utdanning, realfagskurs og TRESS, Y-Vei, Fagskoleutdanning Overgangsordninger NRT-AU, v. Mads Nygård FREMTIDENS TEKNOLOGIUTDANNING Scenarioutvikling NRT/AU v. Mette Mo Jakobsen, NITO, RENATE, Studentene, (workshop med rektorer 20. nov) NØDVENDIGE/ STØTTE AKTIVITETER

18 En åpen prosess SAK-prosjektene er åpne for alle som vil involvere seg
Prosjektet dekker i utgangspunktet deltagelsen på SAK-møter for 1-2 deltakere innenfor hvert fagfelt/ aktivitet Det er mulig å få dekket flere deltakere i spesielle tilfeller Kontakt den ansvarlige for aktiviteten om det er noe du ønsker informasjon om, eller du ønsker å delta i.

19 Sjekkliste for å spesifisere resultatkrav for aktiviteter
Generelt beslutningsgrunnlag for Arbeidsdeling, men også i relasjon til Samarbeid og faglig Konsentrasjon Krav til deltagerne/deltagelse på fagmøter som vil inngå i prosjektet Relatert til beslutningsgrunnlag som institusjonene kan bruke i sine SAK- eller strategiske vedtak Relatert til NRTs arbeid med retningslinjene, implementeringen av rammeplanen eller NRTs SAK-arbeid (dvs NRT kan beslutte eller NRT har et ansvar)

20 Videre gjennomføring Diskusjonen på NRT-1-12 viste at det var behov for mer koordinerende aktivitet fra UHRs sekretariat. Interessen for SAK er tilstede, men det er tydelig behov for bedre kommunikasjon både innad på institusjonene, og mellom disse. Til hjelp for institusjonene skal NRT gjennom sine SAK-aktiviteter frembringe et nasjonalt beslutningsgrunnlag for arbeidsdeling og konsentrasjon. Rapporten – beslutningsgrunnlaget utarbeides basert på institusjonenes og aktivitetenes innspill og resultater Institusjonenes styrer må ta beslutningene.

21 Jfr. Integrert produktutvikling

22 MNT-SAK

23 MNT-SAK Felles søknad fra arbeidsutvalgene i NRT og NFmR angående MNT-SAK Informatikk er valgt som pilot for MNT-SAK. Dette er ikke like utstyrskrevende som andre fagfelt. Matematikkdidaktikk er valgt fordi dette er utfordringen alle studenter møter med en gang de begynner sine studier. Utfordringer ble tatt opp på siste rådsmøte: Privatiseringen - hvordan få fagpersoner til å gi slipp på sine fag for at spesialiseringen skal flyttes til et annet sted? Hvordan få flyttet studenter? Departementet ser MNT-området som viktig: 2,5 mill er tildelt MNT-SAK

24 Overordnede mål for MNT-SAK
Arbeidsdeling av spesialiseringen i undervisnings-tilbudene på master-nivå innenfor MNT-fagene Konsentrasjon av avansert utstyr som brukes i undervisning på master- og ph.d.-nivå og i forskning Samarbeid om å styrke realfagsdidaktikk med spesiell vekt på basisfag og å utvikle bedre sammenheng i undervisnings- og læringsmetodene i overgangen fra videregående skole til universitet og høgskole innenfor MNT-fagene.

25 Arbeidsgruppe IKT Institusjon Representant NTNU
Professor Letizia Jaccheri UiB Instituttleder, professor Petter Bjørstad UiO Universitetslektor Dag Langmyhr UiT Førsteamanuensis Lars Ailo Bongo HiN Førsteamanuensis Arne Lakså Leder Professor Bjørn Hafskjold Deltakende institusjoner Faglærere NSO/Studentrepresentant UHR Mette Mo Jakobsen/Ole-Bernt Thorvaldsen

26 Arbeidsgruppe Matematikkdidaktikk
Institusjon Representant NTNU Professor II Frode Rønning UiB Prodekan, professor Helge K. Dahle UiO Professor Tom Lindstrøm UiT Professor Gunnar Hartvigsen HiN Førstelektor Asbjørn Danielsen HiVe Førsteamanuensis Bjørn Jensen Leder Professor Bjørn Hafskjold Deltakende institusjoner Faglærere NSO/Studentrepresentant UHR Mette Mo Jakobsen/Ole-Bernt Thorvaldsen Norsk Matematikkråd Dekan Arvid Siqveland

27 Videre gjennomføring Det er innkalt til møte i arbeidsgruppene (30. nov/12.des) På møtet diskuteres opplegg for arbeidet: Gjennomgå søknaden/ mandatet Kompetanse i arbeidsgruppen Arbeidsgruppens rolle Avklare hvordan gruppen skal jobbe Avklare hva slags informasjon og delaktiviteter vi har behov Behov for støtte til kartlegging UHRs rolle Den enkelte medlem dokumenterer og legger frem relevant grunnlagsinformasjon;

28 Eksempel Fagdidaktikk

29 FAGDIDAKTIKK Arbeid med fagdidaktikk ble pekt på som viktig fra mange av fagmøtene og er derfor en SAK-aktivitet som fikk støtte. Etter gjennomført kurs har alle deltakere, mentorer og andre interesserte vært invitert til et fagmøte, der hensikten var evaluering og innspill til videre arbeid med fagdidaktikk i høyere teknologisk utdanning. Resultatet av fagmøtet er mange konkrete anbefalinger til oppfølging og videreutvikling av pedagogikk, didaktikk og didaktisk refleksjon i teknologiske fag. Disse ble diskutert på NRTs Rådsmøte.

30 Anbefalinger for videre arbeid: Innspill fra samling ved HiST, Trondheim, 05.10.12 -1
1. Alle som underviser må ha noe generell pedagogikk. 2. Det bør være fagmøter der noe av programmet er didaktisk, slik at man får noe som er direkte rettet mot det enkelte fagfelt. 3. Man bør gjennomføre kollegaveiledning ved hver institusjon, men ikke med fritt valg av partner. 4. Det bør opprettholdes et nasjonalt, generelt, ingeniørdidaktikkurs. 5. Noen reiser rundt og forklarer hvordan for eksempel kollegaveiledning kan gjennomføres. 6. Nybegynneguide for nye tilsatte. 7. Nytten av formell kompetanse for undervisning må synliggjøres for den enkelte, ledelsen kan ikke bare ”sende noen på kurs”. 8. Grunnleggende kvalifisering i universtets- /høgskolepedagogikk bør være obligatorisk, men med mulighet til ingeniørdidaktisk påbygging, for eksempel som et samarbeid mellom to-tre institusjoner.

31 Anbefalinger for videre arbeid: Innspill fra samling ved HiST, Trondheim, 05.10.12 -2
9. Sørge for erfaringsutveksling på tvers av institusjoner for samme disiplin. 10. Lage strategi for utvikling av læremetoder, stille krav til institusjonene. 11. Tilbud om utviklingsprogram i ingeniørdidaktikk bør videreføres. 12. Skaffe incentiver for ansatte og institusjoner for pedagogisk utvikling. 13. Arrangere årlig konferanse med fokus på erfaringsutveksling mellom institusjonene (men må ta hensyn til undervisningsperiodene). 14. Måle institusjonene på læring. 15. Se til hva som skjer i andre land. 16. Det bør gis incentivmidler til enkeltfaglærere og emner, ikke alt i regi av institusjoner.

32 Videre gjennomføring NTNU jobber med planer for nytt kurs. Fortrinnsvis start mai/juni 2013, NÅR? MNT-konferanse med fokus på didaktikk ”Realfag passer for mange, mange flere” mars 2013 Fokus på didaktikk på fagmøter Publisering basert på utdanning? – SEFI (jfr. forventninger om økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag) Basert på innspill på NRTs rådsmøte velges videre satsninger og aktiviteter Fagdidaktikk foreslått som område under publiseringskanaler Hvilke aktiviteter ønsker dere?

33 Noen resultater fra gjennomført SAK-undersøkelse

34 NB: 0-1

35 7. Hvordan er studenttilgangen på områdene
1 Plassene fylles med kvalifiserte søkere 2 Plassene fylles ikke 3 Stor variasjon på de ulike studietilbudene 4 Annet N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

36 8. Antall planlagte tilbud av valgbare emner
Tilbud som planlegges gitt etter innføring av ny rammeplan 1 1-3 2 3-6 3 6-9 4 10 eller fler N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

37 13.1 Fortrinnsvis forelesninger og øvinger
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

38 13.2 Aktivt arbeid med variasjon av undervisningsformer
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

39 13.3 Fagmiljøet er opptatt av felles didaktisk refleksjon
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

40 14.1 Ønsker å sende deltakere på kurs i ingeniørdidaktikk
I stor grad 2 I noe grad 3 Nei 4 Annet 5 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

41 14.2 Ønsker bistand til interne didaktikksamlinger
I stor grad 2 I noe grad 3 Nei 4 Annet 5 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

42 14.3 Ønsker regelmessige nasjonale didaktikksamlinger
I stor grad 2 I noe grad 3 Nei 4 Annet 5 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

43 SAK ingeniørutdanning
16.1 I hvilket omfang planlegges studiepoenggivende praksis på studietilbudene? 1 I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Annet 5 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

44 16.2 Erfaring med studiepoenggivende praksis?
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Annet 5 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

45 16.3 Gode avtaler med arbeidslivet om studiepoenggivende praksis
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Annet 5 Vet ikke N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

46 17.1 Antall ansatte på fagfeltet totalt
2 2-3 3 4-6 4 6-10 5 10-15 6 mer enn 15 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

47 17.2 Ansatte med 1. kompetanse
2-3 3 4-6 4 6-10 5 10-15 6 mer enn 15 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

48 17.3 Ansatte med yrkeserfaring
2 2-3 3 4-6 4 6-10 5 10-15 6 mer enn 15 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

49 17.4 Ansatte med IIer stilling ved annen inst.
2 2-3 3 4-6 4 6-10 5 10-15 6 mer enn 15 NB: 0-1 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

50 17.5 Ansatte i IIer stilling
2 2-3 3 4-6 4 6-10 5 10-15 6 mer enn 15 NB: 0-1 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

51 SAK ingeniørutdanning
19. Utstyr Det krysses også av for utnyttelsesgrad. 1 Forkningsutstyr 2 Undervisningsutstyr 3 Laboratorier N Forkningsutstyr 24 Undervisningsutstyr Laboratorier :03 SAK ingeniørutdanning

52 21.1 Omkringliggende næringsliv: Relevant for fagmiljøet
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

53 21.2 Samarbeid med næringslivet om lærekrefter
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

54 21.3 Samarbeid med næringslivet om utstyr
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

55 21.4 Næringslivet representert i RSA/styre/andre samarbeidsorgan
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

56 21.5 Samarbeid med næringslivet om studieinnhold
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

57 21.6 Samarbeid med næringslivet om bacheloroppgaver
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

58 SAK ingeniørutdanning
22. Nasjonalt arbeidsliv 1 Aktivt deltagelse i studietilbud 2 Jevnlig kontakt 3 Lite involvert N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

59 23.1 Aktive avtaler om studentutveksling
Ingen 2 1-2 3 2-5 4 5-10 5 mer enn 10 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

60 23.2 "Gjestelærere" fra utenlandske institusjoner (min 1 uke)
Ingen 2 1-2 3 2-5 4 5-10 5 mer enn 10 Fagmøte Internasjonalisering HiVe desember N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

61 23.3 Lærekrefter på internasjonalt opphold (min 1 uke)
Ingen 2 1-2 3 2-5 4 5-10 5 mer enn 10 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

62 23.4 Utenlandske studenter inn (min 1/2 år)
Ingen 2 1-2 3 2-5 4 5-10 5 mer enn 10 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

63 23.5 Norske studenter ut (min 1/2 år)
Ingen 2 1-2 3 2-5 4 5-10 5 mer enn 10 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

64 SAK ingeniørutdanning
24.1 Aktive forskere 1 Ingen 2 1-2 3 3-5 4 Fler enn 5 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

65 24.2 Årlig internasjonal publisering
1 Ingen 2 1-2 3 3-5 4 Fler enn 5 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

66 24.3 Internasjonal forskningtermin (min 3. mnd)
1 Ingen 2 1-2 3 3-5 4 Fler enn 5 N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

67 25.1 Noen fra fagmiljøet deltar på nasjonale seminarer/konferanser
Alltid 2 Ofte 3 Jevnlig 4 Sjelden N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

68 SAK ingeniørutdanning
25.2 Noen fra fagmiljøet deltar på internasjonale seminarer/konferanser 1 Alltid 2 Ofte 3 Jevnlig 4 Sjelden N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

69 25.3 Fagmiljøet samarbeider om studietilbud nasjonalt
1 Alltid 2 Ofte 3 Jevnlig 4 Sjelden N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

70 25.4 Fagmiljøet samarbeider om studietilbud internasjonalt
1 Alltid 2 Ofte 3 Jevnlig 4 Sjelden N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

71 26.1 Internt samarbeid og arbeidsdeling
I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Bør økes 5 Annet N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

72 26.2 Eksternt samarbeid og arbeidsdeling
1 I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Bør økes 5 Annet N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

73 26.3 Aktivt arbeid for faglig profilering
1 I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Bør økes 5 Annet N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

74 26.4 Ønske om nasjonal arbeidsdeling på området
1 I stor grad 2 I noe grad 3 I liten grad 4 Bør økes 5 Annet N Denne undersøkelsen 24 :03 SAK ingeniørutdanning

75 Gitt føringene til institusjonene i
deres tildelingsbrev, strategier, stortingsmeldinger, ny rammeplan og resultatene som foreligger i SAK-spørreundersøkelsen er det mange spennende og viktige ting å diskutere og ta tak i!

76 Ingeniør – verdens mest spennende yrke – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! Alle foto: Colourbox.com LYKKE TIL!